Innsikt: Dette skjedde etter den omstridte SAS-reklamen
Foto: Skjermdump / Youtube

SAS slapp en ny reklamefilm, fikk kritikk og fjernet den. Timer senere uttalte flyselskapet at de mistenkte et «koordinert angrep». Aftonbladet knyttet kritikken til høyrepopulister og russiske troll. Men hvordan startet det egentlig, og hva har skjedd?

11. februar lanserte SAS en ny reklamefilm. I den 2 minutter og 43 sekunder lange filmen påstås det at «absolutt ingenting» er «virkelig skandinavisk» og at alt er «kopiert». Det vises blant annet til at Hellas skal ha æren for demokratiet, at foreldrepermisjonen er sveitsisk og at bindersen ble funnet opp av en amerikaner.

Kritikken begynte å hagle – på tvers av de skandinaviske landene. SAS fjernet videoen, men gjorde den tilgjengelig igjen 12. februar.

Youtube-videoen har i skrivende stund rundt 3600 «tommel opp»-reaksjoner og 58 000 «tommel ned». Skyldes de mange negative reaksjonene et koordinert angrep på SAS?

Resett først ute

I Norge var det alternative nyhetsnettstedet Resett først ute med å omtale videoen. Da hadde den allerede blitt skrevet om på de svenske høyreradikale nettstedene Samhällsnytt og Fria Tider.

Tradisjonelle norske medier som Dagbladet og VG omtalte reklamefilmen først etter at den hadde blitt fjernet. Begge siterte pressesjef i SAS, John Eckhoff, på årsaken til at filmen ble tatt ned:

– Når vi ser på mønsteret og antallet reaksjoner er det grunn til å mistenke et koordinert angrep på vår kampanje, uttalte han.

En utfyllende liste over den norske mediedekningen finnes her.

Aftonbladet dro slutninger

Samme dag som tradisjonelle norske medier begynte å skrive om saken, kom svenske Aftonbladet på banen med artikkelen «Slik kapret høyrepopulistiske nettverk SAS' nye reklamefilm». Aftonbladet hadde intervjuet Mathias Cederholm, forsker og pedagog i selskapet Alle Fonti.

Cederholm er historiker og i 2017 startet han sammen med en kollega Facebook-gruppen «Källkritik, fake news och faktagranskning». Der hadde han lagt ut et innlegg hvor han knyttet aksjonene mot SAS' reklamefilm til høyreekstreme, internasjonale nettverk.

Cederholm la også ut flere bilder sammen med innlegget. Ett av dem viser Twitter-spredning på tvers av kontoer, knyttet til ordet «sas». Overfor Aftonbladet peker Cederholm også på spredning knyttet til emneknaggen «#boycottsas».

Russisk kobling

Under kan man også se spredningen av Twitter-meldinger med «#GetWokeGoBroke», som var en annen emneknagg som ble brukt:

I Norge laget VG en artikkel basert på Aftonbladets sak. VG omtalte Cederholm som «faktasjekker» og skrev at han hevdet at de voldsomme reaksjonene på reklamefilmen «spredte seg fra svenske høyrevridde nettsteder via russiske Sputnik og videre ut i verden».

Sputnik er en russiske propagandanettside, som i saken sin embeddet fem Twitter-meldinger om SAS-reklamen. Dette beskriver Cederholm i Aftonbladet som en «veldig effektiv dynamikk».

Også russiske RT har publisert innlegg om reklamen. Svenske Dagens Nyheter har analysert om lag 6000 Twitter-meldinger adressert til SAS. Det var omtrent like mange meldinger skrevet på svensk som på engelsk.

– Jeg er ikke et russisk troll

Aftonbladet utpekte et fåtall Twitter-kontoer, spesielt «Yggdrasilnorna» og «Wayotworld» som sentrale i aksjonen.

Da Aftonbladet delte artikkelen på Twitter, skrev de at: «Slik stoppet russisk trollarme SAS' reklamefilm – eksperten: 'De elsker ting som dette'».

Faktisk.no har vært i kontakt med brukeren bak Twitter-kontoen «Yggdrasilnorna». Vedkommende ønsker ikke å identifisere seg overfor Faktisk.no, men forklarer hendelsen slik i en melding på Twitter:

– Jeg logget inn på Facebook og så en «sponsored ad» fra SAS. Jeg så filmen og reagerte umiddelbart negativt på den. Derfor ønsket jeg å legge det ut på Twitter. Ikke for å aksjonere eller lignende. Bare for å si min mening om reklamen.

Brukeren forklarer at Twitter-meldingen fikk stor spredning med en gang, og at det ikke er noe man selv kan kontrollere.

– Siden jeg har over 2000 følgere, kan jeg heller ikke holde styr på hvem som deler videre. Jeg har INGEN kontakt med Russland og er ikke et russisk troll slik Aftonbladet vil ha det til. Det er bare latterlig å si noe slikt.

SAS har ikke kartlagt

Uttalelsen om at SAS mistenkte at de var utsatt for et koordinert angrep, kom på formiddagen 12. februar. I en pressemelding publisert samme dag, skrev flyselskapet:

Når vi analyserer mønsteret og volumet av reaksjoner har vi grunn til å mistenke et digitalt angrep og at kampanjen har blitt kapret.

Men SAS har ikke analysert hvem som sto bak angrepet og hvor det kom fra, ifølge pressesjef i SAS, John Eckhoff.

– SAS er vant til å få mange reaksjoner på alle kampanjer, og det vil vi gjerne ha. Men denne gangen kom reaksjonene i et volum vi aldri har opplevd før. Det var en ekstremsituasjon i alle våre sosiale kanaler, sier han til Faktisk.no.

– Beslutningen om å ta ned filmene, ble tatt da vi ikke lenger hadde kontroll på kommentarfeltene og kunne stå inne for det som sto der. 

Mens SAS selv ikke sa noe om hvem de mistenkte at sto bak angrepet, skrev Aftonbladet at det var et «høyrepopulistisk nettverk» som sto bak. 

– Vi har ikke noe bevis for at det stemmer, sier Eckhoff.

– Har SAS anmeldt trusler som følge av dette?

– Det kommenterer vi ikke, svarer Eckhoff. 

– Høy list for «koordinert angrep»

Ifølge fagdirektør sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Roar Thon, skal og bør lista ligge høyt for å kunne kalle noe et koordinert angrep:

– Alle som opplever uønskede hendelser som dette, vil oppleve det som målrettet, sier han til Faktisk.no.

Thon uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke spesifikt om SAS-reklamen.

– Reklamer spiller på følelser. Da må man spørre seg om en reklame fører til rettmessig harme eller om noen har igangsatt en koordinert aksjon underveis, sier han.

– Hadde man publisert en reklame som utelukkende vekket positive følelser og fikk mengder av ros, ville man sannsynligvis aldri kalt det for koordinert eller målrettet.

Det kan være vanskelig å fastslå om aksjoner er koordinerte. Blant tingene man må undersøke, er hvilken rekkefølge reaksjonene kommer i, se på tidslinje over hendelser, se hvilke kilder som er sentrale, hvordan ting sprer seg i ulike sosiale medier, hvordan tradisjonelle medier bidrar inn og hvordan ikke-tradisjonelle medier bidrar.

– Uklart hva gevinsten er

Martin Gilje Jaatun, fungerende forskningsleder ved Sintef Digital, sier til Faktisk.no at pådriverne bak koordinerte angrep ofte ønsker å oppnå noe.

– Det er litt uklart hva som er gevinsten her, annet enn at noen har et budskap de ønsker å fremme. Å få videoen bort fra YouTube kan jo være en gevinst, men det er litt mer vagt enn å for eksempel ønske å påvirke et politisk valg eller lignende.

– Dette virker mindre som et angrep på SAS og mer som et angrep på følelsen og ideen om at ingenting er skandinavisk.

Forumet 4chan

Den danske rikskringkasteren DR omtalte 12. februar innlegg på det anonyme nettforumet 4chan i forbindelse med reklamefilmen til SAS.

En av de mest populære delene av 4chan heter /pol/ og står for «politically incorrect». Forumet er kjent for brukernes ytterliggående og provoserende politiske standpunkt, skriver DR, og viser til at det på mindre en ett døgn var opprettet mer enn 20 tråder om SAS-reklamen.

Den første tråden Faktisk.no har funnet, ble opprettet på kveldstid 11. februar.

Basert på kommentarene på 4chan, er det åpenbart at brukere har jobbet aktivt med å ramme reklamefilmen til SAS negativt.

De har blant annet oppfordret til å trykke «tommel ned» på den opprinnelige Youtube-opplastingen til SAS og rapportere den som hatefullt innhold. Det har også blitt delt navnelister og privat informasjon om ansatte i reklamebyrået som har laget filmen. Da videoen forsvant fra Youtube, feiret de.

DR har snakket med Kevin Shakir, en journalist som skriver om ytre høyre og internettkultur. Han sier at det er uklart om angrepet mot SAS har startet på 4chan, men er likevel ikke i tvil om at forumet har spilt en betydelig rolle i å blåse det opp.

– Selv om SAS har fjernet sin egen video, er det anonyme kontoer på Youtube som deler den på nytt, og så blir disse delt på 4chan igjen, som blir propagandasentralen for denne aksjonen, sier Shakir til DR.

– Hatet, antinordisk film

På Twitter skriver Frederik Kulager, politisk journalist i danske Zetland Magasin, at man ved hjelp av analyseverktøy kan se at videoen er delt av et nettverk som er mye større enn bare 4chan. Han viser til svenske Henrik Palmgren «stifter av alt-right mediumet» Red Ice TV, og at Charlie Weimers, sverigedemokrat og medlem av Europaparlamentet, har delt den på Facebook.

Også på det svenske forumet Flashback ble det startet en tråd om reklamefilmen på kvelden 11. februar. Den består i skrivende stund av 3617 innlegg fordelt på 302 sider.

Videoen er også omtalt av flere nordiske, nynazistiske organisasjoner. Danske Nordfront.dk publiserte videoen på egne nettsider 11. februar, og skrev at den ikke ble tatt godt imot basert på like/dislike-ratioen på Youtube. Frihetskamp.no omtalte den 13. februar som «en hatet antinordisk reklamefilm».

Reklamebyrået &Co som laget filmen, mottok i dag tidlig bombetrusler, men et par timer senere meldte VG at politiet hadde situasjonen under kontroll.

Etter at SAS publiserte en ny versjon av reklamefilmen, har situasjonen roet seg for flyselskapet.

– Det er fortsatt mange som reagerer på filmen, men det er helt greit. Nå har vi bedre kontroll på kommentarfeltene igjen, sier John Eckhoff. 

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.