Hva betyr alder for om man får helsehjelp i en koronakrise?

Torsdag 19. mars la Helsedirektoratet ut et utkast til et notat på sine nettsider. Notatet, som har tittelen «Prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien», beskriver hvordan helsevesenet skal prioriteres dersom koronaviruspandemien utvikler seg på en slik måte at det ikke er mulig å hjelpe alle som trenger det.

Samme dag publiserte NRK en artikkel om en tidligere versjon av dette notatet. Her ble forskjellige mulige trinn i koronavirusepidemien beskrevet. Trinn 1 er dagens situasjon, trinn 2 er en forverring, og trinn 3 er enda mer krevende.

Om trinn 3 skrev direktoratet følgende, ifølge NRK:

Helsedirektoratet anbefaler at man i denne fasen nedprioriterer pasienter over 60 år og pasienter i definerte stadier/klassifisering.

Dette ble møtt med kraftig motstand i ekspert- og spesialistmiljøene notatet ble sendt på høring til. Formuleringen er ikke med i førsteutkastet som nå ligger ute på Helsedirektoratets hjemmesider.

Men hvilken rolle spiller alder egentlig i prioriteringer i norsk helsevesen, og kommer personer over 60 til å bli nedprioritert?

Knyttes til eldrebølgen

Formuleringen om 60-åringer har skapt oppstandelse i sosiale medier i kjølvannet av NRKs sak. Noen mener at helsemyndighetene ikke forteller sannheten om hvordan helsetjenestene vil prioritere i en krisesituasjon, og at de over 60 likevel vil bli nedprioritert.

Flere setter notatet NRK omtalte i sammenheng med et innlegg fra finansminister Jan Tore Sanner (H) som ble publisert i Dagens Næringsliv 31. januar. Sanner ga da uttrykk for at en økende andel eldre i befolkningen vil legge press på de offentlige finansene

En person ser ut til å mene at myndighetene ser på koronaviruspandemien som en mulighet til å «få bort den katastrofale eldrebølgen», mens en annen skriver om «en ny metode for barmhjertighetsdrap».

Ledd i beslutningsprosess

Ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad utgjør dokumentet NRK omtalte ikke et offisielt råd fra direktoratet, men var ment som et diskusjonsgrunnlag.

Et tidlig ledd i prosessen som leder frem til et offisielt råd fra Helsedirektoratet, er at et diskusjonsnotat blir sendt ut til grupper av spesialister og eksperter som deretter kommer med innspill til dette, forklarer Nakstad.

– Dette er prosesser som foregår i arbeidsgrupper, og i den sammenhengen legges det mange forskjellige forslag på bordet, sier Nakstad til Faktisk.no.

Hensikten med dette er ifølge Nakstad å legge til rette for en bred diskusjon med forskjellige spesialistmiljøer.

Etter at innspillene fra spesialistene og arbeidsgruppene har kommet inn, blir det utarbeidet et førsteutkast til en anbefaling. Det er et slikt utkast som nå er tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmesider.

Ikke et selvstendig kriterium

Men hvordan skal helsehjelp egentlig prioriteres? Vi kan finne et foreløpig svar i utkastet «Prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19-epidemien», som er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider.

Det fremgår tydelig av direktoratets nettsider at dokumentet et utkast som skal ut på høring, ikke et ferdig dokument.

I dokumentet som nå er tilgjengelig, står det at alder ikke er et selvstendig kriterium som kan brukes i prioriteringer i helsevesenet:

Alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium, men kan sees i sammenheng med kriteriene. Kriteriene gjelder for alle pasienter uavhengig av diagnose.

Prioriteringskriteriene som gjelder til vanlig, er nytte, alvorlighet og ressurser. Ifølge direktoratets utkast til råd, skal de fremdeles gjelde dersom koronavirusepidemien utløser en krise.

De tre kriteriene er beskrevet nærmere i Prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 (2015-2016)). Her er en kort oppsummering:

• Nyttekriteriet handler om hvor stor helsegevinst det er forventet at en pasient får ved en behandling. Dette måles i «gode leveår».
• Alvorlighetskriteriet handler om hvor stort helsetap en pasient vil oppleve uten behandling, og hvor fort behandlingen må settes i gang for at den skal virke.
• Ressurskriteriet sier at en behandling får høyere prioritet, jo færre ressurser den legger beslag på. Dette kriteriet skal imidlertid ikke brukes alene, men for å sørge for at «de forventede kostnadene skal stå i et rimelig forhold til tiltakets effekt».

I Helsedirektoratets utkast til råd står det at de samme kriteriene som ellers gjelder i en krisesituasjon. Det er altså de tre kriteriene som er nevnt over som skal brukes til å prioritere hvis helsetjenestene på grunn av koronavirusepidemien ikke kan gi helsehjelp til alle som trenger det.

Bent Høie: – Alder ikke et kriterium

I NRK-programmet Politisk kvarter fredag 20. mars avviste helseminister Bent Høie (H) at alder er et selvstendig kriterium.

– Alder er et dårlig kriterie som et selvstendig kriterie. Helsesituasjonen til to 70-åringer kan være utrolig ulik, sa Høie, og fortsatte:

– En 70-åring kan være i en situasjon der man har veldig mye nedsatt helse og ikke vil tåle en intensivbehandling fordi man rett og slett ikke har helse til det. Mens en annen 70-åring kan ha en helse som tilsvarer min helse eller en 50-årings helse.

Da programleder Bjørn Myklebust viste til at flere av fagpersonene som var kritiske til omtalen av 60-åringer i Helsedirektoratets notat hadde sagt at et slikt kriterium ikke ville bli møtt med forståelse i befolkningen, svarte Høie:

– Det handler ikke bare om at det ikke vil bli forstått i befolkningen.

Høie viste til flere offentlige utredninger, blant annet fra Lønning II-utvalget, som alle har kommet til at alder ikke er et egnet selvstendig kriterium.

Han fortsatte:

– Så dette handler ikke bare om forståelse i befolkingen, det handler òg om hva som faktisk er faglig og etisk riktig.

Indirekte sammenheng

Men hva betyr det egentlig at alder «kan sees i sammenheng med de andre prioriteringskriteriene», slik Helsedirektoratet skriver, når helseministeren sier at alder ikke er et selvstendig kriterium?

Assisterende helsedirektør Nakstad forklarer overfor Faktisk.no at alder henger sammen med de andre prioriteringskriteriene på den måten at hvor gammel noen er, kan påvirke hvor stor nytte en person har av en bestemt behandling.

Nytte er et av de tre prioriteringskriteriene i norsk helsevesen, sammen med ressursbruk og alvorlighet.

– Det er snakk om en indirekte sammenheng mellom nytte og alder, sier Nakstad.

I norsk helsevesen blir nytten av en behandling målt i «gode leveår». Dette kriteriet kombinerer hvor lenge en pasient vil overleve og hvor høy livskvalitet pasienten vil få, som følge av en bestemt behandling.

I kapittel 1.7 i Prioriteringsmeldingen står det at alder ikke er et selvstendig kriterium, men at det henger sammen med andre kriterier, spesielt nytte. Grunnen er at alder ofte henger sammen med hvor alvorlig en sykdom kan bli og hvor stor nytte behandlingen vil gi:

Selv om alder ikke har en selvstendig rolle i prioritering i helsetjenesten vil alder dermed kunne være korrelert med kriteriene for prioritering. Forventet nytte fra et tiltak kan som nevnt avhenge av risiko for sykdom eller forverring i pasientgruppen, noe som ofte er korrelert med alder.

Ut fra et slikt kriterium vil det for eksempel gi større nytte å prioritere å behandle en 19-åring med en kronisk hjertesykdom enn en 90-åring med den samme sykdommen, fordi 19-åringen vil få flere år med minst like høy livskvalitet som følge av behandlingen sammenlignet med 90-åringen.

Merk at dette gjelder for prioriteringer i helsevesenet generelt, ikke bare under koronavirusepidemien eller i en annen krisesituasjon.

Ikke et offisielt råd

Nakstad forklarer også at heller ikke utkastet som ligger tilgjengelig på nettet utgjør et offisielt råd fra Helsedirektoratet:

– Utkastet sendes ut på høring til alle berørte miljøer, som så får komme med sine tilbakemeldinger.

Det er først etter at disse tilbakemeldingene har kommet inn at Helsedirektoratets offisielle råd blir ferdigstilt.

Med andre ord er verken dokumentet som ble lagt ut på direktoratets hjemmesider 19. mars eller notatet NRK omtalte å regne som et råd fra direktoratet som legger føringer for hvordan helsevesenet faktisk skal prioritere.