Dette vet vi om dødeligheten av koronaviruset
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix.
Denne artikkelen er 12 dager gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

Det kommer mange forskjellige tall på hvor dødelig koronaviruset egentlig er. Foreløpig har vi bare anslag, og de avhenger blant annet av hvor mange og hvem som testes.

Tirsdag 17. mars gjestet forsker ved Oslo universitetssykehus, Gunhild Alvik Nyborg, Debatten på NRK. Et tilbakevennende tema var koronavirusets dødelighet i Italia på 6,7 prosent. Dette ble flere ganger brukt som utgangspunkt for utsiktene her til lands.

I programmet viste programleder Fredrik Solvang til Folkehelseinstituttets scenario om at 2,2 millioner nordmenn kan komme til å bli smittet av viruset. Han sa blant annet:

Med den italienske dødsraten på 6,7 prosent eller nærmere 7 prosent, vil det si 150 000 nordmenn døde før dette er over. Kan det virkelig skje?

Nyborg svarte at hun fryktet at den voldsomme smitteøkningen i Norge, kunne føre til at vi kom i en posisjon hvor samfunnskritiske funksjoner trues:

Hvis helsevesenet slutter å fungere, fordi for mange blir syke, så vil alt falle sammen. Da kan vi se tall som er verre enn det vi ser i Italia.

Hva er dødelighet?

Letalitet angir ifølge Store norske leksikon dødelighet av en bestemt sykdom, og viser hvor alvorlig sykdommen er. Letaliteten beregnes som forholdstallet mellom antall døde av den aktuelle sykdommen og antall tilfeller av sykdommen i samme tidsintervall.

En av grunnene til at det har oppstått forvirring om virusets dødelighet, er at ulike tall brukes om hverandre. Som Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver, kan man skille mellom andelen som dør av en sykdom per bekreftet tilfelle (case fatility rate, CFR) og den totale andelen som dør av sykdommen (infection fatality rate, IFR).

Fordi langt fra alle som har fått korona er blitt testet, er andelen døde per bekreftet tilfelle høyere enn andelen som dør av sykdommen totalt sett.

WHO har ikke estimert 3,4 prosent

Flere medier har vist til «beregninger» fra WHO som tilsier at koronaviruset har en dødelighet på 3,4 prosent. Tallet fikk mye oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump hevdet tallet var feil, basert på en magefølelse.

Tallet er ikke feil, men det er tatt ut av kontekst. Tallet er ikke WHOs estimat for andelen som kommer til å dø av korona totalt. Det er basert på et sitat fra WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som under en pressekonferanse 3. mars sa:

Globalt har rundt 3,4 prosent av bekreftede COVID-19 tilfeller dødd.

Dette er altså ikke et estimat, men et enkelt mattestykke over antallet som på det tidspunktet hadde dødd, delt på antallet bekreftede tilfeller.

Estimater under 1 prosent

WHO har tidligere påpekt at slike tall kan se kunstig høye ut, fordi mange syke ikke har blitt testet. Organisasjonen skriver at matematisk modellering kan brukes til å estimere andelen som kommer til å dø av sykdommen totalt. WHO viser til flere slike estimater, der den samlede dødeligheten ble estimert til å ligge mellom 0,3 og 1 prosent.

I en risikovurdering skriver Folkehelseinstituttet at de samlet sett anslår virusets dødelighet til å være «godt under 1 prosent». Amerikanske Center for Disease Control opererer med et bredt intervall fra 0,25 til 3 prosent. Samtlige av disse estimatene er langt lavere enn 6,7 prosent.

Derfor ble tallet så høyt

Nyborg opplyser til Faktisk.no at hun hentet tallet om den italienske dødsraten fra WHOs daglige rapporter om koronaviruset. Hun har kommet frem til tallet ved å dele antall dødsfall på antallet som er bekreftet smittet.

Ifølge WHOs rapport for 19. mars var det 35 713 bekreftede tilfeller av korona i Italia og 2978 dødsfall totalt siden utbruddet. Det tilsvarer en dødelighet per bekreftet tilfelle på like under 8,3 prosent.

Siden antall bekreftede smittede og antall døde hele tiden endrer seg, svinger også dette forholdstallet fra dag til dag. Per 15. mars var forholdstallet på 6,8 prosent, som er rimelig likt tallet på 6,7 prosent, som Nyborg brukte på Debatten.

Nyborgs arbeidsgiver, Oslo universitetssykehus, har i ettertid uttalt til Dagbladet at hun ikke var en offentlig representant for sykehuset.

Mange blir ikke testet

Faktisk.no har vært i kontakt med overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet, som også deltok i Debatten på tirsdag. Han trekker frem flere mulige feilkilder som kan oppstå når man skal forsøke å beregne dødelighet (såkalt letalitet) av sykdom under et utbrudd.

Når det gjelder dødeligheten i Italia, legger Aavitsland spesielt stor vekt på at denne kan overvurderes ved at man ikke har oversikt over antall smittede. Dermed ser det ut som at en langt høyere andel dør av sykdommen enn det som er reelt.

– Dette var en situasjon der Italia, eller mer presist Lombardia, våknet opp til et enormt utbrudd som hadde spredd seg skjult i samfunnet. Plutselig ble mange eldre veldig syke, skriver Aavitsland til Faktisk.no.

– Testingen ble naturlig nok konsentrert om de som var så syke at de måtte på sykehus. Det var da store mørketall som ikke kom med i nevneren.

Andre feilkilder

Aavitsland viser også til andre feilkilder som kan trekke i motsatt retning:

– Letaliteten kan underestimeres hvis man på et tidspunkt deler antall døde på antall (kjente) smittede. Det er jo sånn at folk dør noen uker etter at de ble smittet. Det betyr at telleren er for liten. En del av pasientene har «ikke rukket» å dø ennå, skriver han.

Dødeligheten kan også underestimeres ved at det oppstår dødsfall der man ikke har klart å fange opp riktig dødsårsak.

– Det kan være eldre folk som dør av «lungebetennelse» uten at man skjønner at covid-19 var årsaken, skriver Aavitsland.

Han viser også til at dødeligheten er forskjellig blant ulike grupper folk. Dette gjelder spesielt med tanke på aldersfordeling.

– Tenk deg et stort utbrudd av denne sykdommen i en militærleir. Letaliteten ville vært null. Tenk deg så et utbrudd på et sykehjem. Letaliteten kunne blitt 10-20 prosent, skriver Aavitsland.

I Italia er andelen eldre personer langt høyere enn i Norge. Tall fra Eurostat viser at 4,2 prosent av den norske befolkningen er 80 år eller eldre. I Italia er det tilsvarende tallet 7,2 prosent. Snittalderen blant de første seks som døde av koronaviruset i Norge er 89 år.

I Italia ligger snittet på 79,5 år, ifølge en studie foretatt av italienske helsemyndigheter, som er gjengitt av nyhetsbyrået Bloomberg.

Valide data om ett–to år

Jörn Klein er førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han bruker uttrykket «Case Fatality Rate» (CFR) når han snakker om dødelighet.

– Vi ser at CFR ved covid-19 varierer mellom land, sannsynligvis på grunn av forskjeller i standard på helsehjelp og demografi. CFR for covid-19 blir høyere jo eldre du er, skriver Klein til Faktisk.no.

Ifølge Klein er det også en utfordring at vi ikke vet hvor mange som er smittet av koronavirus uten å være syke.

– Man kan gjette seg fram og anslå mørketall, med det er som sagt å gjette seg fram. Først om ett–to år vil vi ha statistisk valide data for virkelig å kunne kalkulere CFR i Norge, skriver han.

Klein mener FHI bør ta utgangspunkt i et «worst case scenario» for å være best mulig forberedt.

– Hvis Nyborg har rett, vil helsemyndighetene være forberedt. Og hvis FHIs anslag viser seg å være riktig, kan vi alle glede oss, skriver Klein.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.