Faktisk.

Disse barna graver neppe etter tungme­taller til Tesla-batterier

Et Facebook-innlegg om produksjon av Tesla-batterier har fått voldsom spredning. Men den sentrale påstanden i innlegget lar seg ikke verifisere.

Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Et Facebook-innlegg med bilder av det som skal vise barnearbeidere i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), har fått stor spredning de siste dagene.

Foto: Skjermdump/Facebook

Innlegget ble publisert 4. oktober, og ifølge Arve Kvaløy, mannen som publiserte bildet, graver barna frem tungmetaller til Tesla-batterier. Teksten i innlegget ser slik ut:

Når rike hvite piker som reiser jorda rundt på klimakonferanser klager over at barndommen og fremtiden er stjålet, da tenker jeg at man har et stort ego og lite forståelse for reelle problemer i verden.

Bildene viser barnearbeiderne i Kongo som graver frem tungmetaller til Tesla batterier. Her kan man virkelig snakke om tapt barndom.

Faktisk.no har mottatt mange tips om innlegget, og det har i skrivende stund til sammen rundt 16 000 delinger, kommentarer og reaksjoner på Facebook (9800 delinger). Dersom innlegget var en nyhetssak, ville det ligget på fjerdeplass på Storyboards rangering av artikler med mest engasjement på sosiale medier så langt i oktober.

Faktisk.no har spurt Kvaløy om hvordan han kan vite at barna på bildene graver frem tungmetaller til Tesla-batterier. Han viser til en kommentar i magasinet Forbes. I kommentaren nevnes Tesla som én av flere produsenter som skal ha ignorert problemer med barnearbeid i DR Kongo, men ingen av bildene fra Facebook-innlegget er å finne i kommentaren.

I gjennomgangen av bildene under, benytter vi reverserte bildesøk. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen.

Bilde 1

Foto: Gwenn Dubourthoumieu / AFP

Gjennom et reversert bildesøk på Google finner vi lenker som inneholder dette bildet tilbake til 2010. På de aller første lenkene finner man imidlertid ikke selve bildet lenger. Det gjør man heller ikke ved bruk av internettarkivet Wayback machine.

Bildet er imidlertid også brukt i en artikkel i den britiske avisen The Guardian i 2011. I bildeteksten står det at bildet viser barn som vasker kobber i Katanga-provinsen i DR Kongo. Det står videre at bildet er tatt av fotograf Gwenn Dubourthoumieu i nyhetsbyrået AFP.

Ved å søke på bildeteksten i Google kan man finne det som trolig er den opprinnelige artikkelen fra nyhetsbyrået, publisert på Daily Nation. Her kan vi også lese i selve artikkelen at det er kobber som vaskes på bildet. Bildet finnes også i Scanpix bildedatabase.

Bilde 2

Foto: Tom Stoddart / Getty

Et reversert bildesøk viser at dette bildet dukker opp ukreditert i flere artikler på ulike nettsteder. Ett av nettstedene som krediterer fotografene er ThoughtCo. Nettstedet viser til Tom Stoddart og bildebyrået Getty Images. Ved å søke på «tom stoddart congo» i søkefeltet til Getty Images, finner vi det som mest sannsynlig er det opprinnelige bildet. Her kan vi se at det er tatt i 2009.

Dette bildet stammer også fra DR Kongo. I bildeteksten nevnes mineralene tinndioksid og coltan uten at det spesifiseres helt eksplisitt at det er dette som utvinnes i den aktuelle gruven. Det påpekes at disse metallene brukes i mobiltelefoner, DVD-er og datamaskiner. Det står også at bildet viser en tunnel i Szibira-distriktet i Sør-Kivu i DR Kongo.

Bilde 3

Foto: Skjermdump/Unicef-video

Den første versjonen av det tredje bildet ser ut til å stamme fra teknologinettstedet arstechnica.com. De har kreditert Unicef, og når vi ser nærmere på bildet, ved å inspisere kildekoden på nettstedet, ser vi at filnavnet tilsier at det kan være et skjermskudd fra en video.

Ved å søke på «unicef child labour congo» i videofeltet på Google, finner vi videoen der bildet stammer fra. Skjermskuddet er tatt fra et klipp av en gutt som hakker stein i tidsintervallet mellom 2:33 og 2:45 i videoen. Videoen starter med et annet barn som hakker stein på lignende måte som gutten fra skjermskuddet. Barnet forklarer at stein hakkes om til pukk eller lignende.

Med andre ord graver ikke gutten fra skjermskuddet frem tungmetaller til Tesla-batterier.

Ingen direkte kobling til Tesla

Gjennomgangen av bildene over viser at samtlige av bildene er fra DR Kongo. Råvarene som nevnes er kobber, coltan og tinndioksid og stein/pukk. Det finnes ingen eksplisitt kobling til Tesla i noen av bildene. Bildet som viser hakking av stein kan vi utelukke at har noe som helst med Tesla å gjøre.

Det er et generelt problem at mineraler som benyttes i elbiler, kan stamme fra områder der det forekommer barnearbeid. Industrien har blant annet fått sterk kritikk av Amnesty International, som tidligere i år oppfordret elbilprodusenter til å rydde opp i batteriproduksjonen sin.

Kobber, som nevnes i den første bildeteksten, er noe Tesla bruker mye av. Ifølge tall fra U.S. Geological Survey var DR Kongo landet med den femte høyeste produksjonen av dette mineralet i 2017, med en produksjon på litt over én million tonn av en samlet global produksjon på rundt 20 millioner tonn.

Coltan benyttes også i elektronikk, herunder bilelektronikk, ifølge National minerals information center. Utvinning av tinndioksid er den viktigste kilden til tinn. Tinn brukes blant annet som loddetråd i elektronikk, noe det er mye av i Teslaer.

Det at de nevnte metallene også benyttes i Teslaer, betyr ikke at de avbildede metallene brukes i Teslaer. De to bildene som viser mineraler som benyttes i Teslaer, er også fra 2009 og 2010, da Tesla var en langt mindre aktør enn i dag. I tillegg finnes det en rekke andre kilder til disse mineralene som Tesla kunne benyttet.

Problematisk koboltutvinning

Mineralet som forårsaker de største problemene i batteriproduksjon er kobolt, og dette metallet er ikke nevnt i informasjonen vi finner om bildene i Facebook-innlegget.

Tesla har imidlertid kuttet koboltinnholdet i sine batterier med rundt 60 prosent, som følge av de etisk problematiske sidene ved mineralutvinningen og råvarens stadig høyere kostnader, ifølge bransjenettstedet insideevs.com. Ifølge Elon Musk skal bruken av kobolt fjernes fullstendig fra neste generasjons batterier, men dette er teknisk krevende å få til.

Oppsummert kan vi si at minst ett av bildene ikke viser barn som graver frem tungmetaller til Tesla-batterier, og at det også er svært usannsynlig at de to øvrige bildene viser dette.

Kort tid etter at denne artikkelen ble publisert, publiserte Kvaløy et Facebook-innlegg om Faktisk.nos artikkel. I innlegget skriver Kvaløy blant annet at man ikke kan vente å kunne bevise at akkurat de avbildede barna graver frem kobolt til Tesla-batterier. Han mener at hovedpoengene i innlegget fortsatt står seg.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?