Fem spørsmål og svar om domstolsreformen
Foto: Berit Roald / NTB

Påstander om «desinformasjon» og «pisspreik» preger debatten om regjeringens foreslåtte endring av norsk domstolstruktur.

Domstolkommisjonen ble opprettet av daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) i 2017. Målet var å utrede hvordan domstolene bør organiseres for å sikre best mulig kvalitet og effektivitet. Kommisjonen endte opp med å foreslå at antall rettskretser (området en domstol dekker), skulle reduseres fra 60 til 22. Disse 22 rettskretsene ble anbefalt å ha 30 såkalte rettssteder (steder der det kan avgis dom).

På bakgrunn av dette har regjeringen foreslått å redusere antall rettskretser til 22, men ønsker i motsetning til kommisjonen å beholde antallet rettssteder likt som i dag. Dette begrunnet regjeringen med behovet for å opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene, samt å sikre brukerne nærhet til domstolene.

I mai i år fikk reformen et kraftig skudd for baugen. Frp som frem til nylig hadde vært en del regjeringen, skrev i en pressemelding sammen med Ap, SV og Sp at de ikke kunne støtte domstolsreformen de selv hadde vært en pådriver for.

Sammen har partiene bak pressemeldingen flertall på Stortinget. I forbindelse med fremleggelsen av årets statsbudsjett fremmet regjeringen likevel et forslag om å redusere antall rettskretser, og dermed var ikke reformen lagt død likevel.

Anklager om desinformasjon

Forslaget har skapt sterke reaksjoner fra opposisjonen, spesielt fra Senterpartiet, som har gått hardt ut mot reformen i en rekke medier. Partiet mener reformen vil sentralisere vekk tjenester fra folk flest, og true arbeidsplasser i distriktene.

Høyre har gått hardt i rette med kritikken fra Senterpartiet. I et leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad skriver Anna Molberg og Kari-Anne Jønnes i Innlandet Høyre at de «kan ikke huske en større desinformasjonskampanje fra et norsk politisk parti enn den Senterpartiet nå sprer om regjeringens domstolsreform».

Dette har justisminister Monica Mæland gjentatt i en e-post til Faktisk.no:

– Senterpartiet har i denne saken brukt begreper og tall på en måte jeg ikke kan huske å ha sett i den norske debatten, med desinformasjon i hele landet om konsekvensen av denne reformen, skriver hun.

Senterpartiet er ikke nådigere i sine karakteristikker av Høyre. I debattprogrammet Politisk kvarter på NRK omtalte Senterpartiets stortingsrepresentant Jenny Klinge Høyres retoriske grep om domstolsreformen som «pisspreik».

I denne artikkelen skal vi se nærmere på fem sentrale spørsmål om den foreslåtte reformen.

1. Hva ønsker regjeringen å oppnå?

Målet med reformen er blant annet å sikre større og mer fleksible organisasjoner, med sterkere fagmiljøer, samt å sikre bedre utnyttelse av ressursene som tildeles domstolene, ifølge regjeringen.

Til Rett24 sier justisminister Monica Mæland at en strukturreform vil gi færre ledere, flere dommere, mer fleksibilitet og at den vil være bra for tingrettene i distriktene, som skal få flere saker og bedre kapasitetsutnyttelse.

I fjor kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av effektiviteten og saksbehandlingstiden til norske domstoler. I rapporten som ble offentliggjort 22. oktober 2019, påpekes det at både tingrettene og lagmansrettene bruker for lang tid på å behandle saker, og at tingrettene kan bli mer effektive. Riksrevisjonen mente problemene var så alvorlige at det kunne gå ut over rettssikkerhet, liv og helse.

Daværende justisminister Jøran Kallmyr (Frp) mente den gangen at domstolstrukturen var en viktig årsak til problemene. I sitt svar til Riksrevisjonen skrev han blant annet følgende:

Dagens domstolsstruktur, med mange små enheter og lite fleksibilitet, er etter min vurdering en av hovedforklaringene på at flere domstoler ikke når Stortingets mål for gjennomsnittlig behandlingstid. Statsråden viser til at regjeringen i 2017 satte ned et utvalg (Domstolkommisjonen) som 1. oktober 2019 skal levere en delutredning om struktur.

Han skrev videre at kommisjonen skal foreslå overordnede kriterier for rettskretsinndeling og lokalisering, og at de på bakgrunn av dette skal foreslå en ny domstolstruktur.

2. Blir domstoler lagt ned?

Blant de største stridstemaene ved reformen er spørsmålet om den innebærer at domstoler skal legges ned. Høyre og regjeringen har flere ganger gjentatt budskapet om at ingen domstoler skal legges ned, blant annet i dette leserinnlegget av stortingsrepresentantene Peter Frølich (H), Geir S. Toskedal (KrF) og Solveig Schytz (V) i Tidens Krav.

Senterpartiet mener imidlertid denne beskrivelsen blir helt feil. De skriver på sine nettsider at regjeringen ønsker å legge ned to av tre tingretter.

Uenigheten koker ned til en tolkning av endringene som foreslås i reformen. I dag er det 60 domstoler i første instans i Norge (59 tingretter og Oslo byfogdembete). Hver av disse har sin egen rettskrets og egen ledelse. Det regjeringen nå foreslår er å redusere antall rettskretser til 22. Samtidig skal samtlige rettslokaler bevares.

I Møre og Romsdal innebærer dette for eksempel at tingrettene i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund skal administrativt samles under tingretten i Ålesund. Samtidig skal det fortsatt foregå rettssaker i Volda, Molde og Kristiansund, men de vil ikke lenger ha sin egen rettskrets eller ledelse, skriver sorenskriver Svein Eikrem ved Romsdal tingrett i et leserinnlegg på rbnett.no.

Tingretten i Volda, som i dag heter Søre Sunnmøre tingrett, vil ikke lenger være en selvstendig tingrett, men et rettslokale som ligger under Ålesund tingrett. Denne endringen innebærer formelt sett en nedleggelse, ifølge sorenskriveren:

Regjeringens forslag medfører formelt sett at disse tre tingrettene skal legges ned, fordi navnet på domstolen, rettskretsen og stillingen som domstolleder (sorenskriver) opphører. Det kan ikke være flere selvstendige tingretter innenfor samme rettskrets. Et rettssted er i realiteten bare et annet navn for avdelingskontor eller rettslokale til den foreslåtte tingretten for hele fylket.

Jusprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo er enig med Eikrem. Til Nationen (krever abonnement) sier han følgende om hvorvidt domstolene skal opprettholdes:

– Det er feil. Man skal legge ned et flertall av tingrettene og sier samtidig at man skal opprettholde rettssteder der hvor det i dag er tingretter. Det blir langt færre domstoler, men en del av dem skal ha lokaler flere steder. I hvert fall i starten, og så vil tiden vise hvor mange som blir igjen.

I en e-post til Faktisk.no skriver justisminister Monica Mæland at det ikke vil være slik at enkelte rettssteder skal bli underavdelinger eller filialer underordnet andre rettsteder, men at alle rettsstedene skal være likestilte.

3. Blir det 400-500 færre arbeidsplasser i distriktene?

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) har ved flere anledninger hevdet at 400-500 arbeidsplasser på sikt kan forsvinne fra områdene som mister tingretten sin, som følge av reformen. I Hallingdølen ble hun opprinnelig sitert på at det dreier seg om 4-5000 arbeidsplasser, men dette har avisen senere rettet til 4-500.

Med dette menes det ikke at det vil bli 400-500 færre arbeidsplasser, men at arbeidsplassene ikke vil være på de samme stedene de er i dag.

Faktisk.no har vært i kontakt med Klinge for å sjekke hva dette tallet er basert på. Hun forteller at tallene er beregnet ut fra SSBs statistikk over antallet ansatte i de domstolene og jordskifterettene som er foreslått omgjort til rettsted uten minimumsbemanning.

Tallene er med andre ord basert på et hypotetisk scenario der all bemanning fjernes fra flere rettssteder som det legges opp til at skal ha aktivitet.

Justisminister Monica Mæland avviser denne beregningen. Hun skriver til Faktisk.no at ingen kompetansearbeidsplasser vil forsvinne som følge av reformen.

– Det er ingen arbeidsplasser som skal bort, tvert imot legger vi opp til at det i 2021 blir over 50 dommerårsverk flere rundt omkring i landet enn i dag, skriver Mæland i en e-post til Faktisk.no.

Hun mener også at Senterpartiet har sett bort fra det regjeringen skriver om minimumsbemanning i proposisjonen:

– I høringsrunden fikk vi flere tilbakemeldinger om at et krav om minimumsbemanning tvert imot i praksis kunne bli en maksimumsbemanning, og derfor har vi heller valgt å forsterke et prinsipp om at du som innbygger skal få muligheten til å få rettssaken din kjørt i din egen nærdomstol, skriver justisministeren.

På bakgrunn av dette mener justisministeren at rettsstedene sikres saker å behandle, og at de dermed også sikres bemanning.

– Da sikrer vi mer aktivitet i domstolene enn i dag, og ikke minst vil vi være langt unna de udokumenterte påstandene fra Senterpartiet om at bemanningen svekkes, skriver Mæland til Faktisk.no.

Domstolsadministrasjon mener heller ikke at det er dekning for påstanden om flyttede og/eller reduserte arbeidsplasser i distriktene. Kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstolsadministasjonen viser til at regjeringen legger opp til at saker som oppstår i de gamle rettskretsene, skal behandles på det aktuelle rettsstedet.

– Vi i Domstoladministrasjonen leser proposisjonen som et pålegg om at det skal være like mye aktivitet på hvert rettssted som det er i dag, og at dette ikke kan endres uten at politikerne godkjenner det. Jeg ser at noen hevder at vi kan legge ned rettssteder etter eget forgodtbefinnende. Vi mener det vil være å bryte med Stortingets vilje – noe som er helt uhørt i norsk forvaltning, skriver Brox i en e-post til Faktisk.no.

Brox har tidligere vært ordførerkandidat for Høyre i Trondheim.

4. Hva mener partene om reformen?

Som det fremgår av regjeringens forslag til lovendring, er det delte meninger både om regjeringens og domstolskommisjonens forslag til endring av domstolsstruktur (her er alle høringssvarene). Overordnet oppsummerer Justisdepartementet dette slik i proposisjonen:

Det overordnede inntrykket fra høringsrunden er at et flertall av de berørte aktørene i domstolene, herunder blant andre domstolene og dommerne selv, politidistriktene og statsadvokatembetene, støtter utvidelser av rettskretsene, mens et flertall av regionene og lokalsamfunnene, herunder kommunene, regionrådene og advokatmiljøene i distriktene, er imot endringer i domstolstrukturen.

I oktober sendte sorenskriverne i landets elleve største tingretter et brev der de ba Stortinget om å vedta forslaget. Kort tid etter fulgte 27 mindre tingretter opp med sitt eget brev til Stortingets justiskomité der de støttet reformen.

Her skrev de:

Selv om det blant oss kan være ulike syn på innretningen en slik utvidelse skal ha, vil vi som ledere i til sammen 27 små og mellomstore domstoler uttrykke vår støtte til en helt nødvendig reform av domstolstrukturen i første instans.

Emile Enger Mehl i Senterpartiet reagerte på brevet, og mente at domstoladministrasjonen hadde fjernet motstemmer og forberedt sentralisering ved å innføre felles ledelse ved små tingretter, ifølge Rett24.

– Det er positivt med innspill, og Senterpartiet tar selvsagt imot dette med interesse, men dette er ikke stemmen til 27 «smådomstoler». Med noen unntak er dette sorenskrivere i regionsentrum som vil legge andre domstoler under seg eller allerede leder flere domstoler i dag, uttalte Mehl til Rett24.

Sorenskriver Ole Ingar Ødegård i Nordmøre tingrett skrev i et debattinnlegg at «Det kan ikke være tvil om at domstolsreformen er enda en ny sentraliseringsreform med uheldige konsekvenser for kompetansearbeidsplasser i distriktene.»

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland fylkeskommune var også negativ, og mente det var ulogisk at innbyggerne i Ofoten, Lofoten og Vesterålen skal ha sin domstol i et annet fylke, sa han under stortingshøringen 4. november.

Også bostyrere tilknyttet Oslo byfogdembete, som er foreslås sammenslått med Oslo tingrett, er negative til dette forslaget. Ifølge E24 er både Skatteetaten, Advokatforeningen, Oslo kemnerkontor og Oslo byfogdembete i mot sammenslåingen av domstolene i Oslo. I tillegg er 12 av 13 embetsdommere ved samme domstol i mot.

I et tilsvar i E24s artikkel skriver Justisdepartementet at det også er høringsinstanser som er for, som Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, og Domstoladministrasjonen.

I mai sa daværende leder av Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, til fagbladet Juristen at «det er urealistisk å tro det kommer nok midler til å drive retts-Norge på en god måte og samtidig beholde dagens struktur og antall kretser».

– Å fortsette med gammel struktur vil koste svært mye hvis vi skal løse samfunnsoppdraget vårt skikkelig, mente Larssen.

5. Blir reformen vedtatt?

Saken skal behandles i justiskomiteen 24. november. Opposisjonen mener denne fristen er for kort, og har uttalt at de ønsket å få saken behandlet i februar 2021, noe blant annet Dagbladet har skrevet om. Regjeringen mener imidlertid det er naturlig å vurdere saken i forbindelse med statsbudsjettet, da en eventuell reform vil ha konsekvenser for dette.

Hvorvidt reformen blir vedtatt eller ikke, ser ut til å avhenge av Frp. Opposisjonspartiene Ap, Sp, og SV har tydelig signalisert at de er mot domstolsreformen. Hvis Frp også stemmer mot reformen, er det flertall mot. Dersom Frp stemmer for reformen, er det flertall for å få den vedtatt.

Frps justispolitiske talsmann Per Willy Amundsen har bekreftet til Nationen (krever abonnement) at det kan bli aktuelt å stemme for reformen. Samtidig er det fortsatt ikke bestemt. Dette blir én av flere ting partiet skal forhandle med regjeringen om fremover. Hvorvidt partiet stemmer for eller mot reformen, kan dermed også avhenge av hvilke andre gjennomslag partiet får i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.