Dette må du vite om PCR-testen
Foto: Skjermdump: NRK.no.
Denne artikkelen er 8 dager gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

På NRK Debatten i går var Svein Østvik kritisk til testen som brukes for å påvise koronaviruset. Her forklarer vi hvordan testen fungerer.

I går kveld handlet Debatten på NRK om «nordmenns koronaskepsis». En av gjestene i studio var Svein Østvik, også kjent som Charter-Svein. Østvik er skeptisk til flere sider av pandemihåndteringen i Norge. Han har blant annet brent munnbind foran Stortinget.

På Debatten fikk koronatester mye av fokuset. Østvik fortalte nemlig at han var svært skeptisk til de såkalte PCR-testene, og fikk motbør fra blant andre assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Fikk du ikke med deg hva som ble sagt? Fortvil ikke! I denne artikkelen oppsummerer vi det viktigste som er å vite om PCR-testene.

Hvordan analyseres PCR-testen?

PCR-testen er testen som oftest brukes for å påvise eller avkrefte koronavirus i Norge. Pasienten får en pinne i nesa og halsen, og pinnen sendes til en lab for analyse. På laben sendes det bittelille materialet fra pinnen inn i en maskin. Maskinen er en slags kopimaskin.

Hvis det er arvestoff fra viruset i prøven blir dette kopiert opp av maskinen, slik at viruset til slutt blir synlig. Metoden gjennomføres i omganger, kalt sykluser. For hver syklus fordobles genmaterialet.

Hvis det ikke er noe virus i prøven, skal det ikke skje en slik reaksjon – uansett hvor lenge maskinen holder på.

Tenk deg at du skal forstørre et lite frimerke i en vanlig kopimaskin. For hver kopi dobler du størrelsen. Til slutt sitter du igjen med et frimerke som dekker et helt ark. Men hva skjer hvis du forsøker å forstørre noe som ikke er der, og du lar glassplaten i kopimaskinen være tom? Nettopp. Selv etter mange omganger vil arket som kommer ut forbli tomt.

Hva betyr sykluser og Ct-verdi?

På Debatten var Østvik spesielt opptatt av syklusene, altså hvor mange omganger laboratoriene kjører testmaskinen før de leser av resultatet. Poenget hans var at mange omganger med maskinen gir usikre resultater. Dette er ikke spesielt omstridt: Hvis man må kjøre prøven mange ganger for å påvise viruset, betyr det at det er lite virus i prøven.

For å bruke frimerke-eksemplet igjen:

Hvis frimerket du vil forstørre i kopimaskinen er så lite at man ikke kan se det uten forstørrelsesglass eller mikroskop, må du kjøre en del runder med forstørrelser i kopimaskinen før du kan se det med det blotte øyet.

Her blir det likevel litt komplisert. Maskinen kjører ferdig programmet med 40-45 sykluser, selv om en prøve skulle slå ut positivt lenge før dette. Det vil si: Kopimaskinen står innstilt på 40-45 kjøringer uansett hvor stort frimerket blir i mellomtiden.

Derfor har det ikke så mye å si hvor mange sykluser maskinen kjører. Det som betyr noe er i hvilken syklus viruset påvises.

Og her kommer vi til begrepet Ct-verdi. Ct-verdi har nemlig ikke noe med hvor mange runder maskinen kjører i programmet sitt. En Ct-verdi angir bare i hvilken runde viruset blir «synlig».

Det er derfor en høy Ct-verdi betyr lite virus, mens en lav Ct-verdi betyr mye virus – noe som kanskje kan være litt forvirrende.

Hvorfor kan positive prøver ha høy Ct-verdi?

Så blir det enda litt mer komplisert. En positiv prøve sier ikke noe om hvorvidt man er syk eller er smittsom for andre – bare at man har viruset, eller rester av det, i kroppen.

PCR-testen klarer nemlig ikke å skille mellom viruset og rester av viruset. Maskinen kopierer viruset uansett.

Men siden Ct-verdien henger sammen med virusmengden i prøven: Kan man ikke da bruke Ct-verdiene og si at alle tester med en høy Ct-verdi like gjerne kan regnes som negative?

Nei, så enkelt er det ikke.

Fagfolkene forteller at de kjører alle prøver med høy Ct-verdi på nytt, eller de ber om at pasienten tar en ny prøve. Kanskje var pasientens kropp i ferd med å kvitte seg med virusrestene, og en ny prøve tatt en dag senere vil bli negativ. Da kan pasienten gå ut av isolasjon.

Problemet er bare at et lavt virusnivå i prøven, og dermed høy Ct-verdi, ikke trenger å bety at man ikke er smittsom eller syk. Det kan også bety at man var tidlig i forløpet da prøven ble tatt, slik at viruset ikke hadde rukket å spre seg i kroppen. Da kan man noen timer senere vandre rundt som en smittebombe, selv om prøven kommer tilbake med en høy Ct-verdi.

For å gjøre det litt mer forståelig kan vi se på denne grafen som New York Times har tegnet av et sykdomsforløp:

I tillegg er det sånn at PCR-testen som kjent tas med en pinne i nesa og halsen. Denne pinnen skal etterpå fraktes til laben for analyse. Og her kan det skje flere ting på veien. Kanskje stikker ikke den som tester pasienten pinnen langt nok opp i nesa, eller tar den ut før viruset har festet seg? Kanskje har pasienten koronaviruset i lungene, sånn at pinnen ikke får med seg virus fra hals og nese? Kanskje blir pinnen skadet på veien?

På den måten kan en person som har mye virus i kroppen, likevel levere en prøve med lav virusmengde. Derfor brukes ikke Ct-verdiene som noe sikkert mål på sykdom og smittsomhet.

Vil du vite mer?

Og enda har vi ikke skrevet om hva som er forskjellen på falsk positiv og ikke smittsom, hvor stor faren er for falske positiver, hvorfor man kan havne i isolasjon uten at man er smittsom, hvorvidt hurtigtester er bedre enn PCR-tester, og hva man vet om den mye omtalte dommen om PCR-tester fra Portugal.

Heldigvis har vi skrevet om alt dette før, i en mye lenger artikkel. Her finner du også kilder og en mer detaljert gjennomgang av temaet:

Endringer
mode_edit
28. april 2021 kl. 10.12

Har rettet fra "lav" til "høy" i denne setningen:

"Da kan man noen timer senere vandre rundt som en smittebombe, selv om prøven kommer tilbake med en høy Ct-verdi."

mode_edit
28. april 2021 kl. 10.03

Lagt til lenke som viser hvordan viruset blir «synlig» i analysemaskinen.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.