Faktisk.

Nei, halloween er ikke opprinnelig en amerikansk tradisjon

Foto: NTB-Scanpix

Påstand

Halloween er en amerikansk tradisjon vi har importert til Norge.

Kommentarer på Facebook. Facebook, 30.10.2017

Konklusjon

Halloween kommer av «All Hallow Even», eller på norsk «allehelgensaften» - som markeres 31. oktober. Datoen er forbundet med det okkulte gjennom en rekke sagn og historier - noen med tilknytning til Norge. Irske og skotske utvandrere tok med seg tradisjonene til USA, der de blandet med meksikanske dødsymboler, inspirerte til kostymefester på 1870-tallet. Dette utviklet seg videre til dagens halloween-feiring med zombie-utkledninger og «knask eller knep». Med røtter i romersk mytologi, keltisk nyttårsfeiring, kristen helgendyrkelse og middelaldersk hekseprosess er det delvis feil å påstå at halloweenfeiringen er en tradisjon som opprinnelig kommer fra USA.

Påstanden er delvis feil.

Når det nærmer seg det mange kaller «årets skumleste natt», debatteres det igjen: Hører halloween egentlig hjemme her i Norge?

Noen har til og med laget egne sider på Facebook. Siden «Ut med 'Knask eller knep', inn med julebukk» har nå over 121 000 likerklikk. Gruppa ble opprettet i 2011, og i oktober hvert år vekkes debatten til live igjen. Mange på siden er enige om at det er julebukktradisjonen som har røtter i Norge, og at halloweenfeiring der barna kler seg ut i skumle kostymer og ringer på dørene for å skremme eller få godteri, er noe vi har importert fra USA. I «om oss»-feltet skriver personen bak siden:

Istedenfor å kopiere alle amerikanske tradisjoner synes jeg det er bedre å faktisk prøve å holde på våre egne. Hva skjedde med den gode gammeldagse julebukken som kledde seg ut og sang julesanger for folk?

I diskusjonene på Facebook er det også mange som ønsker halloweenfeiringen velkommen. I løpet av årets debatt, er dette noen av påstandene som er fremmet:

Ja også er det faktisk slik at i USA, hvor vi har plukket denne skikken fra, (...).

Siden det tydeligvis er slik at gamle tradisjoner skal ut fordi de er gamle, hvor mange år må vi slite med halloweenmaset før det er avleggs, tro? Sikkert ikke mange, så fort som ting går av mote i våre dager...

Men det er noe tøv dette halloween. Noe handelsstanden har satt i gang med å få mere penger i kassa.

På Facebook-siden «NEI TAKK TIL Halloween» ble det i fjor publisert et bilde hvor det står «Nei, til halloween. Ja, til julebukk. Velkommen tilbake i romjula». Bildet er har per i dag over 2300 delinger, flere av delingene har kommet i slutten av oktober 2017. Blant dem som har delt eller kommentert bildet i år, kan vi lese følgende:

Det er bare stort tull den halloweenfeiringen! Hedensk og amerikansk tull! Julebukk er mer hyggelig!

Ja... slutt med amerikanske tradisjoner for nordmenn!

Helt enig. Må vi følge Amerika i alt?

I avisa Folkebladet står det i dag at «halloween er den amerikanske tradisjonen som er blitt adoptert til Norge de siste tiårene», mens Åndalsnes Avis skriver at halloween opprinnelig er «en amerikansk tradisjon».

Men hva er egentlig bakgrunnen for gresskar i slutten av oktober lyser mot oss fra trammer og i portrom over hele landet? Er dette en amerikansk tradisjon vi har importert?

Kongebryllup i Oslo

Halloween kommer av «All Hallow Even», eller på norsk «allehelgensaften» - som markeres 31. oktober. Forskerne Marit Anne Hauan og Liv Helene Willumsen ved Universitetet i Tromsø har skrevet om hendelser for over 400 år siden som de mener danner noe av grunnlaget for dagens feiring. De forklarer at både hekseprosesser og et kongebryllup i Oslo står sentralt. De skriver:

Denne kvelden skal en svart messe ha funnet sted i North Berwick i Skottland i 1589. Djevelen og hans medsammensvorne møttes i kirken med Den Onde selv på prekestolen, og med tente, svarte lys i kirkerommet. Djevelen skal ha holdt opprop av medlemmene i sin menighet, forsamlingen skal ha danset langs kirkegården og gravet opp bein fra gravene for å bruke til trolldom.

Djevelens påståtte nærvær utløste en rekke rettssaker der til sammen 70 personer skal ha blitt beskyld for trolldom og hekseri. Hekseprosessene ble særlig berømte fordi den skotske kongen, James VI, selv deltok i forhøret av flere tiltalte.

Prinsesse Anne av Danmark-Norge

Han ga hekser og demoner skylda for at hans tilkommende kone, den da 14 år gamle prinsesse Anne av Danmark Norge, på vei fra Danmark til Skottland, ble rammet av et voldsomt uvær og måtte søke nødhavn i Norge.

Kongen trodde stormen var forårsaket av skotske og danske hekser i kompaniskap.

Dette utløste hendelsen historiker David Harris Willson kaller «den eneste romantiske episoden i kong James' liv». Med et følge på 300 menn reiste kongen personlig til Oslo for å hente sin utkårete. Og 23. november 1589 giftet de seg på Bispeborgen i Oslo.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit får omvisning på Ladegården og St. Hallvard-ruinen av leder for Oslo ladegård Ann-Katrin Olsen og arkeolog Petter Molaug. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

En av de danske admiralene skal ha lagt skylda for stormene på kona til en dansk embedsmann, og det ble startet hekseprosesser i både Danmark-Norge og i Skottland.

Blant ofrene i Danmark var Anne Kolding, som under tortur skal ha navngitt fem andre hekser. Alle ble drept, Kolding og en annen kvinne ble brent på Kronborg slott. Disse heksene, som angivelig var eksperter på vindmagi, skal ha fått ordre fra satan om å hindre at prinsessen kom seg til Skottland, og i stedet ble tvunget til Oslo.

I Skottland var det heksene som hadde vært med på djeveldyrkelsen i North Berwick som fikk skylda. Påstanden til kong James VI var at hekseriene på «All Hallow Even»-kvelden 31. oktober 1589 bidro til å utløste stormen.

Heksekveld

Forsker Audun Kjus ved Universitetet i Oslo er ikke sikker på at det er hendelsene akkurat denne allehelgensaften i Skottland som startet markeringene. Han viser til at feiringen av allehelgensdag har lange tradisjoner i den katolske kirke, og før slike feiringer er det våkenetter det man gjerne trodde det skulle skje mystiske og skumle ting.

Det er en så viktig dag at den har en egen «aften» foran seg, på samme måte som jul og påske. Barn og ungdom har brukt denne dagen til å ta seg friheter de ikke ellers kan. Det er det samme med de vest-svenske påskehekser. Da gikk ungdom der ut og lagde bråk og moro.

Ifølge gammel folketro var hekser ute like før alle de stor høytidene. Derfor er det skumle historier til disse kveldene, forklarer Kjus. Allehelgensaften er en kristelig videreføring av hedenske skikker:

Det er en kjent uttalt politikk i den katolske kirke at de hedenske dagene skulle okkuperes av de kirkelige.

Kjus forteller at kvelden ble en katolsk videreføring av den keltiske nyttårsfeiringen og den romerske høstfesten for gudinnen Pomona.

Lysende neper

Ifølge Hauan og Willumsen feiret kelterne nyttår 31. oktober i hedensk tid. Den ble feiret med lys og bål, og neper skal ha blitt brukt som lykt. De skriver:

Ved irsk og skotsk innvandring til USA fikk tradisjonen en ny vending. Gresskar erstattet neper, lys og lykter ble videreført, og tradisjonen ble til barnekultur – Halloween var skapt.  I den katolske kirke er 1. november en kirkefest, Allehelgensdag (på norsk ofte helgemesse og på tysk Allerheiligen), og feires med messer til de dødes sjelers og en lang rekke helgeners minne.

Dagen var helligdag i Norge fram til 1770.

I folkelig tradisjon fortsatte dagen som halv helligdag til vår tid, et begrep folk brukte om dagen og som viser at den lignet søndag, men var ikke fridag lengre – ikke helt hellig. Man kunne arbeide, men ikke gjøre tungt arbeid, og man burde lese i Bibelen. Kirken har videreført feiringen av allehelgensdag første søndag i november.

Samisk heksebrann

Martin Luther proklamerte sine 95 teser 31. oktober 1517. Det startet reformasjonen og opprøret mot den katolske kirken, og kardinalene i Roma har gjort et nummer av datoen. En kjetter slo altså til på denne dagen – et tegn på anti-krists komme og dommedag, ifølge førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø.

Også i samisk kultur var det mange som som trodde at magi og naturkrefter fikk en ekstra sterk virkning denne kvelden. Flere nordmenn ble dømt til døden fordi de skulle ha bedrevet trolldom med fatalt utfall akkurat på denne dagen. Hagen skriver også:

Før i tiden kunne hekser og trollfolk bli brent levende på bål for å ha drevet med farlig magi på halloween. I 1627 skulle en same hjelpe lokale fiskere med å få vind i seilene. Det ble uvær, mange omkom og mannen ble brent på bålet.

Nattmesse

I de fransk-talende cajun-områdene i sørstatene ble det avholdt nattmesse på kirkegårdene 31.oktober. Lenger nord i USA tok irer og skotter opp tradisjonen ved feiringen av halloween ved de store høstballene fra 1870-årene. Da hadde det okkulte og gotiske gode vilkår, forklarer Kjus. Det okkulte fra keltisk feiring og kristen allehelgensdag, ble blandet med dødssymboler fra Mexico.

Det ble laget kostymefester med slike innslag og det er herfra dødssymboler som flaggermus og hodeskaller kommer inn.

Men i mellomkrigstiden ble det så mye bråk ute blant ungdom at amerikanske husmødre, i et forsøk på å roe gemyttene, begynte å lokke gjengene inn med godteri. Slik ble kvelden avmystifisert og gikk ifølge Kjus fra å være et ungdomsfenomen til å i større grad bli et barnefenomen. Barna banket på dørene og fikk godteri for å la være å gjøre fæle knep. Kvelden har også blitt brukt som påskudd til opprør og ulovligheter. I en artikkel publisert på forskning.no sier Blix Hagen:

Datoen er fortsatt magisk for mange, og den moderne historien er full av hendelser og opprør som finner sted på halloween.

I Detroit, USA var det i flere år store opptøyer denne kvelden, i 1984 måte brannvesenet rykke ut til 810 brannsteder denne kvelden.

Til Europa igjen

Tradisjonen vokste til å bli en av de mest markerte familiehøytidene i USA, men rundt årtuseskiftet skjede det noe som Kjus nå forsker på.

Plutselig ekspanderte feiringen fra USA og tilbake til Europa. Kulturimpulsene nådde Norge, Sverige, Tyskland og Nederland nesten samtidig. I alle landene ble det populært å feire halloween slik det gjøres i USA.

Dermed er også norske gater og smug kvelden 31. oktober fylt av unger i skremmende kostymer. Både døden selv, zombier, spøkelser og hekser er ute for å tigge godteri. Nå ber Kjos og Norsk Folkemuseum om din hjelp til å forstå hvordan halloweenfeiringen ble så omfattende i Norge. På minner.no kan du fortelle din opplevelse.

Forsker Marit Anne Hauan ved Universitetet i Tromsø mener de som sier «nei» til nye tradisjoner har misforstått hva en tradisjon er:

Jeg kjenner ingen tradisjoner, seder eller skikker som ikke har vandret mellom folk og land. Det er lettere å få øye på denne vandringen i dag. Det eneste sikre med tradisjoner er at den er i vandring.

Og kirken har hele tiden holdt fast på feiringen av allehelgensdag, men de har flyttet feiringen til første søndag i november. Dagens innhold er å minnes de døde ved at graver pyntes med lys, granbar og mose. Men også oppslutningen om dette er økende. Nå brenner det fakler og levende lys på gravlunder over hele Norge denne helgen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?