Innsikt: Ingenting tilsier at LoVeSe-vern vil føre til at titusenvis av arbeidsplasser flyttes til utlandet
Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) påsto at et ja til vern av Lofoten, Vesterålen og Senja «vil føre til at titusenvis av distriktsarbeidsplasser forsvinner ut av landet». Påstanden er «veldig søkt», ifølge økonomiprofessor.

I helgen vedtok Høyres fylkeslag i Trøndelag, Vestland, Vestfold og Telemark og Viken konsekvensutredning av oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), skriver NTB. Tre av fylkeslagene avviste også forslag om å flytte iskanten sørover.

I en e-postkommentar til nyhetsbyrået skrev distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) dette:

– Jeg er glad for at så mange av Høyres fylkeslag sier nei til vern av LoVeSe og flytting av iskanten. Et ja til vern av LoVeSe vil føre til at titusenvis av distriktsarbeidsplasser forsvinner ut av landet. Dette gir en klar og tydelig retning for Høyres vei videre, som vil vektlegge arbeidsplasser og vår felles velferd.

Påstanden om at et ja til vern «vil føre til at titusenvis av distriksarbeidsplasser forsvinner ut av landet» førte til reaksjoner fra både Naturvernforbundet og MDG i Nordland.

– Jeg lurer på hvilke distriktsarbeidsplasser som vil forsvinne hvis vi ikke åpner for leting etter olje i LoVeSe. Hvordan kan arbeidsplasser vi ikke har forsvinne?, uttaler fiskeripolitisk talsperson i MDG Nordland, Toine Sannes, til NRK.

«Går glipp av arbeidsplasser»

Faktisk.no har spurt distriktsministeren hva som ligger til grunn for påstanden om titusenvis av arbeidsplasser. Til svar har vi fått et notat som viser hvordan Høyre har tenkt. I notatet står det om antall sysselsatte som kan knyttes til petroleumsnæringen og om Høyres politiske linje i olje- og gasspolitikken.

Dersom Stortinget vedtar et varig vern av disse havområdene - som var spørsmålet som sitatet er gitt i sammenheng med – vil det bety at et av siste store uåpnede områdene på norsk sokkel aldri blir konsekvensutredet. Det innebærer at de olje- og gassressursene som eventuelt finnes i området aldri blir utviklet og at man går dermed glipp av investeringer, arbeidsplasser og inntekter knyttet til disse ressursene. For petroleumsnæringen og leverandørindustrien vil det være en tapt mulighet til ny aktivitet.

Videre står det at politiske vedtak om vern av store områder får konsekvenser for framtidig aktivitet og at det bidrar til å begrense mulighet for utvikling for næringen.

Det betyr uten tvil at vi går glipp av arbeidsplasser og inntekter.

Slik den er formulert, må påstanden til Helleland tolkes som at varig vern vil føre til at eksisterende arbeidsplasser forsvinner. Den kan ikke tolkes som en påstand om at varig vern vil føre til at arbeidsplasser som i framtiden kan bli skapt, dersom uåpnede områder ikke ble vernet, heller ville ha blitt flyttet til utlandet.

Sysselsetting LoVeSe

I et notat fra konsulentselskapet Menon i 2019, står det at selskapet i 2017 fant at olje- og gassnæringen legger grunnlag for rundt 225 000 sysselsatte i Norge. Dette er både direkte og indirekte sysselsatte.

I 2012 skrev Menon en rapport om ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet på oppdrag for Olje- og energidepartementet. Rapporten var del av en større kunnskapsinnhenting fra departementet, som skriver:

Regionale ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i analyseområdet innebærer en gjennomsnittlig årlig sysselsettingseffekt for regionen på om lag 1100 sysselsatte ved høyt aktivitetsbilde og om lag 400 sysselsatte ved lavt aktivitetsbilde.
De nasjonale sysselsettingskonsekvensene er estimert til henholdsvis 2300 og 800 sysselsatte i gjennomsnitt.

Den politiske debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja omfatter deler av området Nordland 6 og områdene Nordland 7 og Troms 2.

Høyre vil konsekvensutrede alle områdene, men gjennom Granavolden-plattformen er det bestemt at regjeringen ikke vil åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021.

I rapporten presenteres også lokal/regional sysselsettingseffekt for områdene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2 ved ulike alternativer (gassanlegg, LNG-anlegg og mindre landanlegg):

Effekt for Nord-Norge

Menon skriver også om økonomiske effekter som ikke kan vurderes: Leverandørbedrifter som også leverer til andre næringer, økt spesialiseringsnivå, mulig økning i flyavganger og bedre kollektivtransport, økte boligpriser og økt forbruk. Modellberegningene må derfor sees på som minimumsanslag.

I 2014 utarbeidet Menon og Kunnskapsparken Bodø en mulighetsstudie på oppdrag for Agenda Nord-Norge. Her presenteres totale sysselsettingseffekter for Nord-Norge som følge av mulig petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Gjennomsnittlig årlig regional sysselsettingseffekt er på om lag 1100 ved høyt aktivitetsbilde og om lag 400 i lavt aktivitetsbilde.

Hvor stor den totale sysselsettingseffekten nasjonalt eventuelt vil kunne bli, er usikker, men investeringsanslagene (mellom 241 og 253 milliarder) kan gi grunnlag for rundt 3000 årsverk årlig over en periode på 33 år, opplyser Menon til Faktisk.no.

I 2018 var det totalt 1650 petroleumsrelaterte årsverk i Nord-Norge.

Årsverk og sysselsatte er ikke det samme. Årsverk er arbeidet en arbeidstaker i full stilling kan utføre i løpet av ett år, mens sysselsatte ifølge SSBs definisjon er personer som utfører inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i løpet av referanseuken eller -dagen.

– Søkt påstand

Ole Gunnar Austvik, professor ved fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, reagerer slik når han får påstanden presentert:

– Den er veldig søkt. Det er opplagt at det å ikke bygge ut noe vil føre til mindre oljeaktivitet enn hvis du bygger ut. Hvilken effekt vi vil se, er ikke helt opplagt, men i en utbyggingsfase vil det ha betydning for sysselsettingen.

Austvik forklarer at et vern av LoVeSe per definisjon vil føre til at arbeidskraft som ville blitt brukt til utbygging, direkte eller indirekte, vil gjøre noe annet.

– Oljeindustrien er så lønnsom at den vil konkurrere ut annen virksomhet. Mindre utvinning fører til mindre lønnspress. Dette avhenger også av næringspolitikken, innovasjon og entreprenører, og er en nasjonal utfordring.

Han mener at store deler av eventuell ny virksomhet vil betjenes fra eksisterende oljesentre i blant annet Bergen, Stavanger og Oslo.

– Investeringsfasen gir størst ringvirkninger, mens det er mindre sysselsettingsgevinst i driftsfasen. Oljeindustrien er lønnsom, men ikke veldig sysselsettingsintensiv. Leveranseindustrien legger til rette for mer, men effektene her er også mindre i driftsfasen. Disse leverer også til utlandet, og det gjøres allerede i dag.

Austvik viser også til effekter andre steder, og viser til Lillehammer, der han selv befinner seg, som eksempel.

– Oljeprisfallet i 2014 var bra for regionen. Det er problematisk her når prisene er høye, mens lavere priser førte til mer sysselsetting og aktivitet i Innlandet enn tidligere.

Tror ikke på flytting

Helleland har i senere uttalelser moderert påstanden sin noe. Overfor NRK, og i et Facebook-innlegg, legger hun vekt på at negative signaler gir en risiko «for at titusenvis av arbeidsplasser forsvinner bort fra Norge».

– Arbeidsplassene i kunnskapsbedrifter er generelt sett lite mobile. De er mobile internt i et land, men ikke mellom land. Derfor er det heller ikke vanlig at bedriftene tar med seg teknologi og folk og flytter dem til utlandet, sier Leo A. Grünfeld, partner og styreleder i Menon, til Faktisk.no.

Han sier at eksisterende arbeidsplasser kan forsvinne hvis aktiviteten på andre felt skaleres ned, men at dette kan skje uavhengig av vern eller konsekvensutredning av uåpnede områder i Lofoten, Vesterålen og Senja.

– I så fall vil jeg tro at arbeidsplassene legges ned, ikke at de flyttes ut av landet.

Grünfeld forklarer at ringvirkningsanalyser ikke sier noe om begrensningen av ressurser.

– Analysene sier ikke noe om hvor man eventuelt tar arbeidskraft fra, hvis man utvider olje- og gassvirksomheten. Den norske økonomien har begrensede ressurser. Det er ikke nødvendigvis slik at man bare skaper nye arbeidsplasser, men at man må hente eksisterende arbeidskraft.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.