Innsikt: Hvor farlig er egentlig forurensning fra stearinlys?
NTB scanpix/Gorm Kallestad

Det er lite sannsynlig at svevestøv fra stearinlys er like farlig som sigarettrøyk og forurenset uteluft. Akkurat hvor skadelige sotpartiklene fra stearinlys er, vet ikke forskerne nok om. Familier med små barn og personer med lungesykdom oppfordres derfor til måtehold.

Stearinlys er for mange ensbetydende med mørkere dager og hygge, men de siste årene har lyskilden blitt befengt med et dårlig inneklimarykte:

«Ekspert advarer mot stearinlys», «Stearinlys kan gi farlig os» og «– Levende lys gir like dårlig luftkvalitet som i Beijing», har vi kunnet lese.

Seksjonsleder for luft og støy ved Folkehelseinstituttet (FHI), Johan Øvrevik, er en smule oppgitt:

– Hvert år før jul dukker slike saker opp i mediene. Nå sist på Dinside 6. november og på Radio Norge 20. november.

Øvrevik kan ikke fullt frikjenne stearinlys som forurenser av inneklimaet, men skulle ønske at artikler om hvor farlig stearinlys er, var mer nyanserte.

– Det er andre ting vi i Folkehelseinstituttet er mer opptatt av når det gjelder luftforurensing, enn stearinlys, sier han.

Alt som brenner, avgir små sotpartikler. Dette er ikke spesielt for stearinlys. Både matos og vedfyring – spesielt i åpne peiser – forurenser inneklimaet langt mer enn stearinlys.

– Forurenser vanlige vedovner?

– De fleste som fyrer med ved kjenner jo litt peislukt i stua, selv med moderne ovner, så litt røyklekkasje er det. Først og fremst vil det være forbundet med når du tenner opp, og når du åpner for å legge på ny ved, sier Øvrevik.

Noen studier indikerer at å bytte en gammel ovn med ny rentbrennende ovner kan reduserer innendørsnivåer av svevestøv. Ifølge Øvrevik er resultatene fra denne typen studier ikke særlig klare.

– Først og fremst er det selvsagt åpne ildsteder som gir mest sotpartikler inne, sier han.

Øvrevik sier videre at det er stor enighet om at sotpartikler og svevestøv fra ulike kilder har ulike helseeffekter.

– Men vi vet per i dag ikke nok til å si at sotpartikler fra enkelte kilder er mer helseskadelig enn andre. Det er grunnen til at vi antar at også sotpartikler fra stearinlys kan gi noen uønskede helseeffekter.

19. november la FHI ut en podcast hvor de diskuterer nettopp stearinlys. I denne kommer det fram at det ikke er grunn til å tro at os fra stearinlys er like farlig som røyking eller forurenset byluft.

Opphavet er en dansk studie

For FHIs del startet tematikken i 2014. En studie om luftkvaliteten i danske boliger ble omtalt i Jyllandsposten under overskriften «Forskere advarer: Danskene tenner alt for mange stearinlys».

Oppslaget førte til at også norske medier skrev om farlige stearinlys.

– Vi la derfor ut en artikkel om dette på nettsiden vår. Artikkelen har etter det blitt flittig brukt av medier, ofte før jul, sier Øvrevik.

I saken som nettstedet Dinside publiserte, står det at Folkehelseinstituttet nå advarer mot stearinlys.

– Det gjør vi ikke, sier avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Johan Øvrevik.

Mest sot når lyset slukkes

På Folkehelseinstituttets nettside kan vi lese følgende:

Stearinlys er en kilde til svevestøv og forurenset luft innendørs – og kan gi kortvarige episoder med partikkelkonsentrasjoner på nivå med moderat røyking inne eller med uteluften i svært forurensede byer.

Er det da feil å si at dere advarer mot stearinlys?

– Ja. Stikkordet i vår artikkel er at det dreier seg om kortvarige episoder med partikkelkonsentrasjoner. Det frigjøres mest svevestøv i det et lys blåses ut, men konsentrasjonen synker raskt. Om dette er nok til å forårsake noen helseskade, har vi ikke nok forskning på til at vi kan konkludere, sier Øvrevik.

Seksjonslederen anbefaler å bruke en hette eller klemme når du skal slukke lys. Da kveles lyset fort og effektivt, og sotutslippet reduseres kraftig.

TV 2 hjelper deg gjennomførte i 2015 en forbrukertest av stearinlys. De målte hvor mye svevestøv forskjellige lys genererte. Da Øvrevik fikk forelagt resultatene i forbindelse med programmet, siteres han på følgende utsagn:

– Dette er opp mot nivåer som man kan se i Beijing.

Sitatet har i ettertid blitt gjengitt i saker i andre medier.

Er det feil?

– Nei. Resultatene fra testene som TV 2 har gjort, var så høye at de kunne sammenlignes med luftkvaliteten i Beijing. Testene er imidlertid ikke fra en kvalitetssikret vitenskapelig studie, og må derfor tolkes med forsiktighet, sier han.

Ifølge Øvrevik fremstår alle TV 2s støvmålinger som høye sammenlignet med tester som er gjort i vitenskapelige studier.

– Det indikerer at TV 2 sine tester ikke bør tillegges for stor vekt, selv om det er enighet om at stearinlys kan være en viktig kilde til sotpartikler i inneklimaet, sier Øvrevik.

Han presiserer for ordens skyld: Både røyking og luftkvaliteten i Beijing er nok mer helseskadelig enn å brenne et stearinlys.

Svevestøv og sotpartikler

Når vi tenner et stearinlys, vil en del av det brenne ufullstendig. Det kan du se som som en svart stripe av sotrøyk over flammen, eller som misfarging på vegger og tak i nærheten av der stearinlyset står. 

«Det delvis forbrente kullholdige materialet vil gi økte nivåer av bittesmå, såkalte ultrafine, sotpartikler som svever lenge rundt og forurenser luften», skriver FHI på sine nettsider.

Det meste av forurensningen vil som regel føres ut av huset ved lufting eller ventilasjonsanlegg. Likevel kan de som oppholder seg i rommet puste inn noe av svevestøvet, som kan sette seg i lungene.

Partiklene består ifølge FHI av en kompleks blanding av stoffer. Noen av dem kan trolig påvirke helsen om mengden stoffer er stor nok.

Finnes noe forskning

Det er utført noen vitenskapelige studier om inneklimaet der sotpartikler fra stearinlys er inkludert. Noen av funnene viser at stearinlysrøyk kan ha effekt på hjerte- og blodomløpet og muligens redusere lungefunksjonen.

– Men ikke alle studier har funnet slike effekter. Det er per i dag ikke mulig å konkludere med at det er helsefarlig å tenne stearinlys. Det kan imidlertid se ut som at nivået av såkalte tjærestoffer, som kan være kreftfremkallende, er lavere i stearinlysrøyk enn i sigarettrøyk eller dieseleksos, sier Øvrevik.

Han mener det gir grunn til å tro at helserisikoen i stearinlysrøyk er lavere enn i sigarettrøyk og dieselutslipp. For at forskere skal kunne si noe sikkert om hvilken effekt svevestøv fra stearinlys har på helsen, kreves det flere uavhengige studier med like funn.

– Det har vi ikke i dag, sier Øvrevik og legger til:

– Vi må ikke glemme at det kan være mye god psykisk helse i kos og hygge. Vi ønsker jo ikke å ta fra folk gleden av å tenne noen stearinlys nå i mørketida.

Forskjellige lys

Ifølge Store norske leksikon (SNL) lages stearinlys av ren stearin blandet med parafinvoks.

Hvis du lurer på hva stearinlyset du brenner hjemme inneholder, kan det være vanskelig å finne ut av. Det er ikke vanlig at lys har en varedeklarasjon.

– Hvilke lys bør vi styre unna?

– Det kan ikke vi i FHI si noe særlig om. Det vi vet er at lys som er tilsatt lukt, kan avgi flere gasser enn vanlige lys. Stearinlys som har metall i veken er ikke så vanlig lenger, men kan være fornuftige å styre unna. Noen målinger har vist at veker med metall slipper ut blypartikler i lufta, sier Øvrevik.

Selv om det ikke er produktbeskrivelse på stearinlys, er det noen butikkjeder som selger svanemerkede lys. De må vel være trygge?

I testen TV 2 gjennomførte, forurenset det svanemerkede lyset dobbelt så mye som et tilsvarende lys uten svanemerke.

Stiftelsen Miljømerking svarer i reportasjen at TV 2s målinger må være feil.

– Dette er en tilfeldig test, hadde du gjort dette ti ganger er jeg sikker på at bildet hadde vært annerledes, sier fagrådgiver i Miljømerking, Kristian Kruse, til TV 2.

Svanemerket, hva betyr det?

Miljømerking forvalter to offisielle miljømerker i Norge: Svanemerket og Blomsten.

nettsidene sine skriver de at det er lange tynne lys som forurenser mest, kubbelys nest mest, og telys minst. Miljømerking hevder at parafinlys soter mest, stearinlys nest mest, og vokslys minst.

«Det kan imidlertid være en del variasjon her, avhengig av kvalitet og hva lyset er laget av», skriver de.

For at et stearinlys skal kunne svanemerkes, må minst 90 prosent av lyset bestå av fornybare råvarer. Lys som er laget av parafin, kan derfor ikke svanemerkes.

I tillegg er det et krav at lysprodusentene tester sotingen fra lyset. Testen er en EU-standardisert testmetode. Disse testene gjøres i et laboratorium, hvor lysene brenner inne i et «bur» av glass. Når lyset brenner, fester det seg sot på en liten plate øverst i buret. Det blir så målt hvor mye lys som trenger gjennom platen med soten på. Miljømerking skriver:

Målet for dette har en tallverdi, og svanemerkede lys skal gjennomsnittlig sett ha en verdi på under 1,0 (og ingen test skal være over 2,0). I klartekst betyr dette at et svanemerket lys skal sote svært lite, men naturligvis vil lysets form, vekens størrelse og luftforholdene i rommet ha betydning også for svanemerkede lys.

Små barn og astmatikere

FHIs råd er at om du har astmatikere eller små barn i huset, kan det være greit å bruke stearinlys med måte. Også i barnehager og i skoler anbefales måtehold.

– Det betyr at du ikke bør fyre opp 20 stearinlys samtidig, men begrense det litt, sier Ørevik.

– Det er velkjent at personer med lungesykdommer som astma, kan være mer plaget av svevestøv enn andre. Vi vet også at astmatikere sier de kan reagere på stearinlys.

Lungene til små barn er også mer ømfintlige for støveksponering.

– De puster mer i forhold til kroppsvekt, samtidig som lungene ikke er ferdig utviklet, sier Øvrevik.

Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) blir også brukt som sannhetsvitne i artikler som advarer mot stearinlys. Fagsjef for inneklima i NAAF, Kai Gustavsen, blir referert til som en ekspert som «advarer mot stearinlys» i Dinsides artikkel.

Når Faktisk.no kontakter Gustavsen, vil heller ikke han fjerne stearinlyshygge.

– Vi ønsker bare å gjøre folk oppmerksomme på at stearinlys avgir svevestøv som kan skape ubehag for våre grupper. Vi videreformidler forskning og kunnskap om inneklima som kan gjøre folk bedre rustet til selv å ta gode valg, sier han.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.