Dette må du vite om iskanten
Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Politikerne prøver å bli enige om hvor iskanten skal gå. Hva er egentlig iskanten, og hvorfor er det så mye diskusjon om den?

Det har stort sett vært enighet i Norge om at iskanten ikke skal røres av oljenæringen. Derimot har det ikke vært like stor enighet om hvor iskanten faktisk er, eller rettere sagt, skal være.

I forrige uke la regjeringen frem et nytt forslag som nå skal behandles av Stortinget. Iskanten omtales som politisk sprengstoff, og saken kan ifølge NRK i ytterste konsekvens føre til at regjeringen må gå av.

Her er det du trenger å vite for å kunne gjøre deg opp din egen mening om hvor iskanten bør gå.

1. Hvorfor er iskanten viktig?

Iskanten er området nord i Barentshavet hvor åpent hav møter drivis, nær Arktis.

Sjøbunnen i nordområdene inneholder olje og gass, og dette har gitt Norge store inntekter og mange arbeidsplasser. Oljedirektoratet forventer at hele 65 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet.

Det er ikke fritt frem å hente opp disse ressursene. I regjeringsplattformen står det tydelig at man ikke skal sette i gang petroleumsvirksomhet ved iskanten.

Det gjør at noen vil flytte selve iskanten nordover, slik at man kan åpne for oljeleting i nye områder.

Det gjør også at andre vil flytte iskanten den andre veien, altså sørover. På den måten kan man unngå å åpne flere olje- og gassfelt, og dermed forhindre klimautslipp i fremtiden.

Samtidig spiller iskantsonen en viktig rolle for dyrelivet i nordområdene. Det er fordi alger og planteplankton blomstrer opp i smeltevann i havet. Små organismer kommer for å spise av dette, og større dyr kan igjen spise disse. I dette kretsløpet finner vi dyr som sel og isbjørn. Dette er gjør at miljøvernere vil skjerme området.

2. Hva er iskanten i praksis?

Iskanten er ikke en brå overgang der havet plutselig møter hardpakket is. I stedet snakker man om en iskantsone.

Iskantsonen er ifølge Polarinstituttet der konsentrasjonen av is på havoverflaten er mellom 15 og 80 prosent. Det betyr at iskantsonen består av alt fra små biter med is og sørpe, til tette, store isflak. Iskanten er den sørlige grensen av denne sonen.

I praksis flytter iskantsonen seg hele tiden, fra Bjørnøya i sør til nord for Spitsbergen på Svalbard. Dette er avhengig av årstidene og vindretningen.

3. Hva er iskanten på papiret?

Litt forenklet er iskanten grensen for hvor langt nord det er lov å drive med oljevirksomhet.

Siden iskanten i praksis flytter seg hele tiden, har regjeringen laget en fast definisjon av hvor den på papiret skal ligge.

Enkelt forklart: Iskanten skal gå der det er 30 prosent daglig sjanse for mer enn 15 prosent is i april. Det ble bestemt i 2005 og videreført i 2011.

Mindre enkelt forklart: Iskantsonen er området der det er 30 prosent sannsynlighet for at isen dekker mer enn 15 prosent av havoverflaten på dager i april. Dette kalles isfrekvens.

Man bruker isen i april som mål, siden dette er måneden der isen har gått lengst mot sør. I prosessen har man brukt data og senere satelittbilder, av isen fra årene 1967–1989. Dette er grunnlaget for den gjeldende forvaltningsplanen for Barentshavet fra 2011.

I 2015 kom regjeringen med en oppdatert forvaltningsplan. Iskanten skulle fremdeles ligge på 30 prosent sjanse for is i april, men is-dataene bak skulle være ferskere.

Nå skulle perioden 1985–2014 brukes, noe som ga mindre is enn perioden 1967–1989. Det gjorde at iskanten ble flyttet nordover. Opposisjonen på Stortinget ville ikke godta forvaltningsplanen, og sendte den tilbake til regjeringen. Regjeringen har likevel fulgt denne definisjonen av iskanten senere.

Definisjonen av iskanten har altså vært omdiskutert lenge, og nå har regjeringen foreslått å endre den igjen.

4. Hvor skal iskanten nå?

Regjeringen la frem sitt forslag til «ny iskant» fredag forrige uke. I forslaget står det at datagrunnlaget skal oppdateres. Fremover skal tidsserien med satellittobservasjon av isen for 30-årsperioden 1988–2017 legges til grunn.

Det gjør at en iskant på 30 prosent ville krøpet nordover, som i 2015. Men regjeringen har endret dagens definisjon, fra en isfrekvens på 30 prosent til halvparten, altså 15 prosent.

Ifølge Dagens Næringsliv vil den nye iskanten gå 134 kilometer lenger sør enn iskanten som ble definert i 2015. Sammenligner man med iskanten fra 2011, vil endringene bli mindre. Det er fordi endringene i den nye definisjonen omtrent utlignes av den nye tidsserien med år der isen ikke lå like langt sør.

Ifølge Aftenposten ville Oljedirektoratet ha grensen lenger nord, men dette er ikke bekreftet. Etter at regjeringens plan ble lagt frem uttalte Oljedirektoratet at den nye, foreslåtte iskanten vil innebære at «ting blir som før».

Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet ville derimot legge til grunn en isfrekvens på 0,5 prosent. Det vil si at man setter grensa omtrent så langt sør som det har vært is i det hele tatt. Dette ville flyttet iskanten sørover.

Uenigheten kom frem i faggrunnlaget som Faglig forum, ledet av Miljødirektoratet, la frem.

Neste steg er å få behandlet planen på Stortinget, som tar den endelige avgjørelsen om regjeringens forslag skal følges eller ikke. Saken skal etter planen behandles før sommerferien.

Endringer
mode_edit
28. april 2020 kl. 22.00

Fjernet setningen "Den sist gjeldende definisjonen er fra 2011." under punkt 3, da dette er omdiskutert og ikke forsøkt avklart i denne artikkelen.

Tema
Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.