4. november 2019
Nei, man kunne ikke velge de dyreste merkene av barnebriller på statens regning
Foto: Jan Haas / NTB scanpix
Påstand
[Tidligere kunne folk] velge de dyreste merkene [av barnebriller] på statens regning.
Konklusjon

Det går klart frem av Navs regelverk for den eksisterende ordningen at brilleinnfatning til barn dekkes med maksimalt 475 kroner. Det er per i dag ingen øvre grense for støtte til brilleglass, men det betyr ikke at man kan velge innfatning fra de dyreste merkene.

Sløseriombudsmannen sier i ettertid at hen sikter til at barn har fått dekket dyre merker av brilleglass, men i innlegget sitt har hen brukt Armani-briller som eksempel. Armani produserer innfatninger.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått kutt i ordningen om støtte til barnebriller, på grunn av en stor utgiftsøkning de siste årene.

I tillegg til at det skal innføres nye satser skal Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det er behov for å endre retningslinjene for ordningen.

Det nye forslaget i statsbudsjettet for 2020 innebærer en fast sats på 1200 kroner i støtte til «ordinære briller», og 2400 kroner «for ekstra tilpassede briller». Satsene gjelder utgifter til både glass og innfatning.

Flere reagerte på forslaget. Blant dem var partiet SV, som skrev på Twitter at de mente det var smålig å kutte «i støtten til briller for barn med alvorlige synsproblemer».

Da rykket den såkalte Sløseriombudsmannen ut med et innlegg på Facebook:

Det viser seg nemlig at staten tidligere ikke hadde noen øvre grense for hvor dyre briller de dekket, slik at folk kunne velge de dyreste merkene på statens regning.
Er staten (som nå øker pengebruken på omtrent alle områder) smålig om du må ut med en egenandel hvis du velger Armani-briller.

«Sløseriombudsmannen» er kjent for å ta tak i det hen mener er misbruk av offentlige skattepenger. Vi vet ikke hvem som står bak Facebook-siden, som har 43 000 følgere.

Viser til regjeringen

Når Faktisk.no spør Sløseriombudsmannen om dokumentasjon, viser hen til en pressemelding fra regjeringen som ble publisert samtidig som forslaget til statsbudsjett. Her skriver regjeringen blant annet:

På bakgrunn av ein sterk utgiftsauke dei seinare åra, er det gjort ein gjennomgang av ordninga med stønad til barnebriller. Gjennomgangen viser at det var store variasjonar i kostnadane per brille. Den viste også at det i mange tilfelle var gitt stønad til urimeleg dyre briller, fordi det ikkje var sett ei øvre grense for kor dyre briller ein kunne få stønad til.

Ifølge regjeringen har det altså ikke vært noen øvre grense for hvor dyre briller barna kunne få støtte til.

Men betyr dette at «folk kunne velge de dyreste merkene på statens regning», slik Sløseriombudsmannen hevder?

Grense på 475 kroner

På nettsidene til Nav finner vi informasjon om ordningen med støtte til briller til barn og ungdom under 18 år.

Her står det at den eksisterende ordningen kun gjelder barn som skjeler, eller som har større grad av skjeve hornhinner eller stor styrkeforskjell mellom øynene. Vanlig nærsynt- eller langsynthet dekkes ikke.

Det står også at ordningen har en øvre beløpsgrense for støtte til brilleinnfatninger til barn på 475 kroner. Det er ikke oppgitt noen øvre grense for støtte til brilleglass.

Ordningen har dekket hele kostnaden for brilleglass som er skrevet ut til barnet, men ikke innfatningene. Det skal ifølge søknadsskjemaet gå klart frem av kvitteringen hva som er innfatning, arbeid og glass.

Når Faktisk.no spør Sløseriombudsmannen om dette, får vi til svar at hen i Facebook-innlegget legger til grunn at barn har fått dekket de dyreste merkene av brilleglass:

– Det finnes merker av brilleglass, og det er det som driver mesteparten av kostnaden.

Sløseriombudsmannen bruker merket Armani som eksempel i innlegget sitt. Faktisk.no er ikke kjent med at Armani og lignende designere lager brilleglass. Det er heller ikke Trond A. Gudbrandsen, administrerende direktør i Synsam Norge:

– Armani lager ikke brilleglass. Når vi snakker om merke- eller designbriller snakker vi om innfatninger. Det er disse som er merket med designerens navn, som for eksempel Armani eller Gucci. Det finnes selvfølgelig ulike produsenter av brilleglass, og kvalitetsforskjellen kan være svært stor. Men dette er ikke noe som er synlig for andre, det er kun brukeren av glassene som opplever forskjellen.

Det finnes altså innfatninger med designermerker, men disse dekkes ikke av ordningen. Hvis innfatningen koster mer enn 475 kroner, må barnets foresatte selv dekke dette.

«Basert på tillit»

Faktisk.no har skrevet flere artikler om det foreslåtte brillekuttet. I arbeidet med sakene fikk vi innsyn i et referat fra et møte om ordningen som Nav holdt i november 2017. Her skriver de:

Før NAV Hjelpemiddelsentral Vest- Agder overtok ordningen ble denne administrert av de enkelte trygdekontorene rundt i landet. Trygdekontorene mottok refusjonskrav og utbetalte disse uten særlig saksbehandling og kontroll av disse. Denne praksisen har i stor grad blitt videreført på grunn av den store saksmengden, samt at ordningen i stor grad har vært basert på tillit.

Faktisk.no har forsøkt å finne ut av om dette i praksis betyr at det har blitt gitt høyere støtte til brilleinnfatninger enn det ordningen tillater. Vi har foreløpig ikke fått fullt innsyn i Nav-gjennomgangen som ligger til grunn for det såkalte brillekuttet, og vet ikke hvilke uttalelser Nav har gitt departementet om dette.

Faktisk.no har derfor spurt Nav direkte om det har blitt dekket brilleinnfatninger som koster mer enn 475 kroner. Tormod Moland er kontorsjef i Nav, og svarer følgende i en e-post:

– 475 kr er et maksbeløp som ikke skal overskrides. NAV Økonomitjeneste foretar manuelle stikkprøver, og det har i noen få tilfeller blitt avdekket at det er satt et høyere beløp for brilleinnfatning på fakturaen. I disse tilfellene har økonomitjenesten tatt kontakt med leverandør og bedt om ny faktura.

Regelverket tillater altså ikke dekning av dyrere innfatninger enn 475 kroner. Vi kan ikke utelukke at noen har fått dekket en dyrere innfatning i tilfeller der Nav ikke har kontrollert fakturaen før utbetaling, men det betyr ikke at folk har kunnet «velge de dyreste merkene på statens regning».

Tilsvar

Sløseriombudsmannen har kommet med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Uten at jeg visste det kom til å føre til en fire uker lang faktasjekk, kom jeg til å bruke ordet «Armani» i en bisetning om en vare som var mange hakk dyrere enn det som er normalt - litt på samme måte som at begrepet «gullavtale» kan være beskrivende selv om det ikke i praksis innebærer at gullbarrer skal leveres, eller at «en fjær som ble til fem høns» i praksis ikke innebærer at fjæra blir til fem levende, reelle høner. Dette ble halmstrået Faktisk-redaksjonen grep seg til for å fortsette jobben som retorikkpoliti, slik Audun Lysbakken titulerte de for en snau uke siden.

Publisert
4. november 2019 kl. 14.12
Embed