Innsikt: Hvem bestemmer om vi skal betale bompenger?
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Bompenger vekker motstand hos mange nordmenn. Den siste tiden har engasjementet mot bompenger vært spesielt sterkt på Nord-Jæren, der det snart skal innføres rushtidsavgift og 38 nye bomstasjoner. Men hvem er det egentlig som bestemmer om det skal innføres bompenger?

Dette hersker det en viss uenighet om. Geir Pollestad i Senterpartiet hevdet nylig på Facebook-siden sin at det kun er Samferdselsdepartementet som kan fastette bompenger i Norge.

Den sittende regjeringen er ikke helt enig i denne fremstillingen. Finansminister Siv Jensen (Frp) sa dette til VG 5. september:

Regjeringen kan vanskelig lastes for lokale vedtak rundt omkring i kommunene om bompengefinansiering.

Hvem har egentlig rett? Det er på tide med en oppklaring.

Storting og regjering

Pollestad viser til veglova § 27, som ganske riktig er lovgrunnlaget bak bompenger på offentlig vei i Norge. Slik lyder første ledd:

Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane.

Faktisk.no tar kontakt med Jon Christian Nordrum, som er førsteamanuensis ved det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Det er ikke riktig å si at det er kun samferdselsdepartementet som fastsetter bompenger. Loven sier akkurat det som står i den - at departementet kan fastsette bompenger, men bare med samtykke fra Stortinget, sier Nordrum.

Fastsetting av bompenger er altså en avgjørelse som gjøres av Stortinget og regjeringen i fellesskap, slik Pollestad også selv påpeker når Faktisk.no tar kontakt.

Lang prosess

Men hvordan fastsettes og innføres bompenger i praksis?

Åge Jensen, avdelingsdirektør og ansvarlig for brukerfinansiering i Vegdirektoratet, forklarer at det er en lang prosess å fastsette og innføre bompenger:

– Det er teknisk sett riktig å si at departementet fastsetter bompenger, etter vedtak i Stortinget. Men det blir misvisende å si at det er kun departementet som fastsetter bompenger. Bak ligger det mange føringer, forventning og krav, sier Åge Jensen.

Saksgangen

Åge Jensen viser til Statens vegvesens håndbok om bompengeprosjekter for en beskrivelse av hele prosessen før et vedtak om å fastsette bompenger.

Her er Faktisk.nos punktvise oppsummering:

  1. Først må kommunene eller fylkene som berøres av bompengeprosjektet behandle og få politisk flertall for å utrede et bompengeprosjekt.
  2. Deretter gjør Statens vegvesen en vurdering, hvor de ser på muligheten for å gjennomføre prosjektet med bompenger. Dette kalles en mulighetsstudie.
  3. Etter å ha lest mulighetsstudien stemmer de berørte kommunene og fylkeskommunene over om de vil utrede prosjektet videre.
  4. Hvis dette får flertall, må det lages en detaljert plan over prosjektet lokalt. Så blir kommunene og fylkeskommunene bedt om å stemme over prosjektet. Dette kalles et prinsippvedtak.
  5. Hvis det blir flertall for prinsippvedtaket starter Statens vegvesen arbeidet med å lage et endelig forslag til bompengeordning. Så må kommunen og fylkeskommunen vedta forslaget.
  6. Deretter kan saken sendes til Vegdirektoratet. Vegdirektoratet legger bompengesøknaden frem for Samferdselsdepartementet.
  7. Samferdseldepartementet legger søknaden frem for Stortinget som en stortingsproposisjon. Proposisjonen skal inneholde alle detaljer om hva bompengene skal brukes til.
  8. Deretter stemmer Stortinget over forslaget. Hvis forslaget får flertall, kan det skrives avtaler mellom dem som skal være med, og jobben med å realisere prosjektet kan starte. Det er Samferdselsdepartementet som har ansvaret for at Stortingets vedtak gjennomføres.

I den samme prosessen vedtas priser for bompasseringer og plasseringer av bomstasjoner. Dette må også ha flertall lokalt.

For prosjekter som bygges ut av Nye Veier AS får selskapet den rollen som Statens vegvesen ellers har.

Figuren viser Statens vegvesens kart over en bompengeprosess.
Figuren viser Statens vegvesens kart over en bompengeprosess. Foto: Skjermdump / Statens vegvesen

Statlig initiativ

Et bompengeprosjekt skal altså ta utgangspunkt i et lokalt vedtak fra dem som er direkte berørt. Men selv om bompengeprosjekter må være vedtatt lokalt, trenger ikke selve initiativet til å starte et bompengeprosjekt å være lokalt.

Statens vegvesen er ansvarlig myndighet for både fylkesveier og riksveier. I praksis betyr dette at Vegvesenet skal utrede og informere om mulige prioriteringer på vei. Dette gjøres i både fylkesveiplaner og i Nasjonal transportplan.

Statens vegvesen kan nemlig «stimulere» et lokalt initiativ, blant annet hvis prosjektet vil ha «god samfunnsøkonomisk nytte».

Statens vegvesens håndbok inneholder følgende avsnitt:

Det skal være lokalpolitisk tilslutning til bompengeprosjekter som fremmes for behandling i Stortinget. Initiativ til et bompengeprosjekt kan ofte komme fra lokalt hold. Statens vegvesens regionvegkontor kan stimulere slike initiativ hvis det aktuelle prosjektet vil bidra til utvikling av et godt transportsystem, vil ha god samfunnsøkonomisk nytte, og vil være mulig å finansiere helt eller delvis med bompenger.

Lokale vedtak

Prinsippet om at lokale vedtak skal ligge til grunn for bompenger er vedtatt i Stortinget gjennom flere statlige veiplaner. Prinsippet ble oppsummert slik i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-93 (St. meld. nr. 32, 1988-1989, side 96):

Betingelser som må være oppfylt for å kunne fremme forslag om bompengefinansiering: (...) - Bompengefinansiering må som hovedregel være vedtatt av fylkeskommunen og de kommuner som er direkte berørt av bompengeanlegget.

Også de nyere nasjonale transportplanene har omtalt betingelser for bompenger på offentlig vei. I NTP 2014-2023 blir lokal tilslutning nevnt som en forutsetning:

Lokale ønsker om nye bompengeprosjekt vil bli tillagt vekt og forutsetningen om lokal tilslutning og vedtak er et sentralt prinsipp i bompengepolitikken.

Byvekstavtaler

Men hva skjer egentlig på Nord-Jæren akkurat nå?

Konfliktens kjerne er rett og slett bymiljøpakken, som er en del av en byvekstavtale. Her har nemlig lokale myndigheter inngått en avtale med regjeringen.

Aksjon mot bomringen på Bybrua i Stavanger. Flere har møtt opp for å stenge trafikken på broen som går fra Stavanger til Hundvåg.
Aksjon mot bomringen på Bybrua i Stavanger. Flere har møtt opp for å stenge trafikken på broen som går fra Stavanger til Hundvåg. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Kort forklart betyr dette at staten spytter inn penger i lokale prosjekter som sykkelveier og kollektivtransport, mot at lokalpolitikerne sørger for å nå et nullvekstmål. Det betyr at veksten i persontransporten skal dekkes ved kollektivtransport, sykling og gange, og ikke ved bruk av personbil.

Regjeringen dekker 50 prosent av utgiftene til deler av prosjektet, mens de lokale myndighetene dekker resten. Staten bestemmer ikke hvordan byene skal betale sin andel, og det er ikke noe krav at dette må komme fra bompenger. Imidlertid har Statens vegvesen skissert bompenger som et av flere mulige virkemidler byene kan innføre for å nå nullvekstmålet:

Bompenger eller vegprising har stor effekt på biltrafikken, og dermed for måloppnåelse.

De lokale myndighetene har stemt over og vedtatt bompengene i regionen, som skal gå til å finansiere blant annet sykkelvei, bussvei og firefelts motorvei.

Kan man stoppe bompenger?

Men hva med bompengeprosjekter som «ingen» ønsker likevel? Kan man reversere dem?

Det finnes eksempler på at bompengeprosjekter blir stanset lokalt før de er ferdig behandlet. Nylig ble byvekstavtalen i Kristiansand utsatt på ubestemt tid, etter at bystyret ikke lenger vil stå inne for en avtale som fikk flertall i 2016. Behandlingen hadde ikke nådd Stortinget.

Det har også hendt at bompengeprosjekter blir stanset etter at regjeringen har oversendt forslaget for endelig behandling i Stortinget.

I 2013 hadde Samferdselsdepartementet, under den rødgrønne regjeringen, oversendt et forslag om delvis bompengefinansiering av en 9,4 kilometer lang strekning på E134 fra Åmot til Seljord i Telemark. Senere samme år ble det regjeringsskifte og den nye borgerlige regjeringen bestemte at prosjektet skulle tildeles statlige midler over det reviderte statsbudsjettet. Samferdelsdepartementet sendte derfor en ny melding til Stortinget om å trekke det opprinnelige forslaget om bompengefinansiering på strekningen. Stortinget stemte for å trekke det opprinnelige forslaget, og bilister på strekningen slapp dermed å betale bompenger likevel.

Denne saken hadde ikke rukket å bli behandlet i Stortinget før den ble trukket.

Ifølge Kjell Werner Johansen i Transportøkonomisk Institutt går departementets forslag stort sett igjennom når de kommer til endelig behandling i Stortinget:

– Såvidt jeg vet har det aldri skjedd at bompengeproposisjoner ikke er blitt vedtatt av Stortinget, sier Johansen.

Oppsummert

Kort oppsummert kan vi forklare prosessen slik:

  • Alle forslag om fastsetting av bompenger som Samferdselsdepartementet legger frem skal først være vedtatt lokalt. Det gjelder også takster og plassering av bomstasjoner.
  • Alle forslag om fastsetting av bompenger skal stemmes over i Stortinget. Her blir forslagene som regel vedtatt.
  • Når forslaget har fått flertall i Stortinget er regjeringen, ved Samferdselsdepartementet, ansvarlig for å iverksette vedtaket.
Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.