Innsikt: Dette vet vi om Løken gård
Foto: Joachim Constantin Høyer / Smaalenenes Avis

Flere enn 33 000 personer har signert et opprop for stenging av Løken gård, etter påstander om at gården avler opp og selger dyr til forsøkslaboratorier som misbruker dem i eksperimenter. Hva skjer egentlig på Løken gård, og hva brukes dyrene til?

Jeg er sjokkert!
Hvem skulle vel tro at det i Norge finnes en gård som driver oppdrett av hunder og katter til dyreforsøk?
Foto: Skjermdump / Facebook

Slik starter et Facebook-innlegg som har blitt delt nesten 11 000 ganger den siste uka. Faktisk.no har fått svært mange tips om innlegget om Løken gård, som ligger i Eidsberg i Østfold.

Oppsummert står det følgende om Løken gård i innlegget:

  • Gården avler opp og selger dyr til forsøkslaboratorier rundt om i Europa. Her blir dyrene misbrukt i eksperimenter.
  • Gården holder til enhver tid rundt 120 hunder og 50 katter.
  • Gården har tillatelse av myndighetene til å drive.
  • Flere tusen hunder og katter har blitt formidlet til forsøk de siste tiårene. Dette tjener Løken gårds eiere penger på.
  • Etter en rettssak i 2007 ble gården tvunget til å levere tilbake sju hunder som de hadde kjøpt av oppdrettere, etter at de hadde holdt skjult at hundene skulle selges til dyreforsøk.

Mange av dem som har tatt kontakt med Faktisk.no har vanskelig for å tro at det skjer oppdrett av katter og hunder til dyreforsøk i Norge, og er opprørte over det som hevdes i Facebook-innlegget.

Stemmer egentlig disse påstandene?

Bilde fra England

Det er privatpersonen Petter Farstad som står bak innlegget. Han har også startet en underskriftskampanje for stenging av Løken gård. Så langt har flere enn 33 000 personer stilt seg bak oppropet, som skal sendes til Landbruks- og matdepartementet.

Foto: Skjermdump/Facebook

I Facebook-innlegget har Farstad brukt et bilde av ni hunder i omgivelser som kan se ut som det er tatt på en gård som driver med oppdrett. Et kjapt nettsøk viser imidlertid at bildet ikke er tatt på Løken gård.

Det er hentet fra en reportasje som den britiske avisen The Sun publiserte i 2015. Avisen hadde vært på besøk hos Harlan UK Ltd. som driver oppdrett av forsøksdyr. Bildet har senere blitt brukt i flere kampanjer for å få stengt slike virksomheter, både i Storbritannia og USA.

Faktisk.no har forsøkt å kontakte Petter Farstad på Facebook. Han svarte ikke på henvendelser før publisering, men har i ettertid tatt kontakt.

– Faktisk.no påpeker at bildet som er benyttet ikke er fra Løken gård. Bildet er ment som en illustrasjon og er ikke misvisende på noe som helst måte da den viser hunder i tilsvarende situasjon, skriver Farstad.

Omstridt i mange år

Foto: Skjermdump/Steng Løken Gård

Løken gård har vært omstridt i mange år. De nåværende eierne kjøpte gården i 2003. Da hadde det allerede vært dyreavl på gården i flere år. Samme år startet kampanjen «Steng Løken Gård», som jobbet aktivt for å stoppe det de kalte «Løken Gårds profittdrevne dyremishandling».

Dyrevernsaktivister har brutt seg inn på gården og sluppet løs og stjålet hunder. Det har vært demonstrasjoner, hvor politiet har sett seg nødt til å gripe inn. Aksjonister har også annonsert i aviser og forsøkt å storme gården.

I 2007 havnet eierne av Løken gård nesten i retten. De hadde kjøpt sju valper fra tre forskjellige oppdrettere, som hadde solgt valpene i den tro at de skulle brukes som familiehunder. Gården og oppdretterne var uenige om hvilken informasjon som var gitt før salget.

Oppdretterne inngikk utenomrettslig forlik med Løken gård, og beholdt hundene. Saken kom aldri opp for retten.

Hvor mange dyr?

Jonas Falch er sikkerhetsansvarlig på Løken gård. Han forteller til Faktisk.no at det fortsatt drives oppdrett av hunder og at disse selges som forsøksdyr. Gården har også katter. Falch ønsker ikke å fortelle nøyaktig hvor mange dyr som bor på gården akkurat nå.

Ifølge Petter Farstad har «flere tusen hunder og katter blitt formidlet til forsøk de siste tiårene kun for at Løken Gårds eiere skal tjene penger».

Dette stemmer ikke, sier Falch. Ifølge han har det hittil i år blitt levert ti dyr, alle hunder, til forsøk fra gården:

– Fire av disse har gått til kjøpere i Norge, mens seks har blitt solgt til Sverige.

Ifølge Falch leverte gården 14 hunder til forsøk i Norge og Sverige i fjor. I 2016 var tallet 13, og i 2015 15. Gården har ikke levert katter til forsøk de siste årene, sier Falch.

Falch sier at hundene som er levert de siste årene er brukt i akuttforsøk, også kalt terminalforsøk. Det betyr at hundene legges i narkose, før de blir gjort forsøk på. Deretter avlives de med en overdose narkosemidler.

På spørsmål fra Faktisk.no har Falck gjort en opptelling tilbake til 2008. Ifølge hans oversikt har gården formidlet rundt 220 hunder og godt under 200 katter til ulike forsøk de siste ti årene til sammen. Ikke alle disse er brukt i terminalforsøk.

Ikke alle kommer fra Løken gård

Faktisk.no har spurt Mattilsynet og Tolletaten om de har tall som kan bekrefte Falchs opplysninger, men ingen av dem har detaljert oversikt over eksport av forsøksdyr. Derimot har Mattilsynet tall på hvor mange dyr som brukes i forsøk i Norge hvert år:

I 2015 ble det brukt fem hunder i forsøk i Norge. Alle disse ble brukt i terminalforsøk.

I 2016 ble det brukt 26 hunder i forsøk i Norge. 12 av disse ble brukt i terminalforsøk.

I 2017 ble det brukt 133 hunder i forsøk i Norge. Åtte av disse ble brukt i terminalforsøk.

Matillsynet forteller at Løken Gård er den eneste virksomheten i Norge som avler og formidler hunder til bruk i forsøk. Mattilsynets tall på hundeforsøk inkluderer imidlertid hunder brukt i ulike typer forsøk, og dyrene er ikke nødvendigvis avlet opp som forsøksdyr.

– Man kan for eksempel ta blod- eller spyttprøver med et vitenskapelig formål. Da må man fremdeles ha godkjenning, fordi dette blir definert som et forsøk, skriver Hege Robberstad som er senior kommunikasjonsrådgiver i Mattilsynet til Faktisk.no.

Labrador-hunder

Bildet er tatt av sikkerhetsansvarlig Jonas Falch ved Løken gård.
Bildet er tatt av sikkerhetsansvarlig Jonas Falch ved Løken gård. Foto: Jonas Falch / Løken Gård ANS

Hundene på bildet som Petter Farstad har brukt i Facebook-innlegget og underskriftskampanjen, er av rasen Beagle. Falch forteller at Løken gård avler opp hunder av rasen svart Labrador Retriever.

– Disse er snille hunder som er lette å ha med å gjøre. Vi sørger for at de får godt stell og blir stimulert med lek og turer hos oss, sier han.

Faktisk.no har spurt om å få komme på besøk på gården, men har ikke fått lov til dette. Vi har derimot fått tilsendt bilder og videoer fra gården.

Ikke offentlige regnskap

Løken Gård ANS ble stiftet i 2002 og ble registrert i Brønnøysundsregistrene som et «ansvarlig selskap» i 2003. Bare ansvarlige selskaper som har mer enn fem årsverk, eller salgsinntekter på fem millioner eller mer, må levere regnskap.

Ingen av regnskapene til Løken Gård ANS ligger i Brønnøysundsregistrene. Løken Gård ANS har altså færre enn fem årsverk, og mindre enn fem millioner i salgsinntekt årlig.

Falch vil ikke gi Faktisk.no tilgang på regnskapene, men hevder at driften går omtrent i null:

– Vi har inntekter, men også utgifter. Dyra skal ha fôr og veterinær, og de som jobber hos oss skal ha lønn.

Ifølge Falch har gården fire ansatte som også har annet arbeid i tillegg. De har også i perioder frivillige som jobber på gården.

Har godkjenning

I Norge må det gis egen godkjenning hvis man skal drive med oppdrett av forsøksdyr. Mattilsynet bekrefter overfor Faktisk.no at Løken gård har godkjenning for å drive oppdrett av forsøksdyr. Tillatelsen gjelder oppdrett av hunder og katter, men den setter ikke noe tak på hvor mange dyr gården kan ha.

Faksimile: Mattilsynet

– Omfanget når det gjelder antall dyr er ikke begrenset, selvsagt forutsatt at driften foregår i tråd med regelverk, skriver Mattilsynet i en e-post til Faktisk.no.

Alle som driver med dyr og dyrehold må følge norske lover og regler. Det er Mattilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med at alle følger regelverket slik de skal.

Ifølge Mattilsynet har dyrevelferden vært godt ivaretatt ved Løken gård.

Tilsynsrapporter

Faktisk.no har bedt Mattilsynet om innsyn i de tre seneste tilsynsrapportene fra gården, og har fått disse tilsendt. Tilsynene ble gjort i 2007, 2011 og 2013.

2007

I 2007 hadde gården hund, katt og gris. Hundene og kattene ble avlet frem på gården, mens grisene kun ble videreformidlet fra andre griseoppdrettere uten oppstalling på gården.

Faksimile: Rapport etter tilsyn 24.10.2007, Mattilsynet

Om dyreholdet skriver Forsøksdyrutvalget ved Mattilsynet at både kattene og hundene var «meget tillitsfulle». Hundene ble beskrevet som meget tilfredse både under oppstalling og lufting, og som enkle å komme i kontakt med.

Kattene ble beskrevet som rolige og sosiale. En av kattene hadde imidlertid snue under tilsynet.

I tilsynsrapporten står det ingenting om hvor mange dyr gården hadde på tidspunktet, men det opplyses at antall dyr per areal er lavere enn minimumskravet. Verken hundene eller kattene ble holdt i bur.

Gården ble imidlertid pålagt å utbedre ventilasjonen og dokumentere temperaturen i lokalene, i tillegg til å opprette et journalsystem og et eget isolat for katter.

2011

I tilsynsrapporten fra 2011 skriver Forsøksdyrutvalget ved Mattilsynet at gården har katt og hund fordelt på fire rom og ett isolat. Det opplyses at dyrene har leker, tyggegjenstander og uteaktiviteter.

Faksimile: Rapport etter tilsyn 8.6.2011, Mattilsynet

Selve rapporten består av en punktliste hvor inspektørene skal krysse av for ja eller nei. Det er ikke rapportert mangler, og det er krysset av for «ja» på spørsmålet «Synes observerte dyr å være i tilfredstillende tilstand».

2013

Mattilsynet innleder tilsynsrapporten fra 2013 med å fortelle at bakgrunnen for inspeksjonen var flere mottatte bekymringsmeldinger om Løken gård:

Bekymringsmeldingene sier blant annet at det er mangefull ivaretakelse av hundeholdet på gården, at dyrene lever under kritikkverdige forhold, at virksomheten avler opp dyr i små bur, at dyrene ikke har det noe godt og at driften på gården ikke er i hht. kravene i Dyrevelferdsloven.

Inspeksjonen ble varslet omtrent en time før Mattilsynet kom til gården.

På tidspunktet hadde gården ifølge rapporten 40 hunder og 25 katter fordelt på flere avdelinger. Dyrene hadde tilgang på trapper, tømmerstokker, leker, klorematter og lignende. Ingen av dyrene var i bur. Hundene hadde eget uteområde på gården, mens utvalgte katter ble luftet i bånd.

Faksimile: Rapport fra tilsyn 20.6.2013, Mattilsynet

Mattilsynet skriver at hovedinntrykket fremstår som «svært veldrevet og ryddig», og at de ansatte oppleves å ha god kompetanse. Dyrene blir beskrevet som «trivelige, tillitsfulle, kontaktsøkende og friske».

Tilsynet hadde ellers ingen anmerkninger etter inspeksjonen.

Risikobasert tilsyn

Det er ikke gjort tilsynsbesøk på Løken gård etter 2013. Til dette skriver Mattilsynet til Faktisk.no at de driver «risikobasert tilsyn»:

– Det vil si at vi prioriterer tilsyn der vi vurderer at det er størst risiko for at dyra ikke har det bra.

Mattilsynet sier de har som mål å føre tilsyn med om lag 1/3 av virksomhetene per år. Dette er i tråd med norsk og europeisk regelverk.

Må ha tillatelse

Alle som skal bruke dyr i forsøk må få tillatelse fra Mattilsynet før de går i gang, ifølge Forsøksdyrforskriften. Det er ikke lov å bruke dyr i forsøk hvis man kan oppnå samme kunnskap uten å bruke dyr. Det skal alltid brukes så få dyr som mulig, og forsøket skal bestandig utføres slik at dyrevelferden er best mulig ivaretatt.

Hundene på Løken gård leveres ifølge Jonas Falch bare til offentlige forsøkslaboratorier hvor det er leger og kirurger som gjør forsøk på hundene.

– Vi har fått henvendelser fra større selskaper i blant annet Tyskland som har ønsket å kjøpe katter av oss, men disse har vi sagt nei til. Dette er fordi vi ikke har følt oss trygge på at dyrevelferden har vært god nok, sier Falch.

Hundene brukes ifølge Falch utelukkende i forskning på hjertemedisin.

Bruker hunder fra Løken gård

Oslo universitetssykehus (OUS) er et av stedene som har fått levert hunder fra Løken gård til medisinske forsøk. Henrik Rasmussen er leder ved avdeling for Komparativ Medisin. Han forteller at det er brukt 30 hunder i forsøk ved OUS de siste fem årene, og at det i snitt har blitt utført seks forsøk i året.

– Hunder blir brukt kun når det er nødvendig og dermed i relativt liten grad, skriver Rasmussen i en e-post til Faktisk.no.

Han bekrefter at alle forsøk med hund ved OUS er terminalforsøk.

– I terminalforsøk legges dyrene i dyp, full narkose umiddelbart etter ankomst. Dyrene kjenner ingen smerte og forblir i narkose under hele forsøket, forteller Rasmussen.

Avliving skjer uten at hundene vekkes fra narkosen og gjøres med en overdose narkosemidler. Forsøkene skjer under kontinuerlig overvåkning og i tilsvarende operasjonsfasiliteter som benyttes på mennesker.

Har gitt resultater

Ifølge Store medisinske leksikons artikkel om hjerte-lunge-redning (HLR), ble HLR i sin moderne form utviklet etter hundeforsøk. Her ble det oppdaget at hjertet og hjernen kunne tåle lengre perioder uten normal blodforsyning hvis det ble gitt hjertekompresjoner.

Også forskningen på bedøvede hunder ved OUS har fått direkte betydning for pasienter, ifølge Rasmussen.

Blant annet har forsøkene vært viktige for å utvikle en ny metode for å måle funksjonen til hjertemuskelen. Dette kalles strain-målinger, som har vist seg å gi viktig diagnostisk informasjon ved forskjellige typer hjertesykdom. Slike målinger blir nå gjort daglig rundt i hele verden.

Forskningen på bedøvede hunder ved OUS har også resultert i utvikling av en ny metode til å måle trykk inne i hjertet ved ultralyd, som brukes i kombinasjon med strain-målingene.

– Metodene har gjort at det er enklere å påvise hjerteinfarkt på et tidlig stadium, slik at riktig behandling kan gis til riktig pasient til riktig tid, forteller Rasmussen.

Metodene gjør det også mulig å redusere skadelige effekter av kreftmedisiner.

– Ved bruk av strain-målinger kan man undersøke og følge hjertefunksjonen hos pasientene på en bedre måte enn tidligere, ifølge Rasmussen.

Dermed kan man unngå hjertesvikt som følge av kreftbehandlingen.

– De nye metodene erstatter andre metoder som er mer skadelige og har større risiko for pasienten, skriver Rasmussen til Faktisk.no.

Oppsummering

  • Løken gård avler opp og selger hunder til forsøkslaboratorier. Ifølge sikkerhetsansvarlig på gården har de kun solgt hunder til forskningsinstitusjoner i Norge og Sverige de siste årene. Dyrene brukes i medisinske forsøk, blant annet i hjertestudier.
  • Løken gård vil ikke fortelle nøyaktig hvor mange dyr de har. Mattilsynet skrev i en tilsynsrapport fra 2013 at gården på det tidspunktet hadde 40 hunder og 25 katter.
  • Ifølge sikkerhetsansvarlig har de levert 42 dyr til forsøk i Norge og Sverige de siste tre årene. I Norge stemmer dette overens med Mattilsynets tall.
  • Det har blitt ført tilsyn med gården, og gården har tillatelse av myndighetene til å drive.
  • I 2007 ble gården stevnet for retten etter en uenighet med oppdrettere. Uenigheten gikk på hvorvidt det var gitt tydelig informasjon om at hundene gården hadde kjøpt skulle brukes i avl av forsøksdyr. Gården og oppdretterne kom til enighet før saken kom opp i retten, og oppdretterne beholdt hundene.
Endringer
mode_edit
26. oktober 2018 kl. 11.32

Legger inn kommentar fra Petter Farstad om bildet som ble brukt i Facebook-innlegget.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.