FHI og Legeforeningen viste til studier som bygger på tvilsomme data
Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Denne artikkelen er 2 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

To sentrale studier om koronaviruset mistenkes for å bygge på falske data. Den ene studien er nå trukket tilbake, men både Folkehelseinstituttet (FHI) og Den norske legeforening har vist til studiene.

3. juni publiserte avisen The Guardian en artikkel med tittelen «Surgisphere: governments and WHO changed Covid-19 policy based on suspect data from tiny US company».

Undersøkelser avisen har gjort tyder på at selskapet Surgisphere, som hevder å sitte på en omfattende database med helseinformasjon, ikke har hatt den tilgangen til pasientdata de har hevdet å ha.

Data fra selskapet ble brukt i to studier av koronavirussykdommen covid-19, og har blant annet ført til at en norskledet studie av malariamedisinen hydroksyklorokin som ble igangsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO), ble midlertidig stanset. Surgisphere-sjef Sapan Desai var medforfatter på begge studiene.

Kryptovaluta og sci-fi-forfatter

I artikkelen til The Guardian fremgår det blant annet at flere av sykehusene som Surgisphere hevder å ha fått data fra, benekter å ha kjennskap til selskapet. I tillegg trekker The Guardian frem at:

  • Blant en håndfull ansatte i selskapet har flere en lite relevant utdanning og yrkesbakgrunn. Blant annet skal Surgispheres «vitenskapsredaktør» ha bakgrunn som science-fiction-forfatter.
  • Selv om selskapet hevder å være blant verdens største og raskeste medisinske databaser, finnes det lite informasjon om selskapet på nettet.
  • En lenke på nettsiden som skulle brukes til å ta kontakt med selskapet, videresendte brukere til en Wordpress-mal for en kryptovalutanettside.
  • Administrerende direktør Sapan Desai har tre ganger tidligere blitt saksøkt for uforsvarlig medisinsk behandling, anklager han selv har omtalt som ubegrunnede, ifølge The Scientist, som også har skrevet kritisk om selskapet.

Folkehelseinstituttet (FHI) og Den norske legeforeningen har også vist til de to studiene i sine råd og veiledere.

Prestisjetunge tidsskrift

Surgisphere-studiene ble publisert i de prestisjetunge tidsskriftene The Lancet og New England Journal of Medicine (NEJM).

Studien som ble publisert i The Lancet foregir å ha funnet at malariamedisinen hydroksyklorokin kan øke dødeligheten ved koronavirussykdommen.

Studien i NEJM handler om hvilke faktorer som øker risikoen for å dø av koronavirussykdom, blant annet fedme, diabetes og høyt blodtrykk.

Begge tidsskriftene har publisert bekymringsmeldinger om den vitenskapelige kvaliteten på studiene. Studien i The Lancet ble trukket tilbake av tre av artikkelforfatterne 4. juni, mens NEJM skriver at de vil gjennomgå datagrunnlaget de bygger på.

Etter at The Lancet publiserte sin bekymringsmelding publiserte Dagens Medisin et intervju med Steinar Madsen, som er fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk. Overfor nettstedet ga Madsen uttrykk for at det er grunn til å være bekymret for det vitenskapelige nivået på studier om covid-19:

– Kvalitetskontrollen ser ut til å være for dårlig. Og på toppen av det er det risiko for rent forskningsjuks, sier Madsen til Dagens Medisin.

Grunnen er ifølge Madsen at både forskere og tidsskrifter kappes om å få publisert studier og resultater.

Faktisk.no har tidligere skrevet om hvorfor man bør være mer varsom enn vanlig med å stole på koronaforskning:

Tvilsomt datagrunnlag

Datagrunnlaget bak studiene i The Lancet og The New England Journal of Medicine stammer fra det frem til nylig ukjente selskapet Surgisphere. I sin artikkel om selskapet omtaler The Guardian datagrunnlaget som «suspekt».

Før The Guardians artikkel ble publisert, har flere andre nettsteder og forskere stilt mange av de samme spørsmålene ved datagrunnlaget brukt i de to omtalte studiene, blant annet Medpage Today.

I artikkelen vises det blant annet til en twittermelding fra legen Walid Gellad, som påpeker at tallgrunnlaget i Lancet-studien for Australia må være feil, fordi tallet for antall døde i landet var høyere enn det som var reellt.

I et åpent brev stiller en rekke forskere spørsmål ved ektheten og påliteligheten i dataene fra Surgisphere.

Direktør Desai har sagt til The Guardian at den omfattende datainnsamlingen som Surgisphere hevder å stå bak, er mulig å gjennomføre takket være et system med kunstig intelligens. Han skal også ha avfeid en lang rekke detaljerte spørsmål med en uttalelse om at de baserer seg på en fundamental misforståelse om hvordan systemet deres fungerer.

Støttet av Trump og Bolsonaro

Den eksperimentelle behandlingsformen med malariamedisinen mot korona fikk mye oppmerksomhet etter at den ble støttet av Donald Trump, til tross for at den ikke er bevist å være effektiv.

Samtidig fikk presidenten ny kritikk etter at studien i The Lancet viste at medisinen ikke hadde effekt, men førte til økt dødelighet. Studien fikk WHO til å stanse alle forsøk med medisinen.

Etter at svakhetene ved datagrunnlaget ble påpekt har WHO nå gjenopptatt forsøkene med hydroksyklorokin. Det er fortsatt like uklart som før om behandlingen er effektiv for å forebygge og behandle covid-19.

Brasils president Jair Bolsonaro har også støttet bruken av medisinen i landet som er hardt rammet av virusutbruddet.

FHI: – Viktig å ikke basere råd på enkeltfunn

l «Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende» viser FHI til Surgisphere-studien om dødelighet og risikofaktorer ved covid-19. Her er den én av totalt fire referanser.

Helena Niemi Eide er lege ved avdeling for smittevern og beredskap ved FHI. I en e-post til Faktisk.no skriver hun at det er veldig positivt at The Guardian har gransket dataene fra Surgisphere-databasen og stilt spørsmål ved hvor de kommer fra.

– Det er en stor utfordring med at det publiseres stadig mer litteratur om covid-19 og at ikke alt er av god kvalitet, skriver Eide.

Hun fortsetter:

– Samtidig viser det hvor viktig det er at råd baseres på samsvarende resultater fra flere studier, ikke enkeltfunn, selv om de er publisert i prestisjetunge tidsskrift.

Generelt baserer FHI rådene sine på oppsummert forskning, ikke på enkeltstudier, skriver Eide. Hun forklarer videre at FHI viste til Surgisphere-studien fordi den var en av få studier som justerte for flere risikofaktorer.

Eide skriver også følgende:

– Vi kommer til å legge inn en merknad i referanselisten om at denne publikasjonen er under gransking, og vi vil selvsagt fjerne den som referanse hvis den blir trukket.

Etter at Faktisk.no tok kontakt 4. juni, ble merknaden lagt inn i FHIs referanseliste.

– Glade for bekymringsmeldinger

Den norske legeforeningens veileder «Koronavirus ved svangerskap og fødsel» viser til Surgisphere-studien av virkningen av malariamedisinen hydroksyklorokin. Ifølge studien øker bruken av dette legemiddelet risikoen for å dø av koronavirussykdommen. I tillegg hevder den at legemiddelet kan føre til hjerterytmeforstyrrelser.

I Legeforeningens veileder står det:

Hydroksyklorokin er tatt ut av studier pga. funn av økt mortalitet ved bruk og bør derfor foreløpig ikke benyttes (49).

«49» viser til Surgisphere-artikkelen i The Lancet.

Ifølge Jone Trovik, gynekolog og kommunikasjonsansvarlig for covid-19 i Norsk gynekologisk forening, er Legeforeningen kjent med undersøkelsene av mulig forskningsjuks i Surgisphere-artiklene. I en e-post til Faktisk.no skriver hun at veilederne som publiseres av Legeforeningens fagmedisinske foreninger blir revidert fortløpende i lys av ny kunnskap.

– Vi følger denne utviklingen tett, og forventer raske avklaringer, skriver Trovik, og fortsetter:

– Det er så langt ikke vist at klorokin eller hydroksyklorokin har noen plass i behandlingen av covid-19. Den oppståtte usikkerheten om kvalitet i Mehra og medarbeideres forskning endrer ikke dette bildet i vesentlig grad.

Trovik understreker også at formuleringen om hydroksyklorokin i veilederen ikke er en behandlingsanbefaling, og at foreningen avventer resultatene av granskningen av de to Surgisphere-studiene.

– Vi er imidlertid glade for at sentrale medisinske tidsskrifter som New England Journal of Medicine og The Lancet publiserer bekymringsmeldinger. Det er viktig at det ikke kan stilles spørsmål ved kvalitet og etterrettelighet i forskningen som publiseres, skriver hun.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.