7. august 2018
Nei, man kan ikke slå fast at flere prøver marihuana i amerikanske stater som har legalisert det
FOTO: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix
Påstand
Når man ser på statene i USA som har legalisert kjøp og salg av marihuana, ser vi at det er enda flere som prøver.
Konklusjon

Cannabis er blitt legalisert i ni amerikanske stater. Det finnes imidlertid bare gode tall for utviklingen i Washington og Colorado, etter at det er blitt mulig å kjøpe rusmiddelet over disk i 2014.

Andelen som oppgir å ha brukt cannabis for første gang, har økt i Colorado, Washington og i hele USA, men ingen av endringene er statistisk signifikante, og kan dermed skyldes tilfeldigheter. I aldersgruppen 12-17 er det færre som oppgir å ha prøvd marihuana for første gang etter legaliseringen, men disse endringene er heller ikke signifikante.

Totalt sett har forbruket av marihuana økt i Colorado, etter at det ble tilgjengelig i utsalg. I Washington er utviklingen blandet. Der har andelen som oppgir å ha brukt rusmiddelet i løpet av siste måned gått marginalt ned. Andelen som oppgir å ha brukt marihuana i Washington i løpet av det siste året, har gått marginalt opp. Ingen av disse endringene er imidlertid statistisk signifikante.

Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta. Del faktasjekken.
Gjennomgang

De siste årene har spørsmålet om Norge bør legalisere cannabis vært et mye diskutert tema. I sommer har et stemningsskifte blant landets ungdomspartier vakt mye oppmerksomhet.

23. juni vedtok Unge Høyre å gå inn for legalisering av lettere narkotiske stoffer som cannabis, mens Sosialistisk Ungdom (SU) vedtok å gå inn for avkriminalisering, samt å utrede muligheten for legalisering av narkotika. Fra før av har Fremskrittspartiets ungdom (Fpu) og Unge Venstre fattet vedtak om å gå inn for legalisering av cannabis og andre lettere stoffer.

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) og leder Mani Hussaini er mer skeptiske til legalisering. På NRKs debattprogram Politisk kvarter 27. juni sa Hussaini følgende:

Når man ser på statene i USA som har legalisert kjøp og salg av marihuana, ser vi at det er enda flere som prøver.

Det er denne påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til cannabis-studie

Pressekontakt Jan Halvor Endrerud i AUF viser til flere studier som dokumentasjon for påstanden, på vegne av Mani Hussaini. Han trekker blant annet frem en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One i 2015.

Studien sammenligner utviklingen i bruk av marihuana blant 15-åringer i ulike land, med ulik ruspolitikk. Studien deler landenes marihuanapolitikk inn i fire grupper, der ytterpunktene er fullt forbud og delvis forbud. Delvis forbud inkluderer land der bruk av marihuana i praksis er tillatt.

AUF-LEDER: Mani Hussaini er leder for AUF.
AUF-LEDER: Mani Hussaini er leder for AUF. FOTO: Audun Braastad / NTB Scanpix

Konklusjonen er at en mer liberal politikk, er assosiert med høyere bruk av marihuana. Studien tar imidlertid ikke for seg utviklingen i ulike amerikanske stater, og det er dette Hussainis påstand dreier seg om.

Kritiseres av norsk forsker og britisk professor

Den ovennevnte studien er imidlertid blitt kritisert av seniorforsker og nestleder ved Frischsenteret Ole Røgeberg og professor Alex Stevens ved University of Kent. De skriver at konklusjonen i studien potensielt kan være viktig, fordi den motstrider konklusjonen i en tidligere studie om samme tematikk, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence i 2013.

I denne studien er konklusjonen at det å fjerne straffer for rekreasjonelt bruk ikke er assosiert med høyere forbruk av stoffene.

Dette blir omtalt som «blant de sterkeste og mest konsistente» funnene i studien.

Store kjønnsforskjeller

Røgeberg og Stevens nevner to potensielle problemer med studien. Den første er at konklusjonene ser ut til å bli trukket utelukkende basert på resultater fra jentene i studien, og at disse kanskje ikke gjelder for gutter, eller for ungdom mer generelt. Røgeberg og Stevens skriver blant annet:

De nevner ikke at effekten for gutter var så mye mindre at liberal politikk i flere tilfeller tilsynelatende var assosiert med et redusert forbruk blant mannlige ungdommer.

Røgeberg og Stevens viser til den såkalte liberaliseringsoddsratioen i studien, der et tall over 1 tilsier økt sjanse for å bruke rusmidler i land med liberal ruspolitikk, mens tall under 1 tilsier redusert sjanse.

Forsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret.
Forsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret. Foto: Frischsenteret

For jenter var dette tallet på 1,23, når det kommer til jevnlig forbruk, mens tilsvarende tall for gutter var på 0,947. Her ser vi en høyere økning i odds blant jentene enn reduksjon for guttene. Men som Røgeberg og Stevens trekker frem, er det guttene som bruker mest rusmidler. Selv om reduksjonen blant guttene er lavere enn økningen blant jentene, kan derfor det totale antallet regelmessige brukere bli lavere.

I kommentaren til studien regner Røgeberg og Stevens på dette, og kommer frem til at den samlede justerte liberaliseringsoddsratioen for regelmessig forbruk er på 1,01, «som substansielt er det samme som ingen sammenheng», skriver forskerne. Samtidig er samme tall på 0,96 for å noen gang ha brukt, og 0,96 for å ha brukt marihuana siste år.

Etter disse justeringene er det kun underkategorien «delvis forbud», blant de mer liberale regimene, som er assosiert med økt forbruk.

Stiller spørsmål ved kategoriseringen

Det andre mulige problemet de trekker frem ved studien er kategoriseringen av de ulike landene. Studien deler landene inn i fire hovedgrupper basert på ruspolitikken. Hvor de ulike landene plasseres på denne skalaen, er naturligvis viktig for resultatene.

Her vises det til at Storbritannia er kategorisert innen gruppen med reduserte straffer i 2005-2006, mens landet er kategorisert som et land med fullt forbud etter 2009. Dette til tross for at det ikke skjedde noen endringer i perioden, som tilsier at kategorien skulle endres.

Det vises også til at hvordan man kategoriserer USA er svært viktig for resultatene av studien. I perioden som undersøkes i studien, har USA samlet sett slått ganske hardt ned på bruk og besittelse av cannabis, selv om enkelte stater har blitt mer liberale. Likevel plasseres USA i samme gruppe som Nederland (delvis forbud) i studien. Røgeberg og Stevens skriver blant annet:

[Forskernes] supplementære analyse viser at assosiasjonen mellom «delvis forbud» og høyere forbruk av cannabis, reduseres dersom USA utelates fra analysen.

I lys av dette, og at bruken av marihuana har vært høy i USA, mener Røgeberg og Stevens det ville vært interessant å se hva slags resultater forskerne kom frem til, dersom USA ble tildelt en annen kategori i studien.

Ingen klar sammenheng

Endrerud viser videre til en artikkel fra rusfeltsorganisasjonen Actis. I artikkelen oppsummeres funnene fra flere studier og bøker om tematikken, blant annet studien publisert i PLOS One, som er omtalt over.

Artikkelen omtaler videre boken «Drug War Heresies» fra 2001, der forskerne konkluderer med at avkriminalisering enten ikke førte til noen endring i cannabisbruk i USA, eller førte til en liten midlertidig økning.

Det vises også til en studie fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) fra 2011, som heller ikke fant noen klar effekt på bruksmønsteret. Denne studien tar for seg utviklingen i europeiske land, ikke amerikanske delstater.

I sin oppsummering av forskningen om temaet konkluderer Actis med at de fleste studiene ikke finner noen klar sammenheng mellom avkriminalisering og utbredelse av ulike stoffer i befolkningen.

Endrerud nevner også faktasjekk fra Faktisk.no, der vi har sett nærmere på utviklingen for Colorado. Men dette er altså bare én av statene som har legalisert bruk av cannabis i USA:

Faktasjekk av Snopes

Endrerud trekker også frem en faktasjekk fra faktasjekkorganisasjonen Snopes. I faktasjekken tar Snopes for seg flere påstander i en leder i avisen Colorado Springs Gazette. Den relevante delen for denne faktasjekken er Snopes gjennomgang av påstanden om at «Fem år med kommersielt cannabis-salg har vært fem år med mer marihuana i skolene enn lærerne og skolederne hadde fryktet.»

Dette underbygget Colorado Springs Gazette, ved å vise til en sak fra PBS, der det fremgikk at antallet brudd på rusregelverket i skolen hadde økt med henholdsvis 45 prosent (opp til ungdomskolenivå) og 71 prosent (videregående). Det kunne fremstå som at artikkelen var fra 2016, men i realiteten ble den først publisert i 2012. Tallene fra saken viste seg å være fra perioden 2007-2008 til 2010-2011. Selv de siste tallene i undersøkelsen stammer altså fra en periode før marihuana ble legalisert, og sier dermed ingenting om utviklingen etter legaliseringen.

VIL LEGALISERE: Unge Høyre, her ved leder Sandra Bruflot, ønsker å legalisere bruk av cannabis.
VIL LEGALISERE: Unge Høyre, her ved leder Sandra Bruflot, ønsker å legalisere bruk av cannabis. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

I faktasjekken vises det videre til at forbruket av hasj blant ungdommer i Colorado har gått ned fra perioden 2012-2013 til 2015-2016. 11,16 prosent i aldersgruppen 12-17 år svarte at de hadde brukt cannabis i løpet av den siste måneden i 2012-2013. I 2015-2016 var andelen som svarte det samme redusert til 9,08 prosent.

I 2012-2013 svarte 18,76 prosent av ungdommene at de hadde prøvd cannabis det siste året, mens det tilsvarende tallet var redusert til 16,21 prosent i 2015-2016. Tallene har Snopes hentet fra National Survey on Drug Use and Health, og de er grundigere omtalt lengre ned i faktasjekken.

Ni stater har legalisert, flere har avkriminalisert

I skrivende stund er cannabis legalisert i ni forskjellige amerikanske stater. Det vil si at det er lov å bruke stoffet som rusmiddel. I tillegg finnes det flere stater som tillater medisinsk bruk, og flere stater som har avkriminalisert bruken. Avkriminalisering er ikke det samme som legalisering.

Avkriminalisering innebærer at en gitt handling ikke lenger å betrakte som en kriminell handling. Det er ikke det samme som at handlingen er fullt lovlig. Du kan for eksempel risikere bøter og andre mindre straffer.

Siden Hussaini brukte begrepet legalisering under debatten på Politisk kvarter, er det statene som har legalisert bruken av marihuana vi skal se nærmere på her. Dette er de ni statene:

  • Washington
  • Colorado
  • Alaska
  • Oregon
  • Massachusetts
  • Nevada
  • Maine
  • California
  • Vermont

Washington og Colorado mest relevant

For å se nærmere på utviklingen i de forskjellige deltstatene, tar vi utgangspunktet i undersøkelsen National Survery on Drug Use and Health (NSDUH).

De siste tallene som tar for seg bruk av marihuana i USA, er fra perioden 2015-2016.

Fordi påstanden dreier seg om legalisert kjøp og salg av marihuana, tar vi for oss utviklingen før og etter det faktisk er blitt mulig å kjøpe marihuana ved egne utsalg. Washington og Colorado var først ute med dette i USA. Begge legaliserte rekreasjonell bruk av marihuana i 2012, men det ble først mulig å kjøpe marihuana ved godkjente utsalg i 2014. Vi sammenligner derfor tallene fra 2012-2013, som er det siste tidsintervallet før kjøp ved utsalg var mulig, med tallene fra 2015-2016, som er de siste tilgjengelige tallene.

I Alaska og Oregon ble det mulig å kjøpe marihuana over disk i 2015. Dette året overlapper med det siste tidsintervallet som i skrivende stund er tilgjengelig fra NSDUH-undersøkelsen. Det gjør det vanskelig å si noe om utviklingen i disse statene, etter kjøp over disk ble tillatt. I de øvrige statene som har legalisert rusmiddelet, er det kun blitt mulig å kjøpe marihuana over disk i 2016 eller senere.

Vi tar derfor bare for oss utviklingen i Washington og Colorado i denne faktasjekken, mens utviklingen for hele USA danner sammenligningsgrunnlaget.

For å undersøke hvorvidt ulike endringer er statistisk signifikante, har Faktisk.no benyttet professor Bernt Aardals programvare Zigne. I faktasjekken blir det presisert når endringer ikke er statistisk signifikante. Øvrige endringer som nevnes i brødteksten er signifikante.

Prøver flere?

I undersøkelsen finnes det egne tall som tar for seg førstegangsbrukere av cannabis. Dersom man skal tolke Hussainis påstand om at «flere prøver», slik at det er flere som prøver for første gang, er disse tallene de mest relevante for faktasjekken.

Andelen som oppgir å ha brukt cannabis for første gang i Colorado, har økt fra 2,71 prosent i 2012-2013 til 3,84 prosent i 2015-2016. Økningen er imidlertid ikke statistisk signifikant, og kan derfor skyldes tilfeldigheter.

I Washington har andelen som oppgir det samme gått fra 2,25 prosent i 2012-2013 til 2,44 prosent i 2015-2016. Denne endringen er heller ikke statistisk signifikant. Det har også skjedd en oppgang i hele USA (fra 1,89 til 1,96). Dette er også en ikke-signifikant endring.

Blant tenåringer som oppgir å ha brukt cannabis for første gang, viser tallene det motsatt trend. Her er ser vi ikke-signifikante nedganger i Colorado (7,92 til 7,74 prosent) og Washington (6,54 til 5,39 prosent).

I USA som helhet har det skjedd en signifikant nedgang fra 5,76 til 5,25. Denne nedgangen er mindre enn nedgangen i Washington, men er signifikant grunnet et langt høyere antall respondenter, som gir mindre usikkerhet.

Høyere totalt forbruk i Colorado

Undersøkelsen viser at marihuanabruken i Colorado har økt etter legaliseringen. Den siste perioden før det ble mulig å kjøpe rusmiddelet på godkjente utsalgssteder (2012-2013) oppga 12,7 prosent av de spurte at de hadde prøvd marihuana den siste måneden, mens 15,92 prosent oppga det samme i 2015-2016. I samme periode har også forbruket økt i resten av USA (7,4 prosent til 8,6 prosent), men ikke like mye som i Colorado.

Utviklingen ser ganske lik ut blant dem som oppgir å ha brukt marihuana det siste året. 18,92 prosent svarte dette i 2012-2013, mens 23,12 prosent oppga det samme i 2015-2016. I USA totalt var tilsvarende tall på henholdsvis 12,34 og 13,17 prosent.

Forbruket av cannabis har med andre ord økt i Colorado etter at salg over disk ble tillatt, og forbruket har økt mer enn den gjennomsnittlige økningen for hele USA.

Usikkert i Washington

I Washington er utviklingen blandet. Der var andelen som oppgir å ha prøvd marihuana den siste måneden på 12,28 prosent i 2012-2013, mens den var på 12,02 prosent i 2015-2016. Denne nedgangen er imidlertid ikke statistisk signifikant.

Andelen som oppga å ha prøvd marihuana siste år var på 17,48 prosent i 2012-2013, mens tilsvarende tall for 2015-2016 var 18,93 prosent. Denne økningen er heller ikke statistisk signifikant.

For personer som er tolv år eller eldre viser tallene altså en ikke-signifikant nedgang blant dem som oppgir å ha brukt marihuana siste måned, og en ikke-signifikant oppgang for dem som oppgir å ha brukt marihuana i løpet av det siste året i Washington.

I USA som helhet har det skjedd en signifikant økning fra 7,4 til 8,6 prosent (siste måned) og en signifikant økning fra 12,34 til 13,71 prosent (år).

Lavere forbruk blant tenåringer

Blant tenåringer har forbruket jevnt over blitt lavere. 11,16 prosent (Colorado) og 9,81 prosent (Washington) av tenåringene oppga å ha brukt marihuana den siste måneden i 2012-2013. I 2015-2016 var andelen redusert til 9,08 prosent (Colorado) og 7,93 prosent (Washington).

Her ser vi en større reduksjon enn i USA for øvrig, men fordi andelen respondenter for aldersgruppen er så lav, er bare endringene for hele USA statistisk signifikante.

Blant tenåringer som oppgir å ha brukt marihuana siste år, er utviklingen den samme. I 2012-2013 oppga 18,76 prosent (Colorado) og 16,48 prosent (Washington) av tenåringene at de hadde brukt marihuana siste år. I 2015-2016 var tallene redusert til 16,21 og 13,23 prosent. Disse endringene er imidlertid heller ikke statistisk signifikante.

Tilsvar

Faktisk.no har ikke lykkes å få tak i Mani Hussainis pressekontakt Jan Halvor Endrerud, til tross for gjentatte forsøk.

Endringer
mode_edit
8. august 2018 kl. 08.33

Endret fra «antirus-organisasjonen» til «rusfeltsorganisasjonen» i setningen: «Endrerud viser videre til en artikkel fra antirus-organisasjonen Actis.»

mode_edit
7. august 2018 kl. 09.00

Fjernet «som blir brukt som dokumentasjon for Hussainis påstand», fra setningen:

«Røgeberg og Stevens nevner to potensielle problemer med studien, som blir brukt som dokumentasjon for Hussainis påstand.»

Det som kommer etter kommaet er overflødig informasjon, og kan gjøre setningen tvetydig.

Faktasjekket av
Publisert
7. august 2018 kl. 08.39
Oppdatert
8. august 2018 kl. 08.37
Embed