Innsikt: 500 har underskrevet på at det ikke er klimakrise. Dette sier klimaforskere om oppropet
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

500 «forskere og fagfolk» har skrevet under på at det ikke er noen klimakrise. De påstår blant annet at oppvarmingen går saktere enn først antatt, at klimamodellene er mangelfulle og at global oppvarming ikke har ført til flere naturkatastrofer. Hva sier klimaforskere om innholdet?

I et opprop signert av «500 prominente forskere og fagfolk» hevdes det at det ikke er noen klimakrise.

Oppropet, som er utformet av «Climate Intelligence Foundation» (Clintel), inneholder seks hovedpåstander. I innledningen står følgende:

Klimavitenskapen bør være mindre politisk, mens klimapolitikken bør være mer vitenskapelig. Forskere bør åpent adressere usikkerhetene og overdrivelsene i sine spådommer om global oppvarming, mens politikere upåvirket bør telle de virkelige fordelene og forestilte kostnadene ved å tilpasse seg global oppvarming, og de virkelige kostnadene så vel som de forestilte fordelene ved avbøting.

I slutten av september ble et brev som forklarer oppropet oversendt FNs generalsekretær fra den nederlandske professoren Guus Berkhout, en av Clintels grunnleggere. På nettsidene står det at Berkhout som professor emeritus i geofysikk.

Brevet er også signert av 14 personer som omtales ambassadører for oppropet. Her finner vi norske Morten Jødal som blant annet er leder av Klimarealistene. Klimarealistene «er en partipolitisk uavhengig organisasjon» for dem som «mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner», som ikke er «enig med FNs klimapanel, når de påstår at utslipp av CO₂ endrer klimaet drastisk».

Oppropet vil offisielt bli presentert på en konferanse i Oslo 18. og 19. oktober, i regi av Klimarealistene.

Både det alternative nyhetsnettstedet Document.no og en blogg ved navn Derimot.no har omtalt oppropet. Artiklene er delt henholdvis 290 og 554 ganger på Facebook.

«Veldig lav» troverdighet

Faktasjekkorganisasjonen Climate Feedback, som jobber utelukkende med faktasjekk av klimapåstander, har fått seks eksperter til å gjennomgå oppropet. De har konkludert med at den overordnede vitenskapelige troverdigheten er «veldig lav».

Timothy Osborn, professor i klimaforskning og direktør for avdeling for klimaforskning ved University of East Anglia i Norwich:

Uttalelsen er uvitenskapelig. Den ignorerer veletablert forståelse av klimaet og hva som får klimaet til å endre seg. Påstandene er cherry picked, som for eksempel at noe vegetasjon vokser mer med økt CO₂, mens man ignorerer risikoen for alvorlige skader som følge av klimaendringer forårsaket av den samme økningen i CO₂. Forfatterne av uttalelsen ser ikke ut til å være kjent med klimaforskning. De vet for eksempel ikke at omfanget av global oppvarming vi har observert, er veldig nær omfanget spådd av klimamodeller.

Twila Moon, forsker ved Universitetet i Colorado og nasjonalt senter for snø- og isdata:

Oppropet inneholder direkte løgn og «cherry picker» informasjon om karbondioksid og virkninger av klimaendringer som er skapt for å villede. Jeg er også bekymret for at mange av dem som har skrevet under er velkjente klimafornektere og som ikke aktivt er involvert i forskning på klimaendringer og virkningene av det.

Victor Venema, forsker ved meteorologisk institutt ved Universitetet i Bonn:

Teksten er et mesterverk: Ved siden av de politiske meningene som kommer til uttrykk, er hver eneste setning enten feil, ubetydelig eller irrelevant for spørsmålet om hvorvidt klimaendringer er et seriøst problem for menneskeheten. Med tanke på hvor gamle «argumentene» er, er det tydeligvis ikke forfatternes mål å overbevise forskere og de er dermed med på å gjøre vitenskapen mer politisk, samtidig som de på en uærlig måte hevder å være imot det.

Her kan du lese de seks forskernes løpende kommentarer til påstandene i oppropet.

– Ikke én klimaforsker fra Norge

Faktisk.no har bedt to norske forskere, Rasmus Benestad og Maria Sand, om å kommentere oppropet.

Benestad er seniorforsker ved avdeling for modell- og klimaanalyse ved Meteorologisk institutt. Han har en doktorgrad i naturlige klimavariasjoner fra Atmospheric Oceanic and Planetary Physics ved Universitetet i Oxford.

Sand er seniorforsker ved Cicero. Hun har en doktorgrad i Meteorologi og Oseanografi fra UiO, og har tidligere jobbet to år som gjesteforsker ved NASA Goddard Institute for Space Studies i USA.

Vi har også vært i kontakt med Helene Muri, forsker ved program for industriell økologi ved NTNU. Hennes kommentar er at det ikke er en eneste klimaforsker fra Norge som har signert, og at det sier nok.

Under finner du Benestad og Sands kommentarer til påstandene i oppropet, med innslag av kommentarer fra forskerne Climate Feedback har vært i kontakt med.

«Det er ingen klimakrise»

Om den overordnede påstanden og oppropet generelt skriver Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt:

Dette er feil. De færreste av dem som signerer oppropet kan dokumentere at de har kompetanse innen klimaforskning.

Jeg har en ganske lang fartstid med å sjekke de alternative forklaringene, blant annet ved å gjennomgå 38 av de mest profilerte studiene som brukes for å støtte motargumentene. Våre funn var at alle bygget på så alvorlige feil at konklusjonene deres var ugyldige. Mange av disse feilene var såpass grove at de i beste fall bare kan forklares med inkompetanse. Man burde kunne forvente mye bedre fra fagfolk.

Flere av dem som har undertegnet oppropet er også de samme som har gjort grove feil i studiene vi etterprøvet.

1. «Naturlige faktorer forårsaker oppvarming, så vel som menneskeskapte»

I oppropet står det:

Det geologiske arkivet avslører at jordens klima har variert så lenge planeten har eksistert, med naturlige kalde og varme perioder. Den lille istid endte så sent som i 1850. Derfor er det ingen overraskelse av vi nå opplever en periode med oppvarming. Bare noen svært få fagfellevurderte artikler går så langt som å si at den nylige oppvarmingen hovedsakelig er menneskeskapt.

Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt skriver:

Dette stemmer, men mistolkes. Det har alltid vært én eller flere fysiske årsaker til klimasvingninger, enten endringer i jordens bane rundt solen, endring i solen, vulkanutbrudd, kontinenter som har endret på seg, fjellkjeder som er blitt dannet, havstreder som har åpnet/lukket seg, landskapsendringer eller endringer i atmosfærens sammensetning.

De tidligere klimavariasjonene viser faktisk at jordens klima er veldig følsomt overfor endringer i fysiske forhold. Samtidig er det slik at vi aldri har hatt så mange instrumenter som måler fysiske forhold på jorden og påvirkningen på klima. Vi kan måle alle forholdene som forårsaket svingninger før, men alle har et «alibi» - bortsett fra CO₂ og andre klimagasser.

En ting klimarealistene aldri diskuterer er hvordan solaktivitet kan ha skapt en global oppvarming når nivået på solaktiviteten ikke har endret seg siden 1950-tallet. Vi har gode og ubestridelige data i ulike varianter. Vi kjenner drivhuseffekten veldig godt, og de egenskapene til klimagassene som skaper en forsterket drivhuseffekt er enkelt å måle i et laboratorium. Det ble gjort første gang i 1859 av John Tyndall.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Absolutt, det har vært både varmere og kaldere tidligere, og dette har vært drevet av naturlige faktorer. Endringene er drevet av banen til jorda rundt sola, der det har vært varmere perioder med mer energi fra sola og kaldere perioder med lite energi fra sola. Tilbakekoblinger i klimasystemet har så forsterket dette. Disse periodene har sykluser på tusenvis av år.

Den lille istid, som den populært kalles, var ikke en istid per definisjon, men en usedvanlig kald periode i Nord-Amerika og Europa. Altså var den ikke et globalt fenomen. Det er flere grunner til at denne perioden var så kald hos oss: Sola var usedvanlig rolig med veldig lite solflekkaktivitet, det var mange vulkanutbrudd i samme periode som blokket for sola, og det var endringer i havsirkulasjon som første til kaldere temperaturer hos oss.

De siste tiårene har vi sett en oppvarming av atmosfæren som skiller seg klart fra tidligere. Den er:

  1. Svært rask, mye raskere enn vi noen gang har opplevd.
  2. Global, den skjer over hele jorda.
  3. Drevet av våre CO₂-utslipp og ikke av sola.

Solaktiviteten blir nøye overvåket av satellitter, og den har ikke endret seg i samme periode som oppvarmingen og kan derfor ikke forklare oppvarmingen. Vi har naturlige variasjoner som El Niño og La Niña, som gjør at enkeltår er litt varmere eller kaldere enn trenden.

Grafen over viser CO₂-konsentrasjoner i atmosfæren fra i dag (0/høyre side) og 10 000 år tilbake. I dag er CO₂-nivået i atmosfæren på 410 deler per million (ppm), mens det lå stabilt på 280 ppm frem til vi mennesker begynte å brenne fossiler.

2. «Oppvarmingen går langt saktere enn spådd»

I oppropet står det:

Oppvarmingen av verden er mindre enn halvparten av det man opprinnelig spådde, og mindre enn halvparten enn hva man kan forvente med utgangspunkt i netto menneskelig pådriv og strålingsubalanse. Det forteller oss at vi er langt unna å forstå klimaendringer.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Dette er feil, og jeg aner ikke hvor de har tallene fra. Klimamodellene har predikert en oppvarming av atmosfæren i tråd med CO₂-utslippene. Vi har i tillegg utslipp av svovelpartikler som har maskert en del av oppvarmingen fra CO₂-utslippene.

Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt skriver:

Dette er feil. Modellene gjengir den historiske utviklingen av den globale middeltemperaturen ved bakken veldig godt, noe vi har dokumentert i en fersk vitenskapelig studie.

Ofte brukes en sammenligning mellom satellittmålinger og gjennomsnittet av alle modeller som et motargument, men slike sammenligninger feiler av flere grunner:

  1. Det finnes et stort spektrum av mange ulike modeller. Satellitter måler lysstyrke i deler av mikrobølgespektrumet, og bruker algoritmer for å beregne temperatur. Disse algoritmene er også en type modeller. Med andre ord sammenlignes to ulike typer av «modeller». Men, fysikken bak begge disse modellene tilsier at mer CO₂ gir høyere temperatur.
  2. Klimarealistene pleier å presentere en graf som viser en sammenligning mellom gjennomsnitt av alle modellene og satellittmålinger. Det blir som å sammenligne epler og pærer av statistiske årsaker. Det er litt som å si at temperaturen i dag er feilmålt, hvis den ikke er identisk med det man hadde forventet på forhånd.
  3. Hver satellitt har kort levetid og tidsserien sys sammen av målinger fra flere ulike satellitter. Ulike måter å sy sammen på, gir ulike svar, og det finnes ingen fasit. Satellittmålingene er flere ganger blitt justert fordi satellittene har falt og begynt å måle steder på jorden på andre tidspunkt på døgnet, noe som har gitt en tilsynelatende trend. De er flere ganger blitt rettet opp i.
  4. Satellittmålingene påvirkes av både ting som skjer på landjorden, at det pågår en nedkjøling i stratosfæren, og endringer i f.eks. skyer og atmosfærekjemien. Man må altså ta målingene med en klype salt. Likevel gir de et bilde som vi mener er noenlunde riktig.

Klimaendringer er for øvrig mer enn bare temperaturøkning. Vi ser urovekkende trender i det globale havnivået, smelting av is, snø, permafrost og endrede nedbørsmønstre og nedbørsstatistikk. I tillegg ser vi endring i vegetasjon og økosystemer, og havene blir surere. Det er typisk for klimarealistene å fokusere på en liten detalj for å så tvil om hele bildet.

Timothy Osborn ved University of East Anglia i Norwich sier til Climate Feedback:

Denne påstanden strider med sammenligninger mellom dem observerte oppvarmingen og oppvarming spådd av klimamodeller. Disse sammenligningene viser god overenstemmelse og støtter ikke påstanden om at oppvarmingen er tregere enn spådd.

3. «Klimapolitikk baserer seg på mangelfulle modeller»

I oppropet står det:

Klimamodeller har mange mangler og er ikke det minste plausible som politiske verktøy. Dessuten overdriver de sannsynligvis effekten av drivhusgasser som CO₂. I tillegg ser de bort fra det faktum at det er gunstig å berike atmosfæren med CO₂.

Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt skriver:

Dette er villedende. Klimamodellene er det beste verktøyet som finnes for å si noe om hvordan klimaet vil endre seg i fremtiden.

Disse modellene har mye til felles med værvarsling, og noen av dem brukes til å lage prognoser for El Nino Southern Oscillation. De bygger på vår forståelse av de fundamentale fysiske lovene, og gjenskaper atmosfæriske og oseanografiske fenomen som vindsystemer, naturlige svingninger, stormer og havstrømmer i forbausende detalj, dog ikke perfekte.

Det at de gjenskaper de forholdene vi ser, viser også at vår forståelse av klimafysikken er så god at vi klarer å få datamaskinene til å simulere virkeligheten noenlunde i store trekk. Uten dem, ville man handlet i blinde. Forståelsen vår bygger i stor grad på teoretisk empirisk kunnskap og statistikk.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Vi tester hele tiden klimamodellene opp mot observert temperatur for å sikre at de inkluderer alle prosessene som vi vet er riktige. Klimamodellene klarer å simulere den observerte temperaturøkningen når vi inkluderer alle utslippene fra menneskelig aktivitet. Det er prosesser vi ikke fullt forstår i detalj, spesielt knyttet til skyer, og det er derfor vi forsker videre på dem.

Modellsentre over hele verden bidrar til dette. Ingen modeller er perfekte og derfor er det nyttig at vi har mange forskjellige, slik at vi får et estimat på usikkerheten. Grafen under viser data fra fem forskjellige observerte temperaturdatasett:

4. «CO₂ er plantemat, grunnlag for alt liv på jorden»

I oppropet står det:

CO₂ er ikke forurensende. Det er essensielt for alt liv på jorden. Fotosyntesen er en velsignelse. Mer CO₂ er gunstig for naturen og gjør jorden grønnere: Ytterligere CO₂ i luften har fremmet vekst i den globale plantebiomassen. Det er også bra for landbruket og øker utbyttet av avlinger verden over.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Her må jeg smile litt. Uten CO₂ i atmosfæren og fotosyntesen hadde vi ikke kunnet leve på jorda. Drivhuseffekten gjør at vi har et levelig klima, og fotosyntesen gjør at vi kan puste. Det er ingen som bestrider det.

Det er riktig at økt CO₂ er fordelaktig for plantevekst. Det ser vi hvis vi tar en plante med i et laboratorium. I den virkelige verden er det mer komplekst, fordi det også avhenger av for eksempel hvor mye nitrogen vi har.

Vi ser at CO₂ har gjort planeten vår litt grønnere, men dette er på kort sikt. Klimaendringene fra økt CO₂ vil også gjøre mer skade på plantene, som ved lange tørkeperioder, kraftige regnskyll og ekstreme hetebølger. Det er derfor viktig å se på alle effektene samlet og ikke bare plukke ut én effekt.

Klimaendringer truer jordas økosystemer og global matsikkerhet.

Timothy Osborn ved University of East Anglia i Norwich sier til Climate Feedback:

Det er fordeler med CO₂ for vegetasjonsvekst (selv om disse fordelene ofte overdrives), men disse fordelene vil sannsynligvis være begrenset av mangel på næringsstoffer og de kan bli overvunnet av endringer i klimaet (f. eks. mer tørke) forårsaket av de samme økningene i CO₂.

5. «Global oppvarming har ikke medført flere naturkatastrofer»

I oppropet står det:

Det finnes ikke statistiske bevis for at global oppvarming intensiverer orkaner, flom, tørke og lignende naturkatastrofer, eller at de forekommer hyppigere. Derimot er avbøtende CO₂-tiltak like skadelige som de er kostbare. For eksempel dreper vindturbiner fugler og insekter, og palmeoljeplantasjer ødelegger biologisk mangfold i regnskogene.

Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt skriver:

Dette er feil. Vi har klare statistiske bevis for økt forekomst av mer intense hetebølger, basert på hvor ofte vi ser nye rekorder, og mer ekstreme nedbørhendelser.

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer også med at tropiske sykloner blir mer intense og det blir mer tørke. Foreløpig har IPCC også konkludert med at antall tropiske sykloner mest sannsynlig vil bli færre eller uendret, men mine egne studier tyder på at det blir flere. IPCC overså denne studien, men også USAs siste klimarapport (grafen under, hentet fra studie publisert i 2015) antyder en økning i frekvensen av tropiske sykloner.

Vi ser ingen tegn til noen trend i stormer ved våre breddegrader, men kan forvente mer lyn og hagl i et varmere klima.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Det er feil at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at global oppvarming fører til mer ekstremvær.

Observerte hetebølger, oversvømmelser og stormer studeres etter at de har funnet sted. Da regner man ut sannsynligheten for at de inntreffer i et varmt klima slik vi har i dag, eller et kaldere klima slik vi hadde før vi startet å slippe ut store mengder CO₂. Sannsynligheten for at de inntreffer er høyere i dag enn før.

Hetebølger er mest studert, og vi ser at de blir varmere, mer intense og finner sted oftere enn før. Dette vil forsterkes med økende oppvarming. Det samme gjelder oversvømmelser grunnet mer ekstremregn og stormflo grunnet havnivåstigning.

Vi har allerede endret nedbørsmønstrene på jorda. Generelt kan man si at tørrere områder blir tørrere, og våtere områder blir våtere, selv om det finnes unntak. Middelhavsområdet er for eksempel hardt rammet av tørke som vil forverres med økende temperatur.

6. «Klimapolitikk må respektere vitenskapelige og økonomiske realiteter»

I oppropet står det:

Det er ingen klimakrise. Derfor er det ingen grunn til panikk. Vi er sterkt imot den skadelige og urealistiske nullutslippspolitikken som er foreslått til 2050. Hvis bedre tilnærminger dukker opp, vil vi ha god tid til å reflektere og tilpasse oss. Målet med internasjonal politikk bør være å kunne levere pålitelig og rimelig energi til en hver tid, over hele verden.

Maria Sand ved Cicero skriver:

Jeg synes ordet nødsituasjon er et dekkende ord for klimaendringene vi ser i dag og som vi forventer fremover.

Klimaendringer inntreffer ulikt og rammer fattige hardest og først. Man kan for eksempel sammenligne Bangladesh og Nederland som begge rammes av økning i havnivå, der Bangladesh er et av verdens fattigste land mens Nederland har et av verdens beste flomsikringssystemer.

Togradersmålet ble definert ut fra et ønske om å unngå de verste klimaendringene. Forsetter vi med utslipp som i dag, vil vi se endringer i naturen vi som mennesker aldri har opplevd før. Samfunnet vårt er ikke laget for å håndtere et slikt klima. Vi har satt i gang prosesser som vil ta lang tid å reversere. Oppvarmingen av havet vil for eksempel ta tusenvis av år å få tilbake til normalen, og smeltingen av Grønlandsisen vil fortsette i lang tid fremover.

Men, sier de ikke også litt imot seg selv her? De har brukt hele artikkelen på å argumentere for at klimaendringene er ubetydelige og at modellene er feil. Hvorfor skal man da reflektere over det og finne bedre metoder?

Det er mange, også klimaforskere, som mener at nullutslipp innen 2050 er urealistisk. Og ja, det er et politisk satt mål at alle skal ha tilgang til energi som de har råd til. Utfordringen er at den også må være så grønn som mulig.

Endringer
mode_edit
18. oktober 2019 kl. 07.32

Under punkt 3 endres setning over figur fra «Grafen under viser simuleringer fra fem forskjellige klimamodeller og observert temperaturendring:» til «Grafen under viser data fra fem forskjellige observerte temperaturdatasett:».

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.