Dette bildet forenkler sammenhengen mellom maskebruk og smitte
Skjermbilde fra maskssavelives.org.
Denne artikkelen er 2 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

Et bilde som indikerer at bruk av masker er hovedårsak til at enkelte land er mindre utsatt for koronasmitte enn andre, spres i sosiale medier. Så enkelt er det ikke.

Bildet begynte å sirkulere blant norske Facebook-brukere denne uken, og Faktisk.no har fått flere tips om det. Grafene på bildet viser utviklingen i påviste tilfeller av smittede med koronavirus.

Noen land har en langt brattere kurve enn andre, og det er stor forskjell på hvor langt i pandemien landene har kommet. Blant dem som har kommet lengst og som har minst påvist smitte, er landene i den blå ringen.

I disse landene (Sør-Korea, Japan, Singapore og Hong Kong) bruker folk masker, mens det ikke gjøres i landene i den røde ringen, ifølge bildet. Kina, som både har mange påviste smittetilfeller og hvor det er vanlig å bruke maske utendørs, er utenfor begge ringene.

Viser virkelig dette bildet at det er en klar sammenheng mellom bruk av maske og koronasmitte?

– Ikke så enkelt

Jon Michael Gran er førsteamanuensis ved Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke så enkelt som at det eneste som skiller disse landene er maskebruk. Assosiasjon er ikke det samme som kausalitet, sier han til Faktisk.no.

Assosiasjon betyr at man ser en sammenheng mellom to variabler. I dette tilfellet er det en sammenheng mellom hvor mange som er smittet av koronavirus og om det er vanlig å bruke maske i landet de bor i.

At det er en assosiasjon mellom to variabler, betyr ikke nødvendigvis at det er en direkte årsakssammenheng. Kausalitet betyr at det er påvist at en endring på den ene variabelen, for eksempel å øke maskebruk, vil føre til endring i den andre variabelen (koronasmitte).

Mange faktorer spiller inn

– For å slå fast kausale sammenhenger trenger man typisk randomiserte kontrollerte forsøk. Å fastslå kausalitet ut fra observasjonelle data er mer komplisert, og dette bildet er altfor enkelt hvis man vil undersøke en årsakssammenheng mellom maskebruk og spredning av koronaviruset, sier Gran.

Han forklarer at det er mange andre faktorer enn maskebruk som spiller inn på smittespredning. Det kan for eksempel være at maskebruk kun er en indikator for økt brukt av andre viktige tiltak, eller at det er andre variabler som påvirker både maskebruk og koronaspredning.

– Når man setter inn mange tiltak samtidig, er det vanskelig å vite hvilket tiltak eller kombinasjoner av tiltak som har virket best, sier Gran.

Ulike smitteverntiltak

Det er store variasjoner i hvilke tiltak som har blitt iverksatt i de ulike landene på bildet. Det gjelder også for land innenfor samme ring. Mens noen land var snare med å stenge barnehager og skoler, har andre land dem fortsatt åpne. Noen land har også innført forbud mot å bevege seg utendørs, og enkelte sporer innbyggerne ved hjelp av apper på mobiltelefonen.

I en artikkel om masker, skriver det amerikanske tidsskriftet The Atlantic at det ikke er en perfekt sammenheng mellom land som bruker masker og andel smittede:

Kina anbefalte tidlig masker, men fikk likevel problemer med å kontrollere smittespredningen. Japan brukte masker mye, men ser likevel en liten oppblomstring i smittetilfeller. Singapore prioriterte masker til helsearbeidere, men klarte likevel å flate ut smittekurven.

Mange av landene som har hatt suksess med å kontrollere smitten og hvor maskebruk har vært utbredt, iverksatte også andre tiltak, ifølge en artikkel i Lancet. Blant tiltakene var utbredt testing og sosial distansering. Mange av landene var også godt forberedt på pandemien etter å ha håndtert SARS-epidemien i 2003.

Tullet med på Twitter

En Twitter-bruker som har kritisert bildet, har laget sin egen versjon. Slik forsøker han å forklare at bildet nede til høyre ikke viser en klar årsakssammenheng:

Twitter-brukeren setter mangelen på en påvist årsakssammenheng på spissen ved å si kan forskjellen mellom landene like gjerne kan skyldes befolkningstetthet, hudfarge eller kosthold.

Man kan ikke fastslå at forskjellen mellom landene skyldes ulikheter i bruk av maske alene.

Anonymt nettsted

Bildet som har spredt seg blant norske Facebook-brukere, kommer fra nettstedet Masks Saves Lives. Domenet ble ifølge Whois registrert i USA 27. mars, men det framgår ikke hvem som står bak nettstedet.

På Masks Saves Lives står det at vestlige land opplever mer koronasmitte enn asiatiske land på grunn av «Vestens aversjon mot å bruke masker». Det påstås også at dødeligheten er høyere i land med liten kultur for å bære maske sammenlignet med land hvor det er vanlig å ha på maske.

Den originale grafikken (uten rød og blå skrift) kommer fra den britiske avisen Financial Times. Den viser hvordan antall smittetilfeller i ulike land har utviklet seg på samme tidspunkt etter at det 100. smittetilfellet ble påvist. Financial Times forklarer dette i denne videoen.

Bildet som deles i Norge (med rød og blå skrift) ble først delt på Twitter av Joseph Perla. Amerikaneren er ifølge Linkedin en tidligere tech-gründer, som nå er ekspert på sikkerhet for selvkjørende kjøretøy.

Kan komme nye anbefalinger

Frem til nå har Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke rådet friske folk til å bruke munnbind eller ansiktsmaske utendørs. Ifølge BBC skal nå et ekspertpanel vurdere dette på nytt etter at fersk forskning har vist at viruset kan bli spredt over lengre avstander enn man har trodd tidligere.

Ifølge den amerikanske studien kan et host spre viruset seks meter, mens et nys kan spre det opptil åtte meter. Leder av WHOs ekspertpanel, professor David Heymann, sa til BBC at den nye forskningen kan føre til en endring i rådene rundt maskebruk.

Norske helsemyndigheter har gitt de samme rådene til befolkningen om bruk av masker som WHO. Ifølge Dagens Medisin jobber nå Folkehelseinstituttet (FHI) med en kunnskapsgjennomgang av ulike studier om munnbind.

FHI anbefaler fortsatt bruk av munnbind for helsepersonell som kan bli utsatt for smitte. Personer som er syke, anbefales å bruke munnbind hvis de må flytte seg fra hjem til legekontor, eller til sykehus.

Endringer
mode_edit
14. april 2020 kl. 14.09

Rettet feil om at Financial Times er en amerikansk avis. Riktig er at avisen er britisk.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.