Innsikt: Hvem er den typiske innvandreren?
Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

En flyktning fra Syria, en arbeidsinnvandrer fra Polen, eller kanskje en svensk student. Hvem er egentlig den typiske innvandreren?

Den typiske innvandrer er ikke muslim

Det er tittelen på en kommentar skrevet av Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum. I kommentaren, som ble publisert 8. januar, forsøker Stavrum å ta livet av myter om innvandringen til Norge:

Det er mange myter om norsk innvandring. Noen tror at tiden med høy innvandring er over, mens andre ser for seg horder av muslimer inn over grensen. Begge deler er feil. Den typiske innvandrer er ikke en muslimsk flyktning fra Somalia, men en kristen arbeidsinnvandrer fra Polen og Øst-Europa.

Dette fikk Fremskrittpartiets stortingsrepresentant og innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til å reagere. I et svar til Stavrum skriver han:

Jo, Gunnar Stavrum, den typiske nye innvandreren til Norge de siste årene er en muslim fra Syria.

Stavrum og Helgheim er altså ikke enige om tingenes tilstand når det gjelder innvandring til Norge. I denne artikkel skal vi forsøke å oppklare hvem det er som innvandrer, og har innvandret, til Norge.

En «typisk innvandrer»?

I kommentarene viser Stavrum til ulike statistikker fra Utlendingsdirektoratet (UDI), mens Helgheim viser til Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk for nettoinnvandring. De baserer seg altså på ulike tall, men prøver begge å si noe om hvem den «typiske innvandreren» er.

Men hva er egentlig en typisk innvandrer? Verken UDI eller SSB bruker dette begrepet, men både Stavrum og Helgheim legger antall innvandringer etter landbakgrunn og innvandringsårsak til grunn.

Stavrum og Helgheim nevner også innvandrernes religion. Verken UDI eller SSB registrerer den religiøse tilknytningen til dem som innvandrer, og vi kan derfor ikke gi noe svar på hvorvidt de som innvandrer er kristne eller muslimer.

SSB har imidlertid anslått at det i 2016 var omtrent 250 000 mennesker med innvandrerbakgrunn fra muslimske land bosatt i Norge. Det tilsvarer litt under 30 prosent av befolkningen med innvandrerbakgrunn, og rundt fem prosent av Norges befolkning.

Svaret på hvem som er en typisk innvandrer avhenger altså av hvilke tall man ser på, og hvordan man definerer en innvandrer. Stavrum snakker om både nye innvandringer og innvandrerbefolkningen i Norge. Det er to forskjellige ting. Helgheim snakker på sin side om enda et tall, nemlig nettoinnvandringen til Norge.

De nye innvandrerne

Vi begynner med å se nærmere på nye innvandringer, altså personer som kom til Norge i løpet av 2018:

Stavrum nevner UDIs statistikk for asylvedtak, arbeidsinnvandring, familieinnvandring og EØS-registreringer. Med unntak av asylstatistikken, som var ferdig utarbeidet for 2018, dekker tallene Stavrum bruker januar til november. Etter Stavrum skrev kommentaren sin har det kommet helårstall også for de øvrige statistikkene.

I tillegg har UDI tall på utdanningstillatelser og kvoteflyktinger. Stavrum har ikke tatt med disse i sin kommentar. Slik ser statistikkene ut etter Faktisk.nos sammenstilling:

Hva viser tallene?

  • Tallene for EØS-registreringene viser alle EØS-borgere som vil oppholde seg lenger enn tre måneder i Norge, uavhengig av lengde på oppholdet. I 2018 kom 62 prosent av EØS-borgerne til Norge for å jobbe. Resten kom på grunn av familie eller utdanning.
  • Statistikken over innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere, altså borgere fra land utenfor EU, viser alle typer arbeidstillatelser. Dette inkluderer sesongarbeidere, som ikke har lov til å oppholde seg i Norge mer enn seks måneder i løpet av et år.
  • Nordiske statsborgere regnes ikke med i statistikken, siden de nordiske landene har en avtale som gjør at man fritt kan bosette seg i en av de andre landene uten å søke om lov.

SSB: Innvandring og innvandrere er ikke det samme

SSB har også statistikk på innvandring og innvandrere. De er imidlertid tydelige på at de skiller klart mellom en innvandring og en innvandrer:

– Innvandringer er flyttinger gjort til Norge, og her bruker vi folkeregisteret for å holde oversikt. Men ikke alle som flytter til Norge regnes for å være innvandrer av den grunn.

Dette sier Minja Tea Dzamarija, som er seniorrådgiver i seksjon for befolkningsstatistikk i SSB. Hun forklarer at en innvandrer etter SSBs definisjon er en person som flytter til Norge, uten tilknytning til Norge fra før:

– Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Det holder altså ikke å flytte til Norge for å bli regnet som innvandrer.

Norge på topp

Vi kan først ta en kikk på SSBs oversikt over innvandringer til Norge gjort i 2018. Slik ser denne statistikken ut for de tre første kvartalene i 2018:

Her ser vi at SSB-statistikken avviker fra UDIs statistikker. Det skyldes at SSB baserer seg på innflyttinger registrert i folkeregisteret, uavhengig av søknader og registreringer hos UDI.

På statistikken over innvandringer til Norge ligger Norge selv på topp for de tre første kvartalene i 2018. Det betyr at de fleste folkeregistrerte innflyttinger til Norge, hvor intensjonen er å bo i landet i seks måneder eller mer, ble gjort av folk med norsk statsborgerskap som flytter tilbake til Norge. De kan ha bodd utenfor Norge i kortere eller lengre perioder.

På andre plass ligger Polen, fulgt av Syria, Litauen og Sverige.

Statsborgerskap viser det statsborgerskapet personen hadde på tidspunktet personen ble folkeregistrert i Norge.

Hvis vi med «en typisk innvandrer» mener personer som har innvandret til Norge i løpet av de tre første kvartalene i 2018, ser vi at dette er en person med norsk statsborgerskap. Dette gjør imidlertid ikke personene til innvandrere etter SSBs definisjon.

Har endret seg over tid

Hvilke statsborgere som topper statistikken over innvandringer til Norge har endret seg over tid.

– Tidligere var det flest EØS-borgere som innvandret til Norge, men i 2015 så vi et markant skifte. Nå er det flere mennesker med bakgrunn fra Asia som innvandrer, sier Minja Tea Dzamarija i SSB.

Dette har sammenheng med flyktningkrisen som gjorde at mange flyktninger, spesielt fra Syria, fikk opphold i Norge i 2015.

Asylsøkere er ikke regnet med

Dzamarija forteller at SSB gjør uttrekk fra folkeregisteret over dem som har folkeregistrert seg og fått tildelt et personnummer i Norge. Det innebærer at alle som har fått lovlig oppholdstillatelse og har som hensikt å bo i Norge i seks måneder eller mer synes på statistikken. EØS-borgere på korttidsopphold, sesongarbeidere og asylsøkere regnes ikke med.

– Asylsøkere er helt usynlige i SSBs statistikk mens de venter på at saken deres blir behandlet. De blir ikke registrert før de eventuelt får innvilget søknaden sin, forklarer Dzamarija.

I 2015 viste derfor statistikken at innvandringen falt, samtidig som det kom over 30 000 asylsøkere.

Dzamarija forteller at SSB i samarbeid med UDI nå jobber med å lage et slags demografisk regnskap med alle som oppholder seg i Norge i dag, også dem som ikke er registrert bosatte. Her skal asylsøkere, pendlere, sesongarbeidere og andre registreres.

Mange arbeidsinnvandrere reiser igjen

I svaret sitt til Gunnar Stavrum legger Jon Helgheim tallet for nettoinnvandring for de siste årene til grunn. Nettoinnvandring er all innvandring minus all utvandring.

Minja Tea Dzamarija i SSB forklarer:

– Skal man se på hvem som innvandrer årlig kan man ikke legge nettoinnvandring til grunn. Skal man derimot se på hvilke utenlandske statsborgere som kommer for å bli i landet, kan nettoinnvandring gi et bilde av situasjonen. Det er fordi vi trekker fra personer med samme statsborgerskap som reiser ut igjen.

Helgheim bruker tall på nettoinnvandringen for 2015 til og med tredje kvartal 2018. Her har vi også tatt med 2014:

Her ser vi altså at Syria ligger på topp sammenlagt for 2015 til 2018, slik Helgheim skriver.

Flyktningene blir ofte i Norge

Ifølge Minja Tea Dzamarija i SSB er det ikke overraskende at tallene ser ut som de gjør.

– Vi vet at flyktninger, som syrere, oftere blir i Norge enn dem som innvandrer av andre grunner. Det gjenspeiles i disse tallene.

Ifølge en SSB-artikkel fra juni i fjor varierer andelen som flytter ut av Norge igjen mye med innvandringsgrunn:

Personer som kom til landet på utdanningstillatelse flytter ut i størst grad. Blant alle som kom til landet på grunn av utdanning i årene 1990–2017 er det kun 38 prosent som fortsatt er bosatt i Norge ved utgangen av 2017. Størst andel bosatte har flyktninger hvor tilsvarende andel er 86 prosent.  
Mange arbeidsinnvandrere flytter ut etter noen år i Norge. Blant dem som kom i året med høyest arbeidsinnvandring, 2011, er det 67 prosent som fortsatt er bosatt ved utgangen av 2017. 

Dzamarija forteller at nettoinnvandringen har falt brått de siste årene:

– Det betyr ikke at det er veldig mange færre som innvandrer enn før, men at det også er flere enn før som reiser ut igjen.

Nesten 750 000 innvandrere

Men hva med alle innvandrerne som bor i Norge i dag? Hvor kommer de fra?

I kommentaren sin skriver Stavrum følgende, og viser til SSB:

Ved inngangen til 2018 hadde Norge 916.700 innbyggere som enten er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre. Men mange blir nok overrasket over at det er tre ganger flere norsk-polakker enn norsk-pakistanere.

Tidligere i denne saken har vi sett på SSB-tall for antall flyttinger til Norge, som gir oss tall på brutto og netto innvandringer per år.

For å finne ut hvem som er innvandrere i Norge i dag, må vi gå til en annen statistikk, nemlig befolkningsstatistikken.

Her defineres altså enn innvandrer som en person som har innflyttet til Norge, og som samtidig er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

I 2018 var det 746 661 innvandrere bosatt i Norge. Dette er altså personer som er lovlig bosatt i Norge, og som har intensjon om å bo her i seks måneder eller mer.

Her ser vi at det er personer med landbakgrunn fra Polen som utgjorde den desidert største gruppen av innvandrere per 1. januar 2018:

Denne statistikken skiller seg fra flyttestatistikken ved at man ikke bruker statsborgerskap, siden mange av disse personene kan ha bodd i Norge lenge og fått norsk statsborgerskap. Derfor brukes i stedet landbakgrunn. Landet som oppgis er innvandrerens fødeland.

I UDIs utlendingsdatabase registreres også den første oppgitte årsaken til innvandringen. I grafen over er årsaken til innvandringen vist per land. Her ser vi at innvandrerne fra de europeiske landene på topplisten hovedsakelig har kommet på grunn av arbeid, mens innvandrere fra Somalia, Syria, Irak og Eritrea har kommet på grunn av flukt og familieinnvandring.

SSB har også statistikk som viser alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge etter deres landbakgrunn. Slik har utviklingen i Norge vært fra 1970 og frem til i dag:

Oppsummert

  • Det finnes ingen klar definisjon av en «typisk innvandrer». Verken UDI eller SSB bruker dette begrepet.
  • Hvem som er en typisk innvandrer avhenger av om vi snakker om nye innvandringer, nettoinnvandringen eller alle innvandrerne i Norge. Det kommer også an på hvordan man grupperer innvandrerne.
  • Gjør vi som Gunnar Stavrum i Nettavisen og ser på UDIs tall over oppholdstillatelser og EØS-registreringer for 2018, ser vi at EØS-landene Polen, Litauen og Tyskland topper listen. EØS-borgere registrerer seg i Norge oftest på grunn av arbeid. En typisk innvandrer i 2018 kan altså sies å ha vært en europeer som kommer til Norge for å jobbe.
  • Ser vi på SSBs statistikker ble den typiske innvandringen de tre første kvartalene i 2018 gjort av en norsk statsborger som flytter tilbake til Norge. På andreplass finner vi en tysk statsborger, mens syrere ligger på tredjeplass. SSB regner bare med dem som har fått lovlig opphold i Norge, og har en intensjon om å bo her lengre enn seks måneder.
  • Ser vi i stedet på nettoinnvandringen til Norge de siste årene, slik Jon Helgheim i Frp gjør, topper Syria statistikken. Polen kommer på en andreplass.
  • Ser vi på alle innvandrere bosatt i Norge, uavhengig av botid, er den største gruppen fra Polen. Disse oppgir oftest arbeid som årsak til innvandringen.
  • Verken SSB eller UDI registrerer innvandrernes religiøse tilknytning.
Facebook

Denne artikkelen er del av vårt samarbeid med Facebook.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.