9. desember 2019
Vi vet ikke hvor stort klimaavtrykk en e-post har
Berit Roald / NTB Scanpix
Påstand
Dersom hver voksne brite sendte bare én færre «Topp, takk!»-epost hver dag, [...], så ville utslippene sunket med 16.433 tonn klimagasser årlig.
Konklusjon

Det er ikke mulig å fastslå hvor stort klimaavtrykk en e-post har. De eneste tilgjengelige tallene for dette er fra 2008, og kommer fra en rapport om klimaavtrykket til spam som ble publisert i 2009. Siden den gangen har både datamaskiner og datasentre blitt mer energieffektive.

Mike Berners-Lee, som er kilden til tallet Dagsavisen refererte til, forteller til Faktisk.no at han vil komme med et oppdatert estimat «om noen måneder», men kan ikke si noe om hvorvidt dette vil være høyere eller lavere enn det opprinnelige anslaget.

Dagsavisen har oppdatert artikkelen med informasjon om at utslippstallene er over ti år gamle.

Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta. Del faktasjekken.
Gjennomgang

«To enkle måter å redde litt av kloden på: Send færre e-poster, strøm mindre musikk», var tittelen på en artikkel som ble publisert på Dagsavisens nettsider 27. november.

Artikkelen viser til det britiske energiselskapet OVO, som har publisert en artikkel om hvor stort klimaavtrykk «unødvendig e-post» har. Ifølge OVO har det å sende én unødvendig e-post et klimaavtrykk tilsvarende ett gram CO₂.

Basert på OVOs artikkel skriver Dagsavisen blant annet følgende:

Ifølge det britiske selskapet Ovo, som sier at det jobber mot et nullutslippssamfunn, sender britene hele 64 millioner unødvendige e-poster daglig. Altså 64.000.000 e-poster. Hver eneste dag.
Dersom hver voksne brite sendte bare én færre «Topp, takk!»-epost hver dag, skriver Ovo, så ville utslippene sunket med 16.433 tonn klimagasser årlig.

Faktisk.no har fått flere tips fra lesere som lurer på om det stemmer at det å sende en e-post har et klimaavtrykk tilsvarende ett gram CO₂. I denne faktasjekken skal vi se nærmere på nettopp dét.

Ti år gamle beregninger

Faktisk.no har spurt Dagavisen om de har basert seg på andre kilder enn OVO. Via nyhetsredaktør Emma Huisman Moskvil opplyser journalist Gerd Elin Sandve, som skrev artikkelen, at det kun er OVOs beregninger som ligger til grunn. Hun viser også til en omtale av tallene i den britiske avisen The Guardian.

Påstandene i OVOs artikkel har blitt videreformidlet av en rekke medier i flere land, som The Guardian, The Standard, New York Post og Euronews.

The Guardian er det eneste av disse mediene som stiller spørsmål ved tallene. Avisen har intervjuet Mike Berners-Lee, som er professor ved universitetet i Lancaster. Berners-Lee forsker på klimaavtrykk og bisto OVO i arbeidet med artikkelen om klimautslippene fra e-postbruk. The Guardian skriver:

Berners-Lee innrømmer at tallene er «grove estimater», men sier at de er en nyttig måte å gjøre et generelt poeng på. «Når vi gjør en liten handling for å kutte karbon», sier han, «er det en beskjed til deg selv om at du bryr deg om klimakrisen.»

The Guardian opplyser ikke om hvor gamle tallene er, selv om de tar høyde for at de er upresise.

Faktisk.no har vært i kontakt med Berners-Lee. I en e-post forklarer han at tallet er hentet fra hans egen bok «How Bad Are Bananas? The Carbon Footprint of Everything», som ble publisert i 2011.

I boken fremgår det at kilden til tallet er en rapport fra it-selskapet McAfee med tittelen «The Carbon Footprint of Email Spam Report», som ble gitt ut i 2009 og baserer seg på tall fra 2008.

Tallene OVO og Dagsavisen baserer seg på er altså over ti år gamle.

Faktisk.no har også forsøkt å komme i kontakt med McAfee for å spørre om de mener at tallene i rapporten fra 2009 fremdeles er gyldige. De har så langt ikke besvart henvendelsene våre.

McAfee selger blant annet spamfilter-løsninger, og kan dermed ha en økonomisk interesse av at det å blokkere spam fremstår som et klimatiltak.

Strømforbruk

I artikkelen til The Guardian forklarer Berners-Lee hvorfor han mener at e-poster har høyere klimautslipp enn man skulle tro. Hovedargumentet hans er at datamaskiner bruker strøm, for eksempel når man skriver på dem, og at e-poster blir lagret i en skytjeneste i et datasenter når de blir sendt. Dette datasenteret bruker også strøm, og i de fleste land slipper strømproduksjonen ut klimagasser.

– Vi tenker ikke på det fordi vi ikke kan se røyken komme ut av datamaskinene våre, men it-sektorens karbonavtrykk er stort, og det vokser, sier Berners-Lee til The Guardian.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket om det å spise avokado fra Chile har et større klimaavtrykk enn å spise rødt kjøtt fra Breim:

I en e-post til Faktisk.no skriver Berners-Lee at både han og OVO har vært nøye med å understreke at tallene er «grove anslag» (crude estimates) når det har blitt stilt spørsmål ved dem. I artikkelen på OVOs hjemmesider finner vi imidlertid ikke slike forbehold.

Berners-Lee understreker også at beregningene i OVO-artikkelen ikke gjelder for alle e-poster, men for korte meldinger, som «Takk!». Ifølge artikkelen skal hver slik e-post ha et karbonavtrykk på ett gram.

I boken til Berners-Lee står det derimot at en e-post slipper ut 4 gram CO₂. Overfor Faktisk.no forklarer Berners-Lee denne forskjellen med at OVO-rapporten skulle fokusere på korte og unødvendige e-poster, som har lavere karbonavtrykk enn e-poster med mange vedlegg eller komplekst innhold.

Teknologien endres

I løpet av det tiåret som er gått siden McAfee-rapporten ble publisert, har det blant annet blitt vanligere å bruke såkalte skytjenester for å levere tjenester som e-post. Dette betyr at e-poster og annen nettrafikk sendes via et eksternt datasenter i stedet for gjennom servere en bedrift har i sine egne lokaler.

Det er vanskelig å finne gode tall for hvordan overgangen til skybaserte løsninger har påvirket klimaavtrykket til e-post.

Statistikk fra det internasjonal energibyrået (IEA) tyder imidlertid på at datasentre, og dermed internettbruk, har blitt mer energieffektive de siste årene:

Her ser vi at den totale internettrafikken mer enn doblet seg i perioden 2015-2018. Også bruken av datasenterkapasitet økte kraftig, i den betydningen at sentrene lagrer mer data og formidler mer internettrafikk. Sentrene brukte imidlertid bare marginalt mer strøm i 2018 enn i 2015, med en økning på 4 prosentpoeng.

En nyhetsartikkel fra Nature beskriver også en utvikling mot mer energieffektive datasentre. Nature er mest kjent som et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, men publiserer også andre typer artikler. Artikkelen understreker også at trenden kan snu dersom nettbaserte tjenester blir mer energikrevende.

En sannsynlig konsekvens av at datasentre og internettbruk har blitt mindre energikrevende, er at hver enkelt e-post har et lavere klimaavtrykk enn i 2008. Faktisk.no har imidlertid ikke kunnet oppdrive nyere anslag over hvor høyt dette avtrykket er i dag.

– Kommer nye beregninger om noen måneder

Faktisk.no spør Berners-Lee om hva han tenker om tallene fra 2008 i lys av utviklingen i it-sektoren. Han sender oss blant annet en uttalelse fra OVO til Faktisk.no, og skriver at denne ble forberedt i tilfelle de fikk henvendelser av den typen Faktisk.no har sendt:

For å være ærlig er det svært vanskelig å estimere karbonavtrykket til en e-post, men det nøyaktige tallet er egentlig ikke poenget med kampanjen vår. Vi forsøker å sende ut et budskap om å bedre livskvaliteten ved å fjerne både søppel og karbon fra livene våre samtidig. Men siden du spør er tallet hentet fra Mike Berners-Lees banebrytende bok How Bad Are Bananas, the Carbon Footprint of Everything. Videre ble tallet hentet fra de beste kildene som fantes på den tiden (for ti år siden) - McAfee og Gartner. En ny utgave av Bananas kommer ut om noen måneder, og vil inneholde et nytt estimat.

På oppfølgingsspørsmål om hvordan det nye estimatet ser ut, skriver Berners-Lee at han antar at e-poster er mer klimaeffektive per megabyte i dag enn i 2009. Han knytter dette til at it-sektoren har blitt mer energieffektiv, og at strømproduksjonen i en del land har blitt mer klimavennlig.

– Jeg beklager at jeg ikke kan være mer spesifikk med hensyn til tallene nå, skriver Berners-Lee.

Han trekker imidlertid frem at det sendes flere og mer komplekse e-poster, for eksempel med mange vedlegg og grafiske elementer, noe han mener vil gjøre at det krever mer energi å sende og motta dem. Dette kan i sin tur øke karbonavtrykket fra hver e-post. Om dette har skjedd, er imidlertid uklart:

– Jeg kan ikke si akkurat nå hvordan e-posters andel av it-sektorens karbonavtrykk har endret seg, avslutter Berners-Lee.

Oppsummering

  • Dagsavisen viser til beregninger fra det britiske strømselskapet OVO. Beregningene er basert på anslag som er mer enn ti år gamle.
  • Anslagene stammer fra en rapport bestilt av selskapet McAfee, som blant annet leverer spamfiltre. Denne kom ut i 2009 og er basert på tall som gjelder for 2008.
  • Faktisk.no har ikke lykkes med å finne mer oppdaterte tall.
  • Siden 2008 har e-posttjenester i større grad blitt skybaserte, og dermed mer energieffektive. Samtidig har innholdet i e-postene blir mer komplekst, og dermed mer energikrevende å sende.
  • Datasentrene der innholdet i skytjenester blir lagret, har blitt mer energieffektive det siste tiåret.
  • Mike Berners-Lee, som bisto OVO i arbeidet med rapporten om e-posters karbonavtrykk, kaller tallene «grove estimater» og sier til Faktisk.no at han skal komme med oppdaterte tall. Han kan ikke konkretisere hvordan de nye tallene vil se ut.

Med andre ord er det ikke mulig å slå fast om en gjennomsnittlig e-post har et like stort klimaavtrykk i dag som i 2008. Følgelig kan vi ikke vite om det stemmer at utslippene ville ha gått ned med 16 433 tonn klimagasser årlig hvis hver brite sendte en e-post med innholdet «topp, takk» mindre hver dag.

Tilsvar

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for Dagsavisen. Nyhetsredaktør for nasjonale nyheter, Emma Huisman Moskvil, har sendt oss følgende tilsvar på e-post:

– Vi erkjenner at leserne våre burde fått opplyst at tallene i rapporten som saken er bygget på, er over ti år gamle, og kommer til å legge til denne endringen i saken vår. Vi ser fram til de oppdaterte tallene fra Mike Berners-Lee, og skal selvsagt lage en oppfølger når disse foreligger.

Endringer
mode_edit
9. desember 2019 kl. 16.50

La til følgende setning i konklusjonsteksten: «Dagsavisen har oppdatert artikkelen med informasjon om at utslippstallene er over ti år gamle.»

Publisert
9. desember 2019 kl. 14.38
Oppdatert
13. desember 2019 kl. 13.08
Embed