7. januar 2020
Ulikheten, målt ved Gini, gikk ned mens SV satt i regjering
Heiko Junge / NTB Scanpix
Påstand
Hvis du ser på Gini-koeffisienten (...) så gikk ulikheten ned [mens SV satt i regjering].
Konklusjon

SV satt i regjering fra 2005 til 2013. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektsulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned i denne perioden.

Det største fallet i Gini-ulikhet i perioden skjedde mellom 2005 og 2006. Hovedårsaken var innføringen av skatt på aksjeutbytte, men det var også en liten nedgang i ulikhet i SVs tid i regjering hvis vi ser bort fra inntekter fra aksjeutbytte.

Hvis vi ser på ulikhet målt ved P90/P10, som viser forholdet mellom høye og lave inntekter, var forskjellene like store i 2005 som i 2013. Formuesulikheten økte også mens SV satt i regjering. Siden Lysbakken snakket spesifikt om inntektsulikhet, målt ved Gini-koeffisienten, rokker ikke dette ved at påstanden hans er sann.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I NRK Debatten 28. november var temaet rødgrønt samarbeid frem mot stortingsvalget i 2021. Bakgrunnen var en uttalelse fra SVs landsstyre om at de rødgrønne partiene burde samles om en felles politisk plattform

SV-leder Audun Lysbakken, Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) deltok i debatten, sammen med Henrik Asheim fra Høyre og Sivert Bjørnstad fra Frp. I løpet av sendingen hadde Lysbakken og Bjørnstad følgende utveksling:

Bjørnstad: – Men da kan man ta et par kontrollspørsmål tilbake til deg, da, Audun. Gikk forskjellene opp eller ned sist SV satt i regjering?

Lysbakken: – Hvis du ser på Gini-koeffisienten, som jo er det vanligste målet…

Bjørnstad: – Så med ulikheten, da…

Lysbakken: – Så gikk ulikheten ned i følge den.

Lysbakken slo altså fast at ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned under den rødgrønne regjeringen, som SV var med i.

29. november tok Bjørnstad opp tråden på Twitter. I en Twitter-melding viser til SVs påstand, og hevder at SV satt i regjering i perioden 2006-2013. Han ber også Faktisk.no om å undersøke saken.

Det er nettopp det vi skal gjøre i denne faktasjekken. Stemmer det at ulikheten gikk ned mens SV satt i regjering, slik Lysbakken påstår?

Hva er Gini-koeffisienten?

Gini-koeffisienten er et vanlig mål på ulikhet, og brukes ofte for å vise forskjeller i inntekt. Gini-koeffisienten er et tall mellom 0 og 1, der 0 betyr at alle i en gruppe har nøyaktig like mye av et gode, mens 1 betyr at én har alt. Det er vanlig å regne om Gini-verdien til et prosenttall, slik at skalaen går fra 0 til 100 prosent.

Faktisk.no har skrevet mer utfyllende om Gini-koeffisienten og andre mål på ulikhet i denne artikkelen:

Viser til SSB og Aftenposten

Faktisk.no har spurt Lysbakken og SV om dokumentasjon for påstanden om at ulikheten i Norge gikk ned mens partiet satt i regjering, altså fra 2005 til 2013. Vi får svar fra SVs kommunikasjonssjef Siri Gjørtz på e-post.

Som dokumentasjon for påstanden om at ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned mens SV satt i regjering, viser Gjørtz til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse viser utviklingen i inntektsforskjeller.

Hun viser også til en faktasjekk Aftenposten gjennomførte i 2013. Her konkluderte avisen med at det var sant at ulikhetene ble redusert under SVs regjeringsperiode. Da Aftenposten gjennomførte sin faktasjekk, var tallene for 2012 og 2013 imidlertid ikke tilgjengelige.

Ulikhet under de rødgrønne

Vi finner tall for utviklingen i inntektsulikhet hos Statistisk sentralbyrå (SSB):

Siden 1986 har inntektsulikhetene i Norge økt. Lysbakkens påstand er imidlertid sann hvis det er riktig at ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned mens SV satt i regjering.

Ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned fra 0,32 til 0,25 mellom 2005 og 2013. Basert på disse tallene er det altså riktig at ulikhetene i Norge ble redusert da SV satt i regjering.

Bjørnstad og SV er tilsynelatende er uenige om hvilket år man bør regne fra. I sin Twitter-melding til Faktisk.no skriver Bjørnstad at vi bør se på årene 2006 til 2013. I en e-post til Faktisk.no begrunner han dette som følger:

– Jeg mener det gir et veldig feil bilde om man måler fra det året regjeringen tiltrer. Det er jo gjennom budsjettpolitikken at en regjering kan påvirke dette, og første budsjettår for de rødgrønne var i 2006.

Gini-ulikheten økte litt mellom 2006 til 2013, som er perioden Bjørnstad mener vi bør se på. Hvis SVs periode i regjering begynte i 2006, ville Lysbakken ha tatt feil da han sa at ulikheten gikk ned mens SV satt i regjering.

Lysbakkens påstand handlet om den perioden de rødgrønne satt i regjering. Siden SV gikk inn i regjering i 2005, ville Bjørnstads tidsregning føre til at vi måtte måle endringer under den rødgrønne regjeringen fra et tidspunkt der de allerede hadde sittet i mer enn ett år.

I tillegg gjelder ulikhetstallene for 2005 for året som helhet, noe som betyr at deler av utviklingen som vises i tallene skjedde etter at SV gikk inn i regjering i oktober dette året. For å se hvordan Gini-ulikheten i Norge utviklet seg mens SV satt i regjering, er det altså naturlig å se på perioden 2005-2013.

Effekt av skattereform

Som det fremgår av diagrammet over, gikk ulikheten mest ned fra 2005 til 2006. I 2006 ble skatt på aksjeutbytte gjeninnført, etter å ha blitt avskaffet i 2002. En konsekvens av dette var at mange aksjeeiere tok ut utbytte i årene før 2006, og dermed fikk høye inntekter. Det førte til at inntektsulikheten økte frem til 2005, for så å falle igjen året etter.

Skatten på aksjeutbytte var i utgangspunktet del av skattereformen som ble foreslått av Bondevik II-regjeringen. Både Ap og Sp støttet den foreslåtte skatten på aksjeutbytte. I et intervju 14. oktober 2005, sa daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) følgende:

– Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn. De som har høye aksjeinntekter og formuer, bør bidra mer til fellesskapet enn i dag.

I intervjuet fremgår det også at den rødgrønne regjeringen droppet skattelettelser for til sammen 8,1 milliarder fra Bondevik-regjeringens budsjett.

Stemte for ny utbytteskatt

Christian Hrafn Brovold i Statistisk sentralbyrå står som kontaktperson for SSBs ulikhetstall. Faktisk.no tar kontakt med ham for å spørre om det stemmer at det var innføringen av utbytteskatt som var hovedårsak til fallet i ulikhet mellom 2005 og 2006.

Brovold viser til SSB-rapporten «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019». I rapporten kommenteres utviklingen i Gini-ulikhet i den aktuelle perioden som følger:

Utviklingen i inntektsulikhet i Norge har de siste årene blitt sterkt påvirket av utviklingen i aksjeutbytte. Aksjeutbyttene økte betydelig i årene 2002-2005, før nye skatteregler gjorde det mindre lønnsomt å ta ut utbytte i 2006. Konsekvensen var en betydelig nedgang i aksjeutbytte og mindre inntektsforskjeller fra 2006.

Forfatterne av rapporten understreker også at ulikhetsmål som Gini-koeffisienten ikke viser om endringer i ulikheten skyldes at inntekten til dem som har mest, blir mindre eller at inntekten til de som har minst, blir høyere. Dette er imidlertid ikke relevant for om ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, ble høyere eller lavere mens SV satt i regjering.

SVs finanspolitiske rådgiver, Kim-André Åsheim, opplyser i en e-post til Faktisk.no at SV i utgangspunktet var skeptiske til deler av aksjonærmodellen, som den nye utbytteskatten bygget på. Modellen innebærer blant annet at inntekt fra aksjeutbytte skattlegges på samme måte som annen inntekt.

Aksjonærmodellen ble foreslått i en innstilling til Stortinget (Innst. S. 232 (2003-2004)). I behandlingen av denne meldingen gikk SV imot aksjonærmodellen slik den var foreslått fra regjeringen, fordi partiet mente at det såkalte skjermingsfradraget ikke var nødvendig.

SV mente likevel at modellen var en forbedring, og stemte for aksjonærmodellen da de satt i regjering, forklarer Åsheim:

– De faktiske endringene kom i senere statsbudsjetter, hvor budsjettet for 2006 inneholdt innføringen av aksjonærmodellen og utbytteskatt. Den rødgrønne regjeringen tok over høsten 2005, og SV stemte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 for helheten, inkludert aksjonærmodellen.

Nedgangen i inntektsulikhet, målt ved Gini, skyldes altså en politikk Ap og Sp var for, og som SV stemte for i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Den kan altså til dels tilskrives en politikk de rødgrønne støttet.

Mindre ulikhet uten aksjeutbytte

Siden en del av fallet i Gini-ulikhet fra 2005 til 2006 skyldes gjeninnføringen av skatt på aksjeutbytte, kan vi også se hvordan utviklingen ser ut dersom vi ser bort fra inntekt fra utbytte. Vi finner tall for dette i regjeringens perspektivmelding fra 2017, og i SSBs rapport «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019».

Når inntekter fra aksjeutbytte er tatt bort, ser utviklingen i Gini-ulikhet slik ut:

Her ser vi at Gini-ulikheten for inntekt uten aksjeutbytte gikk ned fra 0,24 til 0,23 i perioden 2005 til 2013.

Det er altså helt sant at Gini-ulikheten i Norge ble redusert mens SV satt i regjering. Dette gjelder uavhengig av om inntekter fra aksjeutbytte tas med eller ikke.

Lysbakken har altså rett når han sier at ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned mens SV satt i regjering.

Høyere andel til dem med høyest inntekt

Selv om Lysbakkens påstand er riktig, finnes det også andre måter å måle ulikhet på som det er verdt å se nærmere på.

Ulikhetsmålet P90/P10 viser forholdet mellom høye og lave inntekter. Mer presist viser P90/P10 hvor mange ganger større inntekten til den personen som har høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen er enn inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen.

I rapporten «Økonomisk utsyn 2019», skriver SSB at det er flere fordeler med dette ulikhetsmålet:

Ved å benytte det relative forholdet mellom disse inntektene (P90/P10) tar en ikke hensyn til inntektene til de 10 prosentene av befolkningen med de aller høyeste husholdningsinntektene, der f.eks. nesten alt aksjeutbytte havner, og heller ikke de 10 prosentene av befolkningen med de aller laveste inntektene hvor det er flere utfordringer med å måle inntektene blant annet på grunn av problemer med å kartlegge den faktiske husholdningssituasjonen og behandlingen av negative inntekter.

Ulikheten, målt ved P90/P10, utviklet seg som følger mens SV satt i regjering:

Her ser vi at ulikheten, målt ved P90/P10, ikke ble mindre mens SV satt i regjering.

Mellom 2008 og 2010 ble forskjellene mindre. Ifølge SSBs rapport «Økonomisk utsyn 2019», skyldes nedgangen i disse årene finanskrisen, som førte til at de høyeste inntektene ble lavere enn de hadde vært tidligere. Årsaken er at de med høye inntekter får en større andel av inntektene fra investeringer. I Norge hadde finanskrisen større påvirkning på disse inntektene enn på lønnsinntekter.

Da SV gikk ut av regjering i 2013, var P90/P10-ulikheten igjen den samme som da de tiltrådte i 2005.

I debatten på NRK snakket Lysbakken spesifikt om ulikhet målt ved Gini-koeffisienten. At et annet mål tilsier at forskjellene ikke ble mindre mens SV satt i regjering, rokker dermed ikke ved at Lysbakkens påstand isolert sett er sann.

Bjørnstad: – Ulikheten økte under de rødgrønne

6. desember, noen dager etter at Sivert Bjørnstad fra Frp tvitret til Faktisk.no, var han i debatt med Sondre Hansmark fra Unge Venstre i Politisk kvarter. Da sa Bjørnstad følgende:

– De rødgrønne økte skattene under sin regjeringstid. Likevel økte forskjellene.

Faktisk.no har spurt Bjørnstad om hva han baserer påstanden om at forskjellene økte under de rødgrønne på. I en e-post svarer Bjørnstad følgende:

– Jeg sa noe både om ulikhetene generelt (som målt ved Gini) under de rødgrønne og at dagens formuesskatteregime er mer omfordelende (lavere Gini) enn hva tilsvarende skatt var i 2013.

Bjørnstad viser også til en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne viser, ifølge Bjørnstad, at formuesskatten under Solberg-regjeringen er litt mer omfordelende enn formuesskatten under de rødgrønne.

Om fomueskatten i dag er litt mer omfordelende enn den var under de rødgrønne, sier ikke i seg selv noe om hvorvidt forskjellene er mindre i dag enn den var i perioden 2005-2013. Forskjellene kan øke under et mer omfordelende skattesystem, for eksempel hvis inntektene til dem som tjener mest, øker mer enn det som blir utlignet gjennom skattesystemet.

Større formuesulikhet

På spørsmål fra Faktisk.no om hva slags ulikhet han refererte til i debatten på Politisk kvarter, skriver Bjørnstad at han snakket om både inntektsulikhet og formuesulikhet.

Som vi har sett, ble inntektsulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, lavere under de rødgrønne. Inntektsulikheten, målt ved P90/P10, forble derimot den samme.

Hvis vi ser på formue blir bildet et annet. I SSBs artikkel «Formuesulikheten øker», som ble publisert i 2018, finner vi tall for hvordan formuesulikheten utviklet seg mens de rødgrønne styrte.

Her ser vi at formuesulikheten økte fra 0,623 til 0,676 i de rødgrønnes regjeringsperiode.

Hvis Bjørnstad kun hadde uttalt seg om formuesulikhet, ville han altså hatt rett i at denne økte under den rødgrønne regjeringen. Han uttalte seg imidlertid om flere former for ulikhet, ikke bare formuesulikhet.

Oppsummering

  • Ulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, gikk ned mens SV satt i regjering.
  • En viktig årsak til at ulikhetene ble redusert, var innføringen av skatt på aksjeutbytte i 2006. Dette førte til at mange tok ut utbytte i 2004 og 2005, noe som i sin tur førte til at forskjellene økte i disse årene, for så å gå ned.
  • Også om vi ser bort fra inntekter fra aksjeutbytte, gikk inntektsulikheten, målt ved Gini-koeffisienten, ned mens SV satt i regjering.
  • Et annet ulikhetsmål, P90/P10, viser at forskjellene mellom høye og lave inntekter var like stor ved begynnelsen og slutten av SVs periode i regjering.
  • Under debatten på NRK viste Lysbakken spesifikt til inntektsulikhet, målt ved Gini-koeffisienten. At inntektsforskjellene, målt ved P90/P10, ikke ble mindre mens SV satt i regjering, rokker ikke ved at Lysbakkens påstand er sann.
  • Formuesulikheten økte mens de rødgrønne satt i regjeringen. Siden Lysbakken snakket om inntektsulikhet, er dette ikke relevant for om påstanden hans er sann.
Endringer
mode_edit
9. januar 2020 kl. 16.35

SVs finanspolitiske rådgiver Kim-André Aasheim opplyser i en e-post til Faktisk.no at SV ikke var imot aksjonærmodellen på generelt grunnlag, men mot den formen den fikk i Bondevik II-regjerings forslag. Følgende avsnitt er derfor endret:

SVs finanspolitiske rådgiver, Kim-André Åsheim, opplyser i en e-post til Faktisk.no at SV i utgangspunktet var skeptiske til aksjonærmodellen, som den nye utbytteskatten bygget på. Modellen innebærer blant annet at inntekt fra aksjeutbytte skattlegges på samme måte som annen inntekt.
I innstillingen til Stortinget (Innst. S. 232 (2003-2004)) der modellen ble foreslått, gikk partiet blant annet mot det såkalte skjermingsfradraget. SV stemte imidlertid for aksjonærmodellen da de satt i regjering, forklarer Åsheim:

Ny tekst er:

SVs finanspolitiske rådgiver, Kim-André Åsheim, opplyser i en e-post til Faktisk.no at SV i utgangspunktet var skeptiske til deler av aksjonærmodellen, som den nye utbytteskatten bygget på. Modellen innebærer blant annet at inntekt fra aksjeutbytte skattlegges på samme måte som annen inntekt.
Aksjonærmodellen ble foreslått i en innstilling til Stortinget (Innst. S. 232 (2003-2004)). I behandlingen av denne meldingen gikk SV imot aksjonærmodellen slik den var foreslått fra regjeringen, fordi partiet mente at det såkalte skjermingsfradraget ikke var nødvendig.
SV mente likevel at modellen var en forbedring, og stemte for aksjonærmodellen da de satt i regjering, forklarer Åsheim:
Publisert
7. januar 2020 kl. 14.42
Oppdatert
9. januar 2020 kl. 16.38
Embed