16. august 2017
Nei, over 700 000 personer står ikke utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix.
Denne faktasjekken er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet fordi de sliter med helsa og trenger offentlig støtte.
Konklusjon

Hvis man legger sammen alle mottakere av Nav-ytelser, får man over 700 000. Mange av disse mottar imidlertid flere ytelser samtidig, og ikke alle har helseplager. I tillegg er det en del som jobber samtidig som de får støtte fra Nav. Hareide overdriver når han sier at over 700 000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet på grunn av dårlig helse. Ifølge tall fra SSB og Nav er rundt 400 000 et mer korrekt anslag.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Når Faktisk.no ber KrF-lederen om dokumentasjon for påstanden, sender rådgiveren hans følgende regnestykke på e-post:

Om lag 800 000 personer er ikke på jobb til enhver tid som et øyeblikksbilde. Tallet baserer seg på en summering av mottakere av ulike trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, sosialhjelp og arbeidsledige. Når dette avgrenses til dem som ikke er på jobb på grunn av helsemessige årsaker, slik Hareide gjorde i talen, blir det mest presist å ta ut de arbeidsledige på drøyt 78 000 personer (april 2017) og dermed blir tallet over 700 000 personer.

Det har i en årrekke blitt hevdet at det til enhver tid er mellom 600 000 og 800 000 personer som står utenfor arbeidslivet. Forrige gang Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkte dette var i 2014. I rapporten «Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet» ser forskerne på hvor mange som mottar velferdsytelser, og samtidig står utenfor arbeidsmarkedet.

Tallene i rapporten er fra 2010, men SSB har ifølge forfatter Erik Herstad Horgen ikke gjort nyere analyser. Vi legger derfor disse tallene til grunn for denne faktasjekken.

Problematisk regnestykke

Horgen understreker i en e-post til Faktisk.no at «utenfor arbeidslivet» ikke er et begrep SSB bruker i sine statistikker. I rapporten blir derfor antallet som står «utenfor arbeidslivet» drøftet på bakgrunn av ulike tolkninger av begrepet, og belyst av betegnelser som SSB bruker (for eksempel «ikke sysselsatt» eller «verken sysselsatt eller arbeidsledig»).

SSB så på mottakere av flere typer velferdsytelser, ikke bare helserelaterte. Både individstønad, dagpenger, sykepenger, introduksjonsstønad, arbeidsavklaringspenger og varig uførestønad ble tatt med. Det samme ble etterlattepensjon (inkludert barnepensjon), AFP, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad (overgangsstønad) og sosialhjelp.

Rapporten peker på to forhold som gjør Hareides regnestykke problematisk:

  1. Hvis man bare summerer antall personer i ulike velferdsordninger, vil noen personer telle med flere ganger. Dette skyldes at samme person kan være inne på mer enn én velferdsordning på samme tid.
  2. En del personer får velferdsytelser samtidig som de jobber.

Både jobb og trygd

SSBs funn kan i korte trekk oppsummeres slik:

  • I 2010 var det 842 500 mottakere av velferdsytelser fra Nav i alderen 15–66 år.
  • Justerer man for at en person kan motta mer enn én ytelse, reduseres antallet til 793 200.
  • Personer som er registrert arbeidsledige inngår i arbeidsstyrken, og søker i henhold til definisjonen som brukes, aktivt etter jobb. Trekker man fra dem som mottar velferdsytelser av disse, får man 471 700 personer som både mottar ytelser og som er utenfor arbeidsstyrken.

Horgen gjør oppmerksom på at personer som er sykemeldt fra en jobb etter internasjonale kriterier her er definert som sysselsatt (og midlertidig fraværende). Noen kan også være delvis sykemeldt (og da delvis i jobb).

Dette så ikke SSB nærmere på siden disse personene uansett er definert som sysselsatt og midlertidig fraværende. De fjernet imidlertid 22 900 mottakere av sykepenger fordi de ikke var i jobb året etter. Horgen skriver:

Personer som er registrert arbeidsledige inngår i arbeidsstyrken, altså personer som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Sysselsatte tilbyr sin arbeidskraft ved å jobbe, de arbeidsledige ved aktivt søke og være tilgjengelig for jobb. Når vi ekskluderte dem, endte vi opp med 471 700 personer som mottakere av velferdsytelser og utenfor arbeidsstyrken.

Færre enn 700 000

Hareide nevner helseproblemer spesielt i sin påstand. I SSB-rapporten ble sykepenger, arbeidsavklaringspenger og varig uførestønad definert som helserelaterte ytelser. De fant at:

  • I 2010 var det 569 000 mottakere av slike ytelser i alderen 15–66 år. Forskerne hadde da tatt hensyn til at man kan motta mer enn én ytelse.
  • Av disse var 224 400 sysselsatt. Dette omfatter 101 700 personer som mottok sykepenger, i henhold til internasjonale anbefalinger. De resterende sysselsatte var delvis på uførestønad eller arbeidsavklaringspenger ved siden av jobb.
  • Til sammen var det dermed 344 600 personer som i 2010 mottok helserelaterte ytelser uten å være sysselsatt.

Under 400 000

Hareide nevner også mottakere av sosialhjelp i sitt regnestykke. Horgen mener man bør være forsiktig med å knytte SSBs funn opp mot dette siden forskerne gjorde en prioritering av ytelsene og dermed «prioriterte bort» mange mottakere av sosialhjelp. Faktisk.no vil likevel forsøke seg på følgende overslag:

  • Av de 28 800 som bare mottok sosialhjelp, var 23 700 ikke sysselsatt.
  • Legger vi sammen disse med de 344 600 som mottok helserelaterte ytelser uten å være sysselsatt, får vi 368 300 personer.
  • Selv om man plusser på de 101 700 som mottok sykepenger, men ble regnet som sysselsatt, blir det langt færre enn de 700 000 som Hareide viser til i landsmøtetalen sin.

Nedgang siden 2010

Siden tallene i SSBs rapport er fra 2010, har Faktisk.no sett på utviklingen i antall stønadsmottakere i årene etter. I statsbudsjettet for 2017 kan man se hvordan antall mottakere av helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) har utviklet seg:

Antall mottakere av sykepenger,
arbeidsavklaringspenger og uføretrygd (venstre
akse) og mottakere av disse ytelsene som andel av
befolkningen 18–66 år (høyre akse), korrigert for
at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Antall i tusen. Andel i prosent. Tall ved utgangen av
året 2001–15.
Antall mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd (venstre akse) og mottakere av disse ytelsene som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse), korrigert for at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Antall i tusen. Andel i prosent. Tall ved utgangen av året 2001–15. Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Figuren viser at fra 2010 til 2015 har antallet blitt redusert med om lag 14 000 mottakere. Tallet er korrigert for at man kan få mer enn én ytelse.

I budsjettdokumentet minner regjeringen om at utviklingen i mottakere av helserelaterte ytelser ikke nødvendigvis reflekterer utviklingen i antall personer som står utenfor arbeidslivet:

En del av personene har tilknytning til arbeidslivet. De fleste mottakere av sykepenger har et arbeidsforhold. En del har graderte ytelser og jobber samtidig deltid. Også personer som har fulle ytelser, for eksempel full uføretrygd og arbeidsinntekt opp til inntektsgrensen, kan ha delvis tilknytning til arbeidslivet.

Flere på sosialhjelp

Samtidig som antall mottakere av helserelaterte ytelser har gått ned, har antall personer som mottok økonomisk sosialhjelp økt med nesten 8000 personer fra 2010 til 2015, ifølge KOSTRA. Vi vet ikke hvor mange av disse som også mottok helserelaterte ytelser eller var sysselsatt.

Antall mottakere av helserelaterte ytelser har altså gått ned med 14 000 fra 2010 til 2015, mens 8000 flere fikk sosialhjelp. Totalt sett er det likevel færre som mottok helserelaterte ytelser og sosialhjelp i 2015 sammenlignet med 2010. Da var det samlede antallet på under 400 000 personer, altså langt færre enn 700 000, som i Hareides påstand.

Nav: Maks 450 000

Heller ikke Nav har gode tall for hvor mange som står utenfor arbeidslivet. Men til NRK Detektor sier seniorrådgiver Johannes Sørbø:

Tallet er nok ikke så høyt som 700 000.

Nav teller imidlertid tapte årsverk i den årlige IA-rapporten og regner det om til personer. I 2016 viste utregningen at om lag 580 000 personer var ute av arbeidslivet som følge av sykdom. Men da er alle telt, også de som er ute en kortere stund med sykemelding, sier Sørbø:

Om vi tar bort dem, er det i alle fall ikke flere enn 450 000 personer som står utenfor arbeidslivet.
Tilsvar

KrF-leder Knut Arild Hareide erkjenner at tallet han brukte er for høyt. Til NRK Detektor sier han:

Det som skjedde var at det lå et forbehold i talen. Men i en senere versjon ble budskapet spisset, og tallet som ble brukt ble da feil.

Når Detektor spør om det ofte skjer at han bruker feil tall, svarer Hareide:

Det tror jeg ikke. Og det er bra at media sjekker oss slik at vi kan rette feilene.
Faktasjekket av
Publisert
16. august 2017 kl. 18.45
Oppdatert
17. august 2017 kl. 07.52
Embed