Foreslår ikke ekstra hemmelighold for Koronakommisjonen – likevel
Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
Denne artikkelen er 19 dager gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

Koronakommisjonens lange taushetsplikt har ført til en oppblomstring av konspirasjonsteorier. Taushetsplikten skal hindre at sensitive personopplysninger spres.

24. april oppnevnte regjeringen den uavhengige Koronakommisjonen, som skal gjennomgå og vurdere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien.

Kommisjonen skulle få tilgang på sensitive opplysninger, blant annet om enkeltpersoners helsetilstand. Denne typen informasjon er taushetsbelagt av hensyn til personvernet, normalt i 60 år.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo opprinnelig at kommisjonens taushetsplikt skulle gjelde i 100 år. Etter at forslaget hadde vært på høring, ble det imidlertid endret, blant annet etter kritiske innspill fra Norsk Journalistlag. Fredag 28. august endret departementet forslaget til en «normal» taushetsplikt på 60 år.

Forslaget har enda ikke blitt behandlet i Stortinget. Hvis det blir vedtatt, vil kommisjonens taushetsplikt i utgangspunktet vare i 60 år, ikke 100.

Samtidig som debatten om forslaget har pågått, har det utviklet seg flere konspirasjonsteorier om bakgrunnen for hemmeligholdet. De blir spredd i flere grupper i sosiale medier, som blant annet knytter den langvarige taushetsplikten til konspirasjonsteorier om vaksiner og om selve koronaviruspandemien.

Taushetsplikt

I offentlig forvaltning er det mange opplysninger som er taushetsbelagte. Det betyr at de ikke kan gjøres kjent for noen som ikke har hatt tilgang på dem, for eksempel i forbindelse med en saksbehandling eller et legebesøk.

Ifølge forvaltningslovens § 13 gjelder taushetsplikten opplysninger om personlige forhold og «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår». Normalt varer taushetsplikten i 60 år.

I en veileder til offentlighetsloven skriver Justis- og beredskapsdepartementet at «personlige forhold» typisk er helseinformasjon, informasjon om politisk ståsted eller seksuell legning.

Taushetsplikten er blant annet ment å beskytte enkeltmenneskers privatliv. For helsepersonell handler taushetsplikten for eksempel om å beskytte pasienter mot at informasjon om helsen deres blir kjent for andre, og å oppretteholde pasientenes tillit til at ingen forteller om hva slags sykdommer eller problemer de har til utenforstående.

Det er i utgangspunktet ulovlig å dele taushetsbelagte opplysninger videre, med mindre den opplysningene gjelder har samtykket i det, eller hvis en lov tilsier at opplysningene kan deles. Derfor er det også nødvendig å lage en egen lov for Koronakommisjonen, slik at den kan få tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikten.

Hundre års hemmelighold

I «Forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronakommisjonen» som regjeringen sendte på høring 7. juli, foreslo departementet at Koronakommisjonens taushetsplikt skulle gjelde i 100 år, med unntak for opplysninger som var taushetsbelagte i en enda lengre periode.

Bakgrunnen var at «noen av opplysningene kommisjonen vil motta, trolig må regnes som til dels svært sensitive». Unntaket var opplysninger som var omfattet av en enda strengere taushetsplikt.

Forslaget ble møtt med kritikk, blant annet fra Norsk Journalistlag. I et innlegg i Dagsavisen skrev Ina Lindahl Nyrud, som er jurist i fagforeningen, at kommisjonen ikke burde ha en strengere taushetsplikt enn dem de hentet inn opplysninger fra.

I tillegg ville forslaget føre til at opplysninger som i utgangspunktet var taushetsbelagte i 60 år, bli taushetsbelagt i 40 år ekstra, bare fordi de hadde blitt gjort tilgjengelige for Koronakommisjonen, skrev Nyrud.

Spredd i flere grupper

Forslaget om 100 års hemmelighold har vekket interesse i sosiale medier.

Data fra Facebook-verktøyet CrowdTangle, samt Faktisk.nos egne søk i private Facebook-grupper, viser at budskapet om at opplysningene Koronakommisjonen vil få tilgang til, vil holdes hemmelige i 100 år, er delt i en rekke forskjellige grupper.

De fleste av innleggene kom før regjeringen endret oppfatning om varigheten på taushetsplikten, og var dermed riktige da de først ble publisert. Andre delinger skjedde etter at regjeringen hadde gått inn for en ordinær taushetsplikt på 60 år, og var dermed enten feilaktige eller misvisende.

Enkelte av innleggene som ble publisert før proposisjonen ble fremmet, fortsetter å spre seg, selv om alt nå tilsier at det ikke vil bli noe hemmelighold på 100 år. I de aktuelle gruppene som delte budskapet tidlig, er det lite som tilsier at det er blitt korrigert i ettertid.

Den siste måneden har budskapet fått over 4000 kommentarer, delinger og reaksjoner til sammen. Det reelle tallet er trolig noe høyere, fordi budskapet også kan være formulert på måter som ikke fanges opp av Faktisk.nos søk.

Kobles til konspirasjonsteorier

Flere av innleggene Faktisk.no har funnet kombinerer budskapet om hemmelighold med vaksine-konspirasjoner og andre tvilsomme budskap. Formuleringen under er delt i flere grupper, blant annet «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet», «ERNA MÅ GÅ AV!» og «Vi som har fått nok av diktaturet på Stortinget!»:

Ingen som lever i et opplyst demokrati aksepterer 100 års hemmelighold! Bare banditter og organisert kriminelle krever slikt. Hva er det Erna.eu, regjering.eu og Storting aktivt nå vil skjule for alle i hele verden i over 100 år!

En annen formulering, som også er delt i flere i grupper, er denne:

Våkn opp! Hva venter du på? En livsfarlig eksperimentell vaksine som skal endre ditt DNA? (Tvinger sykdommen og annen gift gjennom ditt unike immunforsvar med uante konsekvenser og bivirkninger) [...] Erna krever 100 års hemmelighold, bare banditter prøver på slik uakseptabel hemmelighold praksis!

Enkelte spekulerer i at taushetsplikten skal brukes til å skjule «sannheten» om koronaviruspandemien fra befolkningen, noe som i deres øyne ser ut til å henge sammen med en overbevisning om at pandemien ikke er virkelig.

I tillegg kobler noen i de samme miljøene Koronakommisjonens taushetsplikt til 22. juli-kommisjonens rapport, som de mener skjuler sannheten om hvem som gjennomførte terrorangrepet på Utøya.

Det er helt feil. Gjørv-kommisjonens arbeid var omfattet av flere lover som medfører taushetsplikt, blant annet forvaltningsloven, personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Det innebærer at materialet kommisjonen samlet inn er taushetsbelagt i 60 år.

Kommisjonen ba opprinnelig om å få unntak fra offentlighetsloven, men det ble avvist. I etterkant var det også omdiskutert at Riksarkivaren besluttet at forklaringene justisminister Knut Storberget, tidligere politidirektør Øystein Mæland, statsråd Rigmor Aasrud og departementsråd Ingelin Killengreen ga til kommisjonen skulle holdes hemmelige.

Handler om personopplysninger

At Koronakommisjonens taushetsplikt handler om at myndighetene vil skjule sannheten om koronaviruset fra befolkningen, er rene spekulasjoner.

I forslaget fra 28. august knytter departementet den strenge taushetsplikten til at kommisjonen skal håndtere personopplysninger, og skriver:

Departementet viser til at mange av opplysningene kommisjonen vil få tilgang til, trolig må regnes som til dels svært sensitive. I avveiningen av allmenhetens interesser i å få innsyn i informasjonen opp mot den enkeltes personvern, har det vært avgjørende for departementet å ivareta den enkeltes personvern.

Siden lovforslaget viser utvetydig til personopplysninger, er det ingen grunn til å tro at hensikten med taushetsplikten er å skjule «sannheten» om koronaviruset.

Faktisk.no har tidligere omtalt påstander om at myndighetene vil innføre en vaksine som «endrer ditt DNA». De dukket opp i et opprop som var fullt av faktafeil:

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.