Bakgrunn: Hva vil det si å være etnisk norsk?
Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix
Denne artikkelen er nesten 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norske medier og debattanter omtaler til stadighet personer eller gruppers etnisitet, både i krimsaker, diskusjoner om religion og i saker om kultur og verdier. Men hva bestemmer egentlig en persons etnisitet? Finnes det ulike former for etnisitet og går det an å skifte etnisitet? I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i en fersk debatt om nettopp etnisitet - og forsøker å finne svar på spørsmålene over.

Diskusjonen om etnisitet blusset for en måneds tid siden opp igjen, etter en runde i slutten av februar. Da skrev Document.nos Christian Skaug om Brochmann II-utvalgets rapport «Integrasjon og tillit: Langsiktige konsekvenser av høy innvandring» og svarte på et spørsmål som Sylo Taraku, rådgiver i tankesmien Agenda, stilte i VG i februar.

Taraku lurte på hvem som egentlig skal kunne klassifiseres som «etnisk norsk» og når man slutter å være «innvandrer» eller «etterkommer». Christian Skaug svarer selv på det første spørsmålet. Han mener at man «klassifiseres som etnisk norsk dersom man nedstammer fra nordmenn».

- Jeg som ikke er etnisk norsk

Tråden ble tatt opp igjen da Sylo Taraku onsdag 13. september fikk publisert et debattinnlegg hos Aftenposten. Innlegget omhandler i utgangspunktet etableringen av alternative medier, polarisering av det offentlige ordskiftet og retorikken som brukes, men Taraku er også innom Skaugs innlegg:

I forbindelse med debatten vi hadde i februar i år om det hva betyr å være etnisk norsk, antydet Documents Christian Skaug at min bakgrunn skulle diskvalifisere meg fra å mene noe om norsk identitet. Indignert skrev han følgende: «En kosovo-albaner forteller med andre ord en nordmann at denne ikke har lov til å snakke om sitt eget folkeslag. (...) Hvem pokker tror Taraku at han er?»

Avslutningsvis skriver Taraku:

Hadde det vært opp til alternative medier, ville stemmer som Faten [Mahdi Al-Hussaini] aldri sluppet til. Og jeg som ikke er etnisk norsk, ville for eksempel ikke hatt legitimitet til å mene noe om norsk identitet.

Og debatten fortsetter. Tarakus innlegg er utgangspunktet for Document.no-redaktør Hans Rustads debattinnlegg i Aftenposten 18. september. Rustad mener at Taraku henger ut Christian Skaug, og at Taraku ikke følger sine egne prinsipper, men at han «etter å ha konstatert at foreldre bestemmer etnisitet», faller ned «på det politisk følelsesmessige: Skal ikke hans barnebarn ha rett til å være etnisk norske, like mye som norske 'hvite, kristne' barn?». Rustad skriver videre:

Spørsmålstillingen skal gi de etnisk norske så mye dårlig samvittighet at de iler til med å avkle seg både kristendom og «hvithet». (...) Denne retorikken er en oppvisning i hersketeknikk. Det er bare å snu det den andre veien: Taraku er kosovoalbaner. Selv om jeg bosetter meg i Pristina med min norske kone og blir boende der resten av livet, blir vi ikke «etniske kosovoalbanere». Heller ikke våre barnebarn vil bli det, hvis de da ikke gifter seg med en kosovoalbaner. Hvis familien blir boende i Kosovo vil den selvsagt få inn grader av kosovoalbansk kultur. Men de blir ikke etnisk kosovoalbanske.

Men stemmer det Rustad skriver? Hva vil det si å være etnisk norsk eller etnisk kosovoalbansk?

Territorium, statsborgerskap og kultur

Dersom man gjør et søk på «etnisk» i Bokmålsordboka får man opp følgende forklaringer:

  • Som er spesielt for en rase eller et folkeslag / etniske særtrekk / etniske minoriteter.
  • Etnisk gruppe: folkegruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som blir betraktet som det av andre.
  • Etnisk nordmann: person av norsk avstamning, til forskjell fra norsk statsborger av utenlandsk avstamning.

Faktisk.no tar kontakt med Thomas Hylland Eriksen, professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hylland Eriksen har i flere år arbeidet med både identitetspolitikk og etnisitet. 

– Hans Rustad har rett i at du ikke uten videre blir etnisk norsk av å bo i Norge. Norge er imidlertid ikke en etnisk nasjon, men en nasjon basert på territorium og statsborgerskap. Ordet norsk har mange ulike betydninger. Snakker man om norsk kylling, norske fjell og norske fjorder, snakker man om norsk territorium. Dersom man snakker om politisk norsk, snakker man om norsk statsborgerskap. Har man norsk statsborgerskap, befinner man seg på lik linje med alle andre nordmenn, selv om man ikke har vikinger til forfedre. Man kan være norsk på flere måter, men dersom man tenker på rettigheter og formell tilhørighet, vil det viktigste være det norske statsborgerskapet. 

Hylland Eriksen trekker også frem det å være kulturelt norsk, som er knyttet til en persons språk, væremåte og annen kulturell kompetanse, for eksempel evnen til å fylle ut et skjema eller le av vitser på tv. Videre presiserer han at etnisitet henger sammen med slektskap og opprinnelse:

– «Etnisitet» ligger et sted mellom rase og slektskap. Dersom man ønsker en nasjon som legger vekt på opprinnelse, får man en etnisk nasjon der Sylo Taraku ikke er medlem, selv om Taraku både er kulturelt og politisk norsk. Tyskland ble på 1930-tallet en etnisk nasjon, og følgelig forsøkte man å kvitte seg med jøder, sigøynere og andre minoriteter. Dersom Norge skulle blitt en etnisk nasjon måtte man ekskludert tusenvis av mennesker som er bosatt her. I tillegg måtte man inkludert personer bosatt i Nord-Amerika, som nedstammer fra nordmenn. 

Selv om etnisitet og rase henger sammen, sier Thomas Hylland Eriksen at man kan skifte etnisk identitet:

– Tenk på fornorskningen av samene. I Nord-Norge finnes det mange som regner seg som etnisk norske, men som egentlig er av samisk opprinnelse. Jeg har selv mange samiske forfedre og -mødre. Spørsmålet er hvorvidt dette er relevant? Bør vi heller legge vekt på det kulturelle og sosiale? Det vil si ting som tilhørighet, lojalitet, statsborgerskap, språk og kulturell kompetanse. I tillegg til at nasjonen Norge er basert på norsk statsborgerskap, er landet vårt i stor grad også et språkfellesskap, som ikke har noe med avstamning å gjøre. Etnisitet som viktigste kriterium for nasjonal identitet gir assosiasjoner til mellomkrigstiden.

Brukes i ulike sammenhenger

Flere ganger i uken publiseres saker i norske medier der en persons bakgrunn/opprinnelse omtales ved etnisitet:

  • Framtid i Nord skrev 15. september om en bevæpnet politiaksjon på Skjervøy. Politiet opplyser i saken om at det er snakk om en etnisk norsk mann som hadde truet unger med kniv. 
  • I Dagsavisen 15. september er Jan Bøhler (Ap) sitert på dette: - Jeg får tilbakemelding fra mange med etnisk norsk bakgrunn i Groruddalen som ser at Ap lokalt står for å stille krav om likestilling i integreringspolitikken, og at plikter og rettigheter må henge sammen. 
  • 13. september fortalte Johannes Tariku Bredesen, politisk aktiv i MDG, NRK Finnmark om en ubehagelig melding han mottok, der han skal ha fått beskjed om å komme seg ut av landet: - Jeg har ikke et etnisk norsk utseende. Jeg er adoptivbarn, men er norsk statsborger.
  • I A-magasinet 9. september svarte Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for Rights.no, følgende på spørsmål om hvem leserne hennes er: - Det er mange sinte mennesker rundt i hele Europa, folk som føler seg tråkket på. De har hatt legitime bekymringer som bare er blitt avfeid som fremmedfiendtlighet, hat og rasisme. Sier du at du bekymrer deg over at ungen din er den eneste i klassen som er etnisk norsk, vil du ikke ha en bøtte med skjellsord fra Ullevål Hageby. 
  • I samme sak sa Document.no-redaktør Hans Rustad dette: - Vi er tilhengere av størst mulig åpenhet. Norsk medier dobbeltkommuniserer. Hvis en kriminell er etnisk norsk, skriver de det. Hvis den kriminelle ikke er det, skriver de ingenting om det. 

Thomas Hylland Eriksen sier at begrepet skaper mye forvirring:

– Jeg har brukt ordet selv, fordi det er sosialt relevant i noen sammenhenger. For eksempel i forbindelse med drapet på Benjamin Hermansen - et drap som ble begått fordi Hermansen var svart. Men han var jo helt norsk. Den eneste grunnen til drapet var at noen mente at rase var viktig. Når det er ekskluderende å se annerledes ut, kan det altså være et relevant begrep å bruke.

– Så må man spørre seg hvilke forskjeller som er viktige? Er det synlige forskjeller? Det hjelper at forskjeller er synlige, dersom man ønsker å ekskludere. Dersom man er polsk eller litauisk trenger ikke forskjellene å være synlige, fordi man er hvit, men man blir ikke etnisk norsk. Snakk om etnisitet på denne måten bringer oss imidlertid mot en form for nasjonalisme som vil skape grenser som ellers ikke hadde eksistert. Det er alltid noen forenklede fiksjoner om renhet i etniske ideologier. Vi er alle urene og har blandet opprinnelse hvis vi ser etter. Tyskere og nederlendere i Bergen, samer og kvener i nord, svensker og andre på Østlandet og så videre. Det er ikke noe nytt at folk reiser og blander seg, eller at folk har to tilhørigheter, for eksempel til Norge og Polen eller Norge og Somalia.

– Kong Harald halvt norsk?

Faktisk.no har også vært i kontakt med antropolog Frode Storaas, som er professor ved Avdeling for kulturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen. Han sier følgende om bruken av begrepet «etnisk»:

– Dette er komplisert. Det første vi må spørre oss er hvorfor blir begrepet brukt, hvorfor er det relevant å trekke inn etnisitet i en sak. Begrepet etnisitet er diskutert mye i antropologien. En av klassikerne på feltet er «Ethnic Groups and Boundaries: The social organization of culture difference», redigert av den norske sosialantropologen Fredrik Barth. Hans poeng var at etnisitet først kan bli relevant i møte mellom mennesker og ikke som definisjon på grupper.

Frode Storaas påpeker også at nye begreper kommer til, og at folk bruker begrepene forskjellig:

– Etnisk norsk er et ganske nytt begrep sett i sammenheng med for eksempel medienes omtale av krimsaker, og det begynner å bli mye brukt. Men: Er du etnisk norsk bare hvis du er født i Norge? Vil kong Olav ikke være norsk, mens kong Harald vil være halvt norsk og kronprins Haakon helt norsk? Jeg tror de fleste nordmenn vil være enige i at kong Haakon var dansk, men jeg tror ikke alle vil være enige i at kong Olav ikke var norsk.

Her trekker Storaas også en linje til USAs president Donald Trump. Er hans yngste sønn amerikansk, når moren, Melania Trump, er født og oppvokst i Slovenia? Antropologen sier at det kan gi mening å bringe inn folks bakgrunn i visse situasjoner som for eksempel når en omtaler politivoldsaker i USA: At en slik sak har gått ut over en «african american» gir viktig tilleggsinformasjon:

– Dersom man har vokst opp i et bestemt miljø i Norge som er preget av tydelige kulturelle fenomen og dette har betydning for en handling, kan en benevnelse som «norsksomalier» eller «norskpakistaner», ha relevans. Men når for eksempel NRKs kommentator Lars Nehru Sand er på tv, er det kanskje hans litt hese stemme eller litt tynne hår noen vil få en streiftanke til, heller enn hudfarge, sier Storaas og fortsetter:

– Etnisk nordmann er et begrep som kan være interessant å diskutere, fordi det leder til et mer relevant spørsmål. Bruken av begrepet viser kanskje et behov for å utdefinere noen fra et norsk fellesskap, noe som leder til et viktigere spørsmål: Hvorfor vil man det?

Hva sier SSB?

Av og til er det kriminalsaker som fører til at mediene bruker ordet «etnisk».

Unni Grøndal, pressesjef ved Oslo politidistrikt, har tidligere opplyst til Faktisk.no at politiet forholder seg til SSBs begreper når det gjelder «landbakgrunn/etnisk bakgrunn - som henviser til geografiske røtter, og der begge foreldre er født utenfor Norge».

Statistisk sentralbyrå (SSB) baserer befolkningsstatistikken på personregister. Minja Tea Dzamarija, seniorrådgiver i seksjon for befolkningsstatistikk ved SSB, sier til Faktisk.no at det ikke lages statistikk etter etnisitet, men etter fødeland, fordi fødeland ikke kan endre seg over tid:

Det er én grunn til at etnisitet ikke brukes hos SSB. Det er fordi vi ikke har informasjon om etnisitet. Vi kan ikke fortelle noen om de er etnisk norske eller om de er kurdere. Oversjøiske innvandringsland, som USA og Canada, kan føre oversikt over etnisitet fordi de baserer befolkningsstatistikken sin på folketelling. Da kan de spørre om etnisk tilhørighet. Men det er en variabel som er veldig subjektiv, for en person kan også skifte etnisk tilhørighet.

I den norske befolkningsstatistikken oppføres fødeland over tre generasjoner. Gjennom det Minja Tea Dzamarija beskriver som en «veldig enkel statistisk metode», grupperes hele den norske befolkningen etter eget, foreldres og besteforeldres fødeland.

– Innvandrere defineres som personer som er født i utlandet, og hvor begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i utlandet. Variablene våre lever imidlertid sitt eget liv. «Etnisk norske» er noe mediene har definert som personer som er født i Norge, og hvor begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i Norge.

Personer med innvandrerbakgrunn

Dzamarija forteller at SSB har prøvd seg frem over lenger tid, og at de har laget en uformell liste med krav til betegnelser. De har selv landet på at presisjon er det aller viktigste, og at det er vanskelig å finne betegnelser som både er presise og brukervennlige:

Vi har ikke en god betegnelse for dem som omtales som «etnisk norske» i mediene, altså dem uten innvandrerbakgrunn, som er norskfødte med to norskfødte foreldre, så det er litt vanskelig. I de fleste analysene våre opererer vi med én standard: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omtales som personer med innvandrerbakgrunn. Resten kaller vi for den øvrige befolkningen.

Alle andre begreper prøver SSB å unngå, nettopp fordi de er for vanskelige å definere. Det betyr at brukervennlighet og aksept blant befolkningen må vike for presisjon og systematikk:

– I 2001 gikk vi bort fra betegnelsen «andregenerasjonsinnvandrer», fordi vi fikk kritikk for å kalle noen som ikke fysisk har innvandret til Norge for innvandrer. Den siste revisjonen fant sted i 2008. Da gikk vi også bort fra betegnelsen «førstegenerasjonsinnvandrer». Nå bruker vi bare innvandrer. Det ga ikke mening å bruke «førstegenerasjonsinnvandrer» når man ikke lenger snakket om andregenerasjons. Alle betegnelsene våre er altså utelukkende beskrivende og aldri normative. Når vi sier innvandrer skal det være entydig. Det skal være en person som fysisk har vandret inn til Norge og som ikke har foreldre som er født i Norge.

Endringer
mode_edit
15. august 2019 kl. 06.51

Har lagt sitatene til sitatstrek, i stedet for sitatformatering.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.