Livesjekk: Vi fulgte valgkampens første duell
Terje Pedersen / NTB Scanpix

Det haglet med faktapåstander da statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre møttes til den første duellen i årets valgkamp.

I løpet av valgkampen kommer vi til å følge debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Det var Høyre og Arbeiderpartiet selv som arrangerte duellen mellom de to partilederne. Det første temaet var skole, som begge partier har utpekt som en av de viktigste sakene i denne valgkampen.

Mens Arbeiderpartiet går til valg på gratis skolemat, mener Høyre det er bedre å bruke pengene på gode lærere og tidlig innsats:

– Når 10 000 barn hvert eneste år går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive skikkelig, da må vi ha en tydelig prioritering av de tiltakene som bidrar til at vi får mer kunnskap i skolen, sa Solberg.

Tallet 10 000 har statsministeren sannsynligvis hentet fra stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen», som kom i 2017. Der står det:

Det er fortsatt mellom 15 og 20 prosent av elevene som går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Det tilsvarer om lag 10 000 elever i hvert eneste årskull.

Flere gjennomfører videregående

Støre hevdet at én av fire førsteklassinger i fremtiden ikke kommer til å fullføre videregående skole fordi de ikke kan lese og regne skikkelig. Solberg er litt mer optimistisk:

– Heldigvis så er det betydelig flere som nå gjennomfører videregående skole. Det øker på, sa hun.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det offisielle målet på gjennomføring av videregående opplæring at en elev skal ha fullført og bestått innen fem år. Stadig flere fullfører på normert tid. Slik har utviklingen vært de ti siste årene:

De fleste har med matpakke

Da gratis skolemat ble et tema, hevdet Solberg at «97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen». Det er riktig, ifølge en rapport Forskningsrådet kom med i 2011. Rapporten er altså åtte år gammel.

Selv om nesten alle elever på barneskolen hadde med matpakke hjemmefra, ble andelen redusert etter hvert som elevene ble eldre:

I en kvantitativ undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet i 2013, ble blant annet kontaktlærere spurt om matpakkedekning:

(...) majoriteten av elevene på 1.-4. trinn (98 %) og 5.-7. trinn (95 %) hadde med matpakke på undersøkelsesdagen, mens blant elevene på 8.-10. trinn hadde 71 % medbrakt matpakke.

Til tross for at tallene viser at de fleste barneskoleelever har med matpakke hjemmefra, vil Arbeiderpartiet innføre gratis skolemat. Støre støttet seg i debatten på ny norsk forskning, som viser at gratis skolemat utjevner sosiale forskjeller.

Rapporten konkluderer med at det å servere et gratis skolemåltid i ett år økte barns inntak av sunn mat, spesielt blant barn med lavere sosioøkonomisk status. Rapportforfatterne skriver at studien viser hvordan man kan redusere helseulikhet blant skolebarn.

Flere helsesykepleiere i kommunene

Et annet helsetiltak for barn og unge, er satsing på helsesykepleiere (det som tidligere het helsesøstre). Solberg minnet om at regjeringen «har brukt over en milliard kroner til å oppbemanne med helsesykepleiere i kommunenorge til ungdom».

Tall fra SSB viser at antall årsverk på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten har økt med i underkant av 25 prosent i perioden 2015–2018. Antall årsverk for helsesykepleiere har økt med 15 prosent i samme periode.

Økning i ufaglærte lærere

Støre hevdet også at «det er altså en kraftig økning av de ufaglærte lærerne». Det var ikke Solberg helt enig i:

– I antallet ufaglærte så er det en bitteliten økning, men den er ikke stor i forhold til det den har vært over lang tid, sa hun.

Ifølge Utdanningsdirektoratet har andelen ufaglærte lærere i grunnskolen økt de siste årene:

Flere fullfører lærerstudiet

Støre sa også at det blir utdannet for få lærere.

I Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH) finner vi tall for hvor mange som fullfører et lærerstudie hvert år. Tallene viser hvor mange lærerstudenter i Norge som fullfører et vitnemålsgivende studium.

Mellom 2005 og 2009 var det en nedgang i antallet uteksaminerte lærerstudenter. Siden har antallet økt fra 5315 i 2009 til 7345 i 2018.

Færre jobber deltid

Det ble også snakk om andelen som jobber deltid. Solberg påsto at denne andelen faktisk går ned, når man ser hele landet under ett. Det er riktig. Slik har andelen av alle sysselsatte som jobber deltid utviklet seg, både totalt og fordelt på kvinner og menn:

I artikkelen under har vi sett nærmere på både sysselsetting, arbeidsledighet, midlertidighet, sykefravær og lønn:

Større utslipp i Tromsø

Støre hevdet at klimautslippene i Tromsø har økt, mens utslippene i Porsgrunn har gått ned. Begge kommunene har ordfører fra Arbeiderpartiet.

Hos Miljødirektoratet finner vi statistikk over klimautslipp i hver kommune i Norge. De nyeste tallene i statistikken er fra 2017.

Det stemmer at klimautslippene har økt i Tromsø i perioden 2009 til 2017. Den største økningen er mellom 2016 og 2017, fra 205 035,5 tonn til 238 069,8 tonn CO₂-ekvivalenter.

Her er det hovedsakelig en økning i utslippene fra energiforsyning fra 0 til 24 838,6 tonn som står for oppgangen.

Også sjøfart og «annen mobil forbrenning», som blant annet inkluderer skip og båter, snøscootere og motorredskaper, økte mellom 2016 og 2017.

Økning og nedgang i Porsgrunn

Det stemmer også at utslippene har gått ned i Porsgrunn. Her er det særlig utslipp fra industri, olje og gass som har blitt redusert.

Da Støre hevdet at utslippene i Porsgrunn hadde gått ned, kontret Solberg med at utslippene i kommunen gikk opp med 22 prosent mellom 2011 og 2015.

Det er også riktig. Mellom 2011 og 2015 økte de totale utslippene i Porsgrunn med 22 prosent.

Særlig utslippene fra industri, olje og gass vokste i denne perioden, fra 1 884 172,9 tonn til 2 313 645, 5 CO₂-ekvivalenter.

Ap-kommuner fikk skryt

Eldreomsorg var det siste temaet i den første valgkampduellen mellom Støre og Solberg. Støre blandet nåværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug med tidligere eldreminister Åse Michaelsen, men hadde ikke glemt at en Frp-statsråd ga skryt til Ap-styrte kommuner:

– Jeg ser jo på eldrepolitikken at når Sylvi Listhaug, eller forrige folkehelseminister, la frem denne «Leve hele livet», så var det 15 kommuner som ble trukket frem som idealkommuner. 13 av dem var Arbeiderparti-styrte.

Kommunene Micaelsen nevnte var Mandal, Søgne, Namsos, Tysvær, Harstad, Stavanger, Oslo, Bodø, Eidskog, Tromsø, Sortland, Kristiansund, Horten, Larvik og Tromsø. Av disse er bare Stavanger og Mandal ikke styrt av Arbeiderpartiet.

«Leve hele livet» er regjeringens kvalitetsreform som skal gi alle eldre bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Blant temaene i reformen er mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Endringer
mode_edit
6. august 2019 kl. 07.06

Byttet ut Larvik med Mandal som ikke Ap-styrt kommune i avsnittet om «Leve hele livet».

mode_edit
6. august 2019 kl. 07.04

La til tall for 2010, 2012 og 2014 i grafene over klimautslipp i Tromsø og Porsgrunn.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.