13. november 2019
Nei, Gardasil-vaksinen øker ikke kreftfaren for kvinner som er smittet av HPV-virus
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.
Påstand
Gardasil vaksinen øker faren for kreft med 44,6% hos kvinner som allerede er eksponert for HPV.
Konklusjon

Påstanden kommer fra den kjente amerikanske vaksinekritikeren Robert F. Kennedy jr. Gardasil-vaksinen øker ikke kreftfaren for kvinner som allerede er smittet av HPV-virus.

I studien som påstanden er hentet fra, fant man at det var flere som utviklet celleforandringer blant kvinner som hadde fått HPV-vaksine sammenlignet med blant kvinner som hadde fått placebo. Det hadde imidlertid ingenting med vaksinen å gjøre, men skyldtes at det var flere av kvinnene i vaksinegruppen som hadde unormal celleprøve før de ble vaksinert.

I mange land har det vært en økning i antall tilfeller av livmorhalskreft de siste årene. Vaksinekritikere kobler dette til innføringen av HPV-vaksinen, men det er det ikke grunnlag for. Økningen i krefttilfeller har ikke kommet i de aldersgruppene som har fått vaksinen, og det har ikke vært en økning blant HPV-vaksinerte.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Siden 2009 har alle norske jenter fått tilbud om HPV-vaksine i 7. klasse. Fra høsten 2018 har også guttene fått tilbud om vaksinen, som blant annet beskytter mot livmorhalskreft.

Det eksisterer mange myter om HPV-vaksinen. En av dem er at vaksinen øker risikoen for kreft istedenfor å beskytte mot sykdommen. Det norske nettstedet Powered by nature er blant dem som har kommet med en slik påstand. I et blogginnlegg publisert 19. oktober er tittelen:

Gardasil-vaksinen øker faren for kreft med 44,6 prosent hos kvinner som allerede er eksponert for HPV

Faktisk.no har fått flere tips om innlegget, hvor det vises til en rekke grafer fra forskjellige internasjonale studier. Grafene viser blant annet at antall tilfeller av livmorhalskreft har økt i flere land etter at HPV-vaksinen ble innført.

Stemmer det at HPV–vaksinen Gardasil øker risikoen for livmorhalskreft med 44,6 prosent blant kvinner som har hatt HPV–infeksjon før vaksinering? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Vi har tidligere faktasjekket om Gardasil gir kreft:

Kan være dødelig

HPV er forkortelsen for Humant Papillomavirus. Det finnes over 200 forskjellige typer av dette viruset. HPV smitter kun ved seksuell omgang, og det er vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet.

Noen HPV–typer kan gi kjønnsvorter, mens andre kan føre til celleforandringer, som igjen øker risikoen for livmorhalskreft, ifølge Kreftforeningen.

HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom. Smitte kan også forekomme ved seksuell kontakt selv om det ikke er gjennomført samleie.

Tall fra Kreftregisteret viser at HPV–infeksjoner hvert år fører til at:

  • Omtrent 10 000 kvinner får diagnosen lette celleforandringer.
  • Rundt 5000 kvinner får alvorlige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen. Det øker risikoen for tidlig fødsel og senabort.
  • Drøyt 300 kvinner får livmorhalskreft.
  • Det utvikles rundt 300 tilfeller av andre kreftformer hos både menn og kvinner.
  • Omtrent 70 kvinner dør av livmorhalskreft.

Langvarig beskyttelse

Fra høsten 2017 ble HPV–vaksinen Gardasil byttet ut med Cervarix i Norge. Vi bruker altså ikke lenger Gardasil, som er vaksinetypen påstanden handler om.

Cervarix beskytter mot de to HPV-virusene som forårsaker 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. I tillegg kan vaksinen gi betydelig beskyttelse mot noen andre HPV-typer.

Effekten av vaksinen er langvarig, kanskje varer den livet ut. Det er foreløpig ingen tegn til at beskyttelsen avtar for dem som ble vaksinert først.

Som alle andre vaksiner, kan også HPV-vaksinen gi bivirkninger. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er de vanligste bivirkningene av Cervarix kortvarige plager som ømhet, rødhet og hevelse der vaksinen ble satt, hodepine, trøtthet og muskelplager.

I 2018 var 88 prosent av alle 16 år gamle jenter i Norge vaksinert mot HPV, viser tall fra FHI. Det var en økning fra 67 prosent i 2013.

Hentet fra amerikansk nettsted

Påstanden vi faktasjekker ble publisert på nettstedet Powered by nature. Nettstedet har publisert noen blogginnlegg, men ser i hovedsak ut til å selge «unike produkter til hjelp på veien til en optimal helse».

Her finner man blant annet produkter som skal beskytte mot elektromagnetisk stråling og utstyr til å gjøre vannet i springen «likt det du finner ute i naturen».

Blogginnlegget har to oppførte forfattere: Aleksander Holt og Robert F. Kennedy jr.

Tormod Holt, som står bak Powered by nature, opplyser til Faktisk.no at teksten er publisert på flere utenlandske nettsteder.

Han viser blant annet til nettsiden til organisasjonen Children's Health Defense, som publiserte teksten 8. oktober. Holt bekrefter at det er denne teksten som har blitt oversatt og publisert på Powered by nature.

Holt legger til at påstanden ikke «er vår», men at «vi bare videreformidler det mange sier».

Kjent vaksinekritiker

Robert F. Kennedy jr., som er oppført som forfatter av teksten, er en kjent amerikansk vaksinekritiker. Han er sønnen til tidligere justisminister Robert F. Kennedy og nevøen til den tidligere amerikanske presidenten John F. Kennedy.

I mai publiserte det amerikanske nettstedet Politico et innlegg der to av søsknene og niesen til Kennedy jr. tok et oppgjør med hans vaksineskepsis:

Vi elsker Robert F. Kennedy jr., men han er del av en feilinformasjonskampanje som har hjerteskjærende – og dødelige – konsekvenser.

Ifølge avisen New York Times er Kennedy jr. styreleder i Children’s Health Defense, en organisasjon kjent for sin aktivisme mot vaksiner. På nettsiden sin antyder organisasjonen at økningen i astma, autisme og diabetes blant barn har en sammenheng med blant annet vaksiner.

Utviklingsdirektør i Children’s Health Defense, Rita Shreffler, bekrefter på e-post at det er Robert F. Kennedy jr. som har skrevet artikkelen som er gjengitt på Powered by nature. Den originale artikkelen har en annen overskrift enn i den norske utgaven, men innholdet er det samme.

Påstanden stemmer ikke

Faktisk.no har spurt overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Sveinung Wergeland Sørbye, om påstanden i overskriften er riktig.

– Nei, er det kontante svaret fra Sørbye.

I studien det vises til i blogginnlegget ble over 5400 kvinner vaksinert. 293 av dem hadde en pågående HPV-infeksjon. Halvparten av disse fikk HPV-vaksinen Gardasil, mens resten fikk placebo.

Studien viste at 31 kvinner i vaksinegruppen utviklet celleforandringer i løpet av oppfølgingsperioden, mens det samme gjaldt for 19 kvinner i placebogruppen. Forskjellen mellom det to gruppene var imidlertid ikke statistisk signifikant.

Det innebærer at man ikke kunne utelukke at forskjellen skyldtes tilfeldigheter.

– I denne studien viste det seg i ettertid at flere av kvinnene i vaksinegruppen hadde unormal celleprøve før de fikk HPV-vaksinen, enn kvinnene i placebogruppen, sier Sørbye.

– Dermed ville forskjellen vært den samme, uavhengig av om de hadde fått HPV-vaksine eller ikke.

Vaksine har effekt

Ifølge Sørbye er den forebyggende effekten av HPV-vaksinen like god for kvinner som tidligere har hatt en HPV-infeksjon som for dem som ikke har hatt det.

For kvinner som har en pågående HPV–infeksjon er situasjonen litt annerledes. For dem er risikoen for celleforandringer og kreft forårsaket av denne HPV–infeksjonen uendret, uavhengig av om de tar HPV–vaksine eller ikke. De vil imidlertid være beskyttet mot nye infeksjoner dersom de tar vaksinen.

– Kvinner med positiv HPV–test må følges opp inntil testen er negativ, uavhengig av om de tar HPV–vaksinen eller ikke, understreker Sørbye.

Flere krefttilfeller

De andre grafene og tabellene som det vises til i blogginnlegget, kommer ifølge Sørbye fra studier i forskjellige land. Flere av dem viser at det har vært en økning i antall tilfeller av livmorhalskreft etter at HPV-vaksinen ble innført. Dette gjelder også for Norge.

– En del av grafene er korrekte isolert sett. Det har vært en økning i antall tilfeller av livmorhalskreft i enkelte land, men ikke i de aldersgruppene som har fått vaksine, og økningen er ikke sett blant HPV–vaksinerte, påpeker Sørbye.

Kreftregisteret, som samler data om alle krefttilfeller i Norge, opplyser til Faktisk.no at ingen av dem som har tatt HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, så langt har utviklet livmorhalskreft. De er imidlertid fortsatt så unge at de ikke har nådd alderen da det er vanligst å få denne krefttypen.

De eldste som har blitt HPV-vaksinert gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, er 22 år. Forekomsten av livmorhalskreft begynner ifølge Kreftregisteret å øke i slutten av 20-årene, og er på sitt høyeste blant kvinner i aldersgruppen 35–39 år.

Kreftregisteret venter at det etter hvert kan komme tilfeller av livmorhalskreft også blant HPV-vaksinerte. Dette skyldes at noen kan være smittet før de tok vaksinen, og at vaksinen ikke beskytter mot alle HPV-varianter.

Dødeligheten går ned

I Norge anbefales kvinner mellom 25 og 69 år å ta celleprøve hvert tredje år. Dette screening-programmet har hatt gode resultater, ifølge Sveinung Wergeland Sørbye.

– Mange tilfeller av kreft er blitt oppdaget i tidlig stadium på grunn av bedre screening enn før, slik at dødeligheten av livmorhalskreft har gått ned i de fleste land med screening, sier han.

På spørsmål om det finnes troverdig forskning som viser at HPVvaksinen øker faren for kreft hos dem som allerede er smittet, er svaret fra Sørbye, nei.

Til de som er usikre på om de skal ta HPV–vaksinen, har overlegen følgende råd:

– Ta HPV-vaksinen. Den virker best før smitte, men selv ved en pågående HPV–infeksjon er det lurt å ta vaksine for å redusere risikoen for nye infeksjoner og for å bli smittet av partneren på nytt.

Tilsvar

Tormod Holt, som står bak nettstedet Powered by nature, har blitt forelagt konklusjonen før faktasjekken ble publisert. Han ønsker ikke å komme med tilsvar.

Endringer
mode_edit
15. november 2019 kl. 08.02

Endret setningen: Tall fra Kreftforeningen viser at HPV–infeksjoner hvert år fører til at. Til: Tall fra Kreftregisteret viser at HPV–infeksjoner hvert år fører til at.

mode_edit
13. november 2019 kl. 20.21

Endret antall forskjellige typer HPV-virus fra 100 til 200.

mode_edit
13. november 2019 kl. 13.35

Lagt inn lenke til nettsak hos Kreftregisteret i setningen: Kreftregisteret, som samler data om alle krefttilfeller i Norge, opplyser til Faktisk.no at ingen av dem som har tatt HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, så langt har utviklet livmorhalskreft.

mode_edit
13. november 2019 kl. 13.31

Endret setningen: "Kreftregisteret forventer at det etter hvert vil komme tilfeller av livmorhalskreft også blant HPV-vaksinerte", til "Kreftregisteret venter at det etter hvert kan komme tilfeller av livmorhalskreft også blant HPV-vaksinerte".

Publisert
13. november 2019 kl. 12.33
Oppdatert
15. november 2019 kl. 08.07
Embed