Hvor farlig er snus?
Foto: Vidar Ruud / NTB

Å bytte ut røyk med snus gir en stor helsegevinst, men det er ikke helt risikofritt å snuse.

Da regjeringen sikret flertall for årets statsbudsjett, var priskutt på snus én av sakene Frp fikk gjennomslag for. Avgiften på tobakksvaren ble kuttet med 25 prosent som følge av budsjettforliket mellom partiet og regjeringen.

Dette har igjen ført til at flere dagligvarekjeder har har satt ned prisen på varen. Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid S. Ross reagerer på dette. Hun sier til Nettavisen at det er skuffende at dagligvarebutikkene kutter prisene på «åpenbart helseskadelige produkter».

Partileder Siv Jensen i Frp er derimot glad for priskuttet.

– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det er et faktum at mange klarer å slutte å røyke ved å snuse. Tusenvis dør av røyking, ingen dør av å snuse. Snus er en lovlig vare, sier Jensen til Nettavisen.

Faktisk.no har fått flere tips om denne uttalelsen. Stemmer det at mange klarer å slutte å røyke på grunn av snus? Og er det riktig at ingen dør av å snuse?

Ikke ufarlig å snuse

Folkehelseinstituttet (FHI) utga i 2019 en rapport om helserisikoen ved bruk av svensk snus. I rapporten vises det til flere studier som tar for seg denne tematikken, og har oppsummert noen hovedfunn basert på disse.

FHI mener det er sannsynlig at bruk av snus gir:

  • Økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel.
  • Økt risiko for høyt blodtrykk.
  • Økt risiko for dødelighet i etterforløpet av hjerteinfarkt og hjerneslag.
  • Stor økning i risiko for diabetes type 2 og metabolsk syndrom blant menn ved høyt forbruk (flere enn fire bokser i uka).
  • Økt risiko for tidlig fødsel.

Rapporten nevner også flere andre «mulige» helsekonsekvenser snusbruk kan ha, i tillegg til andre konsekvenser som regnes som enda mer usikre.

Basert på dette, er det mye som tyder på at Siv Jensens påstand om at ingen dør av snusing er feil. Hvis det er sannsynlig at snusing øker risikoen for flere potensielt dødelige sykdomstilstander, er det også sannsynlig at enkelte av snuserne som dør av disse sykdommene, ikke ville dødd dersom de ikke hadde snust.

Advarer mot snus

Flere av forskerne bak denne rapporten har også skrevet en kronikk publisert av Tidsskrift for Den norske legeforening, der de tar til orde for at helserisikoen ved bruk av snus har vært undervurdert.

Kronikken avsluttes med følgende budskap:

Bruk av svensk snus er forbundet med økt risiko for kreft, høyt blodtrykk, økt dødelighet etter kreft og hjerte- og karsykdommer, økt risiko for psykose, overvekt, metabolsk syndrom – og (ved høyt forbruk) økt risiko for diabetes type 2. Snusbrukere som slutter etter hjerteinfarkt, halverer risikoen for å dø i tiden etter infarktet. Bruk av snus under svangerskapet er skadelig for barnet. Den høye bruken av snus er derfor bekymringsfull.

Mye mindre farlig enn røyking

Siv Jensen sier også at mange klarer å slutte å røyke ved å snuse. Selv om det er mye som tyder på at bruk av snus er dårlig for helsa, er røyk mange ganger farligere. Forsker Karl Erik Lund ved FHI er svært positiv til at folk bytter ut røyking med snus.

Han har sagt til Aftenposten at majoriteten av norske snusbrukere består av tidligere røykere, personer som ønsker å trappe ned på røykingen, og ungdom som har kjennetegn som disponerer for røykestart. Han viser til at disse har gått fra et «livsfarlig produkt som tar livet av halvparten av brukerne, til et produkt som vil innebære en risikoreduksjon på minst 90 prosent».

Fordi så mange av dem som snuser er tidligere røykere, som kanskje ville fortsatt med å røyke dersom de ikke kunne snuse, mener Lund at produktet har gitt en folkehelsegevinst i Norge.

Omtrent hver fjerde mann som har sluttet å røyke, oppgir å ha sluttet ved hjelp av snus, ifølge Helsedirektoratet.

Bra for folkehelsen?

I fjor fikk Lund publisert en vitenskapelig artikkel i Tidsskriftet forebygging, der han og kollegene Tord Finne Vedøy og Ole Røgeberg har undersøkt folkehelseeffekten av alternative tobakksprodukter.

I artikkelen har forfatterne laget et rammeverk for å veie helsegevinsten av å erstatte røyking med andre nikotinprodukter opp mot helseforringelsen tilleggsbruk av de nye produktene gir. Forskerne bruker snus som eksempel, fordi dette produktet gir det beste sammenligningsgrunnlaget for slike anslag, ifølge studien.

Ifølge studien har nettoeffekten for folkehelsen av snusbruk sannsynligvis vært positiv frem til nå, fordi så mange har byttet ut røyk med snus. Samtidig understreker forskerne at dette ikke trenger være tilfellet i fremtiden. For forskerne regner med at det vil fortsette å bli stadig færre røykere i befolkningen, og at snus dermed ikke vil ha en like betydningsfull rolle som substitusjonsprodukt for røykere.

Når det gjelder påstanden om at flere klarer å slutte å røyke ved å begynne med snusing, har altså Siv Jensen sine ord i behold. Det er også på det rene at dette byttet er svært gunstig for helsen.

Hva med hvit snus?

De siste årene har hvit snus blitt et populært alternativ til vanlig snus. Dette er i utgangspunktet snus med nikotin, men uten tobakk. I Norge er det imidlertid ulovlig å selge tobakksfri snus med nikotin, fordi dette klassifiseres som et nytt nikotinprodukt. Derfor er tobakk tilsatt i den hvite snusen her til lands.

Denne tobakken renses imidlertid for såkalte nitrosaminer, sier kommunikasjonsdirektør Nils Erlimo i Swedish Match til VG (krever abonnement). Nitrosaminer er en gruppe organiske forbindelser, hvorav mange har kreftfremkallende egenskaper, ifølge Store norske leksikon.

I samme VG-artikkel sier FHI-forsker Karl Erik Lund at det ikke finnes epidemiologiske undersøkelser på hvit snus.

– Men analyser av kjemisk innhold tilsier at produktet ikke kan ha større skadepotensial enn brun snus, sannsynligvis mindre. Men fordi snus i utgangspunktet ikke har stor skadegrad, blir helsegevinsten i å gå fra brun til hvit snus relativt liten, sier han til VG.

Han understreker overfor avisen at den største helsegevinsten ligger i å stumpe røyken, mens forskjellen mellom andre forbrenningsfrie tobakksprodukter relativt sett blir liten.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.