23. mai 2019
Nei, man kan ikke slå fast at det er en myte at gutter er dårligere på skolen enn jenter
Berit Roald / NTB Scanpix
Påstand
[Det er en myte at] gutter er dårligere på skolen enn jenter.
Konklusjon

Det går ikke an å fastslå at det er en myte at gutter er dårligere på skolen enn jenter. Jenter får bedre eksamens- og standpunktkarakterer enn gutter i nesten alle fag. På internasjonale tester som TIMSS og PISA gjør jenter og gutter det like bra i matematikk og naturfag. Jentene gjør det bedre i lesing på PISA-testen.

NRK trekker frem forskning som viser at gutters faglige prestasjoner undervurderes av lærerne, og at de derfor får lavere standpunktkarakterer enn de burde fått. Forskerne NRK viser til, skriver og forteller at dette bare forklarer en liten del av karakterspriket mellom jenter og gutter. Følgelig må resten av variasjonen skyldes andre ting. 

I tillegg til standpunktkarakterer gjør jenter det også vesentlig bedre enn gutter på skriftlig eksamen, som vurderes anonymt av eksterne sensorer. Det kan imidlertid være at eksamensoppgavene som gis i Norge favoriserer jenter, men dette kan ikke fastslås i dag.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

8. mai publiserte NRK Brennpunkt dokumentaren «Kjønnskampen». Den handler om likestilling og spesielt likestillingsutfordringer for menn. NRK publiserte en artikkel med tittelen «Fem myter om likestilling» samme dag som dokumentaren.

Én av de angivelige mytene som blir trukket frem i artikkelen er at «gutter er dårligere på skolen enn jenter». Måten artikkelen er formulert på, må forstås slik at det er feil at gutter er dårligere på skolen enn jenter.

Den litt bredere konteksten for påstanden er at forskjellene mellom jenter og gutters skoleprestasjoner, skyldes en form for diskriminering. Dette skal vi også ta med i vurderingen av påstanden.

Kjønnsforskjellene varierer

Det finnes flere forskjellige tester som kan brukes til å si noe om kjønnsforskjeller i den norske skolen. Her er en oversikt over hva de sier om jenters og gutters resultater:

  • Jenter får høyere standpunktkarakterer enn gutter i alle fag unntatt kroppsøving.
  • Jenter får høyere eksamenskarakterer enn gutter i alle fag.
  • Gutter oppnår et høyere mestringsnivå enn jenter i regning og engelsk på nasjonale prøver. Jentene oppnår et høyere mestringsnivå i lesing. I sum gjør kjønnene det like bra.
  • PISA er en standardisert test av lesing, regning og naturfag. I sin oppsummering av hovedfunnene fra testen i 2015, skriver Udir at jenter og gutter gjør det like bra, samlet sett, i naturfag og matematikk. Samtidig er det flere gutter på både de høyeste og de laveste nivåene. I lesing gjør jenter det bedre enn gutter. Den internasjonale rapporten om PISA-testen for 2015 kan leses her.
  • TIMSS-testen er en internasjonal undersøkelse av elevers ferdigheter i matematikk og naturfag. TIMSS skiller mellom fire kompetansenivåer, fra under lavt nivå til avansert nivå. I Norge utføres den av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitet i Oslo (UiO). Den siste versjonen av undersøkelsen (2018), ble i Norge gitt til elever på 3., 4., 5., 8. og 9. trinn i grunnskolen, men normalt gis den til 3., 5. og 8. trinn. Omtrent åtte prosent av elevene på de aktuelle trinnene deltok. Undersøkelsen finner ingen kjønnsforskjeller i naturfag eller matematikk, ifølge Udirs oversikt over hovedfunnene.

Totalt gjør jentene det altså bedre eller like bra som guttene på alle disse testene. Det er derfor ikke mulig å slå fast at det er en myte at gutter er dårligere på skolen enn jenter.

Viser til nasjonale prøver

I nettsaken viser NRK til at jenter og gutter gjør det like bra på nasjonale prøver, til tross for at det er store forskjeller i standpunktkarakterer. Dette er riktig. Slik ser resultatene ut for nasjonale prøver i 2018-2019:

Samtidig får jenter vesentlig bedre standpunktkarakterer enn gutter. Disse blir av naturlige årsaker ikke vurdert anonymt. Førsteamanuensis Ann Margrethe Gustavsen ved Høgskolen i Innlandet (INN) sier følgende om dette til NRK:

– På de nyeste nasjonale prøvene gjør gutter det betydelig bedre enn jentene i regning. I lesing gjør jentene det bedre enn guttene, mens i engelsk presterer guttene best. Dette er med på å forsterke funnene som er gjort både i min forskning og i internasjonal forskning: at det er noe med lærerens vurderingspraksis.

Store forskjeller i ulike aldre

Vaktsjef for nett og sosiale medier Anne Linn Kumano Ensby i NRK Dokumentar og Samfunn viser også til en studie fra OECD som har sett nærmere på gutter og jenters leseferdigheter og matematiske ferdigheter. Deltakerne i studien er født i 1984 og 1985, og ferdighetene ble målt da de var 9-10 år gamle, 15-16 år gamle, og 26-27 år gamle.

Da deltakerne var 9-10 år gjorde guttene det litt bedre enn jentene i regning, mens jentene gjorde det vesentlig bedre enn guttene i lesing. Jentene økte forspranget i lesing frem til de ble 15-16 år gamle, mens guttene økte forspranget i regning.

Da deltakerne ble 27 hadde imidlertid guttene tatt igjen jentenes forsprang i lesing, og det var ingen signifikant forskjell mellom kjønnene. Slik var det ikke i matematikk. Der fortsatte guttene å øke forspranget på jentene. Ved 27 år var altså guttene vesentlig flinkere enn jentene til å regne, og like gode til å lese.

Hvordan man presterer i ulike tester når man er 27 år, sier imidlertid ikke så mye om hvor flink man er på skolen.

Forskjellige måter å måle på

For de fleste elever er det gode karakterer som er det avgjørende målet på hvor gode de er på skolen. Karakterer i grunnskolen avgjør hvilken videregående skole en elev kan komme inn på, mens karakterer fra videregående for eksempel avgjør hvor eleven får studieplass.

Hva som skal legges til grunn for standpunkts- og eksamenskarakterer er forskriftsregulert. Begge er såkalte sluttvurderinger, som skal vise kompetansen eleven har i et fag når de har fullført en utdanning.

Divisjonsdirektør for læring og vurdering i Utdanningsdirektoratet (Udir), Sissel Skillinghaug, forklarer forskjellen mellom eksamens- og standpunktkarakterer i en e-post til Faktisk.no:

– Standpunktkarakterer i fag blir gitt ved avslutningen av opplæringen, og karakterene skal føres på vitnemålet. Lærere må basere standpunktkarakterer  på et  bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget. Standpunktkarakterene er basert på flere ulike vurderingssituasjoner, f.eks. muntlige, praktiske og skriftlige. 

Hun fortsetter:

– Eksamenskarakteren er en vurdering av den  skriftlige besvarelsen eleven har levert  på  eksamensdagen. Vi kan derfor ikke sammenlikne standpunktkarakterer og  eksamenskarakterer  direkte, fordi karakterene for skriftlig eksamen og standpunkt er to ulike uttrykk for hva eleven kan.

Elevers ferdigheter måles blant annet gjennom nasjonale prøver, som undersøker elevenes mestringsnivå i grunnleggende ferdigheter: lesing, regning og engelsk.

Vi har spurt Skillinghaug om hva nasjonale prøver måler. Hun svarer:

– Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesning, regning og engelsk. Dette er grunnleggende ferdigheter som er viktige i alle fag. Oppgavene er basert på kompetansemålene i læreplanene som elevene skal ha oppnådd etter 4. trinn og 7. trinn.

Måler grunnleggende ferdigheter

I en grafikk i NRK-artikkelen blir resultatene fra nasjonale prøver kalt «karakterer». Det gir inntrykk av at prøveresultatene kan sammenlignes med eksamensresultater og standpunktkarakterer.

På spørsmål om det er riktig å kalle prøveresultatene for karakterer, svarer Skillinghaug:

– Nei, det er ikke en riktig betegnelse. Elevene får ikke karakterer i vurderingen av grunnleggende ferdigheter, som altså nasjonale prøver måler. Resultatene fra nasjonale prøver er delt inn i mestringsnivåer, som beskriver en elevs mestring av en grunnleggende ferdighet. Det er fem mestringsnivåer for nasjonale prøver på 8. trinn, og tre mestringsnivåer for nasjonale prøver på 5. trinn.

Finnes en sammenheng

Det finnes likevel en sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og hvordan elever gjør det på skolen.

I SSBs statistikkbank finner vi tall som viser en sammenheng mellom mestringsnivået på nasjonale prøver i 8. klasse og gjennomføring av videregående skole. Her ser vi for eksempel at 92,4 prosent av elevene som hadde det høyeste mestringsnivået i regning, fullførte videregående skole, mens 45,4 prosent av elevene med det laveste mestringsnivået gjorde det samme.

Når vi skiller mellom kjønn, kommer guttene dårligere ut enn jentene. Av guttene med det høyeste mestringsnivået i matematikk fullførte 90,3 prosent videregående skole, mens 96,3 prosent av jentene gjorde det samme. Det samme går igjen for andre nasjonale prøver.

Gutter fullfører altså videregående i mindre grad enn jenter med samme mestringsnivå på nasjonale prøver.

Gutters og jenters karakterer

Siden karakterer er sluttvurderinger av elevenes kompetanse, er det naturlig å tolke karakterer som det mest relevante målet for hvor god en elev er på skolen.

Hvis det er en myte at gutter er dårligere på skolen enn jenter, må guttene gjøre det minst like bra som jentene i de fleste fag for at påstanden fra NRK-artikkelen skal være sann.

For å se om det stemmer, har vi sett på karakterstatistikk fra SSB. Statistikken viser gjennomsnittlig eksamenskarakter og standpunktkarakter i alle fag, og skiller mellom gutter og jenter.

I det følgende bruker vi tall fra skriftlig eksamen, som er en anonym vurdering, noe som gjør det mindre sannsynlig at kjønnsdiskriminering har noen påvirkning på resultatene.

For å kunne sammenligne eksamenskarakterer og standpunktkarakterer, har vi plukket ut de fagene som testes i begge tilfeller: Matematikk, norsk hovedmål og engelsk. For å få det fulle bildet av gutters og jenters skoleresultater, kan du se kjønnsforskjellene for alle standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. klasse her.

Her baserer vi oss på karakterer og prøveresultater fra grunnskolen, nærmere bestemt eksamen og standpunktkarakterer for 10. trinn. Grunnen er at grunnskolekarakterene gir det mest representative bildet av gutters og jenters skoleprestasjoner.

Fag og eksamener varierer mellom linjene i videregående skole, noe som gjør det vanskelig å bruke resultater herfra til å si noe om gutter og jenter generelt. Det finnes heller ikke tall for vurderinger på tidligere trinn, da disse ikke rapporteres inn til Utdanningsdirektoratet.

Bedre i nesten alle fag

Hvis vi ser på karakterer, gjør jentene det systematisk bedre enn guttene. SSBs tall, som går tilbake til 2009, viser at jentene får bedre karakter enn guttene i så å si alle fag, både på eksamen og i standpunkt. Det eneste unntaket er kroppsøving, som ikke er et eksamensfag.

Jenter gjør det også bedre enn gutter på eksamen. Her er det eneste unntaket matematikkeksamen i 2014, der både guttene og jentene har gjennomsnittskarakteren 3,0.

Hvis vi ser på karakterer, er det altså ikke riktig at det er en myte at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter.

Gjør det ikke bedre på eksamen

I NRK-artikkelen står det også:

Gutter gjør også bedre på eksamen enn når de får i standpunktkarakter av sin egen lærer. For jenter skjer dette i mindre grad.

Påstanden er litt utydelig formulert. Den naturlige tolkningen er imidlertid at gutters eksamenskarakterer er bedre enn standpunktkarakteren. I tillegg skal dette i mindre grad gjelde for jenter.

Ingen av delene stemmer. På skriftlige eksamener gjør både gutter og jenter det dårligere enn når de får standpunktkarakter av sin egen lærer.

Derimot krymper forskjellene mellom jenter og gutter når vi ser på eksamenskarakterer i stedet for standpunktkarakterer. Mens jenters gjennomsnittskarakter til eksamen i norsk, matte og engelsk er omtrent 0,45 poeng lavere enn den gjennomsnittlige standpunktkarakteren deres i samme fag, er guttenes 0,37 poeng lavere. Jenter «taper» altså mer på eksamen enn guttene.

Tvil om hva karakterer forteller

Hvis vi legger karakterer til grunn, er det liten tvil om at jenter er bedre på skolen enn gutter. Det er imidlertid omstridt om karakterer gir et riktig bilde av elevenes ferdigheter.

Vi har tatt kontakt med Trude Nilsen, som leder forskningsprosjektet LEA (Large-scale Educational Assessment) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Instituttet har blant annet ansvar for TIMSS-testen, som tester elevers ferdigheter i matematikk og naturfag.

Ifølge Nilsen gir resultatene fra internasjonale tester som TIMSS et bedre bilde av elevenes faglige ferdigheter enn eksamens- og standpunktkarakterer. På TIMSS-testen presterer gutter og jenter likt. Hun forklarer:

– Flesteparten av spørsmålene i TIMSS er basert på kompetansemålene i læreplanen. Spørsmålene er også grundig testet i forkant, så vi kan være sikre på at de måler det de er ment å måle.

Nilsen forklarer at tester som TIMSS blir prøvd ut for å fjerne oppgaver det er lettere å løse for elever med en bestemt kulturell bakgrunn eller et bestemt kjønn. Det sikrer at resultatene er sammenlignbare mellom land. I tillegg gjør det at testene måler faglige ferdigheter, ikke kulturell forståelse.

Hun forteller også at gutter og jenter statistisk sett har lettere for å løse oppgaver som er basert på kjønnstypiske problemstillinger. Jenter gjør det for eksempel bedre på skjønnlitterære oppgaver på nasjonale prøver, mens gutter har lettere for å løse matematikkoppgaver som handler om sport, tipping og lignende. Mens tester som TIMSS er designet for å fjerne denne typen forskjeller, er dette ikke tilfelle for norske eksamener. Det kan altså være at eksamensoppgavene som gis til norske elever favoriserer jenter, og dermed ikke gir et riktig bilde av gutters faglige ferdigheter.

Har jenter en fordel på eksamen?

Vi har vist Nilsen karakterstatistikken fra SSB. På spørsmål om hvorfor jenter får bedre resultater på eksamen enn gutter, selv om tester som TIMSS ikke viser noen kjønnsforskjeller, svarer Nilsen:

– Er det kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter på 10. trinn? Bortsett fra i lesing, tror jeg ikke det. Det er i hvert fall hypotesen jeg ville jobbet ut fra.

I en e-post til Faktisk.no skriver Nilsen at karaktergapet mellom gutter og jenter blir større når det er mer skjønn som ligger til grunn for lærerens vurdering:

– Det vi ser er at graden av skjønn korrelerer med gapet mellom gutter og jenter: jo større skjønn man bruker i vurderingen, jo høyere gap.

Hun utdyper:

– Dataene fra SSB viser at gapet mellom jenter og gutter er langt større i norsk enn i matematikk både når det gjelder standpunktkarakterer og eksamen. Videre er gapet større for standpunktkarakterer og muntlig eksamen enn for skriftlig eksamen. Norsk er mer basert på skjønn enn matematikk, og muntlig og standpunkt er også mer basert på skjønn enn skriftlig eksamen.

Nilsen viser til en mulig forklaring:

– Hvis man da legger til at det er mer skjønn på en eksamen som kanskje har oppgaver tilpasset bedre til jenter, og med mye tekst, så vil dette forklare hvorfor det ikke er kjønnsforskjeller i PISA, TIMSS eller nasjonale prøver.

Hvis Nilsens forklaring stemmer, er en av årsakene til at jenter gjør det bedre på skolen enn gutter at oppgavene som brukes til å vurdere elevenes faglige ferdigheter favoriserer jenter. Hvordan sensorer og lærere utøver skjønn, vil også spille en stor rolle.

Kritisert av utvalgsleder

I en kronikk publisert i Aftenposten, kritiserer direktør Camilla Stoltenberg og forskerne Martin Flatø og Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet NRKs dokumentar for å tegne et unyansert bilde av kjønnsforskjellene i skolen. Stoltenberg ledet et utvalg som undersøkte ulike årsaker til kjønnsforskjeller i skolen, og Flatø satt i samme utvalg.

I kronikken viser de til en uttalelse fra professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet (INN) om at gutter ser ut til å bli diskriminert i vurderingsarbeidet på skolen.

De skriver at jenter øker forspranget i lesing sammenlignet med gutter fra 8. til 9. klasse, og at gutters forsprang over jenter i matematikk blir mindre i samme tidsperiode. I 9. klasse finnes det imidlertid ikke nasjonale prøver i engelsk, der gutter også gjør det bedre enn jenter.

Førsteamanuensis Ann Margareth Gustavsen og professor Nordahl (begge ved INN) har besvart kritikken. I innlegget som er publisert i Aftenposten, skriver de blant annet følgende:

«Det er ingen tvil om at forklaringer til kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner er et komplekst fenomen, men å avvise vurderingspraksis som en mulig forklaring, mener vi ikke er hensiktsmessig.»

Dette begrunner de blant annet med at kjønnsforskjellene er størst i sammenhenger der lærere vurderer egne elever.

De understreker også at det ikke ser ut til å være noen form for bevisst diskriminering av gutter, men at karakterene også gjenspeiler blant annet sosiale ferdigheter, der jenter i snitt kommer bedre ut av det enn gutter på samme alder.

Forklarer bare en liten del

I innlegget skriver imidlertid Nordahl og Gustavsen at denne vurderingspraksisen er én av mange forklaringer på karakterspriket mellom gutter og jenter. Overfor Faktisk.no understreker Nordahl at dette elementet kun utgjør en liten del av karaktervariasjonen.

– Det forklarer på ingen måte alt. Men det forklarer noe, og det er derfor noe som bør undersøkes nærmere, sier Nordahl til Faktisk.no.

Basert på NRKs egne kilder, er det altså ikke dekning for å hevde at gutter er like gode på skolen som jenter, hvis man justerer for en slik ubevisst diskriminering.

Kjønnsforskjeller mellom ulike vurderingsformer blir også drøftet i Stoltenbergutvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Her vises det blant annet til at kjønnsforskjellene er mindre for eksamenskarakterer enn standpunktkarakterer, og at gutter skårer bedre på tester gjennomført hjemme enn på skolen. I rapporten gjennomgås tre mulige årsaker til dette:

  • Jenter har i snitt høyere sosiale ferdigheter enn gutter, og belønnes for dette i de faglige vurderingene.
  • Kjønnsstereotypiske forventninger som går i guttenes disfavør.
  • Eksamensformen kan kanskje favorisere gutter. Her vises det til forskning som finner at jenter gjør det dårligere i konkurransepregede situasjoner enn gutter. Dersom eksamen oppfattes som konkurransepreget kan dette favorisere gutter.

I utvalgets oppsummering av disse årsakene finner de flere studier som støtter opp under sosiale ferdigheter som forklaring, at noe forskning tyder på at eksamensformen spiller inn, mens det er lite som tyder på at kjønnsstereotypiske forventninger spiller en betydningsfull rolle.

Tilsvar

Anne Linn Kumano-Ensby, vaktsjef for nett og sosiale medier i NRK, har sendt følgende tilsvar til konklusjonen på e-post:

Det er ingen uenighet om at jenter går ut av skolen med høyere karakterer enn gutter.
Det vi ønsket å vise, var at denne kjønnsforskjellen er langt mindre, og tidvis helt borte, når elevenes ferdigheter vurderes anonymt. Kjønnsforskjellen er størst i standpunktkarakterer, den er mindre på skriftlig eksamen, og på nasjonale prøver og internasjonale tester er kjønnsforskjellene stort sett borte.
Det illustreres godt i en graf fra SSB som er tilgjengelig her:
Forskerne vi intervjuet, og de internasjonale studiene som tar for seg samme tema, peker på lærerens vurderingspraksis som en av årsakene.
Opplæringsloven slår fast at orden og oppførsel ikke skal påvirke hvilke karakteren eleven får. Men forskningen til Ann Gustavsen tyder på at urolige elever straffes når læreren setter karakter.
At gutter og jenter gjør det like bra på ferdighetstester, mens jenter får bedre karakterer, er det vi ønsket å formidle i vår artikkel. Vi opplever at deres faktasjekk understøtter dette poenget.
Vi ser at det var feil bruk av ordet karakter på grafikken, og at formuleringen om eksamen som vi hadde hentet fra Forskning.no ikke var presis nok. Begge deler er nå rettet.
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
23. mai 2019 kl. 11.28
Oppdatert
23. mai 2019 kl. 13.16
Embed