Faktisk2024-03-28T11:37:24Zhttps://www.faktisk.no/atom.xmlFaktiskkontakt@faktisk.no2024-03-28T11:37:23.720Z2024-03-28T11:37:24ZLise Kristin Valgermo / Faktisk VerifiserbarIna-Kristin Lindinina@faktisk.noMartin Solhaug Standal / Faktisk VerifiserbarJohanna Hauge / Faktisk VerifiserbarSimen Askjer / Faktisk Verifiserbarhttps://www.faktisk.no/artikler/z413pSlik bygges Mariupol i russisk drakt I løpet av tre måneder ble den ukrainske byen Mariupol knust sønder og sammen. Nå bygges byen opp – som russisk.

Mariupol har i snart to år vært okkupert av Russland. Etter hvert er byen blitt selve symbolet på Russlands krig i Ukraina.

I sosiale medier deles det bilder og videoer av restaurering, det vises frem nye skoler og barnehager, og vi får se glade mennesker som får overrakt nøkler til nye leiligheter.

Ved hjelp av satellittbilder og referansebilder fra hvordan byen så ut før, har Faktisk Verifiserbar dokumentert eksempler på hvordan Mariupol endres.

Mariupol – et prioritert mål for Russland

Det var 24. februar 2022 at Russland startet en fullskala invasjon av Ukraina. Russland anså Mariupol som strategisk viktig, og byen ble angrepet fra dag én.

Mariupol er en havneby øst i Ukraina, ved Azovhavet. Russerne ønsket å få kontroll over Mariupol for på den måten lage en landkorridor hele veien fra Russland til Krim-halvøya, som ble annektert av russerne i 2014.

Innen 13. april 2022 hadde Russland tatt kontroll over det meste av Mariupol, og 21. april erklærte Russland seier.

Mange husker nok soldatene i Ukraina som nektet å overgi seg selv om de var helt omringet. På stålverket Azovstal hadde over 2000 soldater forskanset seg. Under stålverket var det en rekke tunneler, hvor sivile også hadde søkt tilflukt.

Det var først 20. mai at de siste 531 soldatene innså at de hadde tapt. Disse ble fraktet til fangeleirer på russisk-kontrollert territorium i Donetsk-regionen.

Analyserte massegraver

90 prosent av bygningene i Mariupol hadde nå blitt ødelagt eller skadet, ifølge FN. De skriver at rundt 350 000 mennesker hadde blitt tvunget til å forlate byen. Rundt 450 000 bodde der opprinnelig.

I en rapport på over 200 sider har Human Rights Watch, SITU Research og Truth Hounds dokumentert ødeleggelsene av Mariupol. De har blant annet brukt satellittbilder av graver for å beregne dødstallet.

Ved å analysere fem massegraver i og rundt Mariupol, har de anslått at minst 10 284 mennesker ble gravlagt i disse gravene mellom mars 2022 og februar 2023. De skriver at antallet døde trolig er mye høyere. Kropper er forsvunnet i ruinene og aldri blitt funnet. Døde kan også ha blitt gravlagt utenfor byen. Samtidig vil også noen i gravene ha dødd en naturlig død, men blitt gravlagt sammen med de andre døde.

Det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press gjorde også en analyse av satellittbilder av massegraver. Analysen viste 8500 nye graver på den avsidesliggende Staryi Krym-kirkegården alene. Muligens er det flere kropper under hver haug. AP opplyser at det er minst tre andre gravplasser rundt byen, inkludert en som ukrainerne selv opprettet i begynnelsen av beleiringen.

Totalt skal det være minst 10 300 nye graver spredt i Mariupol, ifølge APs analyse. Også de poengterer at tusenvis av kropper sannsynligvis aldri ble begravet.

null
Bombingen av Donetsk Academic Regional Drama Theatre i Mariupol 16. mars er et av de mest dødelige angrepene på sivile i Ukraina. Det er anslått at rundt 600 sivile som gjemte seg der ble drept. På bakken var det skrevet ordet «barn» på russisk.

Skal gjenreise byen i løpet av tre år

I august 2022 kunngjorde det russiske departementet for bygg og bolig at Mariupol skulle gjenreises innen tre år. De opplyste at det er planlagt å skape et nytt bilde av byen med moderne leilighetsbygg, sosiale fasiliteter, nye parker og infrastruktur. Et drøyt år etter at russiske styrker beleiret Mariupol, besøkte Vladimir Putin byen.

Russland er nå i ferd med å fjerne ukrainsk identitet der – og alle bevis på krigsforbrytelser, skriver kringkastingsselskapet Euronews.

Mange ukrainske gatenavn har fått sovjetiske navn. Det undervises i russisk pensum, og Mariupol har til og med fått Moskvas tidssone, ifølge Euronews.

I november 2023 var Dagsrevyen et av de første vestlige tv-teamene som fikk slippe inn i Mariupol. I reportasjen derfra kom det frem at russisk pass nå er et krav ved henvendelser til offentlige kontor. De intervjuet en kvinne som hadde flyttet inn i et splitter nytt bygg. Leiligheten hadde hun fått gratis.

Men hvordan har de i det hele tatt råd til å bygge en hel by?

null
Det som er igjen av teatret er nå skjermet av duker, og skal restaureres. Bildet er tatt 16. februar 2024.

Foto: Alexander Ermochenko / Reuters

– Russland tjener penger på krigen

Den russiske økonomien går bra nå under krigen, sier Jørn Holm-Hansen, som er seniorforsker ved By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR), OsloMet. Han forklarer at Russland tjener masse penger, blant annet fordi prisene på det de selger på verdensmarkedet har steget. Og noe av grunnen til at det har steget, er nettopp krigen.

– Russland er en stor eksportør av korn. Og prisen på korn har steget voldsomt. Det samme har prisen på olje, som også Russland har mye av, sier han.

null
Jørn Holm-Hansen, seniorforsker ved By- og regionsforskningsinstituttet, OsloMet, sier at Russland tjener penger på at de har gått til fullskala krig mot Ukraina.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Veksten i Russland er mye høyere enn den er i EU, opplyser Holm-Hansen.

– Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at prisveksten i Russland vil bli på 2,6 prosent i år, mot EUs 0,9 prosent. Budsjettunderskuddet ser an til å havne på under 1 prosent, mot 2,8 prosent i EU, sier han.

Så lenge krigen pågår, og så lenge oljeprisene er så høye som nå, tjener altså Russland penger.

– Men spørsmålet blir hvor lenge dette kan gå. De offentlige utgiftene der er høyere enn noensinne, 40 prosent av statsbudsjettet går til militære formål, sier han.

For å illustrere forandringene byen går gjennom, har Faktisk Verifiserbar geo- og tidsverifisert seks eksempler som viser endringer russerne har gjort i Mariupol.

1. Nye bydeler

Det var sommeren 2022 at russerne begynte å bygge nye nabolag i Mariupol. Det skriver den russiske nyhetskanalen Donetsk News Agency. Et av dem var det helt nye boligkomplekset, og det som nå er blitt en ny bydel, «Nevskij».

Fra de begynte å bygge, til de første flyttet inn, tok det mindre enn et halvt år.

Faktisk Verifiserbar har geoverifisert området til å være i den vestlige delen av Mariupol, i krysset mellom gatene Myru Avenue og Kuprin. Ved å sammenligne satellittbilder fra mai 2022 og mars 2024, ser vi at det ikke lå noe på dette området tidligere.

null
I mai 2022 var det et frodig grøntområde. 12 mars 2024 var det satt opp et nytt nabolag. Foto: Google Earth / Planet Labs PBC

På satellittbildet fra 2024 teller vi 28 leilighetsbygg, 1 barnehage, 1 skole og 1 idrettsbane.

Ifølge artikkelen fra den russiske nyhetskanalen er boligkomplekset bygget av et militært bygg- og anleggsfirma i det russiske forsvarsdepartementet. Fra russisk til norsk oversettes det til «militær konstruksjonskompleks av det russiske forsvaret» med Google Lens.

Det militære bygg- og anleggsfirmaet har en egen YouTube-kanal, hvor de har lagt ut videoer av prosjektet fra start til slutt.

null
I bakgrunnen vises ett av de nye byggene. Legg merke til at det også er satt opp russiske flagg på lekeplassen.

Skjermdump, YouTube

BBC var et av flere medier som 12. mars 2023 skrev at Vladimir Putin besøkte Mariupol og det nye Nevskij-området. Det kommer fram i artikkelen at Nevskij er oppkalt etter elva Neva, som er elven som går gjennom Putins hjemby St. Petersburg.

null
Her er et helt nytt boligkompleks i Mariupol. I midten ligger en splitter ny barnehage.

Skjermdump, YouTube

Videoer, som er tatt fra innsiden av barnehagen og skolen, viser russisk språk på vegger og på oppgaver barna jobber med.

null
På barnehagen er det også russisk språk som gjelder.

Skjermdump, YouTube

2. Fra betongskall til innflytningsklare leiligheter

Et annet boligprosjekt som russerne har prioritert, er Tarutov Houses, som ligger nær stålverket Azovstal. Russiske RT lastet opp en video fra byggeplassen på Rutube i februar i fjor som viser fremdriften.

En video fra november i 2022 viser hvordan byggene bare var betongskall:

null
Her ser vi at det opprinnelig bare var konstruksjonen som var satt opp.

Skjermdump, YouTube

I en reportasje fra begynnelsen av mars 2024 ser vi at nye innflyttere får nøkler med russiske flagg:

null
Skjermdump, Rutube

I løpet av omtrent ett år og fire måneder har det altså gått fra å være betongvegger til å bli innflytningsklare leiligheter. Her ser vi satellittbilder fra april 2022 sammenlignet med bilder fra prosjektet nesten et år etterpå:

null
Satellittbilde fra april 2022 sammenlignet med bilde hentet fra VK (et russisk nettsamfunn) fra februar 2023.

– En del av krigspropagandaen

Videoene i sosiale medier har altså fokus på hvor fint det blir i Mariupol, og det er ikke uten en baktanke at til og med nøklene til de innflytningsklare leilighetene har russiske farger, mener Jørn Holm-Hansen ved OsloMet.

Man kan på mange måter se på gjenoppbyggingen av Mariupol som en del av krigen og krigspropagandaen, sier forskeren. Blant annet peker han på at det er viktig for russerne å vise at de hadde gode hensikter ved å ta byen.

– Da Russland startet en fullskala invasjon i Ukraina, var én av begrunnelsene at de skulle redde befolkningen fra nazister. Spesielt ønsket de å «redde» menneskene i Øst- og Sør-Ukraina, sier han.

Ifølge Holm-Hansen snakket mange i Mariupol russisk hjemme, og var mer orientert mot Russland på mange måter.

– Mange der så på russisk tv, hørte på russisk popmusikk og leste russisk litteratur. Men det betyr ikke det samme som at de anså seg selv som russiske, sier han.

Nå ønsker russiske myndigheter å vise frem de nye byggene. Hvis du slår på tv i Russland får du nesten daglige reportasjer om dette, sier seniorforskeren.

– Russland ønsker å vise at flyktningene fra Ukraina, særlig de som flyktet til Russland, kan vende tilbake til en flott bolig. De ønsker også å vise frem at selv om de bombet hele byen, rydder de opp etter seg. Russerne hevder de bygger en by som er i bedre stand enn før, sier han.

3. Ny togstasjon

Det er ikke bare nye leiligheter som nå bygges og restaureres. Jo flere som flytter tilbake, jo viktigere blir det å få orden på infrastruktur som også ble bombet.

Et satellittbilde tatt 29. april 2022 viser de enorme ødeleggelsene av togstasjonen i Mariupol og området rundt:

null
Dette satellittbildet er tatt 29. april og viser ødeleggelsen på togstasjonen og områdene rundt.

Foto: AFP PHOTO / Satellite image ©2022 Maxar Technologies

I en artikkel fra russiske Sevastopol TV står det at jernbanestasjonen fortsatt er under restaurering, og at målet er at den skal være operativ innen slutten av året.

En YouTube-video publisert i mars skal vise hvor langt restaureringen har kommet. I videoen kan man se at på den nye fasaden står det skrevet Mariupol på russisk.

På bildet under ser man hvordan stasjonen så ut før – og hvordan den er blitt:

null
Slik ser den nye togstasjonen ut. Fasaden har fått russiske bokstaver.

Skjermdump Google Maps / YouTube

4. Veggmaleri av russisk løytnant

Faktisk Verifiserbar har også funnet eksempler på at utsmykninger av bygninger har fått et russisk preg over seg. En YouTube-video fra kanalen «videos from Mariupol» viser et klipp av en bygning med et stort veggmaleri av en soldat. Denne videoen er lastet opp 3. mars 2024. Ved hjelp av Google Lens har vi oversatt teksten på maleriet.

Over helten står det «jeg er stolt». Under personen i uniform og en russisk medalje står det «Alexey Afanasyev» (eller «Aleksej Afanasjev» på norsk).

null

Søker vi på dette navnet på Google, dukker det opp et bilde av president Vladimir Putin som håndhilser på juniorløytnant Aleksej Afanasjev. I bildeteksten kommer det frem at Afanasjev får tittelen «helt i Den russiske føderasjonen» under en seremoni for å overrekke statsdekorasjoner til blant annet «militært personell som deltok i den spesielle militæroperasjonen i Ukraina». Dette skal ha skjedd i august i 2023.

null
Russlands president, Vladimir Putin, håndhilser på juniorløytnant Aleksej Afanasjev under en medaljeseremoni i august 2023.

Foto: Alexey Maishev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Det spesielle veggmaleriet ble omtalt i russisk media 13. februar 2024. Der står det at det er malt på en av studentboligene til Universitetet i Mariupol. Ved å søke på universitetet i Google Maps, og deretter søke på «student housing» i nærheten, ser vi at det er samme området som i videoen. Vi kan dermed slå fast at videoen er filmet i Budivel’nykiv Avenue i Mariupol:

null
Dette bildet skal være tatt i juli 2021.

Skjermdump, Google Streetview
null
Her ser vi hvordan bygningen ser ut i mars 2024.

Skjermdump, YouTube

5. Russiske flagg på ukrainsk attraksjon

En YouTube-video fra kanalen «Mariupol-video» som er publisert 18. mars viser russiske flagg utenfor turistattraksjonen Arka V Misʹkyy Sad i et parkanlegg i sentrum av Mariupol. Ved å sammenligne et brukergenerert bilde fra Google Maps som er lastet opp i september 2021 med en skjermdump fra videoen, ser vi at bygget både er hvitere, og at det ukrainske flagget er tatt ned:

null

6. Jente med bamse byttet ut med hammer og sigd

I den samme YouTube-videoen som eksempelet over fra 18. mars, filmer fotografen flere bygninger ved en vei. På fasaden på det ene bygget er det malt «St. Petersburg – Mariupol» på russisk, med det russiske symbolet med en hammer og sigd over.

Faktisk Verifiserbar har geoverifisert disse bildene fra videoen til å være tatt ved en bussholdeplass i gaten Levanevskoho i Mariupol. Ved å sammenligne satellittbilder fra Google Earth og streetview-bilder fra Google Maps, ser vi at en rekke punkter stemmer overens.

En skjermdump fra et brukergenerert bilde på Google Maps viser oss hvordan det tidligere så ut der:

null
Til venstre ser vi hvordan det ser ut nå, mens til høyre er et bilde fra Google Maps som ble lastet opp i desember 2020.

Skjermdump YouTube / Google Maps

Kvantitet fremfor kvalitet?

Seniorforsker ved OsloMet, Jørn Holm-Hansen, sier det er vanskelig å si noe om kvaliteten på byggene bare ved å se på bilder.

– Det kan være ganske bra kvalitet på noen av byggene, men i andre tilfeller kan det like gjerne være slik at det utvendige ser pent og flott ut, mens det er store mangler innvendig, for eksempel med sanitæranleggene. Jeg er mer eller mindre overbevist om at det er mange sånne tilfeller, sier han.

Det hører også med til bildet at den russiske boligsektoren er proppfull av korrupsjon, tvilsomme privatiseringer, vennetjenester og mangelfull kontroll, ifølge Holm-Hansen.

– Det har ført til mange skandalebygg rundt omkring, legger forskeren til.

Seniorforskeren mener det er et viktig poeng at ting har blitt bygget i «rekordfart.»

– Det er blitt bygget «fort og gæli» for å si det litt folkelig. I løpet av tre måneder har Mariupol fått helt nye boligområder. Jeg tror det ser pent ut på avstand, men hvis man går tett på, vil man raskt se at maling skaller av, og det blir hull i veggen fordi man ikke har latt sementen tørke lenge nok.

– Jeg er ikke ekspert på det bygningstekniske. Men det sier seg selv at man ikke kan bygge så mye på så kort tid, uten at det går ut over kvaliteten, sier han.

I en reportasje fra den kanadiske tv-kanalen CBC News, kommer det frem at innbyggere har flyttet inn i det som skal være nylig renoverte hus, mens det på innsiden ikke er gjort noen ting.

]]>
2024-03-22T15:52:03.238Z2024-03-22T15:52:03ZOlav Østremolav@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/0o6n3FN-eksperter mener noen påstander om voldtekt er troverdige, men avviser andreEn FN-rapport om seksualisert vold 7. oktober har vært omstridt, men en norsk forsker roser ekspertgruppen for å være åpne om rapportens begrensninger.

«Det er rimelig grunn til å tro at det som del av 7. oktober-angrepene ble utført seksualisert vold, inkludert voldtekt og gruppevoldtekt, på minst tre forskjellige steder i områdene rett utenfor Gaza.»

Det var et av hovedfunnene i rapporten som 4. mars ble offentliggjort av Pramila Patten, FNs spesialutsending for seksualisert vold i konfliktområder (Special Representative of the Secretary-General on Sexual Violence in Conflict, eller SRSG-SVC).

null
Den mauritanske juristen Pramila Patten har siden 2017 vært FNs spesialutsending for seksualisert vold i konfliktområder. Foto: FN

11. mars, en uke etter den første offentliggjøringen, presenterte Patten funnene for Sikkerhetsrådet. I etterkant har ekspertgruppen fått mye kritikk i sosiale medier.

Et raskt søk på X viser poster der fravær av billed- og tekniske bevis i rapporten trekkes fram som grunner til å være meget skeptisk til innholdet. Denne X-posten fra den omstridte amerikanske forfatteren Norman Finkelstein er et eksempel på kritikken:

null
En mye delt X-post fra den amerikanske (og jødiske) forfatteren og samfunnsdebattanten Norman Finkelstein, som i en årrekke har markert seg som en skarp kritiker av Israels linje i forholdet til Palestina. Skjermdump: X

Mener rapporten er et godt utgangspunkt

Professor Inger Skjelsbæk, en av Norges fremste eksperter på voldtekt i krig, sier til Faktisk.no at det ikke er uvanlig med heftige diskusjoner når denne typen rapporter legges fram:

– Min erfaring er at slike rapporter alltid medfører politisk debatt.

Skjelsbæk er både forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Siden 1996 har hun forsket på seksualisert vold i konflikt og krig, og ifølge henne blir tematikken nå tatt mer på alvor enn tidligere. Hun sier at disse hendelsene blir forstått som politiske handlinger, slik var det ikke alltid før.

– Oppmerksomheten som Pattens rapport blir til del ville vært utenkelig på 90-tallet. Da hadde man ikke oversikter over bruken av denne formen for vold i forskjellige konflikter. Nå har man systematisk årlig rapportering om bruken av denne volden, sier hun.

null
Inger Skjelsbæk startet med å jobbe tett på hendelsene fra krigene på Balkan, som også var tema for hennes doktorgrad. Nå leder hun forskningsprosjektet EuroWARCHILD der målet er å forstå behovene til barn født av krig, inkludert barn av voldtektsofre. Foto: PRIO

Skjelsbæk har høy tillit til Patten og gruppen hun har hatt med seg.

– Vi bruker deres rapporter i våre forskningsprosjekter. Patten har jobbet med sitt faste ekspert-team i årevis. De er blitt veldig proffe. Erfaringen gjør at de har sammenlikningsperspektiv som er veldig nyttig, sier Skjelsbæk.

Forskeren har lest den ferske rapporten og sett opptak av presentasjonen for Sikkerhetsrådet. Skjelsbæks hovedinntrykk er at rapporten er et godt startpunkt for å finne ut så mye som mulig om hva som skjedde 7. oktober.

(Les mer om Inger Skjelsbæks vurdering av rapporten lenger nede i artikkelen.)

Mangel på detaljerte fremstillinger

Faktisk.no har mottatt henvendelser der vi blir bedt om å se nærmere på rapporten. Fellesnevnerne i disse oppfordringene er en mistanke om at arbeidet er basert på israelske løgner, at det ikke finnes belegg for de alvorlige beskyldningene om voldtekt og at gruppens mandat uansett ikke var å fremskaffe beviser.

Men når FN-gruppens hensyn til overlevende og ofre gjør at rapporten inneholder generelle beskrivelser og ikke detaljer, er det vanskelig å gjøre en ordentlig faktasjekk av rapporten. Vitnesbyrdene, bildene og den resterende dokumentasjon gruppen baserer sitt arbeid på, er ikke åpent tilgjengelig i rapporten.

null
Pramila Pratten da rapporten ble lagt fram i FN 4. mars. Foto: NTB/Lev Radin/Pacific Press via ZUMA Press Wire

I et forsøk på å belyse ekspertgruppens arbeid, metodikk og begrensninger, kontaktet vi Pramila Pattens kontor. Svaret fra informasjonsavdelingen var at det beklageligvis ikke var mulig å gjøre intervjuer akkurat nå.

I stedet har vi trukket ut noen sentrale momenter fra den 23 sider lange rapporten.

Litt om bakgrunnen

FN-gruppens mandat var å samle inn, analysere og verifisere informasjon om konfliktrelatert seksualisert vold 7. oktober for mulig inkludering i kontorets årlige rapport på vegne av FNs generalsekretær. (En tilsvarende årsoppsummeringsrapport for 2022 kan studeres her, hvor man i paragraf 5 finner FNs definisjon på konfliktrelatert seksualisert vold.)

Rapporten er basert på ekspertgruppens besøk i Midtøsten i drøye to uker i månedsskiftet januar-februar. Gruppen var ledet av FNs spesialutsending Patten og bestod ellers av et ni medlemmer stort teknisk team med ekspertise innen menneskerettigheter, politi- og etterforskningsmetodikk, juss, rettsmedisin, patologi, håndtering av åpne, digitale kilder og det å gjennomføre trygge og etisk funderte intervjuer med ofre for seksuell og kjønnsbasert vold.

I løpet av oppholdet intervjuet de en rekke offisielle kilder, 7. oktober-ofre, frigitte gisler, pårørende til drepte og flere andre. I tillegg gikk de gjennom over 5000 fotografier og rundt 50 timer med lyd- og bildeopptak fra 7. oktober.

Det som er avkreftet eller ikke lar seg bekrefte

I rapporten er det brukt mye plass på konkrete beskyldninger FN-gruppen ikke kan verifisere og andre påstander de avviser. Rapporten inneholder for eksempel ikke opplysninger fra 7. oktober-angrepene som bygger opp om påstander om at seksualisert vold har vært systematisert på noen måte  – noe som for eksempel var tema i en svært omdiskutert reportasje publisert av The New York Times 28. desember 2023.

Flere steder i The New York Times-reportasjen, overskriften inkludert, heter det at den seksualiserte volden var «weaponized» – at det inngikk i et mønster. Den amerikanske avisen har senere fått kritikk for å ikke kunne dokumentere dette nærmere.

null
Hovedbilde og tittel på den omdiskuterte reportasjen i The New York Times. Skjermdump: The New York Times

Rapporten til FN-gruppen ledet av Patten sier ikke noe om hvorvidt seksualisert vold har vært del av et mønster eller at det er Hamas som eventuelt står bak. Ifølge rapportskriverne var det ikke en del av oppdraget å gjøre forsøk på å koble hendelsene til spesifikke væpnede grupper.

I rapporten pekes det på en rekke begrensninger i informasjonsinnhentingen. Ekspertgruppen hadde for eksempel lite førstehåndsinformasjon å forholde seg til. På israelsk side hadde man i tiden rett etter angrepene prioritert redningsarbeid og identifikasjon, og ikke etterforskningsskritt med tanke på å skulle avdekke seksualisert vold. I henhold til religiøs praksis ble dessuten begravelser gjennomført relativt raskt.

FN-gruppen opplevde at det var vanskelig å få vitner eller overlevende ofre i tale. Ifølge rapporten har israelske ofre og vitner lav tiltro til både nasjonale og internasjonale myndigheter.

I tillegg var det lite å hente i rettsmedisinsk forstand. I oppstyret etter angrepene ble bevis enten spredd eller ikke samlet inn, samtidig som et høyt antall brannskadde ofre vanskeliggjorde analysearbeidet. Det viste seg også at flere av de tidlige og alvorlige påstandene om grove palestinske krigsforbrytelser var basert på fortolkninger fra ikke-profesjonelle. Den typen beskyldninger er i rapporten betegnet som ubegrunnede («unfounded»).

Faktisk.no har tidligere omtalt én av påstandene som i FN-gruppens rapport blir avvist på dette grunnlaget. Den artikkelen kan leses her:

Sannsynlighetsovervekt og begrepsbruk

I rapporten beskrives ulike nivåer for slutningene gruppen har trukket i etterkant av analysearbeidet. Påstander de mener å feste lit til, er i to kategorier – enten er det «reasonable grounds to believe» eller «clear and convincing information». Dette er i henhold til standarder tidligere utarbeidet av Sikkerhetsrådet og FNs Menneskerettighetsråd. I rapporten viser de i den anledning til følgende definisjon hentet fra en rapport fra United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict, publisert i 2009:

null
Skjermdump: Fra rapporten «Human rights in Palestine and other occupied Arab territories» (2009).

Førstnevnte kategori kan oversettes med «rimelig grunn til å tro», og den andre må bli «klar og overbevisende informasjon». I gjennomgangen forklares det at sistnevnte formulering ikke har noen klar definisjon, men at klassifiseringen gjøres når man har enda mer informasjon eller beviser enn tilfellet er med «rimelig grunn». Man er altså sikrere i sin sak.

Samtidig understrekes det at «clear and convincing information» i bevismessig forstand innebærer mindre enn termen «beyond reasonable doubt» – eller «hevet over enhver rimelig tvil». I foreliggende rapport presenteres det ikke noen bevis av sistnevnte type.

Til gjengjeld blir det i rapporten pekt på en del informasjon som omtales som «circumstantial», som i norsk dagligtale kanskje oftest omtales som indisier. Begrepet er i rapporten forklart som «indirekte» informasjon som ikke i seg selv beviser påstanden, men som er med og bygger opp under argumenter i den retningen. De «indirekte», men altså ikke-konkluderende, bevisene FN-gruppen nevner, er i første rekke bildedokumentasjon og vitnesbyrd om kvinner som er skutt og drept, og deretter blitt funnet bakbundet og/eller helt eller delvis avkledd.

Selv om dette er funn som kategoriseres som «circumstantial», kan dette ifølge FN-gruppen være indikasjoner på seksualisert vold.

null
Skjermdump fra Patten-rapporten.

Funnene og hva de er basert på

Ovennevnte gradering er brukt i den delen av rapporten hvor funnene presenteres, nærmere bestemt under fire punkter.

1. På Nova-festivalen mener gruppen det er rimelig grunn til å tro at flere tilfeller av seksualisert vold fant sted – herunder voldtekt, gjengvoldtekt og påfølgende drap. Dette er basert på flere vitnesbyrd. Noen vitner har også rapportert om minst to tilfeller av voldtekter av kvinnelige lik. Andre troverdige kilder på festivalen skal ha sett drepte kvinner funnet helt eller delvis nakne og skutt i hodet og/eller bundet, noen ganger opp mot trær eller stolper.

null
Forlatte biler ved parkeringsplassen i nærheten av Nova-festivalen. Foto: Kobi Gideon/ Government Press Office of Israel/Wikimedia Commons

2. Langs Road 232, der festivaldeltakere flyktet, mener FN-gruppen det er rimelig grunn til å tro at seksualisert vold fant sted, inkludert voldtekt av to kvinner. Dette er basert på det som i rapporten omtales som troverdig informasjon fra oppsamlede vitnesbyrd.

3. I kibbutsen Re’im mener gruppen det er rimelig grunn til å tro at det fant sted seksualisert vold, voldtekt inkludert. I rapporten pekes det på én særskilt hendelse der offeret var en kvinne utenfor et bomberom. Denne påstanden er ifølge ekspertgruppen støttet opp av vitner og digitalt materiale.

4. I rapporten er det i tillegg satt opp et eget punkt for de som ble tatt som gisler etter 7. oktober-angrepene. Konklusjonen er at seksualisert vold, inkludert voldtekt, seksualisert tortur, og ondskapsfulll, inhuman og nedverdigende behandling har pågått. FN-gruppen mener at de har dekning for å si at disse påstandene er støttet av det de omtaler som klar og overbevisende informasjon. Gruppen anfører dessuten at det er rimelig grunn til å tro at det fortsatt er gisler i Gaza som blir utsatt for denne formen for vold. I tillegg anfører de at det er rimelig grunn til å tro at kvinnelige gisler også har måttet gjennomgå andre former for seksualisert vold. FN-gruppen baserer det sistnevnte på førstehånds vitnesbyrd fra løslatte gisler.

Israeleres FN-skepsis som hinder

Flere steder i rapporten trekkes det fram at det er behov for mer etterforskning. Den typen arbeid skal blant annet gjøres av FNs egen granskningskommisjon for Israel og Palestina. Lederen av kommisjonen, Navanethem Pillay, har flere ganger oppfordret verdenssamfunnet til å bidra, samtidig som arbeidet vanskeliggjøres av motstand fra israelske myndigheter.

Inger Skjelsbæks erfaring med tilsvarende arbeid er at dette uansett vil ta lang tid.

– Man er fortsatt tidlig i prosessen. Det er bare å sammenlikne med Ukraina der vi fremdeles vet veldig lite og hvor de som skal dokumentere opplever at det er vanskelig å få tilgang til informasjon.

Skjelsbæk sier at neste steg i prosessen blir når Pattens kontor senere i år levererer sin årsoppsummering på vegne av Generalsekretæren.

null
Omslaget på den forrige årsrapporten levert fra Patten og hennes kontor. Skjermdump: FN

I reaksjonene på rapporten for et par uker siden var det flere som trakk fram de vanskelige arbeidsforholdene for FN-gruppen, også gruppen selv. Hvor uvanlig er det med slike begrensninger?

– Dette er alltid vanskelig arbeid, både med tanke på ressurser, tid og tilgang på vitnesbyrd og dokumentasjon. Det mest spesielle her er kanskje at FN er uglesett av israelere og dermed har hatt mindre tilgang på ofrenes opplevelser og samtaler med vitner.

Skjelsbæk tror det siste har vært en stor utfordring.

– De har ikke hatt samtaler med overlevende ofre fordi de er for traumatisert. Samtidig kan man se for seg andre de kunne ha snakket med, enten det er vitner, løslatte gisler eller ofre, er hindret av mistilliten til FN. Sånn sett har nok arbeidsforholdene denne gangen vært mer begrenset enn det som er vanlig når informasjon innhentes.

null
Kritikerne av Patten-rapporten er blant annet skeptisk til at ekspertgruppen for en stor del har vært avhengig av informasjon israelske myndigheter har delt. Her møter Patten Israels førstedame Michal Herzog under ekspertgruppens opphold i Israel i månedsskiftet januar-februar. Foto: Amos Ben Gershom/Wikimedia Commons

Forskerens vurdering av rapporten

Debatten om rapporten har også vært preget av diskusjon om ordvalg når det kommer til karakteristikk av jobben som er gjort. Er det funn, verifisert informasjon, bevis eller noe annet?

Slik Skjelsbæk leser rapporten, er hovedessensen at FN-gruppen i henhold til sine standarder kan etablere noen sikre funn.

– Det er ikke slik at de utvetydig har dokumentert enorme mengder av overgrep. De peker på noen få tilfeller samtidig som de åpner for at mer kan ha funnet sted. Men dette krever mer etterforskning og ytterligere granskning. Det er slutningene i Pattens rapport.

Ifølge Inger Skjelsbæk er rapporter som denne å regne som grunnlagsrapporter. Hun mener at rapporten har sin styrke i at den tydelig viser begrensningene i arbeidet.

– Jeg synes den er klokt skrevet. Språket er lite polariserende samtidig som teksten setter av plass til indisiene som peker i retning av at her gjenstår mye arbeid, sier hun.

Solid rapport, mener Amnesty Norge

Politisk rådgiver i Amnesty Norge, Gerald Folkvord, er tilfreds med at det omsider er utarbeidet det man kalle en uavhengig rapport med søkelys på påstandene om seksualisert vold i angrepene 7. oktober.

– Dette er noe Amnesty har prøvd å undersøke helt siden 7. oktober, men vi har ikke fått den nødvendige tilgangen på informasjon. Derfor er det bra at Patten og hennes team har kunnet gjøre dette arbeidet, og rapporten fremstår veldig solid, sier han.

I likhet med Inger Skjelsbæk mener Amnesty-rådgiveren det er et positivt trekk at ekspertgruppen har vært så åpen om begrensningene i arbeidet.

– Nå er det ikke utypisk at slikt arbeid er krevende. Men for 7. oktober har det vært spesielt utfordrende at hjelpearbeiderne ikke tok vare på bevis og at de israelske myndighetene ikke har ønsket å samarbeide med andre, sier Folkvord.

null
Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, sier at det har vært krevende å få tilgang til informasjon fra Israel. Derfor er den foreliggende FN-rapporten ekstra viktig, sier han. Foto: Amnesty

Ifølge Folkvord er dessuten den pågående krigen spesiell i form av omfanget av feilinformasjon. Han forteller at på Amnesty Internationals «evidence lab» flommer det over av innhold fra sosiale medier som enten er bevisst konstruert eller feiltolket og deretter spredd videre. Han mener at dette også gjelder på regjeringsnivå.

– Erfaringsmessig vet vi at fortellinger om seksualisert vold går inn i kampen om narrativene. Da kan det noen ganger bli slik at fortellingene blir viktigere enn ofrene.

Veien videre

Med FN som avsender mener Gerald Folkvord at tematikken nå er tatt et steg videre.

– Pramila Patten og hennes team er også anerkjente. Man kan liksom ikke tvile på intensjonene deres. Det gir rapporten ekstra tyngde, sier han.

Utgangspunktet til Amnesty International er ifølge Folkvord at seksualisert vold er noe som finner sted i konflikt og krig, og derfor må tas på dypeste alvor.

– Det handler ikke bare om den enkelte soldat, men at ansvarliggjøringen går til topps. Og til sist bør Den internasjonale straffedomstolen (ICC) på banen. Men akkurat nå er vi mest opptatt av det som står i rapporten om at gislene høyst sannsynlig er ofre for denne typen vold. Derfor haster det med å få dem løslatt, sier Folkvord.

Det siste poenget er blant de sju anbefalingene som avslutter Patten-rapporten. I tillegg til øyeblikkelig humanitær våpenhvile og løslatelse av gislene, samt flere grep for å styrke innsatsen mot konfliktrelatert seksualisert vold, oppfordres Israel til å gi FNs granskningskommisjon ordentlig tilgang slik at «fully-fledged investigations» kan gjennomføres og de ansvarlige for krigsforbrytelser blir stilt for retten.



]]>
2024-03-19T15:57:16.977Z2024-03-19T15:59:14ZIna-Kristin Lindinina@faktisk.noKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noSofie Svanes Flemsofie@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z8293Dette bildet viser ikke palestinske fanger ved Shifa

Påstand

X-bruker: «Bildet viser Hamas-terrorister arrestert på Shifa-sykehuset»

Konklusjon

Bildet viser ikke arrestasjoner etter at Det israelske militæret (IDF) gikk inn på Shifa-sykehuset natt til 18. mars. Bildet er tatt tidligere i år.

Kontekst

X (19.03.2024)

Et bilde av avkledde mennesker som sitter på bakken med hendene bundet på ryggen blir spredt hurtig i sosiale medier. Påstanden er at bildet viser menn som er arrestert etter at det israelske militæret (IDF) tok seg inn på Shifa-sykehuset natt til mandag 18. mars.

Men dette stemmer ikke, bildet ble publisert lenge før 18. mars, og det er heller ikke tatt ved Shifa-sykehuset.

Hevder å ha arrestert over 200 terrormistenkte

Shifa-sykehuset er det største sykehuskomplekset i Gaza. IDF hevder de har pågrepet over to hundre terrormistenkte som nå er under etterforskning. De hevder også å ha drept mer enn 20 Hamas-medlemmer, blant annet et høytstående medlem som fungerte som sjef for spesialoperasjonsdirektoratet for Hamas' indre sikkerhet.

IDF påstår de fant våpen og penger beregnet for distribusjon til Hamas-medlemmer på sykehuset. Daniel Hagari, IDFs talsperson, har uttalt at Hamas prøvde å bruke sykehuset som et tilfluktssted for flyktende terrorister.

Publisert allerede i februar

Bildet av de avkledde menneskene er altså spredt av flere i sosiale medier. Blant annet her, her, her og her.

For å finne ut om et bilde er publisert tidligere, kan man gjøre det som kalles for et omvendt bildesøk. Da kan man for eksempel laste opp et bilde i Google og søke etter liknende bilder.

På denne måten fant vi ut at bildet av menneskene tatt til fange ble publisert allerede 3. februar på Instagram:

null
Dette bildet ble publisert 3. februar 2024.

Vi kan ikke slå fast at dette er første gang bildet er publisert, men det er den tidligste versjonen vi har funnet (arkivert her).

Flere bilder fra samme sted

Det er i alt ti bilder som er publisert i en bildekarusell, inkludert bildet vi startet med å undersøke. Der ligger også et annet bilde som er blitt spredt de siste dagene:

null
Dette bildet blir også fremstilt som om det er fra Shifa-sykehuset, noe som ikke stemmer.

Skjermdump, Instagram

I teksten som følger med bildene på Instagram 3. februar nevnes det flere lokasjoner. Brukeren skriver at bildene er fra Jabaliya og at noen av dem er fra det indonesiske sykehuset i Gaza.

Vi har funnet ut at tre av bildene i karusellen er fra samme sted, omtrent 200 meter nordvest for det indonesiske sykehuset Beit Lahiya.

null
I Google Maps har vi målt avstanden mellom det indonesiske sykehuset Beit Lahiya og Kuwait ungdomsskole for jenter til å være omtrent 200 meter.

Fotografert på ungdomsskole for jenter

I bakgrunnen på ett av bildene ser man en skole som blir omtalt som Kuwait ungdomsskole for jenter. På Google Maps ligger et bilde av denne skolen, og det er flere kjennetegn her som gjør at vi kan slå fast at dette er samme sted som på Instagram-bildene.

null
Her ser vi satellittbilde over Kuwait ungdomsskole for jenter.

Skjermdump, Google Maps
null
Her er tre av bildene i karusellen som er publisert 3. februar

Skjermdump, Instagram

En video lastet opp på Facebook av Direktoratet for utdanning i Nord-Gaza er det også bilder av bygningen til skolen som stemmer overens med bildene på Instagram. Noen av bygningene i skolegården har blitt ødelagt i krigshandlinger.

Vi kan slå fast at to av bildene er tatt fra en balkong på Kuwait ungdomsskole for jenter, mens et annet er tatt på bakkeplan i skolegården.

Ikke bevis for kommandosentral i forbindelse med sykehuset

Det israelske militæret har flere ganger kommet med påstander om at Hamas bruker Shifa-sykehuset til militære formål, og utnyttet sivile pasienter som menneskelige skjold. Dette har både Hamas og sykehusansatte benektet.

I november var det flere angrep mot Shifa-sykehuset, og IDF publiserte videoer av tunneler på sykehusområdet. Faktisk Verifiserbar fant ut at videoene viste to tunnelinnganger inne på sykehusområdet, der den ene tunnelen befant seg under sykehusbygningen for kirurgi.

Det er derimot ikke bevist at det finnes noen tunnelinngang fra selve sykehuset. Det har heller ikke vært mulig å verifisere IDF sine påstander om at tunnelene under sykehuset har fungert som en kommandosentral for Hamas.

Etter at sykehuset ble stormet av IDF i november, gjenopptok sykehuset noe drift. Også i desember ble det meldt om angrep mot sykehuset. Siden januar har sykehuset vært delvis operativt igjen, helt til IDF igjen aksjonerte natt til 18. mars.

]]>
2024-03-18T15:32:07.254Z2024-03-18T16:49:14ZIna-Kristin Lindinina@faktisk.noKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noMartin Solhaug Standal / Faktisk VerifiserbarLise Kristin Valgermo / Faktisk VerifiserbarSofie Svanes Flemsofie@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/j7l3gVideoer viser IDF som aksjonerer mot Shifa-sykehusetNatt til mandag gikk Det israelske forsvaret (IDF) igjen inn på det største sykehuset i Gaza. Vi har verifisert flere videoer.

Natt til mandag like før klokken 02.00 norsk tid sendte IDF ut melding på Telegram om pågående operasjoner rundt Shifa-sykehuset. De opplyste at operasjonen var basert på etterretning om at ledende Hamas-terrorister bruker sykehuset til å planlegge og gjennomføre terroraktiviteter. IDF sendte også ut en video der IDFs talsperson, Daniel Hagari, hevdet det var helt nødvendig å gå inn på sykehuset fordi Hamas bruker det som kommandosentral.

IDF skrev også at de gjør tiltak for å unngå skade på pasienter, sivile, medisinsk personell og medisinsk utstyr. Det var heller ingen plikt for pasienter og det medisinske personale å evakuere, opplyste de i meldingen.

Publiserte rundt 30 videoer fra hendelsen

IDF hevder de nå har tatt kontroll over sykehuset, og har arrestert 80 personer, skriver den israelske avisen Haaretz. IDF hevder også at de har tatt livet av et høytstående medlem av Hamas som befant seg inne på sykehuset. Det skriver de på X.

På sosiale medier er det flere videoer som skal være filmet i tidsrommet da IDF gikk inn på sykehuset. På Instagram har brukeren @emmy_shaeen lagt ut omtrent 30 korte videoer på «historiefunksjonen». Disse er publisert mellom klokken 01.42 og 11.21.

null
På den ene videoen som er publisert like før halv 12 mandag 18. mars, ser man mennesker stå utenfor bygningen.

Foto: @emmy_shaeen

Hun har filmet på avstand, men man hører flere høye skudd. I bakgrunnen går en konstant summing. På noen av videoene kan man se mennesker og militære kjøretøy.

De første videoene er tatt opp i mørket:

Videoene fra denne brukeren er blitt spredt videre av andre, på både Telegram og X.

Kontoen som har publisert videoene først, ble registret i november 2017. Brukeren opplyser der at hun jobber med PR og markedsføring.

Klokkeslettet videoene er publisert kan man finne ut ved å høyreklikke på videoen og deretter trykke inspiser. Så kan man søke etter ordet «datetime.»

null
Her ser vi at første posten ble publisert 00:42 GMT, som er 01:42 norsk tid og 02.42 i Gaza.

Filmet 170 meter unna sykehuset

For å finne ut hvor videoene er filmet, har vi sammenlignet med satellittbilder. Vi har tatt skjermdumper fra videoen til Emmy Shaheen som er filmet i morgentimene for å lage et panorama som viser flere identiske strukturer som man ser i satellittbildene. Fotografen har vi geoverifisert til å stå og filme i sør-østlig retning mot Shifa-sykehuset:

null
Her ser vi satellittbilder fra Maxar Technologies fra 12. november 2023, og satellittbilder fra Google Earth mai 2022.

Her har vi tatt ulike skjermdumper fra videoene og sammenlignet med de to satelittbildene over. Shifa-sykehuset kan skimtes såvidt i den grønne firkanten:

null
Skjermdumper, Instagram

Fotografen har stått omtrent 170 meter fra Shifa-sykehuset viser beregninger gjort i Google Earth.

Videoene som er filmet i mørket, er også fra samme stedet:

null
Foto: @emmy_shaeen

Ønsker å spre videoen

På flere av videoene kan vi høre en kvinne snakke. Faktisk.no kontaktet brukeren av kontoen @emmy_shaeen, og hun svarer at det er hun som har filmet og det er hennes stemme vi hører. Hun ber om hjelp til å spre videoene. I den ene videoen sier hun «Selvfølgelig er det stridsvogner her, men jeg innser at jeg allerede er veldig nær Al-Shifa sykehus. Takk for at du så på.» Vi har transkribert videoen ved hjelp av verktøyet JOJO og deretter oversatt ved hjelp av Google Translate.

Publiserte dronevideo

IDF har selv publisert en video på X som skal vise aksjonen:

Ved å sammenligne med satellittbilder fra Google Earth, har vi verifisert at det faktisk er Shifa-sykehuset på videoen:

null
Satellittbildet hentet fra Google Earth mai 2022 og sammenlignet med IDF sin egen dronevideo.

IDF hevder at videoen viser en aksjon mot Shifa-sykehuset gjennomført av IDF og Shin Bet. På Telegram skriver IDF at videoen skal vise terrorister som skyter fra Shifa. Dette kan vi ikke verifisere. Videoen viser et militært kjøretøy og personer som beveger seg i grupper ved Shifa.

Sykehuset angrepet flere ganger

Israel har i lang tid anklaget Hamas for å bruke Shifa-sykehuset som et skjulested, noe både Hamas og sykehusansatte har benektet. I slutten av november 2023 ble sykehusdirektøren og flere overleger ved sykehuset pågrepet. Den gangen fikk sivile 30 minutters varsel før israelske styrker tok seg inn på sykehuset.

Shifa-sykehuset ble også angrepet i desember 2023. Flere ble drept og såret.

Som Faktisk.no har skrevet om tidligere, er det mye som tyder på at det er tunnel-systemer under sykehuset. Faktisk Verifiserbar har blant annet geolokalisert en dronevideo som viser en tunnel-lignende inngang på sykehuskomplekset til Shifa-sykehuset, rett ved bygningen for kirurgi.

I desember 2023 publiserte The Washington Post en analyse der de konkluderte med at det ikke er finnes bevis for at tunellene under Shifa-sykehuset har blitt brukt som Hamas-hovedkvarter, slik IDF påstår. Det var heller ikke bevis som tyder på at tunnellene er direkte koblet til sykehuset.

]]>
2024-03-16T11:18:24.087Z2024-03-16T11:18:24ZIna-Kristin Lindinina@faktisk.noLise Kristin Valgermo / Faktisk VerifiserbarMartin Solhaug Standal / Faktisk Verifiserbarhttps://www.faktisk.no/artikler/zw8rvMange påstander om kapring av nødhjelpEn video påstås å vise lastebiler med nødhjelp bli kapret i Gaza. Videoen er redigert, og Faktisk Verifiserbar kan ikke slå fast at det er kapring man ser.

Mennesker i Gaza sulter, og det er flere syn på hvordan best sikre at nødhjelpen kommer frem. Dette gjelder spesielt til Nord-Gaza der nøden er stor. Det meste av nødhjelpen fraktes i lastebiler fra Sør-Gaza. Samtidig blir det hevdet, blant annet av israelske kilder, at Hamas kaprer mat som egentlig er ment for sivilbefolkningen.

Uavhengig av hvem som står bak, er det et problem at en del av nødhjelpen som slipper inn, havner på svartebørsen. Dette rapporterte Dagsrevyen 13. mars.

I sosiale medier spres det nå ulike videoer som blir påstått å vise Hamas som kaprer nødhjelpsbiler på vei inn til Gaza. Faktisk Verifiserbar har sett på to av videoene fra samme hendelse, men kan ikke slå fast om det er Hamas man ser, eller om det faktisk er en kapring.

Dette ser man på videoen

I videoen, som det er brukt en hastighetseffekt på, ser man 13 lastebiler og en pickup kjøre i samme retning, bort fra fotografen. På tak og lasteplan ser man flere personer som ser ut til å ha dekket over ansiktene sine.

Faktisk Verifiserbar mener å ha funnet det som mest sannsynlig er den originale videoen. Den ble postet på TikTok 4. mars og det sies ikke i posten at dette viser en kapring utført av Hamas. Derimot hevdes dette i en kommentar under posten. Denne påstanden har av brukeren som postet videoen fått en tommel opp-emoji.

null
Skjermdump, TikTok

Video som viser samme hendelse

I sosiale medier er det også delt en video fra en annen vinkel av samme hendelse. Ved hjelp av Google Lens har vi oversatt teksten som følger med videoen. Der står det at fotografen kaller menneskene rundt seg for tyver, banditter, lovbrytere og tiggere. Det står også i posten at lastebilene må øke hastigheten i dette området for å unngå tyver.

Ved hjelp av KI-programmet Whisper har vi oversatt hva fotografen sier i videoen:

«These caravans are throwing stones. These caravans are trying to stop the robberies, as you can see. But Allah protects these caravans because they are going to those who deserve them. They are going to those who deserve these things.»

null
Skjermdump, Telegram

Lastebilene har ingen distinkte kjennetegn som er lette å kjenne igjen, og de har dekket til det som ligger på lasteplanet. Verken kildevideoen eller videoen filmet fra en annen vinkel er høyoppløselig nok til å kunne se hva som står på bilskiltene.

Mennene oppe på lastebilene både står og ligger. I videoen der vi ser lastebilene fra en nær vinkel, ser det ut til at de både blir kastet stein på og at de selv kaster stein på de som står ved veien.

Se video av sammenligningen av lastebilene som Faktisk Verifiserbar har gjort under her:

Dette har vi funnet ut

Faktisk Verifiserbar har geolokalisert videoen til å være filmet i Rafah-kryssingen, som er grenseovergangen mellom Egypt og Gaza. Dette er også verifisert av X-kontoen GeoConfirmed.

The Times of Israel skrev en artikkel om nødhjelpskapring 17. desember 2023. I denne artikkelen ligger det flere videoer som er publisert på X, og som skal vise kapring ved Rafah-kryssingen. Området vi ser i disse videoene, stemmer med området i kildevideoen fra 4. mars.

Denne skjermdumpen er hentet fra videoen. Legg merke til det store, blå skiltet:

null
Skjermdump, TikTok

Her ser vi at de samme kjennetegnene går igjen på videoer fra artikkelen 17. desember. Det blå skiltet kan også skimtes på satellittbilde over Rafah-kryssingen:

null
Skjermdump, X og Google Earth

Ved å se på satellittkartet over det aktuelle området i Rafah-kryssingen, ser vi at veien inn mot Gaza stemmer med kjøreretningen til bilene i kildevideoen.

Faktisk Verifiserbar kan altså slå fast at videoen er filmet nettopp i Rafah-kryssingen inn mot Gaza.

Skyggene gir pekepinn på når videoen er filmet

Den tidligste versjonen vi finner av videoen, er fra 4. mars 2024.

Ved hjelp av Suncalc.org har vi prøvd å finne ut tidspunktet for når videoen kan være filmet. Vi brukte skyggene til personene som står ved siden av veien (med utgangspunkt i at personene er rundt 1,70 meter høy) som referanse. På bakgrunn av dette mener vi at videoen av det som hevdes å være nødhjelpskapring, må ha blitt filmet mellom klokken 16.30–17.00.

Videoens publiseringstidspunkt tyder på at den er eldre enn 4. mars og det er stor sannsynlighet for at videoen har blitt filmet helt i starten av mars 2024 – dette på grunn av skydekket på stedet dagene før 4. mars, og at skyggene stemmer overens med det som vises i videoen og suncalc.org. Om vi ser i Suncalc for sent februar, stemmer ikke skyggen overens med videoen.

null
Skjermdump, Suncalc.org

Ingen til å beskytte mattransporten

For første gang på tre uker klarte Verdens matvareprogram (WFP) denne uken å levere mat til 25 000 mennesker i Gaza by, ifølge situasjonsrapporten til FN-organisasjonen OCHA. Leveransene til nord var satt på vent blant annet på grunn av utrygge distribusjonsforhold.

Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Tuastad, er ikke overrasket over påstandene om at Hamas kaprer nødhjelp. Han tok doktorgrad i sosialantropologi i Gaza, og har i over 20 år fulgt med på situasjonen der og på Hamas. I 2014 skrev han boka «Palestinske utfordringer

null
Førstelektor i midtøstenstudier ved UiO, Dag Tuastad, sier at det ikke er usannsynlig at Hamas står bak, men det kan like gjerne være en gren til Hamas.Foto: Ellen Evju Jahr/UiO

Tuastad sier til Faktisk.no at det ikke er usannsynlig at Hamas står bak, men at det like gjerne kan være en gren med koblinger til Hamas.

– Det er viktig å huske på at Hamas sin politistyrke ikke lenger beskytter transport av mat, og de beskytter heller ikke sivilbefolkningen. Der er ikke lov og orden når Hamas-autoriteten er fjernet, sier han.

Nyhetsmedier melder om uro i Rafah den siste tiden, med en gruppe mennesker som kaller seg for «Peoples Protection Committees.» Disse skal ha dukket opp sent i februar i år, melder The Times of Israel.

– Å fjerne Hamas er å fjerne lov og orden

Tuastad sier at den militære delen bare utgjør en liten del av Hamas.

– Det er problemer med at maten havner på svartebørsen. Dette kan både være Hamas som står bak, men også andre grupperinger blant de sivile, sier han.

Førstelektoren sier at det alltid vil være krigsprofitører når lov og orden bryter sammen.

– Hovedproblemet, slik jeg ser det, er at å fjerne Hamas i Gaza er å fjerne lov og orden. Når man ikke lenger har en ordentlig plan for distribusjonen, oppstår problemene.

Han forklarer at Hamas og andre politiske grupperinger nå er involvert i å bygge en slags motstyrke til politiet for å prøve å forhindre kaos.

– Samtidig må vi også huske på at påstandene om Hamas fra israelsk hold sitter løst. Det pågår en kamp om narrativene. Israel vil opprettholde narrativet om Hamas sin bestialitet, blant annet for å legitimere sin voldelige fremgangsmåte. Derfor vil slike påstander om at Hamas kaprer nødhjelp dukke opp, selv om det ikke nødvendigvis er så rett frem, sier han.

Dør av sult

Per 12. mars har helsemyndighetene i Gaza rapportert at 27 personer, inkludert 23 barn, har mistet livet på grunn av underernæring og dehydrering i det nordlige Gaza.

At barn har dødd av underernæring på sykehus i Nord-Gaza, er noe også UNICEF har rapportert.

Det er altså stor matmangel i Gaza, som har en befolkning på 2,3 millioner mennesker der halvparten er barn.

Israel kontrollerer alt av varer som slippes inn i Gaza, og det er mye logistikk som ligger bak nødhjelpen som kommer inn.

]]>
2024-03-14T14:14:28.288Z2024-03-15T08:42:22ZIna-Kristin Lindinina@faktisk.noSofie Svanes Flemsofie@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/jdpgxHer står køen inn mot Gaza – samtidig dør flere barn av sultI gjennomsnitt per dag har det kjørt cirka 100 lastebiler med mat og varer inn i Gaza siden 7. oktober, ifølge tall fra Israel og FN. Men behovet er minst tre ganger så stort.

Det er barn i Gaza som er verst rammet av sult, fordrivelse, sykdom, samt mangel på grunnleggende tjenester og livsviktig hjelp, ifølge FN-organisasjonen OCHA. Barna utgjør omtrent halvparten av Gazas befolkning på 2,3 millioner mennesker.

Per 12. mars har helsemyndighetene i Gaza rapportert at 27 personer, inkludert 23 barn, har mistet livet på grunn av underernæring og dehydrering i det nordlige Gaza.

At barn har dødd av underernæring på sykehus i Nord-Gaza, er noe også UNICEF har rapportert.

Samtidig har Faktisk.no sett en rekke påstander i sosiale medier om at det skal være nok mat til befolkningen i Gaza. Det spres blant annet videoer av markeder der man ser at det selges for eksempel krydder, sjokolade og kjøtt. Se blant annet video her, her og her.

Hvordan henger dette sammen med at barn sulter?

null
Mat på et marked i Deir al-Balah 11. mars 2024. Men mengdene som fraktes inn i Gaza er på langt nær nok til å møte behovet til den krigsherjede befolkningen. Foto: Omar Ashtawy /NTB

Behov for «minimum» 300 lastebiler daglig

For første gang på tre uker klarte Verdens matvareprogram (WFP) denne uken å levere mat til 25 000 mennesker i Gaza by, ifølge situasjonsrapporten til OCHA. Leveransene til nord var satt på vent blant annet på grunn av utrygge distribusjonsforhold.

Samtidig jobbes det med å få levert mat via luften og havet. Men den mest effektive måten å sikre at nødhjelpen kommer fram, er likevel på bakken. Det skjer i dag via to grensestasjoner helt sør i Gaza.

Før krigen kom det mellom 400 og 500 lastebiler med mat og varer inn til Gaza hver dag, ifølge FN og WFP. Det er uklart om dette tallet gjelder hver dag, eller hver arbeidsdag, men det tilsvarer uansett et snitt på godt over 300. Dette var altså importen i en situasjon der fiske og jordbruk fungerte som normalt.

FN og WFP har nylig anslått at det trengs minimum 300 lastebiler daglig for å møte behovet.

Det er over tre ganger så mye som det som til nå har sluppet inn i Gaza, viser Faktisk.no sin gjennomgang av både Israel og FN sine tall.

Så mye har sluppet inn til nå

Israel kontrollerer alt av varer som slippes inn til Gaza. Ifølge det israelske militæret (COGAT) har de registrert 16 850 lastebiler med totalt 303 930 tonn varer siden 7. oktober (til og med 13. mars). Blant annet 209 840 tonn mat, 26 480 tonn vann og 19 180 tonn medisinsk utstyr.

Det kan høres mye ut, men tilsvarer et snitt på 106 lastebiler per dag.

FN publiserer løpende statistikk over antall lastebiler som er mottatt inne i Gaza. Fra 7. oktober til og med 13. mars viser FNs tall totalt 15 701 lastebiler.

Det tilsvarer rundt 100 lastebiler daglig.

Det høyeste antall lastebiler som har sluppet inn i løpet av én dag var 300. Det var 28. november 2023 over grenseovergangen Rafah, ifølge FNs tall.

I februar slapp det færre lastebiler inn, til tross for at Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag den 26. januar ga Israel ordre om å gjøre mer for å bedre den humanitære situasjonen.

I mars har leveringene tatt seg opp og de første seks dagene i mars ble det i snitt levert 155 lastebillass med varer per dag.

Israel og FN har altså litt ulike tall, men uansett hvilke tall vi legger til grunn, blir snittet rundt 100 lastebiler daglig. En av grunnene til at tallene er forskjellig, er at Israel teller lastebiler som inspiseres før de kjører inn i Gaza. På den palestinske siden av grensen lastes varene over i egne lastebiler, som kan ha en annen størrelse og ofte er helt fulle.

Mat, medisiner og nødhjelp

Også før krigen var Gaza avhengig av å importere mat. Ifølge FNs importstatistikk kom det totalt 8734 lastebillass med varer inn til Gaza i september 2023, og 12 076 i august. I oktober falt antallet kraftig, både når vi ser på all import og import av mat.

Beregner vi gjennomsnittet for månedene til og med september 2023, ser vi at det i snitt var 321 lastebiler daglig.

FNs datasett har også informasjon om hvem som donerer og mottar varer, og hva lastebilene er lastet med. Mens over 95 prosent av lastebilene før krigen var kommersielle, har nesten alle siden 7. oktober vært til humanitære organisasjoner. Men det er også registrert 1036 private lastebiler.

Mye logistikk bak nødhjelpleveranser

En av hjelpeorganisasjonene som nå jobber for å skaffe befolkningen i Gaza nødhjelp, er Care. De jobber sammen med lokale organisasjoner for å redde liv. Dette er organisasjoner som normalt kjøper inn varer lokalt på Gazastripen.

På grunn av begrensningene på import av varer inn, har Care styrket sin logistikk for å gjøre innkjøp i Jordan og Egypt for transport til Gazastripen. Dette gjelder blant annet hygienemateriell for kvinner, toaletter eller medisiner og utstyr til mobile helseklinikker.

Bak leveransene ligger det mye planlegging og organisering.

Det er opprettet det som kalles en egen logistikk-klynge, der ulike hjelpeorganisasjoner er samlet for å koordinere leveransen av nødhjelp. Det opplyser Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i Care Norge.

null
Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i Care Norge, sier det er svært mye planlegging som ligger bak nødhjelpsarbeidet i Gaza.

Foto: Care

Hun forklarer at hvis en organisasjon kjøper varer i for eksempel Amman, Jordan, blir varene først lastet på lastebiler der. Disse lastebilene kjører deretter til Akaba-bukten, hvor varene lastes om bord på båter som frakter dem til egyptisk side. Derfra transporteres varene i trailere langs den israelsk-egyptiske grensen gjennom Sinai.

En annen rute går fra Amman via Kong Hussein-broen, som er grenseovergangen inn til Israel nord i Jordandalen.

– Når de kommer opp til Gaza, krysser de ikke rett inn i Gaza, men inn igjen i Israel. Inne i Israel er det noen kilometer til grensen til Gaza. Da må de laste av og på igjen for å komme over grensen, sier hun.

På bildet under kan man se køen av lastebiler på vei mot grensestasjonen Kerem Shalom:

null
Dette satellittbildet viser kø på vei inn over grenseovergangen Kerem Shalom i Israel. Bildet er tatt 7. mars. Foto: Planet Labs PBC.

– Kun 125 fungerende lastebiler i Gaza

Heller ikke når varene er over grensen, er logistikken over. Inne i Gaza må varene lastes over på lastebiler som fungerer i Gaza.

– Det kan være forskjellige lastebiler som brukes på de ulike stedene. Inne i Gaza er det nå kun 125 fungerende lastebiler eller trailere, ifølge utenlandssjefen.

null
Nødhjelp med blant annet tepper ankommer her Rafah. Bildet er fra 4. mars.

Foto: Care

Dette er også en stor begrensning.

– Det er en utfordring at der ikke er nok biler inne i Gaza som kan frakte varene. I tillegg er det mangel på drivstoff.

Israel har den siste tiden hevdet at det ikke er noen begrensninger i overføringer av mat og humanitær hjelp inn til Gaza. Samtidig viser ferske satellittbilder fra Planet lange køer av lastebiler i Egypt som venter på å slippe inn via grensestasjonen Rafah og via Kerem Shalom i Israel (og videre inn i Gaza).

null
Dette satellittbildet er fra 9. mars og viser en kø på over 1,5 kilometer i Egypt. Målingen er gjort i Google Earth.

Foto: Planet Labs PBC

Israel har også kritisert FN for å ikke distribuere nødhjelpen fort nok og har påpekt at varer blir stående fast på Gaza-siden av grensen. Bistandsorganisasjonene, FN og USA har på sin side kritisert Israel for å ikke gjøre nok for å sikre trygg transport av nødhjelpen.

– 300 kroner for én kilo mel

I tillegg til humanitær hjelp, har det alltid vært en «kommersiell kanal» inn til Gaza, altså private aktører som får frakte inn varer, og selge disse i butikker eller på markeder. Det er det mindre av nå.

– Det er også begrenset hvor mye kommersielle varer som slipper inn. Derfor er disse varene nå veldig dyre, og de fleste palestinere har ikke råd til å handle disse, sier Bertinussen.

Bertinussen har selv bodd og jobbet i Gaza. Hun har jevnlig kontakt med familier som bor i ulike områder i Gaza.

– Jeg har fått meldinger om at én kilo mel nå koster rundt 100 shekel, som er nesten 300 kroner. Og én kilo kjøtt koster rundt 70 dollar, det er over 700 kroner. Dette er priser nord på Gazastripen, sier hun.

En del av nødhjelpen som kommer inn havner også på svartebørsen. Dette rapporterte Dagsrevyen 13. mars. I reportasjen fortalte en kvinne i Gaza at én kilo sukker koster omtrent 260 kroner.

Konsumprisindeksen for mat i Gaza har økt med nær 105 prosent siden oppskaleringen av krigen i fjor, meldte FN 7. mars. Ifølge det palestinske statistikkbyrået hadde prisen på mel økt med 1026 prosent i februar, sammenlignet med før krigen.

– Lever på brød, sukker og te

De færreste har råd til å handle på markedene. Kanskje er videoene som spres i sosiale medier nettopp fra et slikt marked med overprisede varer.

– Fattige familier levde før krigen på brød, sukker og te. Nå melder de om at de bare får utdelt kjeks, andre lever på brød og ost. Små barn som kun lever på dette i månedsvis blir underernærte og syke, sier Gudrun Bertinussen.

Mer enn 90 prosent av småbarn mellom 6 og 23 måneder lider av alvorlig mangel på mat i Gaza, viser en en rapport fra Global Nutrition Cluster (GNC). Dette baserer seg på ernæringsanalyser fra desember 2023 til januar 2024. Rapporten indikerer også at 81 prosent av husholdningene mangler tilgang til trygt og rent vann, og at ett av seks barn lider av akutt underernæring i Nord-Gaza.

Kritisk til «flydropp»

Care Norge er blant organisasjonene som har vært sterkt kritiske til såkalt «flydropp» der nødhjelp blir sluppet ut fra fly over Gaza.

– Maten kommer ikke frem til dem som virkelig trenger det. En del av maten faller i havet, og noe havner på markedene til en svært høy pris. Det er også uverdig at folk i nød må kjempe om maten på den måten, sier Gudrun Bertinussen.

Ifølge utenlandssjefen i Care Norge er det heller ikke noen god løsning å bygge en havn.

– Det tar lang tid å bygge en stor nok havn. Og havet er en grense, som luften og landegrensene. Så det blir uansett Israel som kontrollerer det som kommer inn via havet. Løsningen må være, slik jeg ser det, å få inn trailerne som står klare til å kjøre over grensa, sier Bertinussen.

– Stort behov for rent drikkevann, mat og medisiner

Matsituasjonen er svært kritisk i Gaza, understreker også Becky Vindheim, leder for norsk media og påvirkningsarbeid i Flyktninghjelpen. Hun forteller at det er sultliknende tilstander i nord, der rapporter viser at spedbarn dør av underernæring og dehydrering. Det er også stor mangel på basisvarer i Sør-Gaza.

null
Becky Vindheim, leder for norsk media og påvirkningsarbeid i Flyktninghjelpen, sier at før 7. oktober kom det omtrent 500 lastebiler med humanitær hjelp inn i Gaza. Nå er det langt mindre.

Foto: Flyktninghjelpen

– Menneskegrupper kaster seg over de få lastebilene som slipper inn. Det er desperate mennesker som har stort behov for rent drikkevann, mat og medisiner – det mest grunnleggende et menneske trenger for å overleve, sier hun.

Deler ut telt, tepper og varme måltider

Vindheim sier at de har jevnlig kontakt med sine kollegaer i Gaza. Flyktninghjelpen har hatt et team bestående av lokale og internasjonale hjelpearbeidere der i en årrekke.

– Våre kolleger i Gaza har lagt på flukt opptil flere ganger, mistet barn og familiemedlem som er drept i bomberegnet og trenger selv hjelp nå. De lever i en kritisk situasjon. Samtidig prøver de å bistå sivilbefolkningen så godt det lar seg gjøre, sier hun.

null
Kasser med humanitær hjelp som Flyktninghjelpen er med å dele ut. Foto: Flyktninghjelpen

Etter jul sendte Flyktninghjelpen enda et team til Gaza, og per nå har de 51 hjelpearbeidere på plass.

– De jobber med å gi sivilbefolkningen tilgang til vann og deler ut telt, hygieneartikler, tepper, varme måltider og gir pengestøtte, sier hun.

Jordbruk og fiske hardt rammet

Krigen truer matsikkerheten i Gaza på flere måter. Nesten 75 prosent av landets fiskerisektor er ødelagt som følge av israelsk bombardement, sa FNs spesialrapportør for mat, Michael Fakhr, til Menneskerettighetsrådet 7. mars.

– Israelske styrker har ødelagt havnen i Gaza, hver eneste fiskebåt og naust. I Rafah er bare 2 av 40 båter igjen, og i Khan Younis har Israel ødelagt omtrent 75 fiskefartøy, sa Fakhri, ifølge sitatet gjengitt av FN.

Satellittbilder av Gaza havn dokumenterer store ødeleggelser mellom oktober 2023 og februar 2024.

Krigen har også ført til massive og langvarige skader på landbruket i Gaza, ifølge en analyse av satellittbilder fra FNs satellittsenter UNOSAT. Analysen anslår at 34 prosent av den dyrkbare jorden i Gaza er skadet.

Ifølge en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har nesten all fiske- og landbruksproduksjon i Gaza stoppet opp. Selv i områder der det er noen matvarer er tilgjengelig, er anlegg for bearbeiding og produksjon stengt på grunn av mangel på vann og kraft, ifølge rapporten.

]]>
2024-03-07T13:31:45.155Z2024-03-07T13:31:45ZEva Akerbækeva@faktisk.noSofie Svanes Flemsofie@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/zlenrBetaler vi mest skatt i verden?

Påstand

Dagbladet: «Nordmenn betaler mest skatt i verden»

Konklusjon

Dagbladet viser til OECD sin oversikt over ulike lands totale skatteinntekter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP). Ifølge OECDs nyeste tall (2022) var det Frankrike som hadde høyest skattetrykk, og Norge nest høyest.

Kontekst

Dagbladet (21.02.2024)

«Nordmenn betaler mest skatt i verden», var tittelen på en artikkel Dagbladet publiserte 21. februar (arkivert versjon her).

Artikkelen viser til at Norge nå ligger foran både Sverige og «verdensmester i skatt» Danmark om man ser på skatteinntekter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP).

«Danmark har lenge toppet lista over høyest skatt i verden, men Norge har de siste åra krøpet forbi, ifølge Finansdepartementets egne tall», skriver Dagbladet, som konkluderer med at Norge nå «sannsynligvis» ligger på skattetoppen i verden.

null
Skjermdump, Dagbladet.no

Klatret forbi Danmark, men fortsatt bak Frankrike

Å sammenligne ulike land med ulike skattesystemer kan være komplekst. Det finnes ulike måter å gjøre det på, avhengig av hva man er opptatt av: skatt på inntekt, forbruk, selskaper, og så videre – eller skatt på alt.

Dagbladet tar utgangspunkt i det siste – altså totalen av alle skatter og avgifter.

I artikkelen vises det til OECDs oversikt over ulike lands skatteinntekter som prosent av BNP (verdien av alle varer og tjenester som er produsert). Danmark har i mange år ligget øverst på denne listen, mens Norge lå på syvende plass i 2021.

I 2022 falt imidlertid Danmark til en syvendeplass, mens Norge klatret forbi og ble nummer to.

Også i 2023 og 2024 kan vi ende opp med et omtrent like høyt eller høyere skattetrykk som Danmark, ifølge tall fra Finansdepartementet, som også har beregnet tall for Fastlands-Norge. Da har man korrigert bort petroleumsinntekter og beregnet skatteinntektene som prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Men selv om Norge klatret forbi Danmark, var det Frankrike som kom øverst på OECD sin rangering i 2022. Dette er det siste året OECD har publisert tall for.

Eurostat, som publiserer en oversikt over europeiske lands skatteinntekter som andel av BNP, plasserte også Frankrike på topp i 2022. I Eurostats rangering kom Belgia som nummer to, etterfulgt av Østerrike og Norge.

Står for tittelen

Eurostat og OECD sine tall er litt forskjellige, fordi de har litt ulike måter å beregne og definere hva som regnes som skatteinntekter. Som vi ser i grafene over, har Finansdepartementet beregnet en litt høyere skatteandel som prosent av BNP, enn det OECD og Eurostat gjør.

Men Norges skattetrykk i 2022 var fortsatt lavere enn Frankrikes, også om vi ser på Finansdepartementets tall for Fastlands-Norge, som Dagbladet viser til. OECDs estimater for 2023 er ikke klare før senere i år.

Faktisk.no har kontaktet Dagbladet og spurt om de kan utdype hvorfor Dagbladet skriver at nordmenn betaler mest skatt i verden.

– Vi står for tittelen og mener den er forklart i saken, men vi forstår godt at det er andre måter å lese dette på også. Det er fint at Faktisk.no bidrar til å belyse disse, sier Lars Helle, politisk redaktør i Dagbladet.

Men betaler nordmenn mest skatt?

Å se på de totale skatteinntekter gitt den økonomiske aktiviteten i landet målt i BNP, er en ganske standard måte å sammenligne skattenivået i ulike land på, forteller Vidar Christiansen, professor emeritus ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Om man måler skatten på denne måten, ligger Norge i verdenstoppen, selv om Frankrike altså ligger høyere, sier Christiansen.

Han understreker at OECD-tallene for 2022 er foreløpige og ikke endelige.

Men betyr dette at «nordmenn» – i alle fall sammen med franskmenn – «betaler mest skatt i verden»?

Det spørs hvor strengt man skal tolke formuleringen.

– Total skatt som andel av BNP er jo et mål for all skatt på virksomhet i Norge. Altså det vi får inn fra skatt på lønn og pensjoner, avgifter på varer vi kjøper, og skatt på overskudd fra bedrifter og aksjeutbytte og så videre. En del av denne skatten betales av utenlandske eiere, ikke minst innenfor petroleumssektoren, sier Christiansen.

– Hvis man er streng i tolkningen, er ikke de totale skatteinntektene et mål på hvor mye skatt «nordmenn» betaler, påpeker han.

Eurostat skriver at Norges skatteinntektsøkning i 2022 var sterkt påvirket av økte inntekter som følge av høye energipriser.

Inntektene fra selskapsskatt, som følge av eksepsjonelle overskudd i energisektoren, økte så mye at det «utlignet» en nedgang i personlig inntektsskatt, trygdeavgifter og skatter på varer og tjenester i 2022, skriver OECD.

I OECDs database ser vi at skatter på selskapsprofitt gjorde et stort hopp i 2022, mens skatter på personlig inntekt falt som andel av BNP.

Ikke høyest skatt på inntekt

Finansdepartementet peker på det samme.

– Det er ikke norske personer som betaler alle Norges skatter og avgifter. For eksempel betaler selskaper også en betydelig andel, særlig når man inkluderer petroleumssektoren, skriver seniorrådgiver Helen Rist i Finansdepartementet i en e-post til Faktisk.no.

Departementet mener derfor at påstanden «nordmenn betaler mest skatt i verden» ikke er presis.

Et bilde på hva folk – eller «nordmenn» – betaler i skatt, kan man også få ved å se på skattenivået for lønnstakere, som OECD også har statistikk over.

Om landene rangeres etter høyeste marginalskatt på lønnsinntekt, kommer Norge på 19. plass av de 38 landene i OECD.

– Det vil si nøyaktig midt på treet, skriver Rist.

Marginalskatt på lønn vil si den prosenten du må betale i skatt av den siste kronen du tjener. Siden marginalskatt avhenger av hvor høy inntekt du har, vil den høyeste marginalskatten si noe om skatten for dem med høy inntekt.

Om OECD-landene i stedet rangeres etter samlet skatt på en gjennomsnittslønn, beregnet for en enslig lønnstaker uten barn, får vi et lignende bilde. Norge kommer da på 16. plass av 38 land.

– I begge disse rangeringene er for øvrig Norge på fjerdeplass blant de fem nordiske landene, det vil si har nest lavest nivå, skriver Rist.

Seniorrådgiveren opplyser at svaret til Faktisk.no er et administrativt svar, hvor to ulike fagavdelinger har bidratt.

Danske økonomer uenige

Også i Danmark, den såkalte «verdensmesteren» i skatt, skaper skattenivået debatt. Og heller ikke der er alle enige i at OECDs statistikk over skattetrykk som andel av BNP gir et godt bilde av Danmarks skattenivå.

Danske økonomer har påpekt at statistikken ikke tar høyde for at danskene betaler skatt på trygd. Mange andre land kan ha lavere utbetalinger, men velge å gi ytelsene skattefritt.

Noe av det OECD måler som skatteinntekter, er altså ikke penger som skifter hender fra innbygger til stat – men penger som flyttes mellom ulike offentlige kasser. Flere økonomer var derfor uenige i at Danmark er «verdensmester» i skatt, skrev den danske avisa Politiken i 2022.

Den danske venstreside-tenketanken Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE) har gjort egne utregninger av skattetrykket, der de har korrigert for blant annet skatt fra trygd. I denne havner ikke bare Danmark lenger ned på listen i forhold til OECD sin oversikt for 2022 – også Norge havnet lenger ned.

Den liberale tenketanken Center for politiske studier mener på sin side at det også er noen andre land enn Danmark som får kunstig høyt skattetrykk på OECDs liste, fordi noen land regner innbetaling til pensjon som skatteinntekter.

Én ting er de to tenketankene på hver sin side av dansk politikk, likevel enige om: Fallet i 2022 skyldtes ikke at skattene i Danmark er redusert markant.

Endringen i 2022 skyldes til dels spesielle forhold i 2022, skriver AE, og peker på to forhold: BNP var høyt på grunn av selskapet Novo Nordisk, et legemiddelfirma som har tjent så godt på slankemedisin at det trolig løftet hele landets BNP. Mens skatteinntekter fra pensjonsavkastningsskatten lå lavt på grunn av et dårlig år på aksjemarkedet.

]]>
2024-03-05T11:57:12.917Z2024-03-05T15:07:00ZIna-Kristin Lindinina@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z2532Forsker mener Gilde-kampanje om rødt kjøtt er misvisende

Påstand

Gilde: «Moderate mengder rødt kjøtt er viktig for helsa»

Konklusjon

Det er ikke nødvendig med rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer, ifølge Helsedirektoratet. Anbefalingen fra dem er at man har et moderat inntak av rødt kjøtt, maks 500 gram per uke, og at man primært velger magert kjøtt.

Kontekst

Gilde.no (27.10.2022)

Kostholdsrådene anbefaler oss å begrense mengden rødt kjøtt. Men i en nylig reklamekampanje trekker Gilde frem fordelene ved å spise rødt kjøtt, og viser i den anledning til egen nettside der det hevdes at moderat inntak av rødt kjøtt er viktig for helsa (arkivert versjon her). Gilde opplyser blant annet at rødt kjøtt inneholder vitaminer og mineraler det kan være vanskelig å få nok av gjennom annen mat. Gilde eies av Nortura SA, et samvirke eid av norske bønder.

Reklamekampanjen har fått flere til å reagere. Blant annet uttalte NOAH-leder Siri Martinsen til Nationen at det er feilinformasjon at det er «vanskelig» å få næringsstoffer fra andre kilder enn rødt kjøtt. Hun reagerte også på at Gilde viser til rådene fra Helsedirektoratet i artikkelen. Frøya Skjold Sjursæther i Grønn ungdom har også slaktet Gilde-reklamen og uttalte til Nettavisen at Gilde kommer med feilinformasjon.

Til Faktisk.no sier Nortura at de ikke mener at man spise rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold, og du kan lese deres tilsvar lenger nede i saken.

Reklame for rødt kjøtt

Gildes artikkel om rødt kjøtt ble publisert allerede 27. oktober 2022, men er oppdatert flere ganger siden, blant annet etter at Faktisk.no tok kontakt 1. mars 2024.

Første gang artikkelen ble arkivert hos internettarkivet Wayback Machine, var 27. november 2022. Da var tittelen «rødt kjøtt er viktig for helsen». Nå er tittelen endret til «moderate mengder rødt kjøtt er viktig for helsa.»

Stemmer det at rødt kjøtt er viktig for helsa vår? Og hva sier rådene om rødt kjøtt?

Bildet under er selve reklamen, som viser til gilde.no hvor artikkelen om rødt kjøtt ligger:

Dette er hentet fra Gilde sin reklamevideo om rødt kjøtt.

Skjermdump, Gilde.no

Dette sier kostrådene om rødt kjøtt

Om kjøtt blir betegnet som rødt eller hvitt, kommer an på mengden myoglobin i musklene i kjøttet. Kjøtt som inneholder mye myoglobin, får en kraftig rød farge. Både storfe, svin, sau og geit regnes som rødt kjøtt.

Helsedirektoratet lager kostråd for nordmenn, og det pågår nå et arbeid for å oppdatere de norske kostrådene basert på det nye kunnskapsgrunnlaget fra De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023). Rådet fra helsemyndighetene er i dag å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg, ifølge Helsedirektoratet. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er tilsatt salt, røkt, eller behandlet med for eksempel nitritt og nitrat for å øke holdbarheten.

I fjor sommer kom den sjette utgaven av De nordiske ernæringsanbefalingene. Den er et resultat av fem års arbeid fra flere hundre forskere og eksperter. Anbefalingene er et begrenset inntak av rødt kjøtt og minimalt inntak av bearbeidet kjøtt. I rapporten står det blant annet at av helsemessige årsaker anbefales det at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 350 gram spiseferdig kjøtt per uke. Bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Om man også tar hensyn til miljøet i disse beregningene, bør inntak av rødt kjøtt være betydelig lavere enn 350 gram per uke. Kjøttinntaket bør erstattes av økt inntak av plantebaserte matvarer, som belgfrukter, og fiske fra bærekraftig forvaltede bestander, ifølge forskerne.

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, skriver i en e-post til Faktisk.no at det er med god grunn rådene går ut på å begrense mengden rødt kjøtt.

– Det er vist sammenheng mellom inntak av bearbeidet og rødt kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Rødt og bearbeidet kjøtt er også blant de største kildene til salt og mettet fett i det norske kostholdet. Anbefalt inntak av mettet fett er under 10 energiprosent. I dag ligger vi i gjennomsnitt på cirka 14. Menn spiser cirka dobbelt så mye salt som anbefalt, kvinner noe mindre, skriver hun.

null
Linda Granlund i Helsedirektoratet sier at det er gode grunner til at de anbefaler folk å begrense mengden rødt kjøtt. Blant annet vises det til sammenheng mellom inntak av bearbeidet og rødt kjøtt og økt risiko for kreft i tykk- og endetarm.

Foto: Finn Oluf Nyquist / Helsedirektoratet

Stemmer det at moderate mengder kjøtt er viktig for helsa?

Overskriften på en av reklameartiklene til Gilde er altså at «Moderate mengder rødt kjøtt er viktig for helsa». Men er det så enkelt?

Rødt kjøtt er en viktig kilde for proteiner og inneholder også andre viktige næringsstoffer som vitamin A, vitamin B6 og vitamin B12. Kjøtt er også en spesielt rik kilde til jern. Det kan også være en god kilde til sink, selen og riboflavin.

Til tross for at kjøtt har alle disse gode egenskapene, mener Jacob Juel Christensen, forsker ved Universitetet i Oslo (UiO), at kampanjen til Gilde trekker det litt langt når budskapet er at kjøtt er viktig for helsa.

– Dette er ordspill. Det anbefales at man har et lavt inntak av rødt kjøtt, at man bytter ut rødt kjøtt med fisk og belgvekster, og at valg av rødt kjøtt er i overenstemmelse med anbefalingene om fettkvaliteten i kostholdet. Det vil si at kjøttet man velger primært bør være magert.

null
Jacob Juel Christensen, forsker ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO. Han var også medlem i komiteen for NNR2023. Han mener Gilde gir et misvisende bilde av rødt kjøtt i deres reklamekampanje. Foto: Viveca Carina Susann Knudsen / UiO

Christensen jobber på Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, og forsker på mat og helse. Han var også medlem i komiteen for NNR2023. Christensen studerer blant annet hva innholdet i maten betyr for kroppen og helsa vår. Han forklarer at anbefalingen om rødt kjøtt bygger på et kompromiss mellom helseeffektene (i forhold til de viktigste folkesykdommene), og innhold av næringsstoffer – både essensielle vitaminer og mineraler, og ikke-essensielle mettede fettsyrer.

– Det er verdt å merke seg at det er relativt uproblematisk å spise minimalt med kjøtt så lenge man spiser variert ellers. For eksempel dekker man som regel jern godt gjennom særlig kornvarer, og vitamin B12 dekker man særlig gjennom meieriprodukter, sier han.

Divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, opplyser også at moderate mengder rødt kjøtt ikke er viktig for helsa.

– Det er ikke nødvendig med rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer. Rødt kjøtt kan imidlertid være en kilde til flere viktige næringsstoffer. Anbefalingen vår sier at moderate mengder rødt kjøtt kan inngå i et ellers sunt og variert kosthold. I dag er anbefalingen inntil 500 gram.

– Det er mulig at forkortelsen gjør tittelen tvetydig

Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura, skriver i en e-post til Faktisk.no at Gilde forholder seg til gjeldende kostråd.

– De sier at vi kan spise inntil 500 gram magert kjøtt og kjøttprodukter i uken, og at man skal begrense bearbeidet kjøtt. Altså et moderat inntak. Helsemyndighetene skriver også på sine sider at noe rødt kjøtt med fordel kan inngå i kostholdet, nettopp fordi det er en kilde til flere viktige næringsstoffer.

null
Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura, presiserer at Gilde ikke mener at man må spise rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold.

Foto: Nortura

Hun skriver videre at overskriften i artikkelen til Gilde er kortet ned fra «Rødt kjøtt inneholder essensielle næringsstoffer som er viktige for helsen».

– Det er mulig at forkortelsen gjør tittelen tvetydig, men om man leser videre i teksten kommer det tydelig frem hvorfor vi sier dette, og at vi forholder oss til myndighetenes formuleringer og kostråd, skriver hun.

Waage ønsker også å presisere at de ikke mener at man spise rødt kjøtt for å ha et sunt kosthold, at dette ikke er noe de skriver.

– Det er ingen matvarer man må ha i kostholdet. Vårt budskap er at rent rødt kjøtt inneholder viktige næringsstoffer som kan være vanskelig å få nok av gjennom andre matvarer, eksempelvis jern, sier hun.

Ifølge Waage er dette fakta vi må forholde oss til, men som drukner i det som ofte blir en unyansert og tabloid debatt om kjøttets plass i kostholdet.

De fleste får i seg nok proteiner

Kjøttinntaket i Norge har økt over mange tiår, og er høyere i dag enn det var tidligere. Ernæringsforsker Jacob Juel Christensen ved UiO forklarer at lavere inntak av kjøtt gir mer plass til fisk og belgvekster og matvarer med etablerte gunstige helseefekter.

– Modelleringsstudier viser også at et lavt inntak av kjøtt vil være helt uproblematisk for de fleste med tanke på å få i seg nok essensielle næringsstoffer.

I grafen under ser vi at det samlede engrosforbruket av rødt kjøtt per person, altså det bonden har levert til slakteriet, økte i perioden 1959–2007. Etter en ny økning under pandemien, gikk forbruket i 2022 ned til 49 kilo per person:

I artikkelen hos Gilde står det at «Animalske proteiner har gjennomgående høyere proteinkvalitet og bedre biotilgjengelighet, sammenlignet med vegetabilske proteiner.»

– Dette er riktig, men misvisende. De aller fleste i Norge spiser mer enn nok protein, og proteinmangel er ikke noe problem. Avsnittet om protein gir inntrykk av at du bør spise kjøtt for å få i deg protein av god kvalitet, men det må du altså ikke, sier Christensen.

Han opplyser at det dessuten finnes studier som viser at inntak av animalsk protein gir høyere sykdomsrisiko, sammenlignet med vegetabilsk protein. Dette er blant annet noe som står i rapporten NNR2023 i kapittelet om belgvekster.

Granlund i Helsedirektoratet er enig i at setningen til Gilde stemmer, men legger til følgende:

– Det er ikke vist høyere grad av proteinmangel hos vegetarianere og veganere. Man vil fint kunne dekke protein- og aminosyrebehovet sitt gjennom et variert plantebasert kosthold.

Føler seg mistolket

Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura, reagerer på at Christensen ved UiO mener setningen «Animalske proteiner har gjennomgående høyere proteinkvalitet og bedre biotilgjengelighet, sammenlignet med vegetabilske proteiner» er misvisende.

– Her skriver vi ingenting om at det er mangel på protein i Norge, ei heller at det er behov for økt inntak. Vi må kunne gi informasjon om proteinkvalitet og snakke om kjøttets næringsverdi uten at Christensen ilegger oss intensjoner vi ikke har, skriver hun.

Hva med mettet fett?

I artikkelen til Gilde opplyser de at mettet fett er en av grunnene til at helsemyndighetene ber oss om å moderere inntaket. De skriver også at «For en gjennomsnittlig dame vil inntaket av 160 g biff av dette slaget medføre et inntak av mettet fett på ca 5 % av daglig anbefalt energiinntak, altså halvparten av det rådet tilsier.»

– Her prøver Gilde å rettferdiggjøre at man har plass til helfete stykker av kjøtt i kostholdet, og det er jo helt riktig. Det de da ikke nevner, er at man da ikke har «plass til» mettet fett så mange andre steder, sier Jacob Juel Christensen.

Ifølge ernæringsforskeren er kjøtt og kjøttprodukter og melk og meieriprodukter de viktigste kildene til mettet fett i det norske kostholdet, og er som regel derfor matvaregruppene som får inntaket av mettet fett over anbefalt øvre grense.

Forskeren reagerer også på at Gilde i artikkelen de har publisert, skriver dette om mettet fett: «Forskning viser nemlig assosiasjoner mellom et høyt inntak av mettet fett og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Mettet fett har viktige funksjoner i kroppen vår, men vi skal ikke spise for mye. Det anbefales derfor at mettet fett utgjør maks 10 % av energiinntaket vårt per dag. Det vi sjeldent hører om er derimot at rødt kjøtt inneholder like mye av det gode en- og flerumettet fett – og at du enkelt kan velge bort mye av fettet ved valg av produkter.»

– Her bruker Gilde ordet «assosiasjon», og det er nok ikke helt ubevisst. Det i seg selv er uredelig kommunikasjon, da sammenhengen mellom inntak av mettet fett og kolesterolnivå i blodet og hjerte- og karsykdom, er blant de mest gjennomstuderte sammenhengene i hele ernæringsfaget, sier han.

Christensen forklarer at mettet fett ikke er essensielt fordi kroppen produserer selv det den trenger, men at artikkelen til Gilde gir inntrykk av at vi må få i oss noe mettet fett.

– Det må vi ikke. Inntaket kan være null gram daglig, og det vil gå helt fint – selv om det ikke er praktisk mulig annet enn i kontrollerte intervensjoner med eksperimentelle dietter naturligvis. Alle matvarer med fett inneholder noe mettet fett og noe umettet fett, sier han.

Ernæringsforskeren mener derfor at innholdet av umettet fett ikke bør fremheves som noe positivt ved rødt kjøtt. Han forklarer dette med at kjøtt- og meieriprodukter ikke er noen god kilde til umettet fett.

– Gode kilder til umettet fett er planteoljer fra raps, solsikke og oliven, flytende og myk margarin, fet fisk, nøtter, mandler, frø og korn, avokado, oliven, majones og majonesbaserte pålegg, pesto, oljebaserte leverposteier og dressinger. Men ikke kjøtt.

Uenig i kritikken angående mettet fett

Ernæringsfagsjef i Nortura Guro Waage er imidlertid ikke enig i at Gilde prøver å gi inntrykk av at vi må få i oss noe mettet fett, slik Christensen hevder. Hun skriver i e-posten at de ikke forstår hva Christensen prøver å kritisere.

– Vi opplyser om at en entrecôte gir deg cirka fem energiprosent fra mettet fett, altså halvparten av det kostrådet tilsier. Det er ganske mye – og det er poenget vårt. Vi påpeker også at helsemyndighetene anbefaler oss å begrense inntaket av mettet fett, og vi gir også tips til hvordan du kan begrense fettinntaket ved valg av kjøttprodukter.

– Samtidig vet vi at de færreste spiser biff til middag hver dag, så å velge en biff med noe mer fett går helt fint en gang iblant – det er jo kostholdet over tid som er av betydning.

null
På bildet ser man en entrecôte på omtrent 150 gram.

Foto: Ina-Kristin Lindin / Faktisk.no

Endret setning om ytrefilet av svin

«Visste du at ytrefilet av svin er magrere enn kyllingfilet?», er en annen påstand Gilde presenterer i artikkelen sin. Dette er ikke korrekt, hvis vi bruker tallene hos matvaretabellen.no:

Søker man for eksempel på rå ytrefilet av svin, får man vite at energiinnholdet per 100 gram er 507 kilojoule (kJ). For rå kyllingfilet uten skinn er energiinnholdet for 100 gram 467 kJ.

Setningen om ytrefilet av svin i artikkelen er nå endret etter at Faktisk.no tok kontakt.

– Det ble gjort nye analyser av svin i 2023, som ble tatt inn i Matvaretabellen rett før årsskiftet. Ut ifra de gamle tallene stemte dette, men det er korrekt at med de nye analysene er ikke dette lenger tilfellet. Her har vi gjenbrukt en eldre artikkel, og akkurat det punktet har glippet. Vi har rettet opp i teksten nå, skriver Guro Waage, fagsjef for ernæring i Nortura.

]]>
2024-02-29T12:52:16.253Z2024-02-29T12:52:16ZMorten Langfeldt Dahlbackmorten@faktisk.noLudvig Bergsakerludvig@faktisk.noKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noRim Hjelde Elmoftyrim@faktisk.noFabrizio Palumbo / OsloMetfabrizio@oslomet.nohttps://www.faktisk.no/artikler/0gpdqSlik brukte vi KI til å forstå TikTokFaktisk.no har analysert nær 37 000 TikTok-videoer fra norske influensere sammen med AI Journalism Resource Center ved OsloMet. Her beskriver vi hvordan vi har samlet inn dataene i prosjektet og hvordan vi jobber med å analysere videoene.

Høsten 2023 bestemte vi oss for å se nærmere på norsk TikTok. Tidligere har blant andre NRK dykket ned i enkelttema på TikTok, som treningsinfluensere, forskjellene mellom russiske og ukrainske feeder og – i samarbeid med Faktisk.no – ungdommer som går viral fra lukket avdeling, der de utleverer sine egne psykiske lidelser.

I dette prosjektet har vi gått bredere til verks. Vårt mål har vært å få en bedre forståelse av den offentlige samtalen på TikTok – en del av offentligheten som har stor innflytelse, spesielt blant unge, men som også har vært et lukket rom for journalistiske undersøkelser. Det skyldes i stor grad at det finnes få offisielle muligheter til å hente ut data fra TikTok.

Inspirert av Svenska Dagbladets prosjekt «AI lyssnar på poddar», som brukte GPT-modeller fra OpenAI til å «høre gjennom» den populære podkasten «Alex och Sigge», bestemte vi oss for å la KI se alle videoene til mange av de mest kjente norske influenserene.

Det ble til sammen nesten 37 000 videoer lagt ut av kjente norske influensere, eller nær 600 timer med norsk TikTok-innhold. Tematikken i videoene varierer fra det hverdagslige til det politiske, fra hvordan man kan få best pump i skuldermusklene til hvordan ytringsfriheten er under press.

Profilene vi så på ble valgt ut gjennom en kombinasjon av kunnskap om hvilke kontoer som engasjerer seg mest i «debatten» på TikTok og undersøkelser av hvilke TikTok-skapere som er mest populære. Datamaterialet gir dermed informasjon om et utsnitt av det samlede norske TikTok-universet, ikke et totalbilde.

NB: Prosjektet er pågående. Denne artikkelen vil bli oppdatert fortløpende etter hvert som vi publiserer artikler med nye funn og analyser.

Datainnsamling

De 37 000 videoene vi har gått gjennom i dette prosjektet har blitt samlet inn gjennom en kombinasjon av webscraping – å hente ut innhold fra nettsider – og bruk av et betalt API.

Vi har først hentet ut lenker til hver av videoene fra profilene influenserne vi har villet undersøke nærmere ved hjelp av webscraping. Deretter har vi sendt disse lenkene til en API-tjeneste som lar oss hente ut videoen hver lenke peker til, samt metadata om videoen – blant annet antall visninger, kommentarer og likerklikk den har fått, og opptil 50 av kommentarene videoen har fått.

Databehandling og analyse

Vi har analysert videoene vi samlet inn ved hjelp av ulike KI-modeller og maskinlæringsteknikker. I tillegg har vi brukt tradisjonell dataanalyse og språkteknologi. Under beskriver vi hvordan vi har behandlet og analysert datamaterialet vårt.

Transkribering: Alle videoene har blitt automatisk transkribert ved hjelp av OpenAIs Whisper-modell. For å sikre at viktige ord og begreper staves så likt og korrekt som mulig, slik at de kan brukes i senere analysetrinn, har vi brukt modellen Whisper-large. Etter testing ga den betydelig bedre resultater enn mindre modeller. Vi gjennomførte vår analyse før Nasjonalbiblioteket publiserte sin egen Whisper-modell.

Sentimentanalyse: Vi har forsøkt å identifisere hva slags stemning eller følelse hver enkelt video uttrykker. I denne analysen har vi basert oss på tre kilder til informasjon i videoene: ansiktsuttrykket til personene som opptrer i videoen, hva de sier, og videotittelen.

For å analysere ansiktsuttrykk har vi brukt modellen Facial Expression Recognition (FER), mens vi har brukt den BERT-baserte modellen scandi-nli-large til å analysere hva som blir sagt i videoen. Denne modellen er finjustert av det danske Alexandra-instituttet, og bygger på en av det norske Nasjonalbibliotekets språkmodeller.

En AI-modell analyserer følelsene i ansiktsuttrykket til influenseren Anine Olsen, også kjent som 4nine.
FER-modellen analyserer følelsene i ansiktsuttrykket til influenseren Anine Olsen, også kjent som 4nine.

Kreditering: 4nine og Fabrizio Palumbo

Ingen av de tre informasjonskildene vår analyse bygger på gir fullstendig informasjon om følelsene som kommer til uttrykk i en gitt video. Klassifiseringen vår er derfor basert på et vektet gjennomsnitt av alle tre. I klassifiseringen tillegges ansiktsuttrykk og det som blir sagt i videoen mer vekt enn videotittelen (fordelingen er 40%-40%-20%).

Selv om dette fremdeles innebærer noe usikkerhet, har gjentatt testing vist at de aller fleste videoer blir kategorisert på en tilstrekkelig pålitelig måte til at vi kan si noe om hvordan stemningen i det hjørnet av TikTok vi har undersøkt har utviklet seg og hva slags stemning som er mest fremtredende på en gitt konto.

I utgangspunktet identifiserer vi seks ulike følelser eller stemninger: glede, overraskelse, sinne, frykt, redsel og «nøytral». Når vi skal se på utviklingen i hele datamaterialet over tid, har vi derimot benyttet oss av en enklere positiv/negativ-kategorisering, der sinne og avsky er negative følelser, mens glede og overraskelse er positive følelser. Dette lar oss være sikre på at trendene vi identifiserer, er reelle, men gjør det også mulig for oss å gi mer detaljerte beskrivelser der vi mener at det er grunnlag for det.

I tillegg har vi kunnet knytte stemningen vi har sett til andre deler av datamaterialet, slik at vi for eksempel kan undersøke om negative videoer får flere visninger enn positive videoer.

]]>
2024-02-29T12:50:22.262Z2024-02-29T13:38:40ZKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noLudvig Bergsakerludvig@faktisk.noRim Hjelde Elmoftyrim@faktisk.noFabrizio Palumbo / OsloMetfabrizio@oslomet.noMorten Langfeldt Dahlbackmorten@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/j1d3dStor Faktisk-analyse: TikTok-funn overraskerVed hjelp av kunstig intelligens har Faktisk.no og OsloMet analysert 37 000 norske TikTok-videoer. Analysen viser at vi passivt scroller gjennom en strøm av positivt innhold.

TikTok har tatt Norge med storm. Et flertall av norske tenåringer brukte appen daglig i 2023, og det dukker stadig opp nye TikTok-kjendiser.

Mange unge bruker appen til å finne nyheter. I etterkant av lokalvalget i 2023 fikk TikTok æren for «høyrebølgen» blant unge.

Videoappens inntog har også vakt mange, og ganske ulike, bekymringer. Noen frykter at unge får se voldelig og ubehagelig innhold, uten at voksne kan gripe inn. Andre frykter at appen er en sikkerhetstrussel, ikke minst mot statsråder og politikere.

Mange har også uttrykt bekymring for hvordan algoritmene på TikTok fungerer, hvordan dette påvirker hvor mye tid mange bruker på appen og hva det gjør med unges mentale helse å være bundet til telefonen i flere timer om dagen.

Activity - Insert animated GIF to HTML

Men hvordan er stemningen egentlig på norsk TikTok? Det har Faktisk.no forsøkt å finne ut av.

KI ser på TikTok

I samarbeid med KI-forskeren Fabrizio Palumbo ved OsloMet, har vi brukt kunstig intelligens for å analysere nesten 37 000 TikTok-videoer lagt ut av 64 forskjellige norske influensere.

Vi har lastet ned og lagret alle disse videoene. Metoden vi har brukt har blant annet gitt oss tilgang til informasjon om hvor mange ganger de er sett og hvor mange kommentarer, likerklikk og delinger de har fått.

Vi har valgt ut de norske TikTok-profilene vi har vurdert som mest engasjert i ulike debatter, samt de som er mest populære. Materialet denne artikkelen bygger på gir dermed informasjon om et utsnitt av det samlede norske TikTok-universet, ikke et totalbilde.

Til sammen har vi matet nær 600 timer med norsk TikTok-innhold gjennom en kombinasjon av ulike KI-modeller. Tematikken i videoene varierer fra det hverdagslige til det politiske, fra hvordan man kan få best pump i skuldermusklene til hvordan ytringsfriheten er under press.

Activity - Insert animated GIF to HTML

Ved hjelp av KI kan vi identifisere følelsene som kommer fram i hver video.

Først forsøker en KI-modell å forstå om ansiktsuttrykkene i videoen viser glede, sinne, tristhet, frykt eller avsky. Deretter bruker vi en annen modell for å lete etter uttrykk for de samme følelsene i det som blir sagt i videoen og i tittelen på videoen.

Resultatene fra analysene blir til slutt satt sammen til en helhetsvurdering, som vi bygger konklusjonene i denne artikkelen på.

Artikkelen du leser nå er den første vi publiserer som er basert på dette arbeidet. Du kan lese mer om metoden vi har brukt her:

Overraskelse

KI-analysen overrasket oss. Vi fant lite innhold som speilet bekymringene som ofte kommer fram. I stedet tegnet den opp et bilde av «vårt» hjørne av TikTok som et positivt sted, der videoer med negativt innhold får relativt lite oppmerksomhet.

Men vi fikk også en annen overraskelse.

Det ser ut til at vi engasjerer oss mindre i norske TikTok-videoer, jo flere av dem vi ser. Vi har gått fra liking og deling til passiv scrolling.

Flere visninger, mindre aktivitet

I desember 2016, i TikToks spede begynnelse, la influenseren Amalie Olsen ut en video der hun og en venn mimer til en sang. Den ble sett over 35 000 ganger. Nesten alle som så videoen, 34 000 stykker, trykket «liker». På den tiden var det ikke uvanlig at en TikTok-video ble likt nesten like mange ganger som den ble sett.

Siden da har stadig flere norske influensere funnet veien til TikTok. Publikum har fulgt etter. Seertallene på plattformen skjøt fart i 2020, og fram til begynnelsen av 2023 fortsatte de bare å vokse.

Men så, en gang rundt slutten av 2018, begynte noe annet å skje. Selv om antallet norske influensere, og norske TikTok-brukere, mangedoblet seg, falt engasjementet som en stein. Siden 2021 har det ligget mer eller mindre flatt.

Det eneste unntaket er en plutselig topp i 2020 som skyldes en video fra Oskar Westerlin. Denne videoen har 7,8 millioner delinger, men kun 56 000 visninger. Vi kan ikke utelukke at disse tallene skyldes feil i TikToks målinger.

Oppleves meningsløst

I britiske aviser har både studenter og elever fortalt at de sletter TikTok før avsluttende eksamener for å ikke bli distrahert og kaste bort tid.

Internasjonalt pågår det en debatt om hvorvidt sosiale medier og smarttelefoner har hatt en negativ innflytelse på barn og unges psykiske helse. En av de skarpeste stemmene på området er den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt. Han har argumentert for at økt bruk av sosiale medier har ført til en markant økning i angst og depresjon blant unge i USA, særlig blant unge jenter.

Seniorforsker Jens Christoffer Skogen ved FHI peker på at passiv bruk av sosiale medier kan ha negative konsekvenser for unges psykiske helse.

null
Seniorforsker ved FHI, Jens Christoffer Skogen, mener det er mange ting som kan påvirke unges psykiske helse i møte med sosiale medier.

Foto: Privat

Skogen forsker på barn og unges bruk av sosiale medier, psykisk helse og trivsel, og i et av forskningsprosjektene hans ga ungdom selv uttrykk for at endeløs scrolling opplevdes meningsløst:

– Det finnes ikke, så vidt jeg vet, noe konkret forskning på dette, men man kan jo tenke seg at det å bruke mange timer hver dag på noe som oppleves som meningsløst, ikke er så gunstig for trivselen eller den psykiske helsen.

Skogen understreker at det er mange faktorer som påvirker unges psykiske helse, som den generelle livssituasjonen og personligheten deres, hvordan man har det hjemme og på skolen, og en rekke andre ting.

– Man ser og sveiper videre

Postdoktor John Magnus Ragnhildsson Dahl ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen er ikke overrasket over Faktisk.nos tall.

– At engasjementet går ned, handler mye om hvordan man bruker TikTok. Man deler og kommenterer ikke så mye. Man ser og sveiper videre, sier Dahl som blant annet har forsket på hvordan ungdommer bruker smarttelefoner til å lese nyheter.

null
Postdoktor ved UiB, John Magnus Ragnhildsson Dahl, mener at endringen i hvordan TikTok brukes kan handle mye om hvordan kulturen på plattformen utvikler seg.

Foto: Zulfikar Fahmy / UiB

Men han forteller at unge ofte også bruker TikTok som en slags søkemotor:

– Det er vanvittig mye informasjon på TikTok. Jeg tror unge søker på TikTok fordi de liker at informasjon blir pakket inn i en kort forklaring, og fordi det er visuelt.

Mangedobling

Det var under pandemien at TikTok for alvor fikk fotfeste på norske smarttelefoner.

Fra nedstengningen i 2020 til gjenåpningen våren 2022, mangedoblet antallet nordmenn som scrollet gjennom For You-feeden seg. Ved utgangen av 2023 hadde 29 prosent av nordmenn over 18 år en TikTok-konto. Det tilsvarer 1,26 millioner nordmenn.

Men det er blant de yngre appen virkelig har festet grepet: over halvparten av norske 8-19 åringer bruker TikTok hver eneste dag.

Reklame, selvskading og kroppspress?

I en kartlegging gjort av Medietilsynet sammen med Retriever, viste det seg at unge møter mye reklame på TikTok.

I tillegg kunne NRK og Faktisk.no i fjor dokumentere at norske ungdommer utleverer seg selv fra psykiatriske institusjoner på plattformen. Foreldre har også vist bekymring for at videoer som fører til kroppspress skal påvirke barna deres negativt. I Storbritannia har politi og lærere uttrykt fortvilelse etter opplevelser med at TikTok-trender har oppfordret til anti-sosial atferd blant unge.

Det er altså ingen tvil om at det finnes negativt, og i noen tilfeller skadelig, innhold på TikTok. Men når vi får KI-modellene til å identifisere hva slags følelser som kommer til uttrykk i videoene som legges ut av norske influensere, får vi et ganske annet bilde.

Positivitet dominerer

Blant norske influensere er videoer som uttrykker positive følelser i et klart flertall. Nesten 60 prosent av videoene i KI-analysen vår er kategorisert som positive, mens knappe 25 prosent er negative.

Og ikke bare det: andelen positive videoer har økt i takt med at TikTok har blitt mer populært.

– Det rimer godt, sier postdoktor Dahl om funnene i KI-analysen vår.

Forskningen hans tyder på at unge først og fremst bruker TikTok som en kilde til underholdning.

Det rimer også godt med det elever ved 8. trinn på Frydenberg ungdomsskole i Oslo sier til Faktisk.no.

De oppfatter TikTok som et positivt og morsomt sted, selv om noen av dem har sett ubehagelige videoer. Det går for det meste i videoer av dyr, mote, fotball og matlaging, forteller ungdomsskoleelevene.

– Jeg er nok egentlig litt positivt overrasket over at det ikke er mørkere enn det, at det er lysere og lettere, sier hjerneforsker ved Drammen sykehus, Marte Roa Syvertsen.

Hun sier det er fort gjort å bli bekymret når man er hjerneforsker som jobber mye med hjernen og alder.

Også Jens Christoffer Skogen synes resultatene er oppløftende. Ifølge FHI-seniorforskeren har mye av forskningen på sosiale medier lenge dreid seg om de negative sidene og effektene av dem.

– Jeg tenker dette kan være et viktig korrektiv, sier Skogen.

Hvorfor ikke sintere?

I 2021 publiserte Wall Street Journal lekkede dokumenter fra Meta, som den gangen het Facebook.

Dokumentene, som avisen hadde fått fra varsleren Frances Haugen, tydet blant annet på at Facebook-algoritmen belønnet innlegg som skapte negative følelser, som sinne og frykt.

Vi hadde ventet å finne det samme når vi brukte KI til å analysere norske TikTok-videoer. Det gjorde vi ikke. I motsetning til på plattformer som Facebook, er det positivt ladede videoer som likes, deles og kommenteres mest.

Det er ikke godt å si hvorfor de to plattformene ser ut til å være så forskjellige. Men det er liten tvil om at følelsene sosiale medier skaper hos brukerne, er avgjørende for hvor mye tid vi bruker på dem.

Ifølge FHI-forsker Skogen er det å vekke følelser et kraftfullt virkemiddel, fordi følelser motiverer oss:

– Det er kanskje lettere å skape sinne enn glede, men det er ikke sikkert at sinne er mer motiverende enn glede, sier Skogen.

Han påpeker at sosiale medier som TikTok vil at plattformen deres brukes mest mulig.

– Og det som er gjort med TikTok, med korte videoer og engasjerende, morsomt, og kanskje også sjokkerende innhold, kan bidra til at aktiviteten opprettholdes, sier han.

Skogen forklarer også at positivitet kan være fruktbart for influensere som vil skape engasjement rundt videoene sine.

– Det er mest sannsynlig mer bærekraftig i lengden å vekke positive følelser eller kreativitet.



]]>
2024-02-27T09:19:14.438Z2024-02-27T09:19:14ZRim Hjelde Elmoftyrim@faktisk.noIna-Kristin Lindinina@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/jx816Påstand om strekkode fra Israel stemmer ikke

Påstand

SV: «De første tre sifrene i strekkoden på en vare forteller hvor den er fra. Om du ønsker å unngå at varer produsert på okkupert jord havner i handlekurven, se etter disse 3 sifrene: 729»

Konklusjon

Nei, dette stemmer ikke. Strekkoden forteller oss ikke hvor et produkt er produsert, men hvor selskapet er registrert. Produkter med norsk landskode kan for eksempel være produsert i Israel.

Kontekst

Instagram (09.02.2024)

I en post på Instagram skriver Sosialistisk Venstreparti at de første tre sifrene i strekkoden på en vare forteller hvor den er fra. (Arkivert post her.) SV hevder at om man ønsker å unngå å kjøpe varer som er produsert i Israel, skal man se etter tre sifre, 729.

Innlegget fra SV har fått over 4500 likes.

Men stemmer det at tallet 729 betyr at en vare er blitt laget i Israel?

Identifiserer ikke opprinnelsen

Nei, det er feil, ifølge Terje Menkerud, som jobber som seniorrådgiver i GS1 Norway.

Organisasjonen har kontorer i 116 land og de forvalter og drifter systemet for merking av produkter innen varehandel.

Menkerud sier at SV tar feil i at man kan se hvor et produkt er laget basert på de tre første sifrene i en strekkode.

null
Terje Menkerud er seniorrådgiver i GS1 og kan dermed mye om strekkoder.

Foto: Privat

– Boikotter du varer som starter på 729, boikotter du på en måte varer som tilhører en virksomhet som er registrert i Israel, sier han.

GS1 presiserer også på egne nettsider at prefiksene, altså de første sifrene, ikke identifiserer opphavsland eller opprinnelsen til en enkelt vare.

Les også:

Varer kan være produsert i helt andre land

Alle firmaer som har hovedvirksomheten sin i Norge og som har et norsk organisasjonsnummer, kan få en lisens av GS1 Norway, forklarer Menkerud.

– Norske lisenser (strekkoder) starter med 70. Men det betyr ikke at varene er produsert i Norge. De kan være produsert i Taiwan, Kina, Israel, Litauen, Polen, hvor som helst, sier Menkerud.

Hvis man boikotter varer med prefikset 729, kan man ende opp med å boikotte varer som er produsert i andre land enn Israel.

– Du vil ikke kunne boikotte alle varer som er produsert i Israel fordi virksomhetene kan være registrert i andre land, men ha produksjon i Israel. Og spesielt vil jeg tro at det gjelder for en del landbruksprodukter.

null
GS1-prefikset er de to eller tre første tallene i en strekkode, og forteller oss hvor selskapet som står bak varen er registrert.

Foto: Skjermdump gs1.org

Mat fra Israel må merkes

Du kan altså ikke lese ut ifra en strekkode hvor varen du kjøper er produsert, og det er ikke nødvendigvis en «indikasjon på at varen er produsert på okkupert jord» slik SV hevder i sitt Instagram-innlegg.

Tidligere i februar kom det frem at Coop dropper å importere nypoteter fra Israel.

Mattilsynet skriver på sine nettsider «at næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes med hvilket område produktet kommer fra, og at de kommer fra en israelsk bosetting dersom det er tilfelle.»

Derfor er det dette man først bør se etter hvis man ønsker å boikotte varer produsert i Israel.

Villedende strekkodepåstander har dukket opp i en rekke ulike land. Faktasjekknettsteder som franske AFP, britiske Full Fact og tyrkiske Doğrula har også sjekket påstanden, og kommet frem til at strekkoder ikke forteller hvor et produkt ble laget.

null
Ferdigkokte maiskolber på Rema 1000 og franske poteter er eksempler på varer som har prefiksen 70, men som har India og Frankrike som opprinnelsesland.

Foto: Rim Hjelde Elmofty

SV endrer posten

Partisekretær Audun Herning i SV er enig i at Instagram-posten deres er villedende.

– Takk til Faktisk.no for forespørselen. Vi er enige i at vi er upresise i posten, og kommer til å oppdatere den for å unngå misforståelser, skriver han i en e-post.

null
Partisekretær Audun Herning (SV) opplyser at de endrer innlegget sitt etter at Faktisk.no tok kontakt.

Foto: Martin Grüner Larsen/SV

Herning skriver også at publikum kan og bør sjekke om Israel står oppført som opphavsland:

– Dersom dette ikke står, kan man også ta kontakt med ledelsen i butikken eller butikkjeden for å høre.

Ifølge Herning kan varer med 729-koden være produsert i andre land, men inntektene vil i all hovedsak falle til israelske selskap. Dermed vil en boikott ramme den israelske økonomien, skriver han.

]]>
2024-02-19T13:19:55.279Z2024-02-20T11:23:23ZFaktisk Verifiserbarhttps://www.faktisk.no/artikler/0vpy8Stort kart: Disse videoene og bildene har vi verifisertFaktisk Verifiserbar har verifisert bilder og videoer som viser angrep mot sykehus og skoler i Midtøsten, flere av dem kontrollerte sprengninger.

I verifisert-kartet ser du hva som skjedde hvor og når.

Faktisk Verifiserbar har siden slutten av oktober i fjor verifisert bilder og videoer fra krigen i Midtøsten.

Klippene har vært delt og spredt på sosiale plattformer, og vi har verifisert dem for å finne ut om de er ekte eller falske.

Titalls hendelser verifisert

Verifisert-kartet i denne artikkelen viser bildene og videoene vi har verifisert som ekte. At klipp er verifisert innebærer at vi har funnet ut hvor de er fra, som oftest hvilket tidsrom de stammer fra og eventuelt andre detaljer om hendelsen som vises.


Vis større kart

En rekke av klippene avdekker mulige krigsforbrytelser, som videoen som viste israelske styrker som kjørte over en livløs palestinsk mann.

Siden nyttår har angrepene mot sykehus og skoler fortsatt. Flere verifiserte videoer viser angrep som rammer sykehus og helsetjenester. Flere helsearbeidere er blitt drept i angrepene.

null
Forkledd som sivile og helsearbeidere tok minst ti personer seg inn på et sykehus i Jenin. Tre palestinske menn ble drept i angrepet. Foto: Skjermdump fra Quds News Networks / Telegram

30. januar ble en overvåkningsvideo fra Ibn Sina Hospital i Jenin spredt på sosiale plattformer. Videoen viste israelske soldater ta seg inn på sykehuset, væpnet og forkledd som sivile og helsearbeidere. Tre palestinske menn ble drept i angrepet.

null
Bilder som viste dette bygget bli sprengt spredte seg på sosiale plattformer siste halvdel av januar. Faktisk Verifiserbar verifiserte at det dreide seg om Israa-universitetet sør for Gaza by. Foto: Skjermdump fra Israa Universitetet / Facebook

Også utdanningsinstitusjoner har blitt rammet, blant annet ble det gjennomført en kontrollert sprengning av Israa-universitetet sør for Gaza by 17. januar. I samme tidsrom rammet en annen kontrollert sprengning området nær en skole i Abasan al Jadida.

Falske bilder

Faktisk Verifiserbars verifiseringsarbeid har også avdekket flere misvisende og falske klipp.

Det har vært videoer som påstås å være bevis for eksempelvis
Hamas-tunneler
, men som våre analyser viser at ikke kan brukes som
bevis. Flere videoer som har vært spredt på sosiale plattformer og som har blitt hevdet å dokumentere hendelser i Gaza, viser seg gjennom verifisering å være fra helt andre steder.

null
Dette klippet skulle vise en pågående israelsk re-okkupasjon av Gaza. Videoen er filmet i Hebron på Vestbredden i mai 2022. Foto: Skjermdump fra Quds News Networks / Telegram

Den siste helgen i januar sirkulerte det for eksempel påstander om at det pågikk en israelsk re-okkupasjon av Gaza. I den forbindelse ble det delt en video som skulle vise dette. En verifisering av videoen viste at det ikke var tilfelle. Videoen var filmet på Vestbredden i mai 2022.

]]>
2024-02-16T09:45:45.921Z2024-02-20T10:29:30ZEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/0rgl9Så mye tjener en sykepleierSykepleierlønninger er et tilbakevendende tema når lønnsforskjeller og kjøpekraft skal diskuteres. Men hva tjener egentlig en sykepleier?

Nylig skrev VG om en sykepleier med en årslønn på 840 000 kroner. Sykepleieren jobber via et bemanningsbyrå, og sier hun «jobber alt hun kan». I samme artikkel skrev VG at en gjennomsnittlig årslønn for en sykepleier i Norge er mellom 500 000 og 550 000 kroner. Stemmer det?

Det kommer an på hvilken statistikk man bruker, ifølge Norsk Sykepleierforbunds nettsider. Sykepleiernes lønn er nemlig avhengig av hvilken sektor man jobber i. Slik ser sykepleierlønningene (ikke medregnet spesialsykepleiere) ut fordelt på arbeidsgiver ved utgangen av 2022, ifølge Sykepleierforbundet:

Det er altså riktig at en sykepleier hadde en gjennomsnittlig årslønn mellom 500 000 og 550 000 kroner i 2022, men bare hvis man ikke regner med tillegg for ubekvem arbeidstid. Som man ser av grafen er det stor forskjell på om man regner med turnustilleggene eller ikke. 66 prosent av alle sykepleiere innenfor helsetjenester jobbet turnus i 2022, ifølge en analyse publisert i Sykepleien Forskning.

Tallene viser altså en gjennomsnittlig årslønn. Det individuelle lønnsnivået varierer blant annet etter hvor lang ansiennitet sykepleieren har.

Det er også verdt å merke seg at lønningene har steget siden utgangen av 2022, selv om statistikken ikke er klar ennå.

Alle organiserte sykepleiere ved helseforetakene fikk minst fem prosent økning av grunnlønnen sin i lønnsoppgjøret for 2023. For de kommuneansatte sykepleierne ble resultatet en lønnsramme på 5,4 prosent. Resultatet ble omtrent det samme for Oslo.

Hva sier SSB?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har også lønnsstatistikk for ulike yrker, inkludert sykepleiere. SSB har flere forskjellige statistikktabeller. For å se hva en som faktisk jobber som sykepleier tjener, tar vi utgangspunkt i sykepleiere som er innrapportert med dette som yrke. Vi ser altså bort fra statistikken som inkluderer personer som er utdannet sykepleier, men som kan jobbe i andre stillinger. For eksempel vil sykepleiere som jobber som ledere ikke telles som sykepleiere i statistikken under.

Det er tallene fra denne statistikken som inngår som lønn for sykepleiere i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), opplyser SSB til Faktisk.no.

Det er imidlertid viktig å merke seg at lønnsforskjellene mellom sektorene ikke trenger å bety at lønnsnivået i seg selv er forskjellig, siden lønn øker med alder og ansiennitet. Sykepleierne som er ansatt i statsforvaltningen er i snitt fire år yngre enn de sykepleierne i de andre sektorene.

Menn tjener mest

SSBs detaljerte statistikk viser også at mannlige sykepleiere tjener mer enn kvinnelige i alle sektorene:

Forskjellen mellom kjønnene er størst i privat sektor.

Sykepleierindeksen

Sykepleierindeksen er et mye brukt mål på boligprisene i landet. Den viser hvor stor andel av boligene i et område en enslig person med en gjennomsnittlig sykepleierinntekt har mulighet til å kjøpe med dagens priser og låneregler.

Ifølge Eiendom Norge bruker de sykepleierlønn som referanse fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og fordi den ikke svinger særlig etter konjunkturene.

Når Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS lager Sykepleierindeksen tar de utgangspunkt i SSBs tall, og oppjusterer for lønnsveksten.

Siste utgave av Sykepleierindeksen legger til grunn at en sykepleier tjener 675 900 kroner i året i gjennomsnitt. Det betyr at en singel sykepleier kunne kjøpe 2 av 100 boliger i Oslo i 2023. I Bergen kunne sykepleieren kjøpe 33 av 100 boliger, mens i Ålesund, Kristiansand og Porsgrunn/Skien kunne sykepleieren kjøpe over 45 prosent av boligene som ble solgt.

Sykepleiere i bemanningsbyråer

VG fortalte om en sykepleier med hele 840 000 kroner i årslønn. Dette er mulig fordi hun jobber som utleid sykepleier via byrå, og fordi hun tar fri bare fem dager i året. Ifølge artikkelen har sykepleieren en timelønn på 380 kroner. Hvis vi ikke regner med tillegg tilsvarer dette mer enn 2200 timer i året. Til sammenligning regner SSB med at et vanlig årsverk tilsvarer 1950 timer inkludert ferie.

Er det sånn at sykepleiere som jobber for bemanningsbyråer generelt har høyere lønn enn andre sykepleiere?

For å sjekke dette må vi gå til statistikken vi først forkastet. SSB har nemlig ikke inndeling etter næring i statistikken over dem som har sykepleier som yrke. Vi må i stedet bruke statistikken over dem som er utdannet sykepleier.

Denne statistikken har noen svakheter, fordi den inneholder lønnen til sykepleierutdannede personer, uavhengig av hva de jobber som. Her er både saksbehandlere, lærere, ledere og alle andre jobber inkludert. I tillegg er det ikke mulig å avgrense til sykepleiere uten spesialisering. Det betyr at spesialsykepleiere også er inkludert. Spesialsykepleiere har mer utdanning og har høyere lønn enn en sykepleier med kun bachelorgrad, noe som gjør at statistikken har høyere tall enn den foregående.

Med dette i bakhodet, kan vi hente lønnstall for sykepleierutdannede som jobber i ulike næringer. Her ser vi tydelig at de som jobber i bemanningsbyrå (her «Utleie av arbeidskraft») har høyere lønn enn dem som jobber i helse- og sosialtjenestene. Bare sykepleierutdannede i industrien tjener bedre.

]]>
2024-02-15T12:04:11.738Z2024-02-21T10:07:10ZSofie Svanes Flemsofie@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z5x28Feil tall om kjønnssykdommer blant eldre

Påstand

VG: «I Norge har antallet som har kjønnssykdommer i aldersgruppen 60 til 89 år økt de siste tredve årene, fra omtrent 1600 tilfeller i 1990 til rundt 1700 tilfeller i 2019.»

Konklusjon

Nei, det er feil at antallet som har kjønnssykdommer har økt fra 1600 til 1700.

Det riktige er at den antatte forekomsten av andre kjønnssykdommer, ekskludert HIV, ifølge studien Global Burden of Disease har økt fra 1643 til 1738 per 100 000 innbyggere i aldersgruppen.

Dette er ikke antall registrerte tilfeller av kjønnssykdommer, men estimater med stor usikkerhet.

Kontekst

VG+ (05.02.2024)

5. februar skrev VG om en ny studie som har analysert globale trender i forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner blant eldre. Studien er også omtalt av Forskning.no og Universitetet i Oslo.

I artiklene ble det presentert tall for Norge:

«I Norge har antallet som har kjønnssykdommer i aldersgruppen 60 til 89 år økt de siste tredve årene, fra omtrent 1600 tilfeller i 1990 til rundt 1700 tilfeller i 2019. Økningen er generelt størst blant menn. Tallene for hiv sank i samme periode», skrev VG.

Forskning.no og UiO.no omtalte de samme tallene:

«I Noreg er heldigvis HIV-infeksjonar svært sjeldne blant eldre vaksne. Likevel har førekomsten av andre kjønnssjukdommar i denne aldersgruppa subtilt auka dei siste tretti åra, frå rundt 1600 tilfelle til 1700 tilfelle i 2019.»

Men, som kommunikasjonsrådgiver Lars Idar Waage påpekte på X – det var noe som skurret med disse tallene.

En endring fra 1600 til 1700, ville jo tvert imot ha vært en nedgang om man tar hensyn til befolkningsveksten som har vært i denne aldersgruppen i samme tidsrom.

null
Skjermdump fra vg.no og forskning.no.

Faktisk.no tok kontakt med både VG og med førsteamanuensis Evandro Fei Fang, som er intervjuet i artiklene og en av forfatterene av studien. Artiklene ble etter dette rettet på VG, Forskning.no og UiO.

– Det er vårt ansvar å være kildekritiske, og her skulle vi gått en ekstra runde på tallene før publisering, sier Guro Holm Bergesen, seksjonsleder for VG+, til Faktisk.no.

Rate, ikke antall

Den omtalte studien, som ble publisert i tidsskriftet Lancet Healthy Longetivity, bruker data fra The Global Burden of Diseases (GBD). I databasen finner vi blant annet insidensen av seksuelt overførbare infeksjoner i ulike land.

Insidens vil si at man ser på antall nye tilfeller, ikke hvor mange som har sykdommen fra før.

I databasen ser vi at 1600 og 1700 ikke viser til antall tilfeller eller antall personer, men til insidensraten per 100 000 person.

null
Her ser vi GBD sine estimater for insidensraten for syfilis, klamydia, gonoré, trikomoniasis og genital herpes, for befolkningen 60-89 i Norge. Den globale databasen antyder en svak økning, men den statistiske usikkerheten er også stor (lyselilla område).

– Jeg gjorde en feil og overforenklet informasjonen, skriver førsteamanuensis Evandro Fei Fang i en e-post til Faktisk.no.

Han forklarer at den korrekte formuleringen skulle ha vært at forekomsten av andre seksuelt overførbare infeksjoner (utenom HIV) i aldersgruppen har økt «subtilt» de siste tiårene:

– Fra en estimert insidensrate på 1642 tilfeller per 100 000 i 1990, til 1738 per 100 000 i 2019.

null
Norge hadde en lav forekomst av kjønnssykdommer (figur C øverst) i den eldre delen av befolkningen, men en prosentvis årlig økning på over 0,3 prosent (figur D, nederst), ifølge studien publisert i The Lancet. Tallene inkluderer ikke HIV.

Insidensen i GBD viser ikke hvor mange tilfeller som faktisk registreres, men er estimater basert på tilgjengelige helsedata fra 204 land.

I en befolkning på 100 000 i alderen 60-89, estimeres det altså 1738 nye tilfeller av syfilis, klamydia, gonoré, trikomoniasis eller genital herpes, ifølge GBD-databasen for 2019.

Det betyr at antall nye tilfeller av disse kjønnssykdommene, totalt i hele befolkningen, må ha vært mye høyere:

Total insidens, altså nye tilfeller i hele befolkningen 60-89 år, er estimert til 20 477 i 2019.

Det er spesielt én kjønnssykdom som ligger til grunn for dette estimatet. Det kommer vi tilbake til. Men først: hva vet vi egentlig om antall registrerte kjønnssykdommer blant eldre?

Så mange tilfeller meldes i Norge

Det finnes det nemlig tall på. Folkehelseinstitutet (FHI) overvåker spredningen av flere seksuelt overførbare infeksjoner i Norge.

I statistikkbanken til Meldingssystem for smittsomme sykdommer finner vi antall meldte tilfeller tilbake til 2005.

Der ser vi at forekomsten av klamydia og gonoré har økt, også blant eldre i alderen 60+. Men forekomsten blant eldre voksne er fortsatt minimal i forhold til blant unge.

I 2022 ble det for eksempel meldt om 102 tilfeller av klamydia og 34 av gonoré i aldersgruppen 60+. Til sammenligning ble det i 2022 meldt om totalt 29 271 tilfeller av klamydiainfeksjon og 1857 tilfeller av gonoré.

I 2019 var det totalt 137 meldte tilfeller av klamydia, gonoré og syfilis for aldersgruppen 60+ i Norge.

Samme år estimerer altså GBD en insidens på over 20 000 tilfeller av andre kjønnssykdommer, utenom HIV, i aldersgruppen 60-89 år.

Her gjelder det å ha tunga rett i munnen, for tallene er ikke direkte sammenlignbare.

Det kan for eksempel være flere som får seksuelt overførbare infeksjoner uten at de går til legen og får diagnose, og uten at det registreres.

Insidensen i den globale databasen GBD er estimater som gjøres på bakgrunn av helsedata fra 204 ulike land.

GBD gjør også estimater for noen kjønnssykdommer som ikke er med i FHIs statistikk over meldte tilfeller.

FHI: vil se på tallene på nytt

Med dette i bakhodet dykker vi dypere ned i GBD-databasen, for estimatene for Norge er likevel oppsiktsvekkende høye.

Ann Kristin Skrindo Knudsen er senterleder ved Senter for sykdomsbyrde ved FHI, og hun har sett nærmere på tallene for Faktisk.no.

– Artikkelen i Lancet har sett på seksuelt overførbare sykdommer som syfilis, klamydia, gonoré, trikomoniasis og genital herpes. Blant disse er det først og fremst trikomoniasis som drar økningen i nye tilfeller i Norge (18 789 nye tilfeller i aldersgruppen 60-89 i 2019), forklarer Skrindo Knudsen i en e-post.

null
Sykdommen trikomoniasis påvises sjeldent i Norge. Likevel har GBD estimert hele 18 789 nye tilfeller i 2019 i aldersgruppen 60-89 (grønn), noe som utgjør en stor andel av estimatet for nye tilfeller av andre kjønnssykdommer utenom HIV (lilla)Kilde: GBD

Trikomoniasis er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen på verdensbasis, men påvises sjeldent i Norge, ifølge Helsenorge.no og FHI. Likevel estimerer altså GBD hele 1 595 nye tilfeller av denne sykdommen per 100 000 person i alderen 60-89 i 2019.

Til sammenligning estimeres det bare 35 nye tilfeller av klamydia per 100 000 person.

Trikomoniasis er ikke meldepliktig til MSIS og man mangler derfor god statistikk over forekomsten.

– I slike tilfeller, hvor det mangler data fra enkeltland, vil GBD «fylle inn» hullene ved å låne data fra andre land, forklarer Skrindo Knudsen.

– Med forbehold om at man ikke vet hva den «sanne» forekomsten av denne sykdommen er i Norge, kan det, basert på informasjon om at den sjeldent påvises, virke som at GBD sine estimater er for høye, skriver hun.

Hun opplyser at FHI derfor har tatt saken videre til GBD, og vil be dem om å gjennomgå de norske tallene på nytt.

– GBD sine tall på klamydia, gonoré og syfilis er også en god del høyere enn tall fra MSIS, men med tanke på sannsynlig underrapportering i MSIS, virker disse mer rimelige, mener Skrindo Knudsen.

Evandro Fei Fang skriver i en kommentar til Faktisk.no at det er viktig å finne ut mer om hva som er tilfellet for trikomoniasis, og at det er bra at FHI kommuniserer med GBD om saken.

Olafiaklinikken: Ikke merket noen voldsom økning blant eldre

Ved Olafiaklinikken i Oslo, som tilbyr testing, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, har man ikke merket noen stor økning hos personer over 60 år.

– Det er en generell økning i klamydia og gonoré, men ikke noen slående økning blant dem over 60 hos oss, sier Åse Haugstvedt, overlege og seksjonsleder ved Olafiaklinikken.

null
Åse Haugstvedt, overlege og seksjonsleder ved Olafiaklinikken. Foto: Jan Egil Sandstad

Klinikken behandler hele aldersspekteret. Det som har utpekt seg de siste årene, forteller Haugstvedt, er en kraftig økning i klamydia og gonoré blant yngre.

– Det er en økning som vi absolutt har merket, og den er vi veldig bekymret for, sier Haugstvedt.

Godt voksne kan også få gonoré og klamydia, men andelen i denne gruppen er lav. Overlegen understreker likevel at hun er enig med dem som sier at vi ikke må glemme at også eldre har et seksualliv, og at det er viktig å teste eldre som har risiko for kjønnssykdommer.

Når det gjelder trikomoniasis, som altså står for det meste av økningen i GBD-tallene, er det en sykdom de ser veldig sjeldent.

– Vi har ikke merket noen økning, sier Haugstvedt.

Haugstvedt viser til at Harald Moi, tidligere leder for Olafiaklinikken, i sin bok om seksuelt overførbare infeksjoner skrev at det var mindre enn 0,5 prosent av dem som oppsøkte Olafiaklinikken som hadde trikomoniasis.

– Det har ikke blitt noe mer av det nå. Det er ikke noe vi ser så ofte, og jeg tviler på at det er en voldsom underdiagnostisering av dette i Norge.

]]>
2024-02-12T12:37:05.436Z2024-02-12T12:37:06ZKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z96ovRett og galt i debatten om støtten til ukrainske flyktninger

Ytelser til ukrainere i Norge var tema da arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) møtte Frps Erlend Wiborg til debatt på NRK Politisk kvarter i forrige uke. Vi har faktasjekket de mest sentrale påstandene – en etter en.

Påstand

Tonje Brenna: «De som kommer hit som flyktninger får rundt 20 000 kr før skatt i måneden for å delta i introduksjonsprogrammet i noen måneder.»

Konklusjon

Det stemmer at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på introduksjonsstønad, tilsvarende 19 770 kroner i måneden.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Det stemmer at flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet har rett på introduksjonsstønad. Stønaden er på 2G i året, som nå betyr 237 240 kroner. Hvis man deler dette på 12, får man 19 770 kroner. De som er under 25 får utbetalt to tredjedeler av beløpet, altså 158 160 kroner i året.

Hvis flyktningene har fått andre stønader kan introduksjonsstønaden reduseres. Det samme kan skje hvis man ikke møter opp til timene.

Selv om de aller fleste ukrainerne kun har midlertidig beskyttelse i Norge, har de rett til å gå på introduksjonsprogrammet. De har likevel ikke plikt til det.

Introduksjonsprogrammet skal starte opp så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter bosetting i en kommune. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) kan programmet vare mellom seks måneder og fire år.

Påstand

Tonje Brenna: «I Norge er det sånn akkurat nå at mer enn åtte av ti ukrainere som har deltatt i introduksjonsprogrammet er i jobb eller i videre utdanning, eller er i ferd med å bli kvalifisert for arbeid.»

Konklusjon

Ifølge Imdi er dette riktig. Av de ukrainske flyktninger som har avsluttet introduksjonsprogram har 5 av 10 gått til arbeid, utdanning eller en kombinasjon av disse, mens 3 av 10 har fortsatt i videre kvalifisering, skriver Imdi til Faktisk.no i en e-post.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Også ifølge en fersk intern rapport fra Imdi og Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som Faktisk.no har fått innsyn i, er dette helt riktig. Halvparten har gått til arbeid eller videre utdanning, mens 35 prosent gikk fra program til videre kvalifiseringstiltak. Det betyr ifølge rapporten at de deltar i tiltak i regi av Nav og/eller kommunen med mål om arbeid.

Påstand

Erlend Wiborg: «Fafo har gått gjennom støtten man gir til flyktninger i Norge versus Danmark og Sverige. Fafo viser til at for eksempel introduksjonsstønaden i Norge, inkludert andre tilleggsytelser, er to til fire ganger høyere i Norge enn i Sverige, og det er cirka dobbelt så høyt i Norge som i Danmark.»

Konklusjon

Dette er omtrent riktig. Fafo har kun gjort en sammenlikning av ytelsene i Sverige og Norge, ikke i Danmark. Det er vanskelig å beregne et eksakt beløp for de tre landene, men i Norge får ukrainske flyktninger en introduksjonsstønad som er betydelig høyere enn i både Sverige og Danmark.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Fafo publiserte 25. august 2023 et notat om mottak av ukrainske flyktninger i Norge og Sverige, men her er ikke Danmark tatt med i sammenligningen.

I rapporten oppsummeres ytelsene gitt til ukrainske flyktninger. I Sverige får flyktningene 2 130 svenske kroner per måned, som tilsvarer omtrent 2 147 norske kroner, mens i Norge var tallet 18 579 norske kroner i måneden. Det norske tallet tilsvarer forrige 2G som var gjeldende fra mai 2022. Tallet er nå endret til ny G, som det vises til tidligere i saken. I Sverige skattelegges ikke denne summen, mens i Norge må ukrainske flyktninger skatte av den månedlige summen de får.

Flyktninger i Sverige får også tilbud om gratis bolig dersom de ønsker å integreres gjennom svenske myndigheter. Men dette tilbudet frafaller dersom flyktningen får jobb eller annen inntekt.

I likhet med Norge og Sverige, gir også Danmark midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger etter at Russland gikk til krig. Alle ukrainske flyktninger som kommer til Danmark som er omfattet av den danske integreringsloven og er i alderen 19 til 64 år, får tilbud om å delta i programmet, som gir selvforsørgelses- og hjemreiseytelser eller overgangsytelser (SHO-ytelser), med mindre de er i arbeid.

For en ikke-forsørgende person over 30 år, betyr dette at de mottar 6 553 danske kroner per måned før skatt, noe som tilsvarer rett over 10 000 norske kroner.

Norge har dermed betydelig høyere introduksjonsytelser enn både Sverige og Danmark.

Flyktninger som ankommer Sverige mottar ikke bare betydelig lavere økonomisk støtte, men de er i tillegg uten samme tilgang på språkkurs og opplæring som det er i Norge og Danmark.

Ytelsene som blir gitt til ukrainske flyktninger i de tre skandinaviske landene varierer ut ifra hvilke tilleggsytelser personen har tilgang på. Dette er blant annet basert på alder, antall barn, bostedsutgifter og liknende.

Påstand

Erlend Wiborg: «Regjeringen legger opp til en ordning der flyktinger som kommer til Norge vil få ytelser som ifølge Nav tilsvarer en halv million kroner.»

Konklusjon

Det stemmer at en Nav-leder har fortalt om enkelttilfeller der ukrainske flyktninger utenfor introduksjonsprogrammet har fått utbetalt beløp tilsvarende «godt over 500.000 i årslønn». Dette er ikke et høyere beløp enn hva andre mottakere på sosialhjelp får, og avhenger av det individuelle behovet.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (30.01.2024)

Erlend Wiborg (Frp) ble også konfrontert med en påstand han har kommet med flere ganger tidligere, om at ukrainere kan få ytelser som tilsvarer mer enn 500 000 kroner i årslønn før skatt.

Påstanden har han hentet fra en NRK-artikkel, der Jan Kåre Melsæther, leder for Nav Asker, forteller om enkelttilfeller der ukrainske flyktninger utenfor introduksjonsprogrammet har fått utbetalt beløp tilsvarende «godt over 500.000 i årslønn».

Melsæther presiserer imidlertid i artikkelen at dette ikke er noen særbehandling av ukrainske flyktninger:

– Det er ikke høyere beløp enn hva andre mottakere på sosialhjelp får. Det gjøres ikke noe forskjell på nasjonalitet eller hvor du er flyktning fra. Vi tar utgangspunkt i statens veiledende satser og gjør individuelle vurdering, sier Melsæther til NRK.

Det samme var Wiborg selv inne på da programleder Håvard Grønli konfronterte stortingsrepresentanten med at han hadde fremstilt tallet som «det typiske og det vanlige»:

– Nei, for alle vet at hvor mye du får i ytelser, det avhenger av mange ting, for eksempel hvor mange barn du har, hvilken livssituasjon du har, og så videre, mente Wiborg.

Dette gjelder for alle, ikke bare ukrainske flyktninger. I Norge har alle rett til midlertidig sosialhjelp hvis man ikke klarer å forsørge seg selv eller barna sine. Hvor mye man får, avhenger av behovet. Det er den enkelte kommune via Nav som betaler ut sosialhjelp, ut ifra en individuell vurdering. Man kan også ha rett til ytelser som bostøtte. Dette er ytelser som også for eksempel minstepensjonister kan få utbetalt i tillegg til pensjonen.

Faktisk.no har forsøkt å finne ut av hvor mange ukrainske flyktninger som får utbetalt et slikt beløp som Wiborg nevner, men har ikke lyktes. Verken Imdi, Nav sentralt eller SSB kan svare på dette, fordi ingen av dem har en samlet oversikt over ytelsene som gis til alle de ukrainske flyktningene i Norge på individnivå. Dette rapporteres til SSB, men tallene for 2023 vil ikke være klare før mot slutten av 2024.

Påstand

Tonje Brenna: «Ordinær sats for minstepensjon ligger om lag 13 000 høyere enn introduksjonsstønaden.»

Konklusjon

Det stemmer ikke. Ordinær sats er 217 359 i året for personer født før 1954. Introduksjonsstønaden er som nevnt 237 240 kroner, altså 19 881 kroner høyere.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

I debatten mente Frps Wiborg at statsråd Brenna kom med en feil om ytelser til pensjonister sammenlignet med introduksjonsstønaden.

– Vet du hva ordinær sats for en minstepensjon er i Norge, spurte Wiborg statsråden.

– Ordinær sats for minstepensjon ligger om lag 13 000 høyere enn introduksjonsstønaden, svarte Brenna.

Men det stemmer ikke. Ordinær sats for minstepensjon er 217 359 i året for personer født før 1954. Introduksjonsstønaden til flyktninger er 237 240 kroner, altså 19 881 kroner høyere – det samme beløpet Wiborg kom frem til under debatten.

Minste pensjonsnivå i Norge avhenger av sivilstatus. Hvis man er gift eller samboer med noen som får full pensjon får man en lav sats på 187 801 i året. Hvis man er enslig får man en særskilt sats på 257 040 kroner.

Statsråden skriver til Faktisk.no at det var den særskilte satsen hun mente å snakke om:

– Diskusjonen handlet om å sammenligne en enslig pensjonist med en enslig flyktning, også brukte jeg rett og slett feil ord på satsen. Pensjonister som mottar ordinær sats, bor sammen med noen som har en ytelse eller en inntekt over en viss størrelse. Jeg skulle brukt begrepet særskilt sats, som er for enslige, skriver Brenna i en e-post.

Brenna understreker at minstenivåene for pensjon alltid vil være høyere enn introduksjonsstønaden etter skatt. Det er fordi man må skatte av introduksjonsstønaden, mens minstepensjonister får skattefradrag som innebærer at det i praksis ikke skattes av pensjonen.

Påstand

Erlend Wiborg: «Den viser til de siste tilgjengelige tallene fra desember 2023, så er det 18,6 prosent som er i jobb av ukrainere. »

Konklusjon

Det er riktig at 18,6 prosent av de ukrainske flyktningene mellom 20 og 66 år var i jobb desember 2023. Ifølge SSB henger den lave andelen i jobb sammen med at det har kommet mange fra Ukraina på kort tid, samt at mange deltar i introduksjonsprogrammet i stedet for å jobbe den første tiden i Norge.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Wiborg anklaget også Brenna for å jukse med tall når det kommer til sysselsetting. Han mente hun ga inntrykk av at flere ukrainere er i jobb enn det som er tilfelle.

– Jeg har gått inn og hentet fra SSB hvordan det går med sysselsettingen av for eksempel ukrainere. Den viser til de siste tilgjengelige tallene fra desember 2023, så er det 18,6 prosent som er i jobb av ukrainere, sa Wiborg.

Det er riktig at 18,6 prosent av ukrainere mellom 20 og 66 år som innvandret etter invasjonen i februar 2022 var i jobb desember 2023. Ifølge SSB henger den lave andelen i jobb sammen med at det har kommet mange fra Ukraina på kort tid, samt at mange deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger den første tiden i Norge.

Påstand

Tonje Brenna: «85 prosent av de som kommer til Norge deltar i introduksjonsprogrammet, 85 prosent av de som fullfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, eller videre utdanning.»

Konklusjon

Det stemmer at 85 prosent av ukrainerne som har rett til introduksjonsprogram per nå deltar. Det er derimot feil at 85 prosent som fullfører går ut i arbeid eller utdanning. Det riktige tallet er fem av ti, altså femti prosent. I tillegg går drøyt tre av ti i videre kvalifisering til arbeid via Nav eller kommunene.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Det er riktig at mange nyankomne ukrainere deltar i introduksjonsprogrammet den første tiden de er i Norge. 85 prosent av ukrainerne som hadde vært i Norge minst tre måneder per 1. januar 2024 og hadde rett til introduksjonsprogram, deltok i programmet. Det viser en intern rapport fra Imdi og Arbeids- og velferdsdirektoratet til departementet som Faktisk.no har fått innsyn i.

Ser vi på alle de 30 567 ukrainske flyktningene som ble bosatt i 2022 og 2023 og hadde rett til introduksjonsprogram, var andelen som deltar eller har deltatt på 82 prosent, skriver Halwan Ibrahim, assisterende direktør i Imdi, til Faktisk.no.

Derimot er det ikke riktig at 85 prosent av de som fullfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid eller videre utdanning. Ifølge den samme interne rapporten er tallet fem av ti, altså femti prosent:

Det er et stadig økende antall deltakere som avslutter introduksjonsprogrammet, og av de om lag 7 900 personene som er registrert med avslutningsårsak i NIR, har rundt 5 av 10 gått til arbeid eller utdanning.

Brenna brukte riktige tall tidligere i sendingen:

I Norge er det sånn akkurat nå at mer enn åtte av ti ukrainere som har deltatt i introduksjonsprogrammet er i jobb eller i videre utdanning, eller er i ferd med å bli kvalifisert for arbeid.

Litt flere enn én av tre, eller 35 prosent, går nemlig til videre kvalifiseringstiltak. Det betyr ifølge rapporten at de deltar i tiltak i regi av Nav og/eller kommunen med mål om arbeid. De er altså ikke i jobb eller utdanning, men har mål om det. I rapporten står det:

I overkant av én av tre deltakere går fra program til videre kvalifiseringstiltak, og det blir viktig å følge med på hvordan denne målgruppen lykkes med overgang til arbeid på et senere tidspunkt.

Påstand

Erlend Wiborg: «I Danmark som også har tatt imot ukrainere i samme tidsrom, men som har lavere ytelsesnivå, de har klart å sysselsette 56 prosent.»

Konklusjon

Det er så og si korrekt. De siste tallene for personer i alderen 18-66 år med oppholdstillatelse etter særloven om fordrevne fra Ukraina, er 55 prosent.

Kontekst

NRK Politisk kvarter (08.02.2024)

Wiborg viser her til tall fra Det Nationale Integrationsbarometer i Danmark, men påpeker i en e-post til Faktisk.no at han viste til tallene fra november i stedet for de siste tallene som er fra desember.

I desember viste tallene at 55 prosent av 18-66-åringer med oppholdstillatelse etter særloven om fordrevne fra Ukraina, hadde mottatt lønnsytelser. Andelen i november var 56 prosent..

Dette er en stor forskjell fra antall ukrainske flyktninger i Norge som er i arbeid. Men det er også her viktig å påpeke at tallene i Danmark er for de i alderen 18-66 år, mens de norske tallene viser til de mellom 20-66 år.

Danske Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering har også tall på antall i arbeid, men fordelt noe annerledes.

De siste oppdateringene er fra desember 2023. Tallene viser at 52 prosent av de med oppholdstillatelse i Danmark etter særloven om fordrevne fra Ukraina i alderen 16 til 66 år, er i arbeid. Av de som regnes som at de «står til rådighet for arbeidsmarkedet», er det 79 prosent som er i jobb.

]]>
2024-02-02T13:47:02.894Z2024-02-02T13:52:04ZKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z3relForslag om pliktig samfunnstjeneste vekker debattStavanger Ap og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil ha pliktår for alle 19-åringer – en stor endring fra dagens praksis der bare 18 prosent kalles inn til førstegangstjeneste. Hvilke ordninger har våre naboland?

Denne uka hadde Stavanger Arbeiderparti årsmøte. På møtet ble det lagt frem et forslag om å pålegge alle 19-åringer ett år med samfunnstjeneste, for eksempel i helsevesenet. Forslaget ble frontet av nestleder og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Forslaget har blitt møtt med kritikk. Fremskrittpartiets ungdom (FpU) «raser» og kaller forslaget slavearbeid, mens Venstres Sveinung Rotevatn bruker ordene autoritært og tvangsarbeid.

– Løysinga på bemanningsutfordringa i helsevesenet er mildt sagt ikkje å tvinge ein haug med ufaglærte til å jobbe der utan løn og utan pensjonsopptening, skriver Rotevatn på X.

Kunnskapsministeren selv er ikke redd for å miste velgere med forslaget:

– Dette handler også om fellesskap, og om at – absolutt alle – skal tjene sin plikt før de krever sin rett. Vi vet at det er stort behov for arbeidskraft i samfunnet vårt. Alle skal bidra til fellesskapet. Vi går tom for folk før vi går tom for ressurser, sier Nordtun til Dagbladet.

Nordtun er ikke den første til å foreslå lignende ordninger.

Så sent som i fjor sa helsepersonellkommisjonen at det kan bli aktuelt å utrede en slik ordning på sikt.

– Vi mener at det ikke er nødvendig å innføre det nå, men hvis vi ikke klarer å snu skuta eller reise kjerringa, så mener flertallet at det bør utredes, sa utvalgsleder Gunnar Bovim til TV 2.

Allerede i 2011 foreslo et offentlig utvalg verneplikt innen eldreomsorgen. Også KrF, Senterpartiet (to ganger), en helsetopp og et utvalg i Oslo Arbeiderparti har foreslått tilsvarende konsept, uten å få gjennomslag.

Ifølge helsepersonellutvalget er det tvilsomt om dagens lovverk kan brukes til å innføre allmenn samfunnstjeneste.

Allmenn verneplikt, men langt fra alle avtjener

Per i dag er det altså ingen ordning for en slik foreslått «plikttjeneste» i Norge. Derimot har Norge allmenn verneplikt. Denne ble innført i 2015, og innebærer at alle kvinner og menn født etter 1997 kan bli kalt inn av Forsvaret til førstegangstjeneste. Tidligere gjaldt plikten bare for menn. Ifølge forsvarsloven kan verneplikten vare inntil 19 måneder, mens førstegangstjenesten varer 12 eller 16 måneder.

Langt fra alle ungdommer gjennomfører verneplikten. I 2022 ble drøyt 11 000 personer kalt inn til førstegangstjeneste, noe som tilsvarer omtrent 18 prosent av et årskull. Rundt 8 300 fullførte. 3000 av disse var kvinner.

null
Førstegangstjeneste ved Skjold leir i Indre Troms. Her avtjener Prisse Ingrid Alexandra sin tjeneste i ingeniørbataljonen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

I praksis kan man helt slippe unna verneplikten hvis man ikke vil avtjene den. Tidligere kunne man pålegges siviltjeneste hvis man nektet militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Siviltjenesten ble ofte avtjent innenfor helse- og sosialsektoren, i humanitære organisasjoner, institusjoner, eller forskningsinstitutter.

Siviltjenesten ble avviklet i 2012. Hvis man får innvilget søknaden om fritak fra militæret må man ikke avtjene noen annen tjeneste i stedet. Man kan likevel kalles inn til Sivilforsvaret, på linje med alle andre innbyggere i alderen 18-55 år. Sivilforsvaret har 8000 vernepliktige, og bidrar blant annet ved større ulykker og naturkatastrofer.

Likt for söta bror

I vårt nærmeste naboland Sverige ble et noe liknende forslag lagt på bordet i 2014. Socialdemokraterna ville verve 20 000 unge arbeidsledige til eldreomsorgen, men forslaget ble ikke realisert.

Verneplikten i Sverige ble gjenopptatt i 2014 og utvidet i 2018. Nå kalles 18 år gamle menn og kvinner inn til grunnutdanning med en opplæring som varer mellom 6 og 15 måneder, ifølge den svenske Försvarsmakten.

Det er rundt 100 000 svenske ungdommer som får tilsendt et egenerklæringsskjema ifølge Forsvarets Forum. Kommunikasjonssjef i Plikt- och prövningsverket Marinette Nyh Radebo, sa i august i fjor at kun om lag 7000 av de som er født i 2005 vil gjennomføre verneplikt.

Innkalling og gjennomføring av verneplikt fungerer altså nokså likt i Sverige som i Norge. I tillegg har Sverige det som kalles totalförsvarsplikt, som i stor grad er det samme som det norske Sivilforsvaret.

Kun verneplikt for menn

For våre to andre naboland, Danmark og Finland, er det kun menn som er vernepliktige fra året de fyller 18. Kvinner blir ikke kalt inn, men kan frivillig søke om å gjennomføre vernepliktig tjeneste når de har fylt 18 år.

Også i Danmark har det den siste tiden vært flere som tar til orde for å innføre en liknende ordning som den Stavanger Ap ønsker. Både «velferdsverneplikt» og «hjelpeplikt» er ord som blir brukt i flere debattinnlegg som foreslår at pliktbegrepet bør utvides og at unge også skal kunne tjenestegjøre blant annet i helsesektoren.

Menn som blir regnet som egnet til å gjennomføre militær tjeneste i Danmark, blir bedt om å trekke et loddnummer. De som trekker et lodd med en innkallelse, blir deretter tildelt et tjenestested. I 2023 var det 4 717 personer som gjennomførte verneplikttjeneste, rett over tusen av dem var kvinner.

I Finland gjennomfører om lag 21 000 verneplikttjeneste hvert år. I fjor meldte Forsvarets Forum at også rekordmange kvinner gjennomførte den militære tjenesten i 2022. Over tusen kvinner fullførte tjenesten frivillig, og utdanningssjef i den finske forsvarskommandoen, oberst Kari Pietiläinen, sa da at interessen for militæret stadig vokser i Finland.

Dersom en person er domfelt eller har gode grunner til å ikke gjennomføre vernepliktig tjeneste i Finland, kan de søke seg til siviltjeneste på linje med den tidligere ordningen for siviltjeneste i Norge. Ifølge finske Yle, søkte rekordmange seg til å tjenestegjøre i siviltjenesten i 2022. Årsaken til at søknadstallet gikk fra 400 året før til 3 815 personer i 2022, skal være bekymringer rundt nabolandet Russlands invasjon og krig i Ukraina.

]]>
2024-01-31T14:30:30.554Z2024-01-31T14:30:31ZOlav Østremolav@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/z82k4Dette vet vi om ukrainske flyktninger i NorgeDet vil være rundt 100 000 ukrainere i Norge ved utgangen av 2024, tror UDI. Nå vil regjeringen redusere ankomstene.

Siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har et stort antall ukrainere forlatt landet. Til sammen er over 6,3 millioner ukrainere på flukt, ifølge FN. De aller fleste har flyktet til andre land i Europa. Rundt 70 000 av dem har kommet til Norge som asylsøkere. De aller fleste har søkt om midlertidig kollektiv beskyttelse.

Her kan du se hvilke land som ifølge FNs høykommissær for flyktninger huser flest ukrainske flyktninger (uansett grunn til opphold):

Norge tar imot flest i Skandinavia

Ingen av de skandinaviske landene topper listen over land som har tatt imot flest flyktninger totalt. Da krigen brøt ut var det Sverige som tok imot flest i Skandinavia, mens det nå er Norge som topper den skandinaviske statistikken over hvem som tar imot flest i måneden. Dette gjelder også justert for folketall. Klikk på den blå knappen i grafen for å justere.

I deler av 2023 kom det rundt 1000 nye flyktninger til Norge fra Ukraina hver uke. Så langt i 2024 har dette avtatt, og tallene er nå lavere. Samtidig har andelen som kommer til Norge økt, ifølge UDI. I november 2023 lå Norges andel på seks prosent av alle tillatelsene gitt i EU.

UDI anslår at det vil være rundt 100 000 ukrainske flyktninger i Norge ved utgangen av 2024 – de 70 000 som allerede har kommet, pluss 30 000 nye i løpet av året. UDI understreker at tallene er usikre.

Slik ser utviklingen ut uke for uke hittil i år hvis vi sammenligner Norge og Sverige:

Vil redusere antallet ukrainere til Norge

Allerede tidligere i desember innførte norske myndigheter tiltak for å redusere flyktningstrømmen. Da mistet flyktningene retten til etterbetaling av barnetrygd for det første året, og muligheten for hjemreiser ble strammet inn.

Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl er det ikke sikkert at dette har gjort utslag på tallene så langt i år.

– Det er for tidlig å si sikkert. Vi vet at det kommer færre nå, men det kan også være sesongvariasjoner. Det kan være tiltakene, men vi må litt lenger frem i tid før vi vet sikkert, sa Mehl på Politisk kvarter på NRK tirsdag denne uka.

Norske ytelser høyere enn svenske

Mandag denne uka la regjeringen frem flere forslag til flere innstramminger for å bremse flyktningstrømmen. Begrunnelsen er blant annet at Norge tar imot flere ukrainske flyktninger enn nabolandene, fordi tilbudet til flyktningene er bedre her.

At det kommer flere ukrainere til Norge enn til Sverige, kan nemlig henge sammen med at ytelsene er forskjellig i de to landene. I Norge har ukrainske flyktninger rettigheter tilsvarende andre flyktninggrupper, mens de med midlertidig kollektiv beskyttelse i Sverige får rettigheter som om de var asylsøkere uten vedtak om beskyttelse.

Norges kapasitet til å ta mange flyktninger og støtteordningene her i landet var blant diskusjonstemaene i NRKs Debatten 16. januar. Da hadde statskanalen nylig publisert en artikkel der Nav-sjefen i Asker fortalte at noen flyktninger fikk utbetalt ytelser tilsvarende en årslønn på 500 000 kroner før skatt.

Rett til introduksjonsprogram

I en rapport publisert i august 2023 sammenlignet forskere i Fafo ytelsene til flyktningene i Norge og Sverige.

For ukrainske flyktninger uten inntekt i Sverige kunne man på det tidspunktet motta opp mot 2130 skattefrie svenske kroner i måneden til dekning av mat, klær og andre personlige utgifter. I tillegg kan ekstraordinære utgifter til for eksempel briller, barnevogn og vintertøy dekkes. Ifølge rapporten har de med midlertidig opphold i Sverige ikke rett på stønader som barnetrygd, sosialhjelp eller dagpenger.

I Norge er det derimot slik at man gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet får rett på stønad som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. Da rapporten ble skrevet tilsvarte dette 18.759 kroner i måneden, nå er tilsvarende beløp 19.770 kroner.

Stønaden er skattbar og ment å skulle dekke alle kostnader til livsopphold, boutgifter inkludert. Flyktningene har også adgang til å søke behovsprøvde ytelser som sosialhjelp. Etter et års opphold blir de omfattet av folketrygdloven og kan for eksempel motta barnetrygd.

For dem uten inntekt i Sverige, kan boutgifter dekkes av kommunen. I Norge skal kommunene hjelpe flyktningene med å finne bosted, men introduksjonsstønaden skal i utgangspunktet dekke kostnader ved å bo.

Introduksjonsprogrammet inneholder også hjelp til å søke arbeid, mens forskjellige former for jobbsøkingskurs, annen kursing og generell veiledning tilbys via NAV. I motsetning til i Sverige, blir flyktninger i Norge tilbudt språkopplæring. De har også tilgang på helsetjenestene alle andre borgere har.

Hvorfor Norge?

På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet undersøkt ukrainske flyktningers opplevelser av mottak, bosetting og integrasjon i Norge. Studien ble publisert i desember 2023.

Ifølge studien hadde de fleste tilhold i de sentrale, østlige og sørøstlige deler av Ukraina før de kom til Norge. Dette er regionene som er hardest rammet av krigshandlingene.

Tre av fire ukrainere som ble spurt i rapporten ankom Norge direkte fra Ukraina. Totalt halvparten hadde et nettverk her før ankomst.

På spørsmål om hvorfor man dro til Norge i stedet for andre land, er dette de vanligste forklaringene:

  • Rettighetene ukrainske flyktninger får i Norge (og at disse har vern)
  • Norge virker som et bedre valg enn alternativene
  • Man har allerede ukrainsk familie eller nettverk i Norge
  • Introduksjonsprogrammet der språkopplæring er inkludert

Hvem er de ukrainske flyktningene?

Studien viser at det er en overvekt av kvinner blant flyktningene som har ankommet fra Ukraina. Kjønnsbalansen var en litt annen i de tre første månedene etter den russiske fullskala-invasjonen, men siden har tallene stabilisert seg med en fordeling på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn.

Omtrent to tredeler av respondentene i studien er i såkalt arbeidsfør alder, mellom 18 og 65 år. 30 prosent er barn og knappe 5 prosent er 66 år eller mer.

Studien er basert på fokusgruppeintervjuer med 39 personer fra flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV, arbeidsgivere og frivillige, og intervjuer med 34 ukrainere, samt større surveyer til henholdsvis ukrainere og ansvarlige i flyktningtjenesten ute i kommunene.

Nesten tre av fire av de ukrainske flyktningene i studien har slektninger fra Ukraina som bor sammen med dem i Norge, og nesten halvparten er i Norge med sin partner. En tredel er her sammen med barn under 18 år, mens 17 prosent av dem har reist fra barn i Ukraina.

Ifølge studien har 75 prosent av de ukrainske flyktningene høyere utdannelse, men bare litt over en tredel behersker grunnleggende engelsk.

]]>
2024-01-27T11:50:06.033Z2024-01-27T14:26:30ZKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.nohttps://www.faktisk.no/artikler/zml1nBedre helse av lang utdanning? Lang utdanning har en markant effekt på dødelighet, er konklusjonen i ny studie av blant andre NTNU-forskere. Men forskere Faktisk.no har snakket med, er skeptiske til både studien og NRKs formidling av den.

Onsdag denne uka rapporterte NRK om en ny og oppsiktsvekkende studie som undersøker sammenhengen mellom utdanning og dødelighet. Ifølge statskanalen kunne effekten av lav utdanning sammenlignes med effekten av røyk og alkohol, og 12 år med utdanning reduserer i gjennomsnitt dødsrisikoen med 24 prosent.

null
Faksimile: NRKs artikkel om forskningen.

Den nye studien er utgitt i tidsskriftet The Lancet Public Health av 26 forskere ved NTNU i samarbeid med forskere fra University of Washington, Seattle og University of California, Los Angeles. Forskningsartikkelen er fagfellevurdert som betyr at studien har blitt kvalitetssikret og gjennomgått av andre forskere i samme fagfelt før publisering.

Studien er en metastudie, som vil si at det er forskning som sammenstiller resultater fra andre forskningsstudier. I dette tilfellet har studien tatt for seg 603 forskningsartikler som dekker 70 steder i 59 land.

«Får dere lyst til å ta en enda lengre utdanning når dere hører dette?»

I NRKs artikkel har journalistene snakket med studenter ved NTNU om funnene i studien.

«Ingen blir særlig overrasket over at utdanning kan sørge for at man lever lenger», skriver NRK, og spør:

Får dere lyst til å ta en enda lengre utdanning når dere hører dette?

Når man leser dette får man fort inntrykk av at man kan sikre seg et lengre liv, jo høyere utdanning man tar.

Men så enkelt er det ikke.

Årsakssammenheng?

At man finner en sammenheng mellom to ting betyr ikke nødvendigvis at det ene leder til det andre. Sammenhengen kan også være tilfeldig, eller være påvirket av mange andre faktorer.

La oss bruke et eksempel fra Store Norske Leksikon, og anta at folk som bruker lesebriller har mye høyere forekomst av hjerte- og karsykdom enn resten av befolkningen. Betyr dette at lesebriller fører til hjertesykdom? Eller omvendt – at hjertesykdom gjør at man må bruke lesebriller?

Nei, det kan man ikke slå fast. Her er det mer sannsynlig at sammenhengen skyldes en tredje faktor, nemlig alder. Både behov for lesebriller og hjertesykdom øker jo eldre man blir. Dermed er det ingen årsakssammenheng mellom lesebriller og hjertesykdom.

Når to ting endrer seg sammen kaller vi det korrelasjon. Hvis de to faktorene har en årsakssammenheng kaller vi det kausalitet. Når sammenhengen fremstår som et årsak-virkning-forhold, men likevel ikke er det, kalles det en spuriøs sammenheng.

– Dårlig forskningsformidling

I studien NRK omtaler har forskerne ganske riktig funnet en korrelasjon mellom lav utdanning og høyere dødelighet. Men kan de slå fast at det er en årsaksammenheng?

Nei, mener forskere Faktisk.no har snakket med. De er kritiske til studien, og NRKs formidling av den. En av dem er Jørgen Bølstad, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gikk først ut på X med kritikken sin:

Les svar fra NRK og forskerne bak studien nederst i saken.

Bølstad kommer med flere eksempler på det han mener er svakheter ved studien og NRKs omtale. Han skriver blant annet at meta-studien har et stort datagrunnlag, men at det hjelper lite:

– Har man et svakt forskningsdesign, kan man ha uendelig mye data og fortsatt få feil svar. Både NRK-reportasjen og artikkelen bruker ordet «effekt» flittig og da må vi kunne forvente et sterkere forskningsdesign, skriver Bølstad på X.

– Uklar verdi

Bølstad får støtte av Jon Michael Gran. Han er professor i biostatistikk ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, og ekspert på metoder for å trekke kausale konklusjoner fra forskningsdata.

Gran forklarer at de 603 studiene som er kombinert kommer til veldig sprikende resultater, og at studiene har store ulikheter.

null
Professor i biostatistikk ved Universitetet i Oslo, Jon Michael Gran, mener det er uklart hvilken verdi studien tilfører.

Foto: UiO

– Forskningsspørsmål, metodevalg og datagrunnlag i disse studiene varierer stort, så verdien av å kombinere alt dette sammen i en stor analyse for å se på et slags gjennomsnittlig resultat, og tolkningen av dette, er uklar for meg, sier Gran til Faktisk.no.

En analyse som krever mer detaljerte data

Gran trekker også frem at forskerne bak studien ikke gjør noe stort forsøk på å justere for at sammenhengen mellom dødelighet og lav utdanning kan skyldes andre faktorer, tilsynelatende fordi den typen data ikke er tilgjengelig.

– Å tallfeste effekten av utdanning på dødelighet er ikke rett frem. Det er for eksempel åpenbart at 18 års utdanning vanskelig lar seg randomisere. I den virkelige verden er lengden på utdanningen heller ikke gitt fra første skoledag, og utdanning er et kontinuerlig valg som blant annet kan avhenge av individuelle resultater og helse over tid. Å analysere dette på en robust måte vil typisk kreve veldig gode og detaljerte data på individnivå, sier Gran.

Dette kommer dårlig frem, både hos NRK og i forskningsartikkelen, mener Gran.

– Effekten man fant av utdanning sammenlignes med effekter av godt kosthold, trening, og det å ikke røyke eller drikke alkohol, på en måte som kan indikere at det skal være en ren kausal effekt. Lignende påstander gjentas i NRK-saken, uten at det nevnes noen begrensninger. Jeg tenker at dette er uheldig, da studien er langt fra å være designet for å kunne identifisere denne typen effekter, sier Gran.

Det betyr at studien ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger, fordi forskerne ikke har justert for en eventuell sammenheng med andre viktige faktorer som kan tenkes å spille inn på utdanningsnivå og dødelighet.

Omtaler selv begrensninger

Forskerne skriver selv i studien at de ikke har kunnet kontrollere for alle slike faktorer, fordi man da i ytterste konsekvens ville ha kontrollert for effekten av utdanning i seg selv.

– Det sier jo indirekte at data og design ikke gjør det mulig å skille mellom hva som er felles årsaker mellom utdanning og død, og hva som er effekter av utdanning, sier Gran.

Bølstad mener dette betyr at effektestimatene fra analysen må antas å være misvisende.

– Forskerne anerkjenner at de ikke kan kontrollere for alle såkalte konfunderende variabler. De påpeker også at noen av de konfunderende variablene også vil være påvirket av utdanningsnivået, og nevner dette som en grunn til å ikke kontrollere for disse, sier Bølstad.

– Her har de et poeng, i den forstand at å kontrollere for noe som påvirkes av utdanning vil gi et misvisende bilde av utdanningseffekten.

Problemet er bare at det å ikke kontrollere for disse variablene også vil gi et misvisende bilde, mener Bølstad.

– Dette illustrerer egentlig begrensingene med forskningsdesignet – det trengs en mer avansert tilnærming for å gi oss et godt svar, sier Bølstad.

null
Skjermdump fra forskningsartikkelen.

Kjent sammenheng

Dette er ikke første gang at forskere har sett på sammenhenger mellom utdanning og dødelighet.

Tre norske forskere publiserte i 2020 en studie der de forsket på utdanning og dødelighet i Norge for personer som dør tidlig, altså mellom 16 og 64 år. Forskerne fant ut at ett ekstra år med utdanning førte til en reduksjon i dødelighet på omtrent ti prosent – for menn. For kvinner var effekten derimot ubetydelig.

Forskerne forklarte funnene for menn ved at høyere utdanningsnivå ga færre ulykkesrelaterte dødsfall og dermed hadde utdanning en årsakssammenheng med dødsårsaker som kunne forebygges. Derimot hadde utdanning ingen effekt på dødelighet i dødsårsaker som kunne behandles med medisinske inngrep.

SSB har ved flere anledninger publisert rapporter som viser levealder etter yrke. Både i 2016 og 2022 viser det seg at yrker som krever et høyt utdanningsnivå bidrar til et langt liv. I rapporten fra 2016 skriver SSB at betydningen av arbeidsmiljø er beskjeden i forhold til betydningen av utdanning som gir størst utslag for levealder.

I samme rapport fra 2016 skriver SSB at studier som sammenlikner utdanningsgrupper, ofte forklarer at forskjellene som blir funnet skyldes seleksjon:

«Som kjent er det sosial skjevhet i rekruttering til høyere utdanning, ved at de som starter og gjennomfører lange utdanninger i gjennomsnitt har bakgrunn i familier med høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet.»

Det samme mener Bølstad er et problem ved den nye studien.

– Enkelt sagt er problemet at de som ikke fullfører tolv års utdanning ikke kan antas å være like de som gjør det. For eksempel vil psykiske problemer være mer utbredt i den første gruppen og gi høyere risiko for selvmord. Dette kalles en seleksjonseffekt, skriver Bølstad på X.

null
Jørgen Bølstad, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er kritisk til studien og mener den har et svakt forskningsdesign.

Foto: Mari Hult, UiO

Bølstad understreker at utdanning antagelig har mange gode effekter både for enkeltindivider og samfunn, men at de kan være vanskelige å måle nøyaktig.

– Jeg vil påstå at effekten av utdanning på diverse ønskelige utfall er noe oppskrytt. Det betyr ikke at utdanning ikke har positive effekter, men at studier slik som den over ikke forteller oss hva effektene faktisk er, og generelt gir oss et overdrevent positivt bilde, skriver Bølstad på X.

Ikke nødvendigvis effekt på befolkningsnivå

I artikkelen sin har NRK intervjuet Geir Røsvoll, som er leder i Utdanningsforbundet. Han mener den nye studien er interessant, og at utdanning aldri har vært viktigere, skriver NRK.

– Det er viktig for deg personlig, også for helsen og livet ditt. Det er også utrolig viktig når land og demokratier skal bygges og vedlikeholdes. Det er kanskje en dimensjon med utdanning som vi fort glemmer her i landet der alle har rett til det, uttaler Røsvoll i NRK-artikkelen.

Men det at utdanning kan ha sammenheng med én persons helse, betyr det at en hel befolkning tjener på at alle øker utdanningsnivået?

Ikke nødvendigvis, mener Jørgen Bølstad.

– Det er ingen automatikk i at økt levealder for ett individ gjør at levealderen øker for hele befolkningen ved høyere utdanningsnivå, sier Bølstad til Faktisk.no.

Bølstad forklarer dette ved at en effekt av høyere utdanning er at man arbeider i mindre belastende eller mindre farlige yrker.

– Det betyr ikke nødvendigvis at de farlige eller mindre attraktive jobbene forsvinner hvis utdanningsnivået øker. Det betyr bare at noen andre i befolkningen enn de høyt utdannede må gjøre dem, sier Bølstad.

NRK: - Vi kunne vært tydeligere

Nareas Sae-Khow, nyhetsredaktør i NRK Trøndelag, skriver til Faktisk.no at de i stor grad har basert seg på intervjuer med forskeren bak studien. Sea-Khow presierer at studien er omfattende, og er fagfellevurdert av tidsskriftet The Lancet Public Health.

– Vi har tatt forbehold flere steder i teksten og henvist til kilden, men her kunne vi vært tydeligere på dette med korrelasjon – og andre faktorer som kan spille en rolle. Vi vil legge inn en presisering om dette i saken, skriver Sae-Khow.

– I tillegg ser vi at vi kunne ha hatt noen flere kritiske spørsmål til funnene og tolkningen av disse. Dette tar vi med oss i videre i vårt arbeid med vitenskapsformidling. Å balansere folkelig formidling av forskning til publikum og samtidig ha korrekt forskningsspråk, er noe vi jobber mye med, skriver nyhetsredaktøren.

Enig i noe av kritikken

Faktisk.no har fremlagt kritikken i denne saken for Terje Andreas Eikemo, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Eikemo er også leder for Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN), samlingen av forskere som har gjennomført studien.

Han er til dels enig i kritikken, men mener likevel funnene står seg. Og han er ikke enig i at forskningsdesignet er dårlig:

– Vårt design er faktisk den store styrken til studien, ikke svakheten. Vi er de første til å samle styrken til alle studier som er publisert på feltet, og vi har reanalysert materialet i en mixed effect meta-studie, hvor vi også har tatt høyde for ulikt design av disse studiene. Vi har også justert for flere viktige mellomliggende faktorer som andre studier har kontrollert for.

Ifølge Eikemo hadde de brukt individdata hvis dette var tilgjengelig.

– Hadde vi hatt data på individ-nivå fra hele verden hadde vi brukt det. Også her er jeg enig. Men når dette ikke finnes, er vårt design det beste man kan benytte om man ønsker å finne globale sammenhenger.

Samtidig er Eikemo enig i Grans kritikk av sammenlikningene som i studien gjøres med effekten av helt andre faktorer enn utdanning:

– Alkoholforbruk og røyking er jo ikke en del av selve analysen, men her har vi sammenlignet størrelsen av sammenhengen med andre risikofaktorer hvor vi har benyttet lignende design.

Eikemo trekker også frem andre svakheter ved studien han selv står bak:

– Det er andre svakheter som Bølstad og Gran ikke nevner, som er mye viktigere, nemlig at vi har mer og bedre data fra det globale nord sammenlignet med det globale sør.

Likevel mener Eikemo at det ville vært mer uansvarlig å ikke formidle resultatene fra denne studien i det hele tatt.

– Heldigvis tenkte Lancet det samme. Jeg vil fremdeles anbefale investeringer som gir bedre muligheter til å ta utdanning, også som en global helseinvestering, skriver Eikemo i en e-post til Faktisk.no.

]]>
2024-01-25T12:13:32.003Z2024-01-25T13:43:28ZKajsa Garmann Lønrustenkajsa@faktisk.noEva Akerbækeva@faktisk.noSahara Muhaisen / Faktisk VerifiserbarTrine Aune / Faktisk Verifiserbarhttps://www.faktisk.no/artikler/0qk2rIsraelske ødeleggelser av gravplasser i GazaFaktisk.no har verifisert bilder og video som viser tydelige ødeleggelser og oppgravde lik. Israelske myndigheter forklarer ødeleggelsene med leting etter israelske gisler.

Påstander om at israelske styrker skal ha rasert gravplasser i Gaza, har sammen med videoer dukket opp i medier og på sosiale medier.

The New York Times undersøkte i midten av desember satellittbilder fra Gaza som viste ødeleggelser på minst seks gravplasser.

Samtidig har også påstander om at det israelske militæret stjeler organer fra palestinske kropper, blitt gjentatt flere ganger.

Hvor kommer disse påstandene fra? Hva vet vi om dem, og hva er sant? Faktisk Verifiserbar har verifisert to videoer fra en gravplass i Gaza.

Gravplass i Khan Younis

Flere videoer fra en gravplass i Khan Younis ble publisert på X og YouTube morgenen 17. januar. På to av disse videoene er det spor av beltekjøretøy og graver som er åpne.

Begge videoene er filmet på en gravplass i nærheten av Nasser Hospital i byen Khan Younis. Videoene er filmet fra bakkeplan, og viser bygninger som er lette å kjenne igjen. I den ene videoen ser vi også likposer og en mann som teller til fire mens likposene filmes. Den andre videoen er filmet samme sted og viser mer av landskapet rundt gravplassen.

Gravplassen er tydelig ødelagt og bilder og video fra stedet viser spor fra store beltekjøretøy som har kjørt over og knust graver. Bildene viser også likposer som ligger både inne i ødelagte graver og halvveis nedgravd i sand.

Ved å sammenlikne bygninger og kjennetegn i landskapet med satellittbilder fra Google Earth, kan Faktisk Verifiserbar fastslå at begge videoene er filmet på gravplassen som ligger nærmest Nasser sykehus i Khan Younis.

null
Ved hjelp av markeringene har Faktisk Verifiserbar her sammenliknet den ene videoen med satellittbilder fra Google Earth for å kunne geoverifisere hvor videoen er filmet. Foto: Skjermdump YouTube og Google Earth

Faktisk Verifiserbar har tidligere verifisert videoer som viser kamper i nærheten av Nasser sykehus, datert kvelden 16. januar, noe som sannsynliggjør at det befant seg soldater i nærheten av gravplassen i det aktuelle tidsrommet. Det er heller ikke funnet versjoner av videoene som har blitt publisert før formiddagen 17. januar.

Satellittbilder av gravplassen datert 15. januar viser ingen synlige skader på gravplassen og vi kan derfor med sikkerhet slå fast at ødeleggelsene har skjedd i tidsrommet mellom 15. januar og morgenen 17. januar. NTB og nyhetsbyrået Reuters har begge publisert bilder fra samme gravplass, også datert morgenen 17. januar.

Dette medfører at gravplassen mest sannsynlig ble påført skader rundt den 16. januar og de to videoene ble trolig filmet morgenen 17. januar.

Kjørte gjennom gravplass

CNN har ved hjelp av satellittbilder funnet at minst 16 gravplasser i Gaza har blitt rasert og ødelagt av det israelske militæret. Gravplassen ved Nasser sykehus er en av dem.

Et team fra CNN var selv i Gaza uken før og ble eskortert av det israelske militæret. Militærkjøretøyet journalistene ble transportert i, skal ha kjørt rett gjennom gravplassen New Bureij i Al-Bureij. På en nylig oppkjørt sandvei skal de ha sett graver på hver side av kjøretøyet på en skjerm som viste omgivelsene fra et kamera foran på kjøretøyet.

null
En palestinsk mann sjekker de ødelagte gravene på gravplassen i Khan Younis.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

Til CNN har det israelske militæret svart på anklagene om rasering av gravplasser. De sier at å finne de israelske gislene som holdes i Gaza, er en av hovedprioriteringene til militæret, og grunnen til at lik har blitt fjernet fra gravplassene sine. Det israelske militæret legger til at de som blir vurdert å ikke være gisler, legges tilbake med «verdighet og respekt».

«Mulig organtyveri»

I november hevdet menneskerettsorganisasjonen Euro-Mediterranean Human Rights Monitor at Israel har gravd opp og konfiskert lik fra en massegrav i Gaza. Noen av de døde kroppene skal ha blitt returnert til Gaza via Røde Kors. Ifølge ikke navngitte helsearbeidere som skal ha undersøkt likene, manglet flere av de døde kroppene organer. Organisasjonen understreket at de ikke kunne fastslå hva som hadde skjedd, men kalte funnene «mulig organtyveri».

Det samme ble påstått i desember, da israelske myndigheter returnerte 80 døde kropper til Gaza. Likene ble ifølge Israel returnert etter at myndighetene hadde forsikret seg om at de døde kroppene ikke var israelske gisler tatt i Hamas-angrepet 7. oktober. Ifølge Gazas Hamas-kontrollerte helsemyndigheter skal noen av de døde kroppene ha vært utsatt for organtyveri, skriver blant andre panarabiske The New Arab og tyrkiske Anadolu Ajansı, samt arabiske Al Jazeera.

Det er uklart hvorvidt de påståtte organtyveriene skal ha skjedd før eller etter døden inntraff.

Faktisk.no kan verken bekrefte eller avkrefte at organtyveri har funnet sted.

IDF avviser påstandene om organtyveri:

– De opprørende anklagene med falske påstander om tyveri av organer er en del av Hamas' propagandataktikk. IDF er en moralsk hær som handler i samsvar med IDFs etiske kodeks, og er forpliktet til internasjonal lov, skriver en ikke navngitt talsperson for hæren i en e-post til Faktisk.no.

– Virker søkt

Ifølge Pål-Dag Line, professor i transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, er det svært lite sannsynlig at organer fra døde kropper som har ligget nedgravet skal kunne ha noen medisinsk nytte.

– Man kan ikke transplantere organer fra lik som har ligget nedgravet og oppnå noen som helst grad av funksjon. Dette er dels på grunn av at tiden fra død til man tar organene er altfor lang, den andre årsaken er knyttet til bakterielle prosesser som etter hvert invaderer kroppens vev og hulrom etter døden. Av samme årsaker finner jeg det helt usannsynlig at man ville bruke vev slik som sener, bein, hud eller hjerteklaffer fra begravede mennesker, skriver Line i en e-post til Faktisk.no.

Euro-Mediterranean Human Rights Monitor skriver også at hornhinner skal mangle på noen av de døde kroppene. Hornhinner kan høstes etter at donoren er død, fortrinnvis innen 1-2 dager, ifølge Store Norske Leksikon. Avhengig av hvordan den blir oppbevart kan hornhinnen brukes på andre pasienter i inntil to til fire uker etter donors dødstidspunkt.

Agate Noer er seniorforsker og enhetsleder ved Norsk hornhinnebank på OUS. Hun mener det i praksis ikke vil være aktuelt å bruke hornhinner fra døde i krig.

– Dette er en ren risiko man aldri ville tatt. Selv om hornhinnen kan hentes ut etter døden, vil den ikke kunne transplanteres uten at strenge kriterier er oppfylt. Man må kjenne den medisinske historien til donoren, og ta blodprøver av kroppen for å utelukke sykdommer som for eksempel HIV, hepatitt og kreft, sier Noer til Faktisk.no.

null
Professor i transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus, Pål-Dag Line, mener det ikke er mye å oppnå ved å stjele organer fra kropper som har vært nedgravd. Foto: OUS

Line mener heller ikke at nedgravde lik har noen åpenbar nytte for forskning, selv om det ikke kan utelukkes.

– Forskningsmessig verdi av slike avdøde legemer er vanskelig å anslå, men her kunne man jo tenke seg helt obskure forskningsspørsmål knyttet til prosesser i legemet etter døden, eller knyttet til spesifikke skadetyper eller våpensystemer. Dette er derfor ikke helt mulig å kategorisk avvise 100 prosent, men det virker søkt, skriver Line.

Må ha samtykke

At organer kan høstes fra mennesker er godt kjent fra legevitenskapen, og gjøres over hele verden. Det er strenge internasjonale regler for hvordan dette skal gjøres. To grunnleggende forutsetninger må ligge til grunn: Den avdøde eller de pårørende må samtykke, og ved forskning må det foreligge en forskningsprotokoll som er godkjent av forskningsetisk myndighet, forklarer professoren.

Uten dette er det ikke mulig å publisere forskning, med mindre man jukser og falskt påstår at disse forutsetningene er oppfylt.

– I krig er jo mange normale mekanismer tilsidesatt, men det virker meget usannsynlig at en krigførende part skulle bruke ressurser på forskning ved ulovlig bruk av bruk av krigsoffer, mener Line.

null
Bilder fra gravplassen i Khan Younis viser tydelige spor av at et beltekjøretøy har kjørt tvers over flere graver.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

Eldre beskyldninger

Påstander om at Israel driver med organtyveri, har også dukket opp tidligere. I desember 2009 ble et intervju med Dr. Yehuda Hiss, tidligere leder ved det rettsmedisinske instituttet Abu Kabir i Israel, offentliggjort. Intervjuet ble gjennomført i 2000 av amerikanske Nancy Scheper-Hughes som var professor i antropologi ved universitetet i California-Berkeley.

I intervjuet sier Hiss at patologer ved Abu Kabir høstet hud, hornhinner, hjerteklaffer og bein fra kroppene til israelske soldater, israelske borgere, palestinere og utenlandske arbeidere. Dette skal ha skjedd på 1990-tallet uten tillatelse fra pårørende og familier.

Scheper-Hughes utførte intervjuet i forbindelse med en studie hun utførte, og offentliggjorde intervjuet etter påstander om at Israel drepte palestinere for å kunne bruke organene deres, som først ble publisert av svenske Aftonbladet.

Det israelske militæret bekreftet i 2009 til israelske Channel 2 TV at praksisen hadde funnet sted, men at det da ikke hadde blitt gjort på et tiår.

Også i 2015 ble Israel beskyldt for å høste organer fra drepte palestinere. Det påstod den palestinske delegaten i FN, Riyad Mansour i et brev til daværende president for FNs sikkerhetsråd i november 2015. Israel benektet også den gang påstandene.

]]>
2024-01-19T13:02:12.768Z2024-01-19T13:02:13ZIna-Kristin Lindin / Faktisk VerifiserbarSahara Muhaisen / Faktisk VerifiserbarHallvard Sandberg / Faktisk Verifiserbarhttps://www.faktisk.no/artikler/z41lnIkke la deg lure av denne gamle videoen

Påstand

X-bruker: «En video av en lysbue på himmelen deles med påstander om at den skal vise iranske missilangrep mot Irak, og at det amerikanske anti-missilsystemet mislykkes i å avskjære angrepet.»

Konklusjon

Dette stemmer ikke. Videoen er gammel og viser et rakettangrep mot den amerikanske ambassaden i Bagdad 13. januar 2022.

Kontekst

X (16.01.2024)

På videoen, som trolig er filmet med en mobiltelefon, ser man en rask lysbue på himmelen. Noen sekunder ut i videoen ser man et nedslag etterfulgt av svart røyk. På opptaket hører man en slags alarm, etterfulgt av voldsom during og lyden av en rakett.

Videoen ble spredt i sosiale medier etter at Den iranske Revolusjonsgarden angrep mål i Erbil i Irak om kvelden 15. januar. Revolusjonsgarden uttalte at de angrep det de omtaler som spionasjesentre og «anti-iranske terrorgrupper» i Erbil, Irak. Minst fire personer ble drept og seks andre ble såret i angrepet, ifølge det kurdiske sikkerhetsrådet.

Under er eksempel på noen som nylig har delt videoen på X:

null
Dette ble postet på X 16. januar 2024.
null
Her et annet eksempel på at videoen er blitt postet på nytt 16. januar 2024.

Men videoen som spres, er hverken fra Erbil eller i år.

Angrep i 2022

For å sjekke om en video er publisert tidligere, kan man utføre et omvendt bildesøk. Dette kan man for eksempel gjøre i Google Lens eller TinEye.

I dette tilfellet oppdaget vi at videoen også ble postet i sosiale medier i 2022. Den eldste versjonen vi finner er publisert 13. januar 2022 av Fox News-korrespodenten Lucas Tomlinson på X (arkivert versjon her). Han oppgir at videoen angivelig viser rakettangrep mot den amerikanske ambassaden i Bagdad.

Når vi søker på denne hendelsen på Google, får vi mange nyhetsartikler fra 13. januar 2022. Ifølge Reuters ble et barn og en kvinne såret i angrepet. De skriver også at to til tre Katyusha-raketter ble avfyrt mot ambassaden, og at minst to av dem ble skutt ned av ambassadens rakettforsvarssystem. CNN skrev at flere raketter traff Bagdads grønne sone, inkludert den amerikanske ambassaden. Bagdads grønne sone huser irakiske regjeringskontorer og flere ambassader.

Samme dag tvitret den amerikanske ambassaden i Bagdad at ambassaden hadde blitt angrepet med raketter av terroristgrupper, i et forsøk på å undergrave Iraks sikkerhet og internasjonale relasjoner.

Americanmilitarynews delte også videoen etter hendelsen. De opplyste at videoen viser amerikanske Counter-Rocket Artillery and Mortar (C-RAM)-systemer skyte mot himmelen mens en rakett slår ned et lite stykke unna.

Artikkelen viser også til videoer delt av Midtøsten-korrespondent for BBC, Nafiseh Kohnvard. 13. januar 2022 postet hun tre ulike videoer på X som også viser en lysbue på himmelen. Hun skriver at hun filmet én lang video og deretter delte den i tre korte. Hun gjorde opptaket selv i Bagdad, da hun tilfeldigvis ble vitne til rakettangrepet mens hun var i en bursdagsmiddag.

Publisert i flere omganger

Videoer fra rakettangrepet er i flere omganger blitt postet på nytt, som om det var en ny hendelse. Faktasjekk-nettstedet Misbar skrev i september 2022 at videoene ble spredt i forbindelse med et angrep i Bagdad i 2022. Et søk på TinEye viser også at videoen ble postet i juni 2022.

Slik kan du undersøke om en video er publisert tidligere:

  1. Last ned videoen: I dette tilfellet er videoen lastet opp på Twitter (X). Det første du må gjøre er å laste den ned. Du kan for eksempel bruke nedlastningsverktøyet SSSTwitter for å laste ned.
  2. Hent ut bilder fra videoen: For å kunne utføre et omvendt bildesøk, trenger du bilder. Det er mulig å ta skjermbilder av videoen, men kvaliteten blir bedre om man først laster ned, og så henter ut bilder. Da kan du bruke gratis tjenester som for eksempel Ezgif som konverterer video til bilder.
  3. Gjennomfør omvendt bildesøk: Det finnes en rekke verktøy man kan bruke for å søke med bilder for å finne ut om det er publisert tidligere, og eventuelt finne ut hvem som postet bildet eller videoen først. TinEye gir ofte gode treff, eller indikatorer på om bildet er brukt i andre sammenhenger. Bildesøk kan også utføres i nettlesere som Google, Bing og russiske Yandex.

Lyden gir pekepinn på hvor videoen kan være filmet

Faktisk Verifiserbar har ved hjelp av lyden i videoen trolig funnet stedet hvor den gamle videoen er filmet fra.

Vi vet at lyden på videoen er våpensystemet C-RAM, og på opptaket kan man høre når det blir aktivisert. Denne kunnskapen har vi brukt til å beregne avstanden mellom våpenet og hvor videoen ble filmet fra. Det kan vi gjøre fordi vi kjenner til omtrent hvor fort lyden sprer seg.

I videoen er det mulig å se når det første prosjektilet fra C-RAM selvdestruerer. Dette tar omtrent fire sekunder.

Ved å høre etter når den første avfyringen kommer, og beregne at det destruerer etter fire sekunder, gir dette en avstand på omtrent 600 meter. Men det er store feilmarginer i denne metoden. For eksempel at lyden er tatt opp på smarttelefoner, for så å bli publisert i sosiale medier.

I videoen til BBC-journalisten er det karakteristiske kjennetegn, blant annet et spesielt høyhus. Vi kan også se elven, og at restauranten har et spesielt rekkverk. Det er mye som tyder på at videoen er filmet fra en restaurant som heter «Grape leaves».

null
Her ser vi deler av videoen som BBC-journalisten filmet. Det karakteristiske bygget gjør at vi klarer å finne ut hvor hun har filmet fra. Lyden gir også viktig informasjon om hvor langt unna våpenet var.

Tiden det tar etter at våpenet er aktivert, til at lyden kommer frem til opptaktsstedet, gir en avstand på omtrent 1900 meter.

null
Her ser vi restauranten hvor BBC-journalisten filmet fra. Det er mulig å se på grunn av plassering i forhold til byggekraner, hovedkontoret til Bank of Iraq, bygninger i forkant, elven og ikke minst det karakteristiske gelenderet ved restauranten.

Et viktig poeng å få med seg, er at den første videoen er filmet fra bakkenivå, mens de andre videoene er filmet fra en restaurant med direkte sikt til den amerikanske ambassaden. Det kan ha noe å si for hvor fort man hører lyden.

Lyden gir uansett bare en pekepinn på hvilke avstander det er snakk om.

Siden vi vet hvor den ene videoen er filmet fra, er det enklere å finne lokasjonen til den andre. C-RAM gir karakteristiske buer av sporlys på himmelen. Ved å se på hvordan buene opptrer i de to videoene, er det mulig å anslå retningen fra våpenet til der den første videoen ble tatt opp.

Ut fra lysbuene er det klart at våpenet står til venstre for hvor den første videoen ble filmet, og nærmest rett imot på det andre opptaket. Dette snevrer inn området for hvor den første videoen kan være filmet.

null
Her ser vi hvordan lysbuen krummet seg.

Skjermdump, X

Etter mye leting i den grønne sonen i Bagdad på Google Earth, fant vi en gate som ligner veldig på den vi ser i videoen. Blant annet ser vi et lavt, hvitt bygg med en forhøyning, som kan minne om det vi ser i bakgrunnen på videoen. I tillegg står det en lyktestolpe til venstre, og et høyhus på høyre hånd. Det er også lokalisert langs en vei hvor det står biler parkert. Det er altså flere ting som gir indikasjoner på at vi kan ha funnet riktig sted:

null
Bildet i midten er satelittbilder fra det aktuelle området i januar 2022. De to andre er skjermbilder hentet fra videoen.

Skjermdump, X / Google earth
]]>