Dette vet vi om skolebarn og koro­nasmitte

Mandag er det skolestart. Barn og unge skal tilbake til klasserommet og skolegården. Samtidig har de siste ukene vært preget av økende koronasmitte i Norge.

Flere fadderarrangementer ved universiteter og høyskoler har blitt avlyst etter at det blant annet har blitt funnet smitte i faddergruppene. I Indre Østfold kommune var det 13. august 143 personer som hadde testet positivt for koronaviruset, og foreldre i kommunen vil ikke få følge førsteklassinger inn i skolebygningene.

I en Facebook-gruppe for personer som er bekymret for at skoler er smittefarlige, er flere redde for at barna deres skal bli smittet av koronaviruset:

Men hva vet vi egentlig om covid-19 hos barn og unge? Og blir smittefaren høyere når skolene åpner?

Mer kunnskap, men også uvisshet

I april skrev Folkehelseinstituttet (FHI) at oppfølging av koronasyke personer i Norge tyder på at barn i liten grad smitter andre.

Margrethe Greve-Isdahl er overlege ved FHI, og deltar i et forskningsprosjekt som skal se på smitte mellom barn i skoler og barnehager. Hun sier til Faktisk.no at det i dag er mindre usikkerhet rundt barn og koronaviruset enn det var i april, men det er fortsatt mye som er uavklart.

– Barn blir sjelden syke, de blir sjelden alvorlig syke og det er sjelden de som bringer smitte inn i en situasjon. Barn kan også bli syke og smitte andre, men smitte mellom barn er også sjeldent, sier hun.

Hvis barn smitter andre, er det først og fremst i husholdningen, forklarer Greve-Isdahl:

– Hjemmet er den arenaen der det, av naturlige grunner, er vanskeligst å overholde smittevernregler.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) skriver på sin side i en fersk kunnskapsoppsummering at det foreløpig ikke er full klarhet om barns rolle i spredningen av koronaviruset. Rapporten har også blitt omtalt i Dagbladet.

Byrået trekker særlig frem at det trengs mer kunnskap om i hvilken grad barn i forskjellige aldersgrupper er sårbare for viruset, og i hvilken grad de kan spre smitte til andre – både når de har symptomer og når de er smittet, men ikke har symptomer.

Barn blir ikke like syke ...

I EU, EØS og Storbritannia var under fem prosent av de rapporterte tilfellene av covid-19 barn og unge under 18 år, skriver ECDC. De skriver videre at det lave tallet kan skyldes at barn har lavere risiko for å utvikle symptomer på sykdommen, eller at terskelen for å teste barn er høyere, siden flere av testene er nokså invasive. I det siste tilfellet vil smitte hos barn ikke bli oppdaget i samme grad som hos voksne.

Per Kristian Knudsen er barnelege og overlege ved seksjon for barneinfeksjon ved Oslo Universitetssykehus Ullevål. Han sier også at barn og unge sjelden blir syke av koronaviruset:

– Hovedbudskapet er at barn i veldig liten grad blir syke av SARS-CoV-2. At barn har lav risiko for å bli syke, har man ment lenge. Det står fast.

Knudsen forklarer at dette også gjelder barn som har andre, underliggende sykdommer.

Ifølge ECDC tyder forskningen på at barn blir mindre syke av koronaviruset enn voksne. Ifølge rapporten er en mulig forklaring at barn har en kraftigere immunrespons enn voksne, noe som fører til at viruset ikke replikeres i stor nok grad til at barna utvikler symptomer.

Det amerikanske Center for Disease Control and Prevention (CDC) kommer til en lignende konklusjon. Covid-19 hos barn og unge er generelt mindre alvorlig enn hos voksne, og det er langt sjeldnere at koronasyke som er under 18 år gamle må legges inn på sykehus eller dør som følge av sykdommen, skriver de.

... men det er usikkert hvor smittsomme de er

Ifølge ECDC kan barn som både er smittet med koronaviruset og har symptomer på sykdom smitte andre på samme måte som voksne. Det er derimot mer uklart om barn som er smittet, men som enten ikke har symptomer, eller ikke har utviklet dem enda, også kan være smittsomme.

Barneoverlege Knudsen sier til Faktisk.no at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvor smittsomme barn som har koronaviruset kan være.

– De første rapportene tydet på at barn i veldig liten grad er drivere i spredningen av koronaviruset. Nå har det kommet litt motstridende studier, forklarer Knudsen.

Han viser til at det både finnes studier som støtter at barn i liten grad er smittsomme, men også en studie som viste at små barn med lite symptomer kan ha en ganske betydelig mengde virus i kroppen når dette blir målt.

Overlege Greve-Isdahl ved FHI mener, i likhet med ECDC, at det per i dag ikke er gitt at høy virusmengde kan likestilles med smittsomhet:

– Noen av studiene ECDC viser til viser at barn har like mye virus som voksne. Noen tar det til inntekt for at barn er mer smittsomme enn voksne, men det har vi ikke klare indikasjoner på. Analysen som brukes for å undersøke for virus sier heller ikke om viruset er levende eller dødt, den påviser kun arvematerialet til viruset.

Også Knudsen mener at det trengs mer forskning på hvor smittsomme barn er:

- Vi trenger fortsatt mer kunnskap på dette området. For andre virus, som for eksempel influensa, er det en klar sammenheng mellom å ha symptomer og det å være smittsom. Men vi vet ikke i hvilken grad det gjelder for koronaviruset.

Ikke holdepunkter

– Det er ikke holdepunkter for at skoler og barnehager er arnesteder for smitte, sier Margrethe Greve-Isdahl ved FHI til Faktisk.no.

Også det europeiske smittevernbyrået og det amerikanske folkehelseinstituttet er samstemte om at skoler ikke utgjør noen stor smitterisiko. Forutsetningen er at smitteverntiltak er på plass, både i samfunnet og ved skolene.

ECDC trekker blant annet frem at voksne som jobber i skolen ikke ser ut til å bli oftere syke med covid-19 enn andre og at det er lite som tyder på at skolebarn smitter voksne som støtte for denne konklusjonen.

Greve-Isdahl ved FHI viser også til en studie fra den svenske Folkhälsomyndigheten som fant at lærere ikke var mer utsatt for smitte enn andre yrkesgrupper i Sverige.

Studien så på koronasmitte i 19 forskjellige yrkesgrupper, blant annet lærere.

– Sverige har hatt mildere smitteverntiltak enn i Norge. De stengte ikke ned barne- og ungdomsskoler, og klassene har ikke blitt adskilt i samme grad som her. Likevel ble ikke lærerne oftere syke enn andre yrkesgrupper, sier hun.

– Når vi likevel i liten grad ser smitte på skoler eller til lærere som yrkesgruppe, tyder det på at dette på at barn uten symptomer ikke er viktige smittespredere.

Ingen signifikant økning

Ifølge ECDC-rapporten er det ikke påvist noen «signifikant» økning i smitte som følge av at skolene har blitt åpnet. Rapporten trekker frem flere eksempler, blant annet:

• En fransk studie, som forfatterne av ECDC-rapporten beskriver som «grundig dokumentert», identifiserte et smittet barn som hadde kontakt med et stort antall andre på tre forskjellige skoler. Tester av barnets kontakter var i hovedsak negative, både for de av barnets kontakter som hadde symptomer og de som ikke hadde det.
• I Finland ble ingen smittetilfeller funnet når 89 av de 121 kontaktene til en 12-åring som hadde gått på skolen mens vedkommende var syk med covid-19 ble sporet.
• En australsk studie som sporet opp nærkontakter ved 15 skoler fant ett tilfelle der en elev hadde blitt smittet. De så på til sammen 735 nærkontakter.

I rapporten står det også at smittevernstiltak i samfunnet, som sosial distansering, håndhygiene og at de som har symptomer holder seg hjemme, er viktige for å unngå smitte ved skoler.

Greve-Isdahl ved FHI understreker at det kan komme smitteutbrudd ved skoler i Norge:

– Vi kan forvente at det vil forekomme tilfeller i en skole, og vi kan få utbrudd, men det reflekterer mer den generelle smitten i samfunnet fremfor at skoler og barnehager er viktige arenaer for smittespredning. Kommunene har gode rutiner for oppfølging og isolering av smittede for å begrense videre smittespredning.

– Barn med symptomer skal holde seg hjemme, og fremover skal selv de med milde symptomer testes, sier hun

Hun viser også til FHIs smittevernveiledere for 1.-7. trinn og for ungdomsskolen og videregående.

Uklart om utbrudd stammet fra skoler

Norske skoler åpnet igjen 11. mai, og i slutten av juni ble det oppdaget smitte ved to skoler i Lillestrøm og Lørenskog. Saken ble først omtalt av VG.

Overfor VG forklarte kommuneoverlege Bettina C. Fossen i Lillestrøm utbruddet som følger:

– Årsaken til økt smitte er at en eller flere av de tre grunnleggende smittevernreglene ikke er overholdt: Hold deg hjemme hvis du er syk, ha god håndhygiene, og hold avstand. Norge åpner opp, og folk synes i økende grad å glemme at vi fortsatt står i en pandemi.

Også kommuneoverlege Randi Mjøen i Lørenskog knyttet smitteutbruddet til at gjenåpningen av samfunnet hadde ført til et mer avslappet forhold til smittevern:

– Det er ikke uventet at det kommer noen flere positive når samfunnet har åpnet mer opp. Samtidig ser vi at folk ikke forholder seg til smittevernreglene like godt som før, skrev hun til VG i en e-post.

Ifølge overlege Greve-Isdahl ved FHI, er det vanskelig å si nøyaktig hvordan smitten spredde seg i de to kommunene:

– Det jeg kan si er at i det ene utbruddet ser det ut til at det har vært flere ulike virusintroduksjoner samtidig, som kan være både fra barn eller fra voksne. Det betyr at det kan være flere små utbrudd samtidig, noe som er et tegn på at det sirkulerer smitte i samfunnet, sier hun.

Greve-Isdahl viser til at det var tett kontakt både hjemme og på skolen mellom noen av de som smittet, og noen var søsken. For noen av tilfellene er det derfor vanskelig å slå fast om smitten skjedde i skolen eller i andre sammenhenger:

– Historien er mer nyansert enn at det var en smittebombe på skolene.

Alvorlig sykdomsforløp er sjeldent

Selv om forskningen så langt tyder på at barn og unge ikke blir like syke av covid-19 som voksne og eldre, finnes det eksempler på tilfeller der unge har utviklet en alvorlig sykdomstilstand etter å ha hatt koronavirussykdommen.

– Det har dukket opp en ny tilstand hos barn som man mener er assosiert med koronavirus, sier overlege Per Kristian Knudsen til Faktisk.no.

Denne tilstanden kalles «multiorgan inflammatorisk syndrom». 15. mai skrev ECDC i en risikovurdering at det hadde blitt rapportert inn 230 tilfeller av syndromet i EU og Storbritannia. To barn hadde dødd som følge av tilstanden.

Knudsen beskriver denne tilstanden som en kraftig betennelsesreaksjon som kan opptre etter at et barn har vært i kontakt med koronaviruset. Den rammer flere organer, og skyldes antakelig en reaksjon fra immunforsvaret.

Tilstanden kan oppstå selv om barnet ikke har hatt noen symptomer i forkant. I så fall er det først når det viser seg at barnet har antistoffer mot koronaviruset at betennelsesreaksjonen kan kobles til viruset.

Per i dag ser det ikke ut til å være klart hvordan denne tilstanden henger sammen med koronavirussykdom.

Har opptrådt i Norge

Tilstanden har også opptrådt i Norge. I slutten av juni sa Elisabeth Rojahn, som er overlege ved barneavdelingen ved Ullevål sykehus, til VG at de hadde hatt et fåtall pasienter med dette syndromet ved sykehuset.

Rojahn understreket overfor avisen at symptomene ved sykdommen varierer:

– Det er veldig varierende grad av symptomer. Noen har milde symptomer, mens andre er kjempedårlige og trenger intensivbehandling på grunn av hjertesvikt, betennelse i hjertemuskelen, lavt blodtrykk, sjokk.

Én av disse pasientene er beskrevet i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening.

Overfor VG sier Rojahn at det ikke er noen grunn til å skremme opp småbarnsforeldre, og at det har gått bra med de aller fleste barna som har fått tilstanden. Overlege Per Kristian Knudsen er enig:

– Det er viktig å understreke at denne tilstanden er ekstremt sjelden. Med den kunnskapen vi har om dette, er det ikke grunnlag for økt bekymring, sier han til Faktisk.no.

På spørsmål om omfanget av syndromet i Norge, bekrefter Greve-Isdahl ved FHI at det er svært uvanlig. Hun kan ikke gi et presist tall, men sier følgende:

– Det jeg kan si, er at det har vært færre enn fem tilfeller.

Hun opplyser også at barn som får denne tilstanden, har gode prognoser hvis de får medisinsk behandling. En ny rapport fra det amerikanske CDC kommer til samme konklusjon.

Åpne skoler har stor betydning

Barneoverlege Knudsen mener det er viktig at man både må ta hensyn til smittevern og til at skoler har stor betydning for barns utvikling og læring, noe som i sin tur har betydning for helsen.

– Lange perioder med stengte skoler kan få uheldige folkehelsekonsekvenser, avslutter Knudsen.