Derfor er utslippstallene politikerne skryter av usikre
Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Enkle tallfeil kan gi tydelige utslag når klimagassutslippene skal telles opp. Det samme kan driftsproblemer, vedlikehold og andre endringer på de store fabrikkene og oljefeltene.

Utslippsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) inneholder et av de aller mest sentrale tallene som legges til grunn for klimapolitikk og debatt: Samlede utslipp til luft. Det viser hvordan norske utslipp av klimagasser utvikler seg fra år til år.

Politikere bruker denne statistikken blant annet som et mål på hvordan det går med norsk klimapolitikk, og på om Norge er på vei til å nå klimamålene.

I tillegg bruker de dem for å kritisere hverandre, eller skryte av hva de har oppnådd - både nasjonalt og i kommunene.

Men både tallfeil, problemer på store fabrikker og endringer ved store oljefelt kan ha en tydelig påvirkning på statistikken.

Det viser en rettelse SSB måtte gjøre i juni, og bakgrunnen for store variasjoner i utslippene fra noen av de største fabrikkene og oljefeltene i Norge.

En gledelig korrigering?

8. juni publiserte SSB foreløpige tall for norske klimautslipp i 2019. Da viste tallene at utslippene hadde gått ned fra 52,04 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2018 til 51 millioner tonn i 2019.

19. juni oppdaterte SSB tallene. De nye tallene tilsa at utslippene hadde gått enda mer ned, fra 52,04 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2018 til 50,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019.

Det vakte begeistring i regjeringen. Peder W. Egseth (H), politisk rådgiver og påtroppende statssekretær for Erna Solberg (H), kom med et stikk mot SV-leder Audun Lysbakken på Twitter:

I 2019 presenterte SSB tall som viste at utslippene hadde økt med 0,4% i 2018. @audunlysbakken ble forbanna. Men tallene viste seg å være feil. Utslippene hadde gått ned. Nye tall viser at utslippene også gikk ned i 2019. Med 3,4%. Fortsatt stille fra Lysbakken.

Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var fornøyd. Han tvitret følgende:

Det viser seg at @ssbnytt tok feil, og tala vart korrigert i dag: Utsleppa i fjor ser ut til å ha gått endå meir ned enn vi trudde. Ein nedgang på 3,4 prosent gir oss dei lågaste klimagassutsleppa på 27 år.

Telt dobbelt

Ifølge SSB var hovedårsaken til rettelsen at en enhet med store utslipp hadde blitt telt dobbelt som følge av en feil:

– Rettelsen skyldes i hovedsak at en enhet med høye utslipp ved en feil ble telt to ganger, skriver Trude Melby Bothner, seniorrådgiver i SSB, i en e-post. Melby Bothner presiserer at SSB ikke har hatt noen slik feil tidligere.

Enheten det var snakk om hørte ikke til i oljesektoren, men i kategorien «industri og bergverk».

Ifølge Bothner kan ikke SSB opplyse om hvilken fabrikk eller hvilket anlegg som ble telt dobbelt, da de ikke kommenterer enkeltenheter. Grunnen er at dette er konfidensielt i henhold til statistikkloven.

Tre kandidater

Faktisk.no ønsket likevel å forsøke å finne ut hva som hadde blitt telt dobbelt.

Vi visste omtrent hvor stor endringen hadde vært. Mens tallet som ble publisert 8. juni, var 51 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, var det korrigerte tallet 50,3 millioner tonn.

Norskeutslipp.no, en nettside som drives av Miljødirektoratet, har årlige tall for utslippene fra norsk landbasert industri. Vi begynte å lete i disse tallene for å finne enheter med utslipp på rundt 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Siden det også har skjedd enkelte andre justeringer i SSBs tall, blant annet i utslipp fra «energiforsyning», er det ikke sikkert at vi har funnet de rette utslippskildene.

Vi identifiserte tre kandidater:

  • Norcem Brevik, som slapp ut 796 742 tonn CO₂-ekvivalenter i 2019.
  • Yara Porsgrunn, som slapp ut 784 102 tonn CO₂-ekvivalenter i 2019.
  • Hydro Aluminium Sunndal, som slapp ut 717 548 CO₂-ekvivalenter i 2019.

SSB kan imidlertid ikke opplyse om hvilken fabrikk eller hvilket anlegg som slapp ut nok klimagasser i året til å gjøre så store utslag i statistikken, da dette er konfidensielt.

Faktisk.no har derfor ikke kunnet bekrefte eller avkrefte om det dreier seg om en av de tre kandidatene.

Foreløpige tall

Utslippstallene fra SSB brukes flittig i debatten om norske klimautslipp. Seniorrådgiver Trude Melby Bothner understreker at tallene for 2019 fremdeles er foreløpige, og må brukes deretter.

– De foreløpige tallene tillegges mye vekt, men det er viktig å presisere at de er foreløpige og det kan skje flere rettelser og endringer mellom første og andre publisering.

Vanligvis publiseres endelige og rettede tall i november, men feilen som ble oppdaget nylig var såpass stor at SSB så seg nødt til å komme med en ekstra oppdatering før dette.

Ifølge Bothner prøver SSB å kommunisere tydelig at utslippstallene for i fjor er foreløpige frem til november. Utover dette kan ikke SSB ta ansvar for hvordan politikere, media og andre bruker tallene, mener hun.

Pressemelding i april

Det er ikke bare gjennom dobbelttelling at store industrianlegg kan påvirke utslippstallene.

27. april sendte Miljødirektoratet ut en pressemelding om utslippene av klimagasser fra norske kvotepliktige virksomheter. Der sto det:

Den desidert største enkelte utslippsreduksjonen kommer fra raffineriet på Mongstad. Der er utslippene redusert med over 460 000 tonn CO2-ekvivalenter fra 2018 til 2019.
Hovedårsaken er at krakkeranlegget, der råolje spaltes til produkter som for eksempel bensin, var nedstengt fra september på grunn av revisjonsstans og nødvendig vedlikehold.

Mongstad er det anlegget som står for de største klimautslippene på det norske fastlandet. Vedlikeholdsstansen utgjorde nesten 20 prosent av kuttet i de norske klimautslippene fra 2018 til 2019.

Klassekampen i juni

24. juni publiserte Klassekampen en artikkel med tittelen «Grønt skifte var vedlikehold» om den samme driftsstansen. Equinor bekreftet overfor avisen at utslippene vil gå opp igjen når anlegget åpner.

Klimaminister Rotevatn uttalte at utslippskutt som følge av vedlikehold i industrien er helt normalt:

– Innenfor kvotepliktig sektor vil det variere fra år til år hvor mye drift der er på hvert anlegg. Det er helt normalt. Sånn sett er ikke den enkelte utslippskilden så interessant. Det interessante er summen, og summen er en betydelig nedgang i klimagassutslipp, sa Rotevatn til Klassekampen.

Nyheten fikk SVs Lars Haltbrekken og Miljøpartiet De Grønnes leder Une Bastholm til å reagere. De mente at kuttene i realiteten ikke er reelle og varige utslippskutt.

60 prosent av økningen

Det finnes også andre eksempler på at svinginger i utslippene fra store industrianlegg eller oljefelt tilsvarer store andeler av endringen i norske klimautslipp.

Norskeutslipp.no, som drives av Miljødirektoratet, finner vi tall for utslipp. Mens de nedlastbare tallene for petroleumssektoren bare viser CO₂-utslipp, viser tallene for den landbaserte industrien alle klimautslipp i CO₂-ekvivalenter. Det finnes også en oversikt over metanutslipp, men disse må eventuelt regnes om til CO₂-ekvivalenter, noe Faktisk.no ikke har gjort.

Overfor Faktisk.no opplyser direktoratet at de ikke var klar over denne forskjellen, og at de vil rette det opp så snart de kan.

Tallene fra Norskeutslipp.no viser at Equinors felt Sleipner øst slapp ut 91 000 tonn CO₂ mer i 2018 enn i 2017. I samme periode økte de norske CO₂-utslippene med 151 000 tonn. Økningen begynte imidlertid allerede i 2016.

Utslippene fra Sleipner tilsvarte dermed omtrent 60 prosent av økningen i CO₂-utslipp.

Morten Eek, som er pressekontakt i Equinor, skriver i en e-post til Faktisk.no at økningen delvis skyldes økt kraftproduksjon knyttet til oppstarten av Gina Krog. Gass og kondensat herfra blir prosessert på Sleipner A, noe som førte til en økning i brenngassforbruket fra og med juni 2018, ifølge Eek.

Eek skriver også:

– I tillegg ser man at etter hvert som brønnene på Sleipner A og Gudrun har blitt «svakere», så har man gradvis redusert trykket i prosessanlegget, hvilket medfører økt brenngassforbruk.

Motsatt retning

Det hender også at store endringer i utslippene fra et industrianlegg trekker i motsatt retning av utviklingen i norske utslipp.

Smelteverket Tizir i Tyssedal har rapportert vesentlig lavere utslipp i 2015 og 2016 enn årene før og etter, viser tall fra Norskeutslipp.no. Fra 2014 til 2015 gikk utslippene fra smelteverket ned med 101 000 tonn CO₂-ekvivalenter, mens utslippene i Norge som helhet økte med 423 000 tonn.

Arne Ingard Hildal, som er senior metallurg ved smelteverket forklarer de lavere utslippene disse årene blant annet med en stor revisjonsstans i 2015. Da sto produksjonen stille i tre måneder, og dermed også forbruket av kull.

SSB: – Viser de faktiske utslippene

Faktisk.no spør SSB om hva de tenker om kvaliteten på statistikken når for eksempel driftsstanser i industrien, planlagte eller ikke-planlagte, kan gjøre vesentlige utslag i endringene i utslipp fra år til år.

Til dette svarer seniorrådgiver Trude Melby Bothner at formålet med statistikken er å vise de faktiske utslippene hvert år.

– Miljødirektoratet samler inn tall fra de store punktkildene, altså de store fabrikkene. Dette er rapporterte utslippstall som viser hva fabrikkene slipper ut. SSB anser det som bedre å beregne utslippene basert på fabrikkenes årlige innrapporteringer, enn å justere for driftsstans eller andre forhold, sier Bothner.

Endringer
mode_edit
22. juli 2020 kl. 11.52

Rettet følgende setning, da den er feil:

"Vedlikeholdsstansen førte til at de norske klimautslippene gikk ned med nesten 20 prosent sammenlignet med 2018."

Ny setning:

"Vedlikeholdsstansen utgjorde nesten 20 prosent av kuttet i de norske klimautslippene fra 2018 til 2019."

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.