5. februar 2019
Man kan ikke fastslå at barn født i desember er snillere og lever lenger
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Påstand
Forskerne avslører: Barn født i desember er snillere og lever lenger.
Konklusjon

Flere studier viser at personer født på høsten eller vinteren lever lenger enn dem født på våren eller sommeren. I én studie har desemberfødte i Danmark lengst gjenværende levetid, mens det samme gjelder for oktoberfødte i Østerrike. I Australia ser mønsteret motsatt ut: Personer født i mai lever lenger.

Fordi fødselsmånedene varierer, kan vi ikke slå fast at barn født i desember lever lenger.

Vi kan heller ikke slå fast at barn født i desember er snillere. Studien det vises til har sett på fem temperament blant 366 studenter i Budapest. Ingen av personlighetstrekkene er «snill», og få funn er signifikante.

Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta. Del faktasjekken.
Gjennomgang

17. desember publiserte viralnettstedet Newsner en artikkel til glede for alle desemberbarn:

Forskerne avslører: Barn født i desember er snillere og lever lenger

I saken skriver de at det ikke burde være en overraskelse at barn som er født i desember er snillere, fordi de er «født i en måned der nisse, sterke farger, pynt og familietid er det som står i sentrum».

Newsner viser blant annet til The Sun og danske Se og Hør, som skriver at det finnes både vitenskapelige og «ikke-vitenskapelige studier».

En undersøkelse gjennomført på en skole i USA viste at mennesker som er født i desember, klager mindre enn andre og har færre/er mindre utsatt for humørsvingninger.
Ifølge en studie som tok for seg levealder i «Journal of Aging Research» betyr det å ha bursdag i årets siste måned at det er større sannsynlighet for at du blir på denne jorda i mer enn 100 år. The Sun skriver at det er stor sannsynlighet for å bli helt opp til 105 år, dersom du er født i desember.

Videre påstås det også, med henvisning til studier, at desemberbarn har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, at mange født i desember får en lys karriere, at desemberbarn er «de fødte» idrettsutøvere og at barn født i desember oftere er morgenfugler.

Mange har fått med seg overskriften, for artikkelen er delt mer enn 4000 ganger på Facebook. Men stemmer det egentlig at barn født i desember er snillere og lever lenger?

Sjansen for å bli 100 år

Faktisk.no spør Newsner om dokumentasjon for påstanden. Vi får tilsendt en rekke studier og nyhetsartikler. En del av dem er allerede referert til i Newsners artikkel, eller i artiklene Newsner lenker til i saken sin.

Vi tar først for oss påstanden om at desemberbarn lever lenger.

Studien publisert i Journal of Aging Research i 2011, som Newsner viser til både i artikkelen og i dokumentasjonsrunden, omhandler sjansen for å leve til fylte 100 år.

I studien har man sett på fødselsmåned for 1574 100-åringer født i USA fra 1880-1895 og sammenlignet med samme informasjon for 10 885 søsken og 1083 ektefeller til 100-åringene, som levde kortere enn til 100 år. Om resultatene står det:

(...) det er en overrepresentasjon av hundreåringer født i september-november og mangel på hundreåringer født i mars, mai og juli. Figur 1 viser at overrepresentasjonen av hundreåringer født i høstmånedene er spesielt høy sammenlignet med befolkningen generelt.

Forskerne skriver at resultatene stemmer overens med tidligere publikasjoner hvor man har sett på effekten fødselsmåned har på livstid i landene på den nordlige halvkule og i USA spesielt.

De tidligere studiene viser bedre overlevelse for personer født i september-desember sammenlignet med personer født i midten av året.

I og med at de aller fleste mennesker dør før fylte 100 år, er ikke studien nødvendigvis egnet til å si noe om hvor mye lenger personer født i desember lever enn andre.

Danmark, Østerrike og Australia

I en annen studie, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) i 2001, har forskerne Gabriele Doblhammer og James W. Vaupel sett på hvordan fødselsmåned påvirker forventet levealder for voksne over 50 år i Danmark, Østerrike og Australia:

  • I Danmark så forskerne på data for i underkant av 1,4 millioner dansker fra 1. april 1968 frem til uke 32 i 1998. De yngste levende var på dette tidspunktet 80 år gamle. 86 prosent av danskene inkludert i studien døde før uke 32 i 1998. 14 prosent var fortsatt i live.
  • I Østerrike så forskerne på eksakt dato for fødsel og død for totalt 681 677 personer, som døde mellom 1988 og 1996.
  • I Australia så forskerne på 219 820 australiere som døde i en alder av 50+ mellom 1993 og 1997. I tillegg så de på data for 43 074 personer født i Storbritannia, som døde i Australia.
For å sjekke hvorvidt sesongforskjeller i dødsrisiko var årsaken til forskjellen i levetid for voksne etter fødselsmåned, beregnet vi månedsavvikene fra årlig dødsrate.

Dette ble bare gjort for Danmark, og ikke Østerrike og Australia, på grunn av variasjoner i datagrunnlaget. For Danmark så forskerne også på om selektiv overlevelse eller forringelse i løpet av første leveår kunne forklare forskjellene i gjenværende forventet levealder ved fylte 50 år.

Dansker født i desember lever lenger

Resultatene i studien oppsummeres slik:

Vi finner et lignende forhold mellom fødselsmåned og levetid i begge landene på den nordlige halvkule. Voksne født på høsten (oktober-desember) lever lenger enn dem født på våren (april-juni). Forskjellen i levetid mellom dem født på våren og på høsten er dobbelt så stor i Østerrike (0,6 år), som i Danmark (the 0,3 år).

Grafen under viser avvik i gjenværende levetid for personer født i bestemte måneder fra gjennomsnittlig gjenværende levetid ved fylte 50 år. Grønn linje er Danmark, blå linje er Østerrike og rosa linje er Australia.

Ifølge disse tallene lever danskene født i desember lenger enn dansker født i andre måneder. Østerrikerne født i oktober lever lengst, mens for Australia er tallene annerledes. Gjenværende levetid er lengst for australiere født i mai. Forskerne skriver:

Mønsteret for den sørlige halvkule er speilvendt av mønsteret for den nordlige halvkule. Snittdødsalder for personer født i Australia i andre kvartal er 78,00, mens de født i fjerde kvartal dør i en snittalder av 77,65 år. Forskjellen på 0,35 år er statistisk signifikant (...).

Forskerne fant ingen forskjell mellom kvinner og menn i det månedlige mønsteret, men skriver at forskjellene mellom bunn og topp er noe større blant menn enn kvinner.

Tyskland og Danmark

Sammen med to andre forskere har tidligere nevnte Gabriele Doblhammer også sett på sammenhengen mellom fødselsmåned og overlevelse til 105+ år i Tyskland i en studie publisert i 2011. Mønsteret ble sammenlignet med tallene for Danmark fra studien som vi tok for oss i avsnittene over.

Blant desemberfødte bekreftet som semi-superhundreåringer (105+ år journ. anm.) er den relative sjansen for å overleve fra fødsel til 105+ år 16 prosent høyere enn for gjennomsnittet, blant junifødte er den 23 prosent lavere.
Mønsteret for fødselsmåned og overlevelsessjanse for semi-superhundreåringer i Tyskland korrelerer sterkt med det respektive mønsteret for Danmark (...).

Sverige

I en studie publisert i PLOS ONE i 2013, har fire svenske forskere ved Karolinska Institutet sett på sammenhengen mellom fødselsmåned og dødsrisiko.

I introduksjonen skriver de at observasjoner fra den nordlige halvkule viser at personer født på høsten (oktober-desember) lever lenger enn dem som er født på våren (april-juni). Her vises det blant annet til studien vi har sett på over (Doblhammer og Vaupel 2001).

Forskerne analyserte data knyttet til seks millioner personer bosatt i Sverige i 1991 frem til død, utflytting eller siste oppfølging ved utgangen av 2010.

I denne store befolkningsstudien fant vi at fødselsmåned var en signifikant indikator på dødelighet i aldersgruppene over 30 år, over 50 til 80 år og over 80 år. Den høyeste dødeligheten ble sett hos mennesker født om våren/sommeren, med en topp i april for personer over 50 til 80 år, i mai for personer over 30 år og i august for personer over 80 år, med et tilsvarende bunnpunkt på høsten. I aldersgruppen over 30 til 50 år ga ikke resultatene et entydig svar.

Andre funn i Japan

I en studie fra Japan, publisert i 2016, så seks forskere på sammenhengen mellom fødselsmåned og dødelighet blant japanere over 65 år. Tidlig problematiserer de datagrunnlaget for fødsel og alder i Japan frem til 1950:

(...) Japan pleide å ha en ubalanse i antall månedlige fødsler; et høyere antall fødsler ble tradisjonelt observert i januar til mars (...). Det høye tallet oppsto delvis fordi alder startet fra ett år og økte i begynnelsen av hvert år, i stedet for på fødselsdagen, frem til slutten av 1949 (...). Dette betød at barn født i desember ble regnet som to år påfølgende januar (dvs. etter én måned). Mange eldre japanere ble født da denne tradisjonelle formen for måling av alder fortsatt eksisterte.

Forskerne så på data for 12 290 personer fra syv kommuner som var 65 år eller eldre fra 2003 frem til 2013. Denne informasjonen ble hentet inn gjennom spørreskjemaer sendt i posten. Personer med vedvarende behov for omsorgstjenester ble utelatt. Informasjon om dødelighet ble hentet inn fra de lokale myndighetenes database for langsiktig omsorgsforsikning. 3227 personer døde i løpet av oppfølgingsperioden.

Blant menn var det høyest andel dødsfall blant dem født i desember og lavest andel blant dem født i januar, mens de tilsvarende månedene for kvinner var mai og januar.
(...) etter å ha justert for fødselsår og inntekt, hadde mannlige deltakere født i desember større sjanse for å dø tidligere enn snittet (...), mens de født i januar hadde lavere dødelighet, så vidt signifikant (...). Da modellen i tillegg ble justert for BMI, hadde de født i desember høyere dødelighet og de født i januar lavere dødelighet (...).

Forskerne fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom fødselsmåned og dødelighet blant de kvinnelige deltakerne.

Mulige årsaker

I studien påpekes det at det, så vidt forskerne vet, aldri tidligere har blitt rapportert om funn som viser høyere dødelighet for desemberfødte og lavere for januarfødte.

Det er usikkert hva dette resultatet kan skyldes, selv om det er flere faktorer som kan være viktige.

Disse faktorene kan være:

  • Kulturell tro knyttet til kalender, som for eksempel «hinoeuma», et fenomen som innebærer at noen år assosieres med ulykke. Siste år var 1966, noe som førte til en endring i fødselsrate og sexrate. Forskerne understreker at ingen av deltakerne ble født i et «hinoeuma»-år, men at det kan være viktig fordi forskning på fenomenet har vist at det var større sjanse for at rike foreldre endret tidspunktet for barnets fødselsregistrering.
  • Skolestart i april. Det betyr at de som er født i april er eldst i klassen, mens de som er født i mars er yngst. Forskerne skriver at studier har vist at det finnes en relativ alderseffekt knyttet til det japanske skoleåret, der de som var eldre oppnådde bedre faglige resultater og høyere inntjening i voksen alder.
  • Kjønnsforskjellene kan kanskje delvis skyldes en tidligere kulturell preferanse (før 1939) for å få en sønn i stedet for en datter. Hvis dette har funnet sted, og hvis foreldre som fikk en sønn var klare over mulige fordeler ved å endre fødselsdato, kan de ha registrert fødselen på en annen dato (dvs. i januar).

Ikke sikkert

Basert på studiene gjennomgått over kan vi konkludere med at det helt klart er en tendens til at barn født på høsten eller vinteren lever lenger enn barn født om våren eller sommeren.

Ifølge én studie lever dansker født i desember lenger enn dansker født i andre måneder, mens i Østerrike lever personer født i oktober lengst. Det er ikke gjennomført studier basert på norske data.

Fordi resultatene fra studiene ikke er entydige, kan man ikke slå fast at desemberbarn generelt lever lengst.

Snillere?

I Newsners tittel påstås det også at desemberbarn er snillere enn barn født i andre måneder:

En undersøkelse gjennomført på en skole i USA viste at mennesker som er født i desember, klager mindre enn andre og har færre/er mindre utsatt for humørsvingninger.

Newsner har ikke lenket til undersøkelsen. Klikker vi oss inn på artikkelen til The Sun, som Newsner har sitert, finner vi en identisk setning, også den uten lenke:

A survey of college students in America revealed people born in December complain less than others and are less prone to mood swings.

I sin artikkel viser imidlertid The Sun til The Mirror, som publiserte en nesten identisk artikkel noen timer tidligere. Her er ordene «a survey» lenket opp til en artikkel publisert på på nettsiden til magasinet The Atlantic i oktober 2014:

Astrologi er selvfølgelig noe vrøvl. Det er derfor overraskende at en studie presentert ved European College of Neuropsychopharmacology antyder at fødselsmåneden faktisk kan ha en viktig effekt på humøret vårt.

Kartla personlighet

Studien det vises til er publisert i Journal of Affective Disorders. Syv forskere har sett på data for 366 studenter (258 menn og 108 kvinner) ved Budapest University of Technology and Economics. Studentene har fylt ut skjemaet «Temperament Evaluation of Memphis, Pisa, Paris and San Diego auto-questionnaire» (TEMPS-A). Det består originalt av 110 påstander/setninger fordelt på fem temperament: Depressivt, cyklotymt (humørsvingninger), hypertymt (ovenpå/oppstemt), irritabelt og engstelig.

Skjemaet blir ofte brukt til å se på risikoen for stemningslidelser, som bipolar lidelse.

De som fyller ut skjemaet blir bedt om å sette en ring rundt de påstandene som de selv mener at er treffende for dem i store deler av livet. Dette er for eksempel:

  • Humøret mitt endrer seg ofte uten grunn.
  • Jeg skifter mellom å føle meg veldig selvsikker og å føle meg usikker på meg selv.
  • Jeg liker å fortelle vitser, folk forteller meg at jeg er morsom.
  • Jeg har blitt fortalt at jeg blir voldelig etter bare noen få alkoholenheter.
  • Jeg får ofte mange gode idéer.

I studien har forskerne funnet få signifikante sammenhenger mellom fødselsmåned og temperament. Studien er i utgangspunktet ikke egnet for å si noe om en persons snillhet, men om en persons temperament, spesielt sett i sammenheng med stemningslidelser.

Svakheter ved studien

Espen Røysamb, professor ved Psykologisk institutt ved UiO, sier til Faktisk.no at det i løpet av årene er gjort en rekke tvillingstudier, både på eneggede og toeggede, hvor man har sett på personlighetstrekk ut fra gener, fellesmiljø og unikt miljø.

– De viser i hovedtrekk at rundt 50 prosent av variansen i personlighetstrekk kan tilskrives genetiske faktorer, og resten unikt miljø. Tvillingene er jo født samtidig, så hvis det fantes en fødselsmånedeffekt ville tvillingene slått likt ut på personlighetstrekk.Tvillinger, både en- og toeggede, ligner hverandre i personlighet, men ikke utover det som kan forklares av genetisk likhet.

I den aktuelle studien peker han på at det begrensede antallet deltakere som en åpenbar svakhet.

– Man har gjort mange tester uten å kontrollere for at man gjør alle testene. Vanligvis ligger signifikansnivået på p<0,05. Hvis man gjør 100 signifikanstester vil 5 prosent statistisk sett bli signifikante rent tilfeldig. Her snakker vi om 12 måneder, 2 kjønn, 4 sesonger og 5 ulike personlighetstrekk. Det ville vært en styrke om studien hadde kontrollert for antall tester, for eksempel med en Bonferroni-korreksjon.

Røysamb har selv laget en fil der han ar simulert data. Han har inkludert 366 deltakere, der alle er gitt en tilfeldig skår på en tenkt personlighetsvariabel. Disse er fortelt tilfeldig i 12 ulike kategorier.

– Jeg kjørte ut en oversikt over personlighetstrekk fordelt på de ulike månedene. Resultatene går opp og ned, og noen måneder har mer av ett personlighetstrekk enn andre måneder. Totalt sett fant jeg at det ikke var noen forskjell på månedene, men hvis jeg gikk inn og så på forskjeller mellom enkeltmåneder, fant jeg flere signifikante forskjeller. Det er som forventet, og betyr ikke at det nødvendigvis finnes en sammenheng mellom fødselsmåned og personlighetstrekk.

Oppsummering

Flere studier viser at personer født på høsten eller vinteren lever lenger enn dem født på våren eller sommeren. I én studie har desemberfødte i Danmark lengst gjenværende levetid, mens det samme gjelder for oktoberfødte i Østerrike. Den samme studien viser motsatt mønster i Australia: Personer født i mai lever lenger.

Fordi fødselsmånedene varierer, kan vi ikke slå fast at barn født i desember lever lenger enn andre.

Vi kan heller ikke slå fast at barn født i desember er snillere. Studien det vises til har sett på fem personlighetstrekk blant 366 studenter i Budapest. Ingen av personlighetstrekkene er «snill», og få av funnene er signifikante.

Tilsvar

Maria Ludvigsen i N365 Group/Newsner kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Forskning kan selvfølgelig leses og presenteres på ulike måter. Vi presenterer også tydelig våre kilder i teksten og den forskningen vi mener ligger til grunn for påstandene i artikkelen. At det ikke er plass til å forklare alt dette i en overskrift tror jeg de fleste lesere kan forstå og akseptere, spesielt med tanke på den åpenbare enkle og lettleste måten artikkelen er skrevet på. Vi ønsker all gransking av våre artikler velkommen, og jobber alltid med å bli enda bedre og mer transparente.

Faktasjekket av
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
5. februar 2019 kl. 09.05
Embed