Bakgrunn: Rødgrønne statsråder mest borte fra spørretimen
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Samferdselminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og helseminister Bent Høie (H) var blant statsrådene som fikk kritikk av Senterpartiet for å skulke spørretimen 10. januar. Men de har vært langt mer til stede i spørretimen enn sine rødgrønne forgjengere, når man tar utgangspunkt i sammenlignbare perioder.

Onsdag 10. januar var det spørretime i Stortinget. Både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), fiskeriminister Per Sandberg (Frp), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) hadde fått spørsmål som skulle besvares i den ordinære spørretimen, men møtte ikke opp.

Alle fire er nestledere i sine partier, og var opptatt med regjeringsforhandlinger på Jeløya i Moss. Det provoserte Sps parlamentariske leder Marit Arnstad. På Twitter skrev hun:

Disse statsrådene er slett ikke bortreist. De var på NHO sin festmiddag i går kveld. De gidder bare ikke å stille opp i Stortinget.

Arnstad klaget også til Stortingets presidentskap. Det fikk stortingspresident Olemic Thommessen til å sende et brev til Statsministerens kontor, hvor han skriver at statsrådenes fravær i spørretimen ble registrert.

Forventer oppmøte i Stortinget

Stortingspresidentens brev til Statsministerens kontor.
Stortingspresidentens brev til Statsministerens kontor.
Presidentskapet vil understreke at statsrådene forventes å møte i Stortingets spørretime når de har spørsmål til besvarelse, med mindre det på forhånd avklares med spørsmålsstilleren f.eks. at besvarelsen av spørsmålet utsettes eller at det besvares av en annen statsråd.

I brevet skriver Thommessen at han har forståelse for at regjeringsforhandlingene ble prioritert, men at presidentskapet forventer at statsråder følger opp sine forpliktelser uansett.

Spørretimen er en viktig del av Stortingets kontrollfunksjon, og følgelig en viktig del av dialogen mellom storting og regjering. Med mindre uforutsette hendelser gjør at det ikke er mulig for den enkelte statsråd å møte, forventer Stortinget at de prioriterer deltagelse i spørretimen.

– Statsråder har møteplikt

Manglende oppmøte av statsråder i spørretimen har gjentatte ganger vært et tema i Stortinget. 11. november 2009 var det daværende parlamentarisk leder for Høyre, Erna Solberg, som reagerte. I den ordinære spørretimen den dagen måtte hele ni spørsmål utsettes fordi de rødgrønne statsrådene som skulle svare var bortreist. Solberg tok ordet og kom med følgende hjertesukk:

Som parlamentarisk leder for Høyre, refset Erna Solberg den rødgrønne regjering for ikke å møte i spørretimen.
Som parlamentarisk leder for Høyre, refset Erna Solberg den rødgrønne regjering for ikke å møte i spørretimen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix.
Årsaken til at jeg ber om ordet i dag, er den lange forfallslisten fra statsråder til dagens spørretime. Jeg mener at det ikke er akseptabelt. Jeg mener at det er helt åpenbart at en statsråd som er i landet, har møteplikt i Stortinget og bør møte i spørretimen.

Stortingspresidenten kunne berolige Solberg med at det allerede var sendt et brev til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) om saken. Også i 2012 reagerte presidentskapet da miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) prioriterte en pressekonferanse foran spørretimen. Visepresident i Stortinget, Øyvind Korsberg (Frp), uttalte til TV 2 at:

Forholdet mellom Stortinget og regjeringen begynner å bli anstrengt. Jeg er sikker på at vi aldri har hatt en regjering som har så liten respekt for Stortinget.

Kartlagt fravær

Beskyldningene om at statsråder skulker spørretimen, ser altså ut til å gjelde uavhengig av hvem som sitter i regjering.

Faktisk.no har gått gjennom stortingsreferatene og kartlagt statsrådenes fravær fra den ordinære spørretimen.

Det står ingenting i Stortingets forretningsorden om hva som er gyldig grunn til forfall for en statsråd når det er spørretime. Faktisk.no har spurt Stortingets presidentskap, som svarer at statsrådene kan være borte fra spørretimen ved sykdom, velferdsgrunner og tjenestereise.

Fravær som skyldtes sykdom, permisjon eller begravelse er derfor ikke tatt med i de videre utregningene. Fravær ved tjenestereiser er imidlertid tatt med, siden det varierer om dette omtales i stortingsreferatene eller ikke.

Rødgrønne statsråder mest borte

Solberg-regjeringen er kartlagt fra den tiltrådte 16. oktober 2013 til og med spørretimen 9. februar 2018. Stoltenberg 2-regjeringen er kartlagt fra åpningen av stortingssesjonen 9. oktober 2009 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. I tillegg er perioden 2. oktober 2008 – 9. februar 2009 tatt med for å få sammenlignbare tidsperioder.

Vi har kartlagt:

  • 99 ordinære spørretimer med til sammen 1116 spørsmål til Stoltenberg 2-regjeringen.
  • 97 ordinære spørretimer med til sammen 1174 spørsmål for Solberg-regjeringen.

Kartleggingen viser at Stoltenberg 2-regjeringen hadde større fravær enn Solberg-regjeringen har hatt fram til nå:

  • Av de 1116 spørsmålene som ble stilt til Stoltenberg 2-regjeringen, ble 200 enten utsatt eller besvart av en annen statsråd. Det utgjør en andel på 18 prosent.
  • Solberg-regjeringen har fått 1174 spørsmål. Av disse ble 165 spørsmål utsatt eller besvart av andre statsråder. For denne regjeringen blir andelen 14 prosent.

SE HELE KARTLEGGINGEN HER

Miljø ga størst fravær

Vi har også sammenlignet statsrådene i Solbergs regjering med sine forgjengere i den rødgrønne regjeringen. Grafene viser antall spørsmål som hver statsråd har utsatt eller overlatt til andre statsråder å besvare. Der det har vært bytter av statsråder i løpet av perioden, har vi summert opp fraværet.

Disse var mest borte

Disse statsrådene har vært mest borte fra spørretimen hittil i Solberg-regjeringen:

  1. Utenriksminister Børge Brende (H): 21 spørsmål.
  2. Klima- og miljøminister og EU-minister Vidar Helgesen (H): 20 spørsmål.
  3. Næringsminister Monica Mæland (H): 18 spørsmål.
  4. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): 16 spørsmål.
  5. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H): 10 spørsmål.

Disse rødgrønne statsrådene var mest borte fra spørretimen i sammenlignbar tidsperiode:

  1. Miljøvernminister Erik Solheim (SV): 28 spørsmål.
  2. Helse- og omsorgsminister og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap): 20 spørsmål.
  3. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): 14 spørsmål.
  4. Kunnskapsminister og finansminister Kristin Halvorsen (SV): 13 spørsmål.
  5. Næringsminister Trond Giske (Ap): 12 spørsmål.

Mer til stede enn forgjengerne

Etter spørretimen 10. januar, var det særlig statsrådene Solvik-Olsen, Sandberg, Høie og Sanner som fikk kritikk av Senterpartiet for å skulke spørretimen. Faktisk.no har sett nærmere på fraværet til disse fire:

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har vært lite borte fra spørretimen sammenlignet med sine rødgrønne forgjengere.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har vært lite borte fra spørretimen sammenlignet med sine rødgrønne forgjengere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.
  • Siden han ble samferdselsminister i 2013 har Solvik-Olsen vært forhindret fra å svare på ni spørsmål fordi han har vært bortreist. Det er langt færre enn de tre Sp-statsrådene som styrte Samferdselsdepartementet i den rødgrønne perioden vi sammenligner med. Liv Signe Navarsete, Magnhild Meltveit Kleppa og Marit Arnstad utsatte eller overlot til sammen 21 spørsmål til andre statsråder.
  • Høie har vært helseminister i hele Solbergs regjeringstid. Så langt har han utsatt eller overlatt åtte spørsmål til andre statsråder. Det tilsvarende tallet for Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er 23 spørsmål. Høie har dermed bare en tredel så mye fravær som sine forgjengere.
  • Fiskeriminister Sandberg og hans forgjenger, Elisabeth Aspaker (H), var bortreist da til sammen sju spørsmål skulle besvares. De hadde nøyaktig like stort fravær som fiskeriminstrene i Stoltenberg 2-regjeringen.
  • Kommunalminister Sanner er den eneste av de fire som har vært mer borte fra spørretimen enn sin rødgrønne forgjenger. Mens han har utsatt eller overlatt ti spørsmål til andre statsråder, gjaldt det samme i seks tilfeller under Stoltenberg 2.

Ikke juridisk møteplikt

Ifølge professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, er ikke statsrådene forpliktet av loven til å møte i spørretimen. I en e-post til Dagens Næringsliv skriver han:

De har ingen juridisk plikt til å møte, men det er en meget sterk forventning i vår tradisjon for at de gjør det – bortsett fra ved reisefravær som da helst bør være avklart i forkant.

I 2016 kom Statsministerens kontor med en veileder om regjeringens forhold til Stortinget. Der står det blant annet om hvordan statsrådene bør forholde seg til spørretimen:

Stortingets presidentskap har ved flere anledninger tatt opp med statsministeren behovet for at statsrådene prioriterer spørretimen, under henvisning til at stortingsrepresentantene bør kunne forvente at spørsmål raskt blir besvart. Statsrådene bør derfor ved planlegging av reisefravær ta hensyn til spørretimen.

I veilederen er det også beskrevet hvordan departementet kan gå fram hvis statsråden er forhindret fra å møte i spørretimen:

Ved fravær kan statsråden eller noen på statsrådens vegne ta kontakt med spørreren med sikte på å få utsatt behandlingen av spørsmålet til en senere spørretime. Som et alternativ kan statsråden tilby spørreren at en annen statsråd besvarer spørsmålet på hans eller hennes vegne. Spørreren vil ofte godta at spørsmålet utsettes eller at spørsmålet besvares av en annen statsråd, men spørreren kan i slike tilfeller også velge å trekke spørsmålet for eventuelt å fremsette et spørsmål til skriftlig besvarelse i stedet. Blir spørsmålet utsatt settes det opp på neste spørretimeliste.
Embed