Grafene og forskningen bak de amerikanske politi­dra­pene

Store demonstrasjoner fant sted i USA etter at George Floyd døde under en pågripelse i Minneapolis 25. mai. Politimannen som satt med kneet på nakken til Floyd er siktet for drap, og tre andre betjenter er siktet for medvirkning til drap.

Protestbølgen som startet i USA, har spredd seg til flere andre land, inkludert Norge. Både i USA og her til lands har også tallgrunnlaget vært debattert. For eksempel er det enkelte som mener at tallene viser en strukturell rasisme i USA, mens andre legger større vekt på alternative forklaringer.

I denne artikkelen skal vi avgrense oss til å se nærmere på data og forskning om personer som er blitt drept av politiet i USA.

Mangler offisielle data

Til tross for at politivold i USA har vært heftig debattert over lang tid, finnes det fortsatt ingen fullstendig statistikk fra amerikanske myndigheter over politivold som er tilgjengelig for allmennheten. I 2014 var det opprør i Ferguson i USA etter at Michael Brown døde etter å ha blitt skutt av en politimann.

Som følge av mangelen på offisiell statistikk begynte enkelte mediehus å samle sammen slike dødsfall i egne databaser. Washington Posts database Fatal Force oppdateres fortsatt. I dag finnes det flere slike databaser, hvorav flere bygger videre på den opprinnelige innhentingen foretatt av ulike redaksjonelle miljøer.

Mange blir skutt og drept

Washington Posts database Fatal Force viser kun dødsfall der avdøde er blitt skutt og drept. I løpet av de fem årene fra og med 2015 til og med 2019 har det amerikanske politiet skutt og drept 4935 personer, ifølge databasen.

Disse tallene kan vi bruke til å foreta en grovkornet sammenligning med Norge. Ved å ta antallet drepte (4935) delt på snittet av det amerikanske befolkningstallet fra starten av 2015 til slutten av 2019 (324 363 146), delt på antall år (5), multiplisert med én million, får vi en årlig rate per million innbyggere. For USA blir dette tallet 3,04 personer som blir skutt og drept hvert år av politiet per million innbyggere.

I Norge er tallene så lave at det knapt gir mening å snakke om årlige rater, men sammenligningen med USA gir likevel en pekepinn. Tall fra Politidirektoratet viser at totalt tre personer ble skutt og drept av politiet i de elleve årene fra og med 2009 til og med 2019 i Norge. De tre norske tilfellene mellom 2009 og 2019, samt to eldre tilfeller er omtalt i denne NRK-artikkelen.

Ved å foreta samme type regnestykke som for USA, får vi en årlig rate per million innbyggere på rundt 0,053. Hvis vi sammenligner tallene, ser vi at rundt 57 ganger så mange personer blir skutt og drept av politiet i USA som i Norge.

Ikke alle blir skutt

Grafene i denne artikkelen tar utgangspunkt i databasen Mapping Police Violence (MPV). Tallgrunnlaget i databasen er hentet fra flere andre databaser, i tillegg til at det foretas egen innhenting av tilfeller. Faktisk.no har lastet ned databasen og foretatt noen enkle utregninger.

Databasen inneholder en oversikt over 7663 kjente tilfeller av personer som på ulike vis har dødd som følge av maktbruk fra politiet fra og med 2013 til og med 2019.

På nettsidene til MPV-databasen understrekes det at de kun har oversikt over kjente tilfeller, og at det garantert finnes flere slike dødsfall som ikke er blitt rapportert. Ifølge MPVs egne beregninger har de klart å fange opp rundt 92 prosent av disse tilfellene siden 2013.

I denne artikkelen skriver vi at disse personene er blitt drept. Det er ikke det samme som at vi mener at politiet nødvendigvis har gjort noe feil i hvert enkelt tilfelle. Det er svært ulike omstendigheter bak disse dødsfallene, der noen tilfeller kan det dreie seg om skuddveksling mellom politiet og avdøde, mens avdøde i andre tilfeller kan ha vært ubevæpnet.

Flest hvite

Mye av debatten den seneste tiden har dreiet seg om afroamerikanere i større grad blir drept av politiet enn hvite. Slik ser tallene ut fra MPVs database, fordelt på avdødes etnisitet:

Som tallene over viser, er det totalt sett flest hvite som blir drept av politiet i USA. Samtidig gir ikke dette oss det fulle bildet av situasjonen. Ifølge det statlige amerikanske statistikkbyrået census.gov, bodde det i 2019 rundt 328 millioner personer i USA, som etter etnisitet fordelte seg slik:

• Rundt 60 prosent er hvite (hvis man ikke teller med latinamerikanere som identifiserer seg som hvite)
• 18,3 prosent er latinamerikanske
• 13,4 prosent er afroamerikanere
• 5,9 prosent er asiatiske

Den øvrige befolkningen er klassifisert som enten amerikansk urbefolkning, befolkning med opphav fra stillehavsøyene, eller ulike blandinger av etnisiteter. Disse gruppene er imidlertid såpass små at vi ikke inkluderer dem i beregningene under.

Høyere andel afroamerikanere

Grafikken under viser antall personer som er blitt skutt og drept av politiet i 2019, per million fordelt på de vanligste etnisitetene.

Som grafikken viser, er sjansen for at en tilfeldig afroamerikansk person skal bli drept av politiet nesten tre ganger så høy som sjansen for at en tilfeldig hvit person skal bli det.

Det er også vesentlig høyere sjanse for at en tilfeldig latinamerikaner skal bli drept av politiet enn en tilfeldig hvit person. Samtidig ser vi at gruppen som har lavest sjanse for å bli drept, er av asiatisk opphav.

MPVs database viser også at det er betydelig variasjon i andelen ubevæpnede som ble drept av politiet, ut fra etnisitet:

Her ser vi at andelen ubevæpnede blant afroamerikanere (17 prosent) er vesentlig høyere en for de hvite (13,4 prosent). For latinamerikanere er sjansen høyere enn for hvite, men lavere enn for afroamerikanere. Aller lavest sjanse for å bli drept ubevæpnet har asiatere.

Tallene fra databasen viser også at rundt 18 ganger så mange menn blir drept av politiet som kvinner:

Mer kriminalitet blant afroamerikanere

Afroamerikanere er overrepresentert blant dem som blir drept av politiet, men de er også overrepresentert på kriminalstatistikken. Selv om de utgjør drøye 13 prosent av befolkningen, sto de i 2017 for rundt 27 prosent av den registrerte kriminaliteten, og 37 prosent av den voldelige kriminaliteten, ifølge tall fra FBI. Denne statistikken er basert på politiets etterforskning, ikke domfellelse.

Som Faktisk.no tidligere har skrevet er denne typen kriminalstatistikk sårbar for en rekke feilkilder. Det er mange faktorer som kan føre til at statistikken ikke gjenspeiler den reelle kriminaliteten. Mørketallene er store for lovbruddstyper som vold og seksuallovbrudd, og når det gjelder narkotikakriminalitet er statistikken mer et uttrykk for politiets prioriteringer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet.

Det finnes også enkelte konkrete indikasjoner på at et høyere antall afroamerikanere som begår kriminalitet, blir tatt for kriminelle handlinger enn andelen hvite som begår de samme gjerningene.

Som det fremgår av denne faktasjekken av amerikanske Politifact er det store forskjeller mellom arrestasjonsraten for hvite og afroamerikanere når det gjelder bruk av ulovlige rusmidler.

Statistikk fra National Survey on Drug Use and Health fra 2017 viser at 13,7 prosent av afroamerikanerene oppga å ha brukt ulovlige rusmidler den siste måneden, mens det tilsvarende tallet for hvite var 11,8 prosent. Likevel viser en rapport fra Det amerikanske forskningsrådet (National Research Council) fra 2014 at arrestasjonsraten for doprelatert kriminalitet var tre til fire ganger høyere for afroamerikanere enn for hvite.

Ulike tolkninger av tallene

Etter at det kom en rekke nye datasett med personer som er blitt drept av politiet i USA, er det også kommet mye ny forskning på feltet. Forfatterne bak en studie publisert i PNAS kom frem til at det ikke finnes bevis for at afroamerikanere er mer utsatt for å bli drept av politiet.

Studien er blitt mye brukt i debatten om amerikansk politivold. Samtidig har den fått sterk kritikk fra andre akademikere, blant annet fra Princeton-forskerne Dean Knox og Jonathan Mummolo som skriver at matematikken i studien ikke er egnet til å underbygge dens konklusjoner. Denne populærvitenskapelige artikkelen i Science sammenfatter en del av kritikken mot studien. Det er også foretatt en rettelse i aktuelle PNAS-studien etter den ble publisert.

En annen studie publisert i 2018 i Public Administration Review fant at selv om minoriteter oftere ble drept av politiet enn hvite, var ikke sannsynligheten høyere for at hvite politimenn skulle drepe minoriteter enn andre politimenn.

Færre afroamerikanere utgjorde trussel

En annen studie publisert i Criminology and public policy i 2017 har analysert Washington Posts datasett fra 2015. Her konkluderer forskerne med at minoritetsgrupper var overrepresentert blant dem som var drept av politiet uten å ha angrepet dem, og at sjansen for at afroamerikanske var ubevæpnet var over dobbelt så høy som for hvite.

Forskerne bak en studie publisert i American journal of preventive medicine har sett på 812 dødsfall som følge av politivold mellom 2009 og 2012 i 17 amerikanske delstater. Her konkluderer forskerne med at en lavere andel av de afroamerikanske avdøde hadde utgjort en umiddelbar trussel for politiet.

I studien påpekes det også at flere hvite var mistenkt for å ha begått såkalt «suicide by cop» (selvmord via politiet) enn afroamerikanere. Dette er tilfeller der avdøde bevisst oppfører seg på en spesiell måte for å bli drept av politiet.