5. april 2018
Nei, man kan ikke slå fast at det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Påstand
Det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før.
Konklusjon

Om det er blitt mer eller mindre vanlig med midlertidige ansettelser, kommer an på perioden man sammenligner med. Andelen midlertidig ansatte var ikke høyere i 2015, 2016 og 2017, enn på slutten av 90-tallet. Det er mer vanlig i 2017 enn i 2014, men noe mindre eller like vanlig som i 2016 og like vanlig som i 2012. Andreas Halse har ikke presisert hvilken periode han sammenligner med.

Med utgangspunkt i 2017-tallene finner vi at det generelt sett ikke er dekning for å påstå at det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før.

Faktisk
delvis feil
Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I starten av februar raste diskusjonen om årsakene til fallet i andelen fagorganiserte i Norge og hva man må gjøre for å få flere arbeidstakere til å melde seg inn i fagorganisasjoner.

Siden 1992 har andelen organiserte falt fra 57 til 49,1 prosent. LO-leder Hans Christian Gabrielsen har uttalt til NRK at det ikke er noen «dramatisk og stor nedgang», fordi andelen, sammenlignet med på 1970-tallet, ikke har falt like mye. Da lå andelen fagorganiserte på 51,6 prosent.

Torsdag 8. februar publiserte NRK en sak med tittelen «Full krangel om fagorganiserte», der Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson i Høyre, og Andreas Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen, uttalte seg.

Begge er enige om at andelen fagorganiserte må opp, men de er uenige om hvorfor færre melder seg inn og hvordan man skal motvirke et slikt fall.

I artikkelen peker Halse på fire årsaker som han mener kan forklare fallet:

  • Et stadig råere arbeidsliv der arbeidstakerne får stadig mindre makt over eget arbeidsliv (Her viser Halse til en undersøkelse Norstat har gjennomført for Svenssonstiftelsen, som ifølge Halse viser at én av fem unge sier de frykter for konsekvensene av fagorganisering).
  • Det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før, noe som gir et mer usikkert og ustabilt arbeidsmarked.
  • Bemanningsbransjen tar over mer og mer av ansvaret for de midlertidig ansatte.
  • I en del bransjer står veldig mange mennesker utenfor arbeidsmarkedet som vil inn, og derfor kommer i en sårbar og utsatt posisjon.

Det er påstanden om at «det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før» vi skal ta for oss i denne faktasjekken. I dette tilfellet vil det være mest naturlig å se på andelen midlertidig ansatte. Dette forklares lenger ned.

– Burde presisert

Faktisk.no tar kontakt med Andreas Halse, som kan bekrefte at han er riktig gjengitt i NRKs artikkel.

– Jeg medgir at jeg burde presisert at midlertidige ansettelser er mer vanlig blant unge. Hovedfunnet i vår undersøkelse og poenget i saken er nettopp at unge er mest utsatt, sier Halse.

«Vår undersøkelse» er en undersøkelse Norstat har gjennomført for Svenssonstiftelsen, som handler om nettopp fagorganisering. Svenssonstiftelsen «jobber for å fremme verdien av fagorganisering». I undersøkelsen er blant annet dette spørsmålet stilt:

  • Har du noen gang fryktet at å melde seg inn i en fagforening skal få konsekvenser for jobben i form av mindre tillit, færre vakter, dårligere forhold til sjefen eller på andre måter?

18 prosent av respondentene mellom 18 og 29 år har svart ja, mens 82 prosent har svart nei. I samme aldersgruppe svarer 51 prosent at de er fagorganisert og 49 prosent at de ikke er det.

Ser på 2016

Halse viser så til Fafo-notatet «Midlertidige ansettelser 2016 - Resultater fra en tilleggsundersøkelse til AKU 2016 og oppdaterte tall for midlertidige ansettelser», og skriver at det fremgår at andelen midlertidige har gått noe opp siden før lovendringen i 2014.

– Andelen midlertidig ansatte er riktignok lavt i et historisk perspektiv. Det er mer midlertidighet i 2016 enn i 2009-2015, men langt mindre enn på 90-tallet. Av notatet går det også frem at «unge arbeidstakere utgjør en litt høyere andel av midlertidig ansatte i 2016 sammenlignet med tidligere». Ungdom er naturligvis tungt overrepresentert i denne statistikken fra før, sier han videre.

Halse mener at en fremstilling av midlertidighet ikke er seriøs med mindre man også tar bemanningsbransjen med i regnestykket.

– Denne bransjen eksisterte ikke tidligere og har vokst til et rimelig stort omfang i dag. Størrelsen står det en del om i Fato-notat om «Arbeidsutleie og selvstendig næringsdrivende».

Lovendringen

I 2014 vedtok Stortinget flere lovendringer i arbeidsmiljøloven. En av endringene, som trådte i kraft 7. juli 2015, innebærer en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil tolv måneder. Endringen innebærer også noen begrensninger:

  • Dersom arbeidsforholdet avsluttes og arbeidstakeren ikke får videre ansettelse etter perioden, inntrer et forbud mot å ansette noen midlertidig på generelt grunnlag i en periode på tolv måneder. Forbudet gjelder arbeidsoppgaver av samme art som ble utført under ansettelsen som ble avsluttet.
  • En kvote for antall arbeidstakere som kan være ansatt på det generelle grunnlaget i virksomheten. Slike ansettelser kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten.
  • En begrensning på adgangen til å inngå individuelle avtaler om gjennomsittsberegning av arbeidstiden for arbeidstakere ansatt på det generelle grunnlaget.

Hva viser tallene?

Det er riktig som Halse skriver i dokumentasjonsrunden: Andelen midlertidige gikk noe opp mellom 2014 og 2016. Dette trekkes også frem i Fafo-notatet om midlertidige ansettelser i 2016:

Andelen midlertidig ansatte har gått ned over tid. Det var en markant nedgang på andre halvdel av 1990-tallet (fra 13 prosent til ca. 10 prosent), og en ny nedgang fra midten av 2000-tallet til 2009/2010 (fra 10 prosent til ca. 8 prosent). Andelen midlertidig ansatte har gått noe opp fra 2015 til 2016. I 2016 var andelen midlertidig ansatte 8,7 prosent. Det er et knapt prosentpoeng høyere enn i 2014 og 2015, og 0,3–0,4 prosentpoeng høyere enn i 2012 og 2013.

Tall over andel og antall midlertidig ansatte fremkommer av Statistisk sentralbyrås (SSB) Arbeidskraftundersøkelse (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse hvor SSB spør 24 000 mennesker hvert kvartal om de er sysselsatte, arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken. Slik ser de oppdaterte tallene over andel midlertidig ansatte ut:

Av grafen over kan vi se at andelen midlertidig ansatte steg mellom 2014 og 2016, men at den falt igjen i 2017. Andelen midlertidig ansatte i 2017 lå på samme nivå som i 2012, og var lavere enn i både 2008

Vi kan også se på tall over antall midlertidig ansatte:

Her ser vi en lignende utvikling: Antall midlertidig ansatte gikk ned fra 2012 til 2014, opp fra 2014 til 2016 og ned igjen i 2017. Når vi ser på antall, ligger 2017-nivå litt over 2012, men under 2008-nivå.

Feilmarginer

Tor Petter Bø, seniorrådgiver i SSB, forteller at feilmarginen for de absolutte tallene ligger på +- 7000. Det betyr at den lille nedgangen grafen viser fra 2016 til 2017 ligger akkurat på grensen, noe som medfører at det ikke nødvendigvis er en reell nedgang.

Man kan imidlertid slå fast at den økningen vi så fra 2015 til 2016, ikke fortsatte inn i 2017

– Det har ikke vært så store endringer de siste årene. Fra 2009 til 2015 lå andelen midlertidig ansatte på rundt 8 prosent av de ansatte i alt, mens den steg til nær 9 prosent i 2016. Den svake nedgangen som tallene deretter viser, er på grensen til feilmarginen for denne spørreundersøkelsen, sier Bø til Faktisk.no.

Han forteller at andelen var klart høyere bare for et tiår siden.

– Andelen går ellers litt opp og ned fra år til år, mest på grunn av den statistiske usikkerheten knyttet til utvalgsundersøkelser som denne. Dessuten blir andelen påvirket av hvor mange av de unge som har jobb, for eksempel ved siden av skolegangen eller studiene.

Hva sammenlignes?

Arbeidslivsforsker i Fafo, Kristine Nergaard, har forfattet begge notatene Halse viser til.

Hun sier at det i denne sammenhengen vil være mest naturlig å se på andel, ikke antall, fordi man her ser det i sammenheng med andel fagorganiserte.

– Om andelen har gått opp eller ned, avhenger av hvilket år eller periode man sammenligner med. Andelen midlertidig ansatte var adskillig høyere tidligere år, særlig på 90-tallet og på starten av 2000-tallet. Den ligger litt høyere nå enn på det laveste. Mot slutten av 2015 og starten av 2016 gikk andelen opp, før den gikk litt ned igjen i 2017. I 2009-2010 og 2013-2014 var andelen noe lavere enn i 2017, men vi snakker om veldig små bevegelser, sier Nergaard.

Ikke dekning

Når man ser på fallet i andel fagorganiserte, ser man på utviklingen fra 90-tallet, eller til og med fra 70-tallet, og til i dag. Dersom man skal se midlertidighet og organisasjonsgrad i sammenheng, vil det være mest naturlig å se på utviklingen i andel midlertidig ansatte over en lengre periode. SSBs tall strekker seg tilbake til 1996.

Andelen midlertidig ansatte var ikke høyere i 2015, 2016 og 2017, enn på slutten av 90-tallet. Med utgangspunkt i 2017-tallene finner vi at det generelt sett ikke er dekning for å påstå at «det er mer vanlig med midlertidige ansettelser enn før».

Hvorvidt det er blitt mer eller mindre vanlig, kommer an på perioden man sammenligner med: Det er mer vanlig enn i for eksempel 2014, men noe mindre eller like vanlig som i 2016 og like vanlig som i 2012. Halse har ikke presisert hvilken periode han sammenligner med i påstanden sin.

Unge

Videre kan vi se på Andreas Halses presiserte påstand, om at «midlertidige ansettelser er mer vanlig blant unge». Halse har på telefon med Faktisk.no spesifisert at han i denne sammenhengen definerer unge som personer mellom 15-24 år og 25-29 år:

Dette kan vi lese av grafen over:

  • Flere unge enn eldre er midlertidig ansatte.
  • Både blant dem mellom 15 og 24 år og 25 og 29 år, ser vi at andelen har gått noe ned eller vært stabil fra 2016 til 2017.
  • Den største nedgangen fant sted blant de yngste. Her gikk andelen ned fra 27,6 prosent i 2016 til 26,1 i 2017.
  • Andelen midlertidig ansatte mellom 15 og 24 år var ganske stabil fra 2011 til 2015. Fra 2015 til 2016 fikk andelen opp fra 23,7 prosent til 27,6 prosent.
  • Andelen midlertidig ansatte mellom 25 og 29 år var ganske stabil fra 2010 til 2015. Fra 2015 til 2016 gikk andelen opp fra 13,9 prosent til 15,3 prosent. I 2017 gikk den ned til 14,8.

I en SSB-artikkel fra september 2017 skriver seniorforsker Bø i SSB at midlertidige ansettelser er vanligst blant ungdom, og at dette ikke bare handler om at de er nye på arbeidsmarkedet, men også at ungdom ofte tar seg en deltidsjobb under utdanning:

Av de midlertidig ansatte i alderen 15-24 år oppga 4 av 10 at utdanning var deres hovedaktivitet. For dem er en midlertidig jobb aktuell så lenge utdanningen varer og er dermed en ønsket tilpasning. I alderen 25-29 år er det imidlertid relativt få av de midlertidig ansatte som er under utdanning. Her oppgir de fleste yrkesaktivitet som sin hovedsakelige virksomhet.

– Ingen dramatisk endring

Dersom man sammenligner med årene rett før lovendringen, som kom i juli 2015, sier Kristine Nergaard i Fafo at andelen har gått litt opp, men at denne oppgangen er ganske marginal.

For å kunne si noe bestemt om hva lovendringen har ført med seg, mener hun at man trenger i alle fall ett eller to år med normalkonjunkturer.

– Lovendringen kom samtidig som en dramatisk nedgang i norsk økonomi, men det er heller ikke åpenbart hva slags sammenheng det er mellom konjunkturene og midlertidige ansettelser.

Nergaard sier at midlertidige ansatte ofte er de første som sies opp når det går dårlig, mens en del kanskje vil ansette midlertidig når det er oppgang, fordi man ikke vet om oppgangen er varig eller ikke.

– Enn så lenge er konklusjonen at det ikke har vært noen dramatisk endring i andel midlertidige, men vi må vente litt med å se om det er en mer langsiktig effekt eller om bestemmelsen er såpass komplisert at den ikke har noen stor betydning.

– Sjeldnere organisert

Nergaard tror man må se på andre ting enn utviklingen i midlertidige ansettelser dersom man skal finne årsaker til nedgangen i organisasjonsgrad:

– Endringen i 2015 kan i alle fall ikke forklare mye av endringen i organisasjonsgrad. Midlertidig ansatte er sjeldnere organisert enn andre.

En årsak til lavere organiseringsgrad blant midlertidig ansatte kan være høy gjennomstrømning, ifølge Nergaard.

– Ofte organiserer man seg når man er ansatt et sted der man vet at man kommer til å bli en stund, fordi fagorganisering er en investering i jobb/bransje. Er man student og skal jobbe litt deltid i varehandel i et års tid, er man kanskje ikke like interessert i å organisere seg, som hvis man tenker at dette er en jobb for fremtiden. Det trenger ikke ha noe med midlertidige ansettelser generelt å gjøre, men hvem som oftest ansettes midlertidig.

Bemanningsbransjen

Halse skriver at han mener at «en fremstilling av midlertidighet ikke er seriøs med mindre man også tar bemanningsbransjen med i regnestykket». Det er vanskelig å direkte inkludere bemanningsbransjen i et regnestykke som omfatter andel midlertidig ansatte.

Vi kan likevel ta en titt på omfang og utvikling i bemanningsbransjen.

Fafo-notatet Halse viser til, er også skrevet av Kristine Nergaard, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Her presenteres tall fra SSB strukturstatistikk, NHO Service og SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU). Nergaard sier at bemanningsbransjen har økt fra midten av 2000-tallet og frem til i dag:

– Det er ingen eksakte tall for antall ansatte som leies ut, men et anslag er 1,5 til 2 prosent. Andelen er betydelig høyere i noen bransjer, for eksempel bygg og enkelte deler av industrien. Her vil omfanget kunne påvirke den bransjevise organisasjonsgraden.

Nergaard skriver videre i notatet at ulike statistikkilder viser en nedgang i sysselsetting innen utleie av arbeidskraft fra 2014 til 2015.

Nedgangen er imidlertid mindre enn det den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kan gi inntrykk av, jf. at det er et brudd i statistikken på grunn av nye rutiner for innrapportering. Fra siste del av 2015 til 2016 ser vi igjen en vekst i bransjen, målt ved sysselsetting og omsetning. Sysselsettingstall for perioden før 2015 og fra 2015 og framover kan ikke sammenlignes.

— Mange arbeidsinnvandrere

Overfor Faktisk.no forklarer Fafo-forskeren utviklingen slik:

– Tilbake på 70-tallet var bemanningsbransjen en veldig liten bransje i Norge. Siden da har det blitt flere jobber for unge i denne bransjen. Det siste tiåret har veksten kommet i andre typer yrker enn yrkene vi finner typisk norsk ungdom i. Det er for eksempel svenske sykepleiere, polske snekkere, personer som jobber i fiskeindustrien og kanskje personer som jobber med lager/transport. Det er altså mange arbeidsinnvandrere som kommer til Norge for å søke jobb som får jobb i bemanningsbransjen. Norske studenter og unge vil man typisk finne i den mer tradisjonelle delen, som kontor, kantine og resepsjon. Sånn har det vært lenge, og det er ikke i sistnevnte del av bemanningsbransjen her veksten har funnet sted det siste tiåret.

Nergaard sier at omtrent ti prosent av de midlertidig ansatte oppgir at de er utleide fra et vikarbyrå, noe som betyr at en god del allerede er fanget opp i statistikken. Utleide er heller ikke alltid midlertidig ansatt - de kan være fast ansatt i sitt vikarbyrå.

– Bransjen bruker en kontraktstype som heter fast ansettelse uten garantilønn. Denne er omstridt, og arbeidstakersiden (LO) mener at dette i realiteten er en midlertidig ansettelse. Så vi vet ikke hva midlertidig ansatte vil svare på spørsmålet, og det vil være tvilsomt å automatisk si at alle er på midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven.

— Andelen ville vært noe høyere

Ifølge Nergaard ville det sikkert ha vært en litt høyere andel midlertidig ansatte dersom man hadde regnet med alle som er utleid gjennom bemanningsforetak.

– Effekten ville likevel vært ganske moderat. Spørsmålet er også om man skal ta med ikke-bosatte (arbeidstakere på korttidsopphold). Disse er ikke med i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som kun måler den bosatte arbeidsstyrken. Da måtte man eventuelt lage en annen type statistikk enn det vi har i dag. Omfanget av innleie har vært ganske stabilt de siste 10 årene, fra 2008 og fram til i dag.

Videre mener hun at noe av utfordringen når man snakker om «midlertidige» er at en del tar med andre grupper enn dem som defineres som midlertidig ansatte etter arbeidsmiljøloven.

– I en del tilfeller brukes begrepet om alle som ikke er fast tilknyttet arbeidsplassen (innleide, underleverandører osv.). Men da er vi over på et annet tema.

Ny rapport

Etter at denne faktasjekken ble påbegynt har Institutt for samfunnsforskning (IFS) publisert en rapport som tar for seg utviklingen i midlertidige og faste jobber etter lovendringen som ga generell adgang til midlertidige ansettelser i 2015. Forskningen er gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. På nettsidene skriver instituttet følgende:

Andelen midlertidige jobber i det norske jobbmarkedet økte i løpet av året etter reformen. Det er imidlertid få tegn til at de nye reglene bidro til å skape flere jobber totalt sett.

Som Nergaard i Fafo over påpeker, kan nedgangen i norsk økonomi ha hatt en innvirkning på utviklingen i midlertidig ansatte. I den nye rapporten har forskerne forsøkt å justere for konjukturnedgang og naturlige svingninger:

Reformen ble også innført i en periode hvor fallende oljepris gjorde at norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Dette gjør det krevende å skille effektene av reformen helt fra endringer som skyldes den økonomiske situasjonen. Veksten i andelen midlertidig ansatte etter 1. juli 2015 er heller ikke unik – andelen midlertidige har også økt i tidligere perioder.

Har ikke sett på 2017

Rapportforfatterne har altså sett på utviklingen i andel midlertidige jobber, basert på AKU-tall i tidsperioden 2010-2016. Statistikk for 2017, som vi har tatt for oss i denne faktasjekken, er ikke analysert.

Midlertidig ansatte utgjør et sted mellom 7,5 og 9 prosent av totalt antall ansatte. Antallet midlertidige jobber varierer over tidsperioden og har økt i to perioder: fra 2011 til 2013 og fra 2014 til 2016. Det ser derfor ikke ut til å være en påfallende økning i perioden etter reformen hvis vi ser hele perioden 2010–2016 under ett. Økningen fram mot 2016 ser også ut til å ha startet noe før reformen; det er allerede en økning i 2. kvartal fra 2014 til 2015 (før reformen). Det er imidlertid gjennomgående en økning fra før reformen til etter reformen i både 1., 3. og 4. kvartal.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener at man ikke ennå kan felle endelig dom over konsekvensene av lovendringen, blant annet fordi man i rapporten bare har tatt for seg utviklingen til og med 2016. Ap-nestleder Hadia Tajik sier derimot at hun frykter mer midlertidighet og hun har sagt til Dagsavisen at hun anser funnene som «svært alvorlig».

Tilsvar

Andreas Halse kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

- Jeg tar disse tallene til etterretning. Vår undersøkelse handlet om at mange, spesielt ungdom, opplever frykt for å fagorganisere seg. Det bildet blir bekreftet senest i går av NRK som skriver om tillitsvalgte som trues på livet for sin innsats for anstendig lønn og levelige arbeidsvilkår.

- Det jeg har vært opptatt av er at frykten for å organisere seg handler om en utvikling i arbeidslivet som går i usikker retning. Det høye tallet unge i midlertidige stillinger er en del av dette bildet. Minst like viktig er imidlertid utviklingen i retning av såkalte nulltimerskontrakter, bemanningsbransjens inntog og andre former for løse tilknytninger til arbeidslivet. De aller fleste tillitsvalgte i fagbevegelsen vil kjenne seg igjen i en slik utvikling. Utviklingen skyldes blant annet en useriøs retning i sektorer som myndighetene har dårlig kontroll over. Derfor er dette et område hvor det eksisterer et stort behov for å få mer dokumentert kunnskap.

Faktasjekket av
Publisert
5. april 2018 kl. 08.49
Oppdatert
5. april 2018 kl. 08.55
Embed