Innsikt: Arrestasjonen av Tommy Robinson har skapt rabalder. Hvorfor skjedde det?
Fredag 25. mai ble britiske Tommy Robinson pågrepet utenfor et rettslokale i Storbritannia.
Foto: Skjermdump / Facebook

Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) har stilt fem spørsmål på Facebook om arrestasjonen av anti-islam-aktivisten Tommy Robinson. Her får han svar.

Fredag 25. mai ble den kjente islamkritiske aktivisten Tommy Robinson (35) arrestert utenfor et rettslokale i Leeds. Bare fem timer etterpå ble han dømt til 13 måneders fengsel. Arrestasjonen har utløst sterke reaksjoner blant Robinsons tilhengere både i Europa og USA.

Foto: Skjermdump/Facebook.

I Norge har innvandringskritiske Facebook-grupper og nettsteder utenfor de etablerte mediene brukt mye plass på saken. Hege Storhaug i Human Rights Service tar til orde for at Robinson bør løslates, mens Resett har kritisert etablerte medier for ikke å skrive om saken.

Tirsdag kastet tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) seg inn i debatten. På Facebook delte stortingsrepresentanten et bilde av Robinson med teip foran munnen. Amundsen stilte også fem spørsmål om saken. De skal Faktisk.no svare på her.

1. Hva skjer i Storbritannia?

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, ble fredag arrestert utenfor Leeds Crown Court. Rettssaken var en del av en stor overgrepssak i Huddersfield og andre byer som omfatter hele 29 tiltalte med sør-asiatisk bakgrunn.

Ifølge britiske medier er de tiltalt for mer enn 170 tilfeller av blant annet voldtekt, seksuelle overgrep, trafficking, bortføring og omsorgssvikt. Ofrene er 18 kvinner, som var i alderen 11–17 år da de kriminelle handlingene skjedde mellom 2004 og 2011.

Ifølge Storbritannia-kjenner og førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder har det vært flere lignende saker i Storbritannia de siste årene:

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.
Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder. Foto: Universitetet i Agder.

– Ikke alle involverte har vært muslimske menn, men det er disse sakene som har fått mest oppmerksomhet, sier han til Faktisk.no.

– Dette handler om sør-asiatiske, muslimske menn som skal ha lurt unge hvite arbeiderklassejenter inn i et miljø ved å gi dem narkotika og alkohol. Etterpå skal de ha forgrepet seg på dem seksuelt, og noen skal også ha blitt videresolgt som seksuelle objekter.

Robinson var en av grunnleggerne av English Defence League, en aktivistgruppe som kjemper mot spredningen av islam og sharia i Storbritannia. Han ledet også organisasjonen, før han i 2013 forlot den fordi han ifølge The Telegraph var bekymret for «farene ved høyreekstremisme».

Tre år senere dannet imidlertid Robinson Pegida UK, som også er en anti-islamsk organisasjon. 35-åringen er kjent som tidligere fotball-hooligan og har sonet flere fengselsstraffer, blant annet for bedrageri.

2. Hvorfor er Tommy Robinson arrestert?

Hva skjedde?

Foto: Skjermdump/BBC.

Robinson ble arrestert for ordensforstyrrelse utenfor rettslokalet da han sendte direkte på Facebook, ifølge BBC. Bilder som ble lagt fram i retten etter arrestasjonen, viste at Robinson både filmet seg selv og personer involvert i rettssaken. Live-sendingen varte i cirka en time, og hadde få timer etterpå blitt sett 250 000 ganger.

Hvorfor var det ikke lov å rapportere?

Storbritannia har strenge restriksjoner på rapportering fra kriminalsaker. I denne saken hadde dommeren gitt en såkalt «postponement order», som kan oversettes til et foreløpig referatforbud.

Ifølge den anonyme bloggeren og juristen The Secret Barrister, er det ikke uvanlig at slike restriksjoner ilegges når det er en serie av relaterte rettssaker. Å bryte dette forbudet, innebærer å vise forakt for retten og kan i verste fall føre til fengsel.

I dette tilfellet skal 29 tiltalte stilles for retten i flere ulike rettssaker. For å unngå at jurymedlemmer blir påvirket av hva de hører eller ser i media fra andre rettssaker, får ikke pressen lov til å rapportere før den siste rettssaken er ferdig. Dette for å unngå at saken blir opphevet og må opp for retten på nytt.

Hvordan kunne straffen bli 13 måneder i fengsel?

Robinson hadde en betinget dom for et lignende forhold fra tidligere. 22. mai 2017 ble han dømt til tre måneders betinget fengsel for å vise forakt for retten etter å ha forsøkt å sendt direkte på Facebook i forbindelse med en annen overgrepssak.

I retten erkjente Robinson straffskyld, og han slapp å sone i fengsel mot en prøvetid på 18 måneder. Prøvetiden var ikke ferdig da Robinson fredag forrige uke på nytt ble arrestert. Også denne gangen erkjente han straffskyld for å vise forakt for retten, ifølge BBC.

Dommen ble 13 måneders fengsel. Robinson må sone den betingede dommen på tre måneder fra 2017, og tillegg fikk han ti måneder for det siste lovbruddet.

Hvordan kunne han bli dømt så raskt?

Mange av Robinsons støttespillere har stilt spørsmål ved hvordan han kunne bli arrestert, tiltalt og dømt i løpet av bare fem timer. Ifølge bloggeren The Secret Barrister er det ikke uvanlig at saker som omhandler forakt for retten avgjøres så fort.

Ifølge prosedyrereglene er retten faktisk forpliktet til å behandle slike saker så raskt som mulig. Robinson var representert av en advokat, og høringen var åpen med presse til stede.

Hvorfor skrev ikke mediene om dommen?

Like etter at dommen mot Robinson var avsagt, nedla dommeren et forbud mot omtale av detaljene i den aktuelle rettssaken. Det ble også nedlagt forbud mot omtale av arrestasjonen av Robinson, tiltalen og høringen, ifølge LeedsLive.

Mens noen britiske medier da valgte å fjerne allerede publiserte artikler om arrestasjonen, lot andre sine saker ligge, blant annet IndependentEvening Standard og The Sun.

Foto: Skjermdump/Evening Standard.

Mens flere omtalte arrestasjonen, valgte etablerte medier å ikke omtale dommen mot Robinson. Faktisk.no har vært i kontakt med Leeds Crown Court som opplyser at forbudet ble opphevet tirsdag 29. mai, etter at Independent og lokalavisen LeedsLive hadde anket kjennelsen.

Dommeren som besluttet å oppheve forbudet, oppga at opplysninger i stor grad var i offentligheten på Internett allerede, skriver The Guardian. Dommeren sa også til Robinson at hans handlinger kunne føre til at den pågående rettssaken måtte starte på nytt, noe som kunne koste «hundrevis og hundretusenvis av pund».

3. Hvorfor har det ført til massive spontane protester i London?

Lørdag 26. mai var det en demonstrasjon i London mot arrestasjonen av Tommy Robinson. Flere britiske medier, blant annet Independent og Daily Mail, omtalte demonstrasjonen, og skrev at «hundrevis» hadde møtt opp.

Foto: Skjermdump / Independent

Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder tror at saken for mange av demonstrantene handler om ytringsfrihet:

– Da Robinson ble arrestert, så mange på det som et brudd på hans og andres ytringsfrihet.

Ifølge Mustad er ikke demonstrasjoner knyttet til rettssaker uvanlig i Storbritannia:

– I løpet av de siste ti årene har vi har vi sett demonstrasjoner utenfor britiske rettssaler når personer med minoritetsbakgrunn skal i retten. Det har vært mye baluba, og flere demonstranter har blitt arresterte for ordensforstyrrelse, sier han.

På nettstedet Change.org er flere underskriftskampanjer opprettet – den største støttes av over 500 000. I sosiale medier har folk tatt i bruk #freetommy. Emneknaggen er brukt over 9000 ganger på Instagram. På Facebook har gruppen «Freetommy» nesten 3000 medlemmer.

4. Hvorfor dekker ikke norsk presse saken?

Foto: Skjermdump / Filter Nyheter

Både Filter Nyheter og VG omtalte saken tirsdag kveld, etter at britiske medier hadde publisert flere artikler om arrestasjonen. Onsdag ettermiddag fulgte også Nettavisen og Dagbladet etter.

Mener VG kunne vært tidligere ute

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier til Faktisk.no at det for VG først og fremst ble en stor sak da de så bevegelsene den skapte.

– Vi vil også forholde oss til de rammene som britisk rett setter, på samme måte som britiske medier. Det ville likevel vært mulig å omtale bevegelsene saken førte til og omstendighetene rundt.

Håndlykken sier at VGs kveldspublisering av saken tirsdag, først og fremst handler om prioriteringer.

Foto: Erik Waatland / Medier24

– Vi har ikke tatt et bevisst valg om ikke å omtale saken. Vi har fått flere henvendelser om den, og vi hadde den på radaren. Egentlig burde vi hatt en sak om dette allerede i helgen, sier nyhetsredaktøren.

NRK prioriterte abortavstemming

NRK har foreløpig ikke omtalt saken. Fagredaktør i NRK Nyheter, Knut Magnus Berge, skriver i en e-post til Faktisk.no at det er mange, både prinsipielle og interessante saker fra verden der ute, som ikke kommer med i den norske dekningen hver eneste dag.

Vi må gjøre et utvalg ut fra hva vi mener er mest interessant. Arrestasjonen av Robinson skjedde samme dag som irene gikk til folkeavstemming om forbudet mot abort i Irland. Vi prioriterte å sende vår London-korrespondent til Dublin for å dekke den.

Berge skriver at saken ikke ble prioritert fordi NRK valgte å prioritere andre saker, og at det ikke ligger andre føringer til grunn, enn vanlige journalistiske avveininger.

5. Når ble ytringsfriheten en ikke-sak?

Ifølge generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, jobber norsk presse aktivt med ytringsfrihet på mange områder. Han avviser Amundsens påstand om at ytringsfrihet er en ikke-sak for pressen:

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.

– Vi jobber for å få så vide rammer som mulig slik at hvem som helst kan ytre seg hvor de vil. De siste årene har dette blitt ekstremt demokratisert gjennom ny teknologi og nye muligheter til å drive meningsutveksling på siden av redaktørstyrte medier, sier Jensen til Faktisk.no.

Han mener norske medier i stor grad slipper til stemmer fra ytterste høyre fløy. Jensen opplever å få flere innvendinger fra personer som mener at det settes for stort søkelys på problemer rundt innvandring og integrering, enn fra dem som mener mediene rapporterer for lite om dette.

– Noen mener mediene er for innvandringsvennlige, mens andre mener vi er for kritiske. Og diskusjonen om hva man skal dekke journalistisk i inn- og utland er fryktelig vanskelig, sier han.

– Voldsomt inngrep i ytringsfriheten

Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund, sier at referatforbud i Norge blir begrenset til det som er helt nødvendig. For eksempel kan det ilegges referatforbud mot enkeltopplysninger under en rettssak.

– I Norge stoler man i stor grad på at mediene følger Vær varsom-plakaten når de refererer. Selvdømmeordningen til mediene fungerer også bedre her. Det er én av grunnene til at man ikke trenger å forhåndssensurere på samme måte som i Storbritannia, sier Foss.

Hun mener at forhåndssensur, som her altså har funnet sted gjennom et forbud mot omtale av innholdet i en dom, er et voldsomt inngrep i ytringsfriheten:

– Da blir det også dannet spekulasjoner, fordi man ikke får korrigert. Når det kommer et så konkret forbud, tyder det på at man i Storbritannia har liten tillit til mediene og tror at de ikke er i stand til å rapportere på en forsvarlig måte, sier Foss.

Endringer
mode_edit
1. juni 2018 kl. 09.18

Har lenket opp ordene «sør-asiatisk», for å spesifisere hvilke land som inngår i regionen.

mode_edit
31. mai 2018 kl. 12.04

Endret 28 til 29 i setningen: «I dette tilfellet skal 29 tiltalte stilles for retten i flere ulike rettssaker».

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.