Er korona mer dødelig enn influensa?
NTB Scanpix / Vestre Viken HF
Denne artikkelen er 4 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

Flere sammenligner koronaviruset med vanlig sesonginfluensa. Men kan vi si hva som fører til flest dødsfall?

Hvor farlig er koronaviruset egentlig? Flere sammenlikner det med influensa, men trekker forskjellige konklusjoner.

13. april sa Tedros Adhanom Ghebreyesus, som er leder for Verdens helseorganisasjon (WHO), at foreløpige data tyder på at koronaviruspandemien er ti ganger dødeligere enn svineinfluensaen fra 2009.

I Norge har blant annet forskere knyttet til Senter for klinisk effektforskning utarbeidet en analyse der de finner at sesonginfluensa har ført til flere dødsfall per 100 000 innbyggere per dag i Norge, Sverige og Danmark enn koronaviruset hadde gjort fram til 11. april.

Analysen, som ble omtalt i flere artikler i Aftenposten, er omdiskutert. Forskerne svarer på kritikken her.

I sosiale medier hevder noen at koronaviruset ikke er farligere enn en vanlig influensa. De er ofte kritiske til myndighetenes smittevernstiltak, som de mener er unødvendige.

Et innlegg i en offentlig Facebook-gruppe omtaler for eksempel en avisartikkel om pasienter som har havnet på intensiven på grunn av koronaviruset, som «propaganda»:

Dette er en bevisst propaganda kampanje for å spre så mye frykt som mulig. Dette er helt vanlig for sesong influensa også at unge blir alvorlig syke og til og med dør. Dette skjedde rett for Corona utbruddet at to ungdommer døde av influensa.

Men er det egentlig mulig å si om koronavirussykdommen er dødeligere enn sesonginfluensa, generelt sett? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Ulike mål for dødelighet

Faktisk.no har tidligere skrevet om virusets dødelighet i denne artikkelen. Når man tar for seg dødeligheten av viruset, er det viktig å skille mellom ulike mål for dødelighet eller letalitet. Som WHO skriver, kan man skille mellom:

  • Andelen som dør av en sykdom per bekreftet tilfelle (case fatility rate, CFR)
  • Den totale andelen smittede som dør av sykdommen (infection fatality rate, IFR).

At disse tallene brukes om hverandre, har bidratt til å skape misforståelser om hvor dødelig viruset egentlig er. Fordi langt fra alle som har fått korona er blitt testet, er andelen døde per bekreftet tilfelle høyere enn andelen som dør av sykdommen totalt sett.

Hvor mange som testes for korona varierer mellom ulike land. Dette er med på å forklare deler av variasjonen i dødelighet, målt etter døde per bekreftet tilfelle. Dersom man tester svært få personer, vil man fort få en høy dødelighet per bekreftet tilfelle.

Fortsatt uviss korona-dødelighet

Det er flere grunner til at vi fortsatt ikke vet hvor dødelig koronaviruset er. En artikkel i New York Times oppsummerer flere av disse grunnene:

  • Vi vet ikke hvor mange som egentlig er smittet av korona
  • Folk kan dø av korona uten at det rapporteres som et koronadødsfall
  • Det kan ta flere uker fra noen får viruset til de eventuelt dør

Blant annet som følge av disse årsakene, har vi i dag kun estimater for hvor dødelig koronaviruset egentlig er. Blant dem som har forsøkt å estimere hvor mange av de smittede som dør av sykdommen (IFR), er forskere ved Imperial College London. I en rapport publisert 3. april kommer de frem til et estimat på 0,66 prosent for dødeligheten i Kina.

Ifølge rapporten er dødelighetstallene for Kina konsistente med det forskerne har funnet i andre internasjonale tilfeller, når man justerer for alder. I rapporten viser de også til at andre estimater varierer fra 0,2 til 1,6 prosent. I Norge har Folkehelseinstituttet operert med estimater på «godt under 1 prosent».

Influensaens dødelighet

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) blir 5 til 10 prosent av alle voksne og 20 til 30 prosent av alle barn smittet av influensa i en normal sesong. I sesonger med spesielt høy spredning kan mellom 10 og 30 prosent av hele befolkningen smittes.

FHI skriver at de beregner dødeligheten av influensa ved å se på hvor mange som dør i perioder med influensa sammenlignet med perioder uten sykdommen. Disse beregningene tyder på at influensa i snitt forårsaker rundt 900 dødsfall per sesong i Norge. Dette tallet varierer imidlertid mye fra år til år.

Pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Universitetet Oslo Met sier til Nettavisen at dødeligheten for vanlig sesonginfluensa er på rundt 0,1 prosent.

Lavere enn korona

USAs Centers for Disease Control and Prevention (CDC) publiserer årlige estimater over antallet smittede og døde som følge av sesonginfluensa.

Mellom sesongene 2011–2012 og 2016–2017 varierer den estimerte dødeligheten i USA fra 0,176 prosent til 0,096 prosent, med et snitt på 0,136 prosent. Dette er vesentlig lavere enn de fleste dødelighetsestimatene for koronaviruset.

CDC har også estimater for antall sykehusinnleggelser som følge av sesonginfluensa. Disse tallene viser at 1,5 prosent av dem man antar ble smittet, trengte å få sykehusbehandling for vanlig influensa.

Vi vet ikke nøyaktig hvor høyt dette tallet er for koronaviruset, men mye tyder på at en vesentlig høyere andel vil kreve sykehusbehandling. New York Times skriver at ulike estimater viser at dette kan gjelde mellom 10 og 20 prosent av de korona-smittede.

Overdødelighet

Man kan også måle hvor dødelig en sykdom gjennom å se på såkalt overdødelighet.

Overdødelighet er et mål som viser om man har flere dødsfall enn forventet i en gitt tidsperiode, forklarer Ragnhild Tønnessen, som er seniorrådgiver ved FHIs avdeling for smittevern og vaksine. Hvor mange dødsfall man forventer er basert på et gjennomsnitt av historiske tall, for eksempel fem år tilbake i tid.

Flere europeiske land, blant annet Norge, rapporterer inn tall til EuroMOMO-systemet. Dette viser den samlede dødeligheten, det vil si hvor mange dødsfall som blir registrert, i flere europeiske land, blant annet Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Statens Serum Institut i Danmark, som tilsvarer FHI i Norge, har ansvaret for å koordinere arbeidet med EuroMOMO.

– Systemet ble opprinnelig laget på grunn av hetebølger i blant annet Frankrike. Det er ment å fange opp dødelige hendelser på et tidlig tidspunkt, for eksempel pandemier eller hetebølger, forteller Tønnessen.

EuroMOMO måler overdødelighet ved noe som kalles en z-score. Denne viser størrelsen på avviket fra det antallet dødsfall som forventes i en gitt tidsperiode, for eksempel uke 1. Hvis avviket er stort nok, er det overdødelighet i perioden.

I Norge registreres dødeligheten i befolkningen i systemet NorMOMO, som drives av FHI. Dette er basert på en modell som er utviklet innenfor EuroMOMO. Det norske systemet skiller seg fra det europeiske ved at NorMOMOs terskel for overdødelighet er noe lavere enn i EuroMOMO.

Merk at overdødelighet den siste tiden har blitt målt i Europa, men ikke i Norge.

Influensaovervåkning

EuroMOMO-systemet brukes også til å overvåke hvor dødelig sesonginfluensaen er. Siden systemet i utgangspunktet er basert på hvor mange som dør totalt sett, blir dette gjort ved hjelp av beregninger i en egen modell, FluMOMO.

– Hvis du skal beregne hvor mange som dør av en bestemt årsak, for eksempel sesonginfluensa, må det lages en egen modell for det. Med en modell kan man vise statistisk hvor mange som dør av sesonginfluensaen, sier Tønnessen.

For at en slik modell skal gi gode svar på hvor mange som dør av en sesonginfluensa, må man blant annet korrigere for om det er spesielt lave temperaturer. Dette blir gjort for å best mulig skille ut de dødsfallene som faktisk kan forklares av sesonginfluensa.

– Tallene for influensadødelighet som brukes i media, kommer ofte fra FluMOMO, sier Tønnessen, som også understreker at tallene er usikre, siden de er basert på beregninger.

– Vanskelig å sammenligne direkte

Foreløpig finnes det heller ingen modell som gjør at man kan beregne hvor mange som dør av koronavirussykdommen. En slik modell må for eksempel ta høyde for effekten av smittevernstiltak i forskjellige land, og andre variasjoner.

Tønnessen i FHI mener imidlertid at det er naturlig å bruke data fra influensaovervåkning for å få et inntrykk av hvor alvorlig koronavirussykdommen er, siden influensa-dataene er svært gode. Slike sammenligninger er likevel begrensede:

– Det er vanskelig å sammenligne covid-19 og sesonginfluensa direkte, sier hun.

Tønnessen mener at det er mange forskjeller mellom influensa og koronavirussykdommen som ikke kommer frem i alle debattene:

– En forskjell er at sesonginfluensa er en sykdom vi er vant med å ha, og noe mange har vært med på før. Covid-19 er en ny sykdom, og en pandemi. Det er også andre tiltak mot influensa enn mot covid-19, for eksempel vaksinasjon.

Hun fortsetter:

– Vi stenger ikke ned samfunnet i influensasesongen, mens det er innført veldig sterke tiltak i forbindelse med covid-19.

Kan få en indikasjon

Selv om det er vanskelig å få et klart svar på om koronavirussykdommen er mer eller mindre dødelig enn influensa, kan man likevel få en pekepinn ved å se på totaldødeligheten ved sesonginfluensa og covid-19.

– Mye, blant annet flere studier, tyder på at covid-19 er dødeligere enn influensa, men vi kjenner ikke det fulle bildet, sier Tønnessen i FHI.

– Vi kan likevel få en viss indikasjon ut fra EuroMOMO.

EuroMOMO har et kart som viser hvor høy overdødeligheten er i forskjellige land fra uke til uke. Kartene går tilbake til 2010. I uke 14 i 2020, så kartet slik ut:

Her ser vi blant annet at det var tydelige forskjeller mellom landene. Mens Norge, Finland og Danmark ikke hadde noen overdødelighet, var den «svært høy» i blant annet Frankrike, Sverige, Storbritannia og Italia. Merk at disse tallene må tolkes med forsiktighet, siden det kan være forsinkelser i innrapporteringen, noe som fører til at tallene er basert på beregninger.

Influensa og covid-19

De siste fem årene var det influensasesongen i 2017 som hadde den høyeste overdødelighetstoppen, selv om det europeiske smittevernbyrået skriver at sesongen hadde en overdødelighet som tilsvarte tidligere sesonger.

Hvis vi ser på den uken i 2017 da det var høy overdødelighet i flest land, ser kartet slik ut:

Her ser vi at mens den beregnede overdødeligheten i uke 14 i år ser ut til å være høyere i flere land enn det var i uke 2 i 2017, så var det flere land som hadde høy eller svært høy overdødelighet i uke 2 i 2017.

Selv om det ikke går an å trekke noen klare konklusjoner basert på dette, gir det et inntrykk av at koronaviruset så langt har vært omtrent like dødelig som sesonginfluensaen i 2016-2017, til tross for at de strenge smittevernstiltakene som er blitt innført for å begrense spredningen av koronaviruset.

Høy dødelighetstopp

På EuroMOMOs hjemmesider finner vi også en grafikk som viser overdødelighet i alle aldersgrupper i de landene som rapporterer inn tall. Grafikken er et utsnitt av en større graf (se under):

Her ser vi at overdødelighetstoppen så langt i 2020 er om lag like høy som toppen under influensasesongen 2016-2017. Det er naturlig å knytte en del av overdødeligheten i 2020 til koronaviruset, men det er vanskelig å si hvor mye som skyldes dette.

Vi kan for eksempel ikke vite hvor mange av dødsfallene som faktisk skyldes influensa eller covid-19, og heller ikke hvordan dødeligheten under covid-19 -pandemien vil utvikle seg fremover. For eksempel kan det komme nye smittebølger, og det kan også tenkes at en andel av overdødeligheten i 2020 skyldes andre årsaker.

Høyest blant eldre

Hvis vi ser på hele grafikken er det også tydelig at det er i aldersgruppene 15-64 og 65+ år at overdødeligheten var høyest i uke 15.

Tønnessen i FHI understreker at grafene og kartene til EuroMOMO bare kan gi en viss pekepinn på hvor dødelig covid-19 er sammenlignet med influensa.

For eksempel varierer det hvordan forskjellige land registrerer dødsfall, og kvaliteten på dataene som rapporteres inn kan også være variabel. I tillegg vil det være nødvendig å finne ut hvor mange som dør av årets sesonginfluensa, slik at de ikke telles som om de hadde dødd av covid-19.

Hvor mange som dør av ulike årsaker kan også påvirkes av befolkningssammensetning, kulturelle forhold og forskjellige tiltak. Dette kan variere mellom forskjellige land.

Må ha egen modell for å få svar

For å beregne hvor stor overdødelighet koronaviruspandemien fører til, må man blant annet korrigere for hvilken effekt smittevernstiltakene har på dødeligheten generelt.

Sosial distansering og bedre hygiene kan for eksempel føre til at færre blir smittet av andre sykdommer enn covid-19, noe som i så fall vil bidra til å senke dødstallene i befolkningen. Det kan bety at man i utgangspunktet kan forvente færre dødsfall enn normalt, noe som gjør at overdødeligheten ved covid-19 er større enn det som kommer frem i EuroMOMO-systemet.

Det krever at man lager en egen modell for å beregne dette, slik det er blitt gjort for influensa.

– Det vil bli laget modeller for å beregne dødeligheten av covid-19, men det blir vanskelig, siden vi ikke har data som går tilbake i tid. En slik modell vil også kreve at vi finner en god, representativ indikator for covid-19, sier Tønnessen.

– Vi får aldri fasiten, men vi må prøve å komme så nærme som mulig.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.