Livesjekk: Vi fulgte valgkampens første partilederdebatt
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I løpet av valgkampen kommer vi til å følge debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Mandag 12. august møttes partilederne til debatt hos NRK under åpningen av Arendalsuka 2019. Etter å ha snakket om terror og angrepet på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum lørdag ettermiddag, gikk programleder Fredrik Solvang over til bompenger.

Det var duket for duell mellom Frp-leder Siv Jensen og Trym Aafløy, førstekandidat for Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i Bergen kommune.

Jensen fikk forsamlingen til å le da hun hevdet at man får FNB som partivalg, hvis man tar valgomaten og bare svarer «vet ikke». Påstanden er neppe bokstavelig ment.

I valgomatene til NRK, TV 2 og Dagbladet finnes ikke «vet ikke» som svaralternativ. Hos VG får man beskjed om at man har svart «vet ikke» for mange ganger, hvis man svarer «vet ikke» på alt.

Siv Jensen vs. FNB

FNB har hatt tre representanter i bystyret i Stavanger siden 2015. Jensen tok opp partiets politikk i kommunen i duellen med Aafløy:

– Vi har altså sett hva partilederen din har gjort i Stavanger, det eneste stedet der dere er representert. Der har dere stemt for å tredoble eiendomsskatten. Og dette går altså ut fra de samme lommebøkene, enten det heter bompenger eller eiendomsskatt så rammer det folks privatøkonomi, sa Jensen.

I 2016 tok FNB til orde for å mer enn doble eiendomskatten på to år. I sitt budsjettforslag for 2019–22 foreslo imidlertid FNB å redusere eiendomsskatten ved å økte bunnfradraget og fjerne den varslede økningen på tre prosent.

Fra klimastreik til mer bompenger

Klima er av flere partier utpekt som et viktig tema i valgkampen. Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Une Aina Bastholm, viste til at 40 000 barn og unge var ute og streiket for klimaet i vår.

Tallet er identisk med Natur og Ungdoms anslag over antallet som deltok i klimademonstrasjoner flere steder i Norge, ifølge en artikkel i Aftenposten fra mars.

Selv om Fredrik Solvang ville dreie debatten over på bompenger som miljø- og klimatiltak, fortsatte flere av partilederne å snakke om de rene bompengetallene:

Statsminister Erna Solberg (H) og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kranglet om hvem som hadde økt bompengene mest, og hvem som ble rammet hardest rammet av økningen.

Deretter skrøt Solberg av et stort samferdselsbudsjett, noe som fikk Vedum til å komme med følgende påstand om statsministeren:

– Du er den som har økt bompenger mest i norge noen gang, bompengene er mye høyere nå enn da du overtok i 2013.

Og det stemmer at nordmenn betaler mer bompenger enn noen gang, men den prosentvise økningen i bompenger var større under Stoltenberg 2 enn under Solberg-regjeringen:

Erna Solberg kontret med å si at hun bygger "mye, mye mer vei" enn Vedum gjorde da han satt i regjering. Slik ser tallene for statlige veiinvesteringer ut:

Kutt i pendlerfradraget

Vedum kom på et annet kutt regjeringen står bak:

– Regjeringen har kuttet i pendlerfradraget og økt avgiftene, og det er summene som er så gærne, sa han.

Vedum har rett i at regjeringen har kuttet i pendlerfradraget. I statsbudsjettet for 2018 opphevet regjeringen rett til fradrag for merutgifter til kost for pendlere som har mulighet til å lage mat i pendlerboligen. Andre fradrag for kost ble redusert, og det ble innført en tidsbegrensning på fradraget for merutgifter på to år.

Elbil-løft og moms på kollektiv

Kuttet i pendlerfradraget var ikke det eneste regjeringen hadde gjort gærent, ifølge opposisjonen:

– Dere har også økt momsen på kollektivtransport, som gjør at bussprisene øker over hele Norge, hevdet Bastholm.

Hun har rett i at regjeringen har økt momsen på kollektivtransport. Faktisk har de gjort det to ganger siden de overtok regjeringsmakten i 2013. I statsbudsjettet for 2016 økte regjeringen den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 prosent. Denne omfatter blant annet persontransport. I statsbudsjettet for 2018 ble satsen økt fra 10 til 12 prosent.

Venstre og partileder Trine Skei Grande gikk inn i regjeringen i januar 2018. Ifølge Skei Grande hadde det da gått mange år siden Venstre sparket i gang den store økningen i antall el-biler på norske veier:

– Elbil-løftet begynte med Torhild Skogsholm, påsto hun.

Det Venstre-lederen antagelig viser til, er at Skogsholm som samferdselsminister fra 2001 til 2005, ga grønt lys for en forsøksordning med el-biler i Oslo. Ordningen, som blir omtalt i statsbudsjettet for 2003, ga blant annet elbiler tillatelse til å kjøre i kollektivfeltet i deler av Oslo.

Utslippskutt

Også Jonas Gahr Støre ville vise at han er opptatt av klima. Arbeiderpartiet har regnet seg fram til at:

– De områdene hvor Høyre styrer, så kutter de mindre utslipp enn der Arbeiderpartiet styrer, sa han.

Støre har sammenlignet utviklingen i utslipp av klimagasser i Ap-styrte og Høyre-styrte kommuner i perioden 2015–2017. Ser man på de samlede utslippskuttene, ser tallene slik ut, ifølge tall fra Miljødirektoratet:

Det er stor usikkerhet knyttet til disse utslippstallene. Faktisk.no vil komme tilbake til dette i en ordinær faktasjekk.

Øker utslippene?

SV-leder Audun Lysbakken hadde også sitt å si om norske utslippskutt:

– Utslippene øker. Dere (regjeringen, journ.anm.) ligger an til å bryte klimamålene for 2020, dere ligger an til å bryte klimamålene for 2030. Og likevel står dere her igjen og igjen og sier at alt er så fantastisk, sa han oppgitt.

Det er riktig at klimautslippene økte marginalt fra 2017 til 2018, men utslippene har falt noe siden 2013, ifølge SSBs foreløpige tall:

Valgfrie dueller

For første gang gjennomførte NRK partilederdebatt der partilederne selv har fått velge en motduellant. Til de valgfrie duellene stilte denne gangen Jonas Gahr Støre (Ap), Bjørnar Moxnes (R), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Trine Skei Grande (V). Resten av partilederne møter hverandre til valgfri duell ved neste NRK-partilederdebatt fredag 6. september.

Partilederne får selv plukke ut to temaer, og NRKs lesere har stemt frem ett av dem.

Støre fikk profittfri helse- og omsorgstjeneste som tema og duellerte mot Siv Jensen. De to var innom både barnehager og sykehjem, og Jensen påpekte at:

– Bare 6 prosent av sykehjemmene i Norge er private. Det er altså en forsvinnende liten greie du nå går til kamp mot i denne valgkampen. Det betyr at 94 prosent enten er ideelle eller i kommunal regi.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Jensen var nesten helt nøyaktig:

5,2 prosent av sykehjemsplassene i 2018 var privat kommersielle, mens 5 prosent var privat ideelle. 89,8 prosent var kommunale, ifølge SSB.

Kontantstøtte

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad endte opp med valgfrihet for familier som sitt duell-tema. Han valgte seg Jonas Gahr Støre som motdebattant.

Et av temaene de var innom var kontantstøtte, en ordning Støre er sterkt imot:

– Vi mener at forskning har vist at det er en dårlig måte å bruke fellesskapets penger på. Det holder innvandrerkvinner hjemme og hemmer integrering, sa han.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en lignende påstand:

ACER og EU

Trine Skei Grandes tema ble EØS-medlemskap, og hun valgte seg Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som motduellant. Han langet ut mot Venstre-lederen og hevdet at Norges innmelding i energibyrået ACER, fører til at EU-byråkrater får makt over norsk energi.

Faktisk publiserte en innsiktsartikkel med 11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke i fjor:

Skei Grande hevdet blant annet at 80 prosent av norsk eksport går til EU. Det stemmer. Ifølge SSBs statistikk over eksport til utlandet, gikk knappe 82 prosent av norsk eksport til EU.

Vedum hevdet på sin side at Norge er EUs 6. største handelspartner. Ifølge Europakommisjonens handelsstatistikk stemmer dette. Landene som ligger høyere enn Norge er USA, Kina, Sveits, Russland og Tyrkia.

Eiendomsskatt i Frp-kommuner

Vedum hevdet at tre av fem Frp-ordførere har eiendomsskatt. Vedum hevdet også at «en av dine ordførere» hadde innført eiendomsskatt.

Begge deler stemmer. Tre av fem kommuner med Frp-ordfører – Hvaler, Mandal og Ulstein – har eiendomsskatt. I Ulstein ble eiendomsskatten innført i 2018. På dette tidspunktet var ordføreren i Ulstein Knut Erik Engh fra Frp.

Eiendomsskatt i Sp-kommuner

Siv Jensen kontret som følger: «(...) hvis du hadde tatt lederskap overfor alle ordførerene dine, så kunne du sagt «gå avgårde og reduser eiendomsskatten», men 9 av 10 senterpartistyrte kommuner går altså inn for å innføre eller øke eiendomsskatten.»

Det var litt uklart hva Jensen viste til, men litt over 90 prosent av kommuner med Sp-ordfører hadde eiendomsskatt i 2018.

Hvis vi bare ser på kommuner med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendom, hadde rundt 70 prosent av kommunene dette i 2018.

Eiendomsskatt i Frp-kommuner

Vedum hevdet også at eiendomsskatten har blitt doblet under Siv Jensen. Det er kommunene, ikke regjeringen, som beslutter om de skal innføre eiendomsskatt.

Hvis vi ser på kommunenes inntekter fra eiendomsskatt fra boliger og fritidsboliger, stemmer det at de har blitt doblet - fra 3,7 milliarder i 2013 til 7,4 milliarder i 2018.

For eiendomsskatt totalt har det vært en økning fra 9,6 milliarder i 2014 til 14,2 milliarder i 2018, men ikke en dobling.

Senere meldte også Rødts Bjørnar Moxnes seg på i debatten. Da påsto han at 8 av 10 i Groruddalen ikke betaler eiendomsskatt. Statistikk fra Oslo kommune viser at det reelle tallet er lavere enn det Moxnes brukte:

Endringer
mode_edit
14. august 2019 kl. 09.11

Vi skrev først at FNB har hatt én representant i bystyret i Stavanger siden 2015. Dette stemmer ikke. Det riktige antallet er tre. Omtalen er derfor endret fra «FNB har hatt én representant i bystyret i Stavanger siden 2015. Jensen tok opp hans politikk i duellen med Aafløy» til «FNB har hatt tre representanter i bystyret i Stavanger siden 2015. Jensen tok opp partiets politikk i kommunen i duellen med Aafløy».

mode_edit
13. august 2019 kl. 10.35

Fjerner denne setningen fra artikkelen, fordi svaret man får på valgomatene avhenger av hvilken kommune, eventuelt nasjonalt, man gjennomfører valgomaten med utgangspunkt i: «Hvis du svarer 'nøytal' på hvordan du stiller deg til alt i TV 2s 'Partitesten 2019', er svaret 'Du er mest enig med Rødt'».

mode_edit
13. august 2019 kl. 08.10

Slettet avsnittet om barnehager og skoler da det ikke hadde relevans for debatten.

mode_edit
13. august 2019 kl. 05.46

Oppdatert tall for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. 2014-tallet var i realiteten tall for 2013, fra 3,7 til 4,2

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.