Innsikt: Hvor mange flere jobber egentlig i politiet?
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) sier det er blitt 2800 flere politifolk siden 2013. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) bruker tallet 1600. Begge har rett. Hvordan kan det ha seg?

Et tilbakevendende tema i debatten om politiet i Norge er hvor mange flere ansatte det har blitt i etaten. Statsråder og justispolitikere er tilsynelatende hverken enige med seg selv, eller med hverandre. Sist ute med en påstand om veksten i politiet var arbeidsminister Anniken Hauglie (H). I Dagbladet 19. mai skrev hun:

Legg til at det i dag er 2800 flere politifolk enn da Sp styrte landet (...).

En måned tidligere brukte justisminister Jøran Kallmyr (Frp) et langt lavere tall. I NRKs Politisk kvarter 11. april sa han:

Vi har 1600 flere politifolk i arbeid nå enn det vi hadde i 2013.

Hans forgjenger, Tor Mikkel Wara, sa det samme på Politisk kvarter 17. desember:

Det har kommet 1600 flere politifolk med denne regjeringen.

Men på Dagsnytt 18, 7. juni 2018 brukte Wara et helt annet tall:

Vi har ansatt 2300 politifolk for å beskytte folk flest.

Unge Høyres nestleder, og vara til Stortinget, Daniel Skjevik-Aasberg, brukte et fjerde tall litt senere samme sommer. 27. juni 2018 sa han dette på NRKs Politisk kvarter:

Regjeringen har ansatt over 2000 flere politifolk, og har satset enormt på en rusreform.

På sin egen hjemmeside skriver Høyre:

Siden 2013 har vi fått over 1650 rene politistillinger og driftsbudsjettene har økt med over 25 prosent. I 2020 når vi målet om 2 politifolk per 1000 innbygger. 

I setningen over skriver Høyre «rene politistillinger». Men partiet bruker det samme tallet om «politifolk» i en annen artikkel på sin nettside:

Siden 2013 er det blitt om lag 1650 flere politifolk og hvert eneste politidistrikt har blitt styrket.

Er «politifolk» og «rene politistillinger» det samme? Hvor mange fler ansatte har det egentlig blitt i politietaten? Og hva jobber disse nyansatte som?

Økning år for år

Politidirektoratet (POD) publiserer månedlig statistikk over ansatte i politietaten. Tallene er brutt ned på tre hovedkategorier av ansatte:

  1. Politiansatte (utdannelse fra politiskole)
  2. Jurister
  3. Sivilt ansatte

Det var først i 2017 at antallet ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble inkludert i oversikten. Der er det nå 581 årsverk. For at tallene skal være sammenlignbare forholder vi oss i grafikken under til ansatte i politiet, eksklusive PST. Slik har det utviklet seg siden 2011:

Det er særlig utviklingen siden 2013 som har vært omtalt. Statistikken viser disse endringene siden året Erna Solberg ble statsminister:

  • 2833 flere årsverk i politietaten totalt.
  • 1739 flere årsverk med politiutdannelse.
  • 179 flere jurister.
  • 916 flere sivilt ansatte.

PST hadde hemmelige tall

Politiets sikkerhetstjeneste offentliggjorde ikke tall for antall ansatte før i 2017. Utviklingen i PST siden 2013, kan derfor ikke leses direkte ut av PODs publiserte statistikk.

PST opplyser imidlertid til Faktisk.no at de var 450 årsverk i 2013. Dette tallet er sammenliknbart med de 581 årsverkene PST nå er oppført med. Dermed har PST hatt en vekst på 131 årsverk.

For hele politietaten, inkludert PST, har det altså blitt 2964 flere årsverk siden 2013.

Siden PST ikke bryter ned sitt tall fra 2013 på politi, sivile og jurister, kan vi ikke si noe om utviklingen for de enkelte gruppene i PST.

Bruker hver sine tall

Hvordan stemmer politikernes påstander om vekst i antall politifolk overens med tallene?

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har rett i påstanden om 2800 flere politifolk hvis hun med «politifolk» mener alle ansatte i politiet, og ikke tar med PST.

Ut fra tallet justisminister Jøran Kallmyr (Frp) bruker, må vi gå ut fra at han har en annen definisjon av «politifolk» enn statsrådkollega Hauglie. Han tenker nok på personer med politifaglig utdannelse. Da kunne han ha tatt i enda litt mer enn han gjorde i april. Veksten i antall årsverk med politiutdannede fra 2013 til mars 2019 er på 1758 årsverk. Kallmyr sa 1600.

I desember definerte daværende justisminister Tor Mikkel Wara trolig «politifolk» likt som Kallmyr. I så fall var han ganske presis da han snakket om en vekst på 1600. Fra 2013 til november 2018 var den veksten på 1572. I juni 2018 la han trolig mer i begrepet. Hvis han denne gangen tenkte på alle ansatte i etaten, var det riktig å si «flere enn 2300».

Unge Høyre-nestleder Daniel Skjevik-Aasberg snakket i juni 2018 om over 2000 flere politifolk. Han har rett, dersom man ser på alle ansatte i politiet. Veksten i hele etaten (fortsatt unntatt PST) var på 2318 årsverk fra 2013 til mai 2018.

Flest nye i Oslo

Det har vært flere store endringer i politietaten siden 2013. En rekke politidistrikt er slått sammen. Midtre Hålogaland politidistrikt var først underlagt Nordland politidistrikt, før det ble splittet mellom Nordland og Troms. Namsfogden i Oslo var egen enhet, men ble i 2017 underlagt politidistriktet.

Overordnede funksjoner, som IT og materielldrift, er lagt til nye enheter. I 2016 ble sivilt ansatte i stort monn overført fra Oslo til fellestjenester for hele etaten. Alt dette gjør at utviklingen i antallet årsverk ikke nødvendigvis sier noe om hvor det er satset mest.

Grafen under viser hvordan endringene i antall årsverk siden 2013 har slått ut i politidistriktene og i særorganene:

Oppsummert

Avhengig av om du bare teller politifolk med politifaglig utdannelse, eller om du også inkluderer jurister og sivilt ansatte, kommer du til svært ulike tall for veksten i antall politifolk.

Basert på offentlig statistikk og de tallene PST vil gå ut med, er fasit at det siden 2013 har blitt:

  • 2964 flere årsverk i politietaten (inklusive PST).
  • 1739 flere årsverk med politifaglig utdannelse (eksklusive PST).
Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.