27. oktober 2017
Feil å påstå at norske hjelpeorganisasjoner i Syria vil ikke redegjøre for hvem som mottar skattepenger, eller hva de blir brukt til
Foto: NRC - Christian Jepsen
Denne faktasjekken er over 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Millions in Norwegian aid are transported illegally into Syria. None of the relief agencies will account for who the recipients of the millions in tax money are, or what they are used for.
Konklusjon

Norske hjelpeorganisasjoner som mottar offentlig støtte til arbeid i Syria rapporterer detaljert til Utenriksdepartementet om hvor pengene brukes og hvem som mottar hjelpen. Sikkerhetssituasjonen i landet gjør imidlertid at de er tilbakeholdne med å rapportere offentlig om detaljene rundt dette, men det er helt feil å si at de ikke vil redegjøre for pengebruken og å antyde at pengene går til al-Qaida.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Eva Thomassen er sosiolog og titulerer seg selv som «pedagogisk psykologisk rådgiver». Men først og fremst har hun markert seg i offentligheten som en engasjert Syria-debattant. I Morgenbladet og i Klassekampen har hun gjentatte ganger tatt til orde for at Vesten må oppheve sanksjonene mot regimet til Syrias president Bashar al-Assad. Tvert imot mener hun Norge må gjøre som Russland, og støtte opp under regimet til Assad. Hennes påstander om krigføringen i Syria er utdypet i en rekke artikler publisert på de alternative nyhetsnettstedene Steigan.no og The Herland Report.

Hun skriver blant annet at norske hjelpeorganisasjoner samarbeider med al-Qaida og «andre terror-organisasjoner».

På «The Herland Report» har Thomassen også skrevet en artikkel på engelsk, der hun blant annet hevder at alle norske hjelpeorganisasjoner, bortsett fra Røde kors, er i Syria ulovlig, og at organisasjonene smugler pengene inn i det krigsherjede landet. Hun skriver:

Millions in Norwegian aid are transported illegally into Syria. None of the relief agencies will account for who the recipients of the millions in tax money are or what they are used for. The question then becomes: why won’t they? Do they themselves not know? Doctors Without Borders only operate in rebel-controlled areas—the same as Norwegian People’s Aid, the Norwegian Refugee Council, Save the Children Norway and NORWAC. The rebel-controlled areas in Syria are held by al-Nusra and IS, with a sub-network of various terrorist organisations that have close ties to them.

Det er særlig den følgende påstanden vi skal se nærmere på her (oversatt til norsk):

Ingen av hjelpeorganisasjonene vil redegjøre for hvem som er mottakere av de norske skattepengene, eller hva de blir brukt til. Spørsmålet blir: Hvorfor vil de ikke dette. Vet de det kanskje ikke selv?

Er det slik at hjelpeorganisasjonene ikke redegjør, eller ønsker å redegjøre for hva norske skattepenger blir brukt til?

Vi har tatt kontakt med både Eva Thomassen og «The Herland Report» for å be om dokumentasjon for påstandene, men de har ikke besvart henvendelsene.

Milliardbeløp

Først litt om norsk bistand til Syria. I 2016 ble det bevilget litt over én milliard kroner til Syria. En detaljert oversikt over hvordan denne støtten er fordelt viser at disse ikke-statlige organisasjonene fikk mest penger:

Påstanden i «The Herland Report» retter seg ikke mot Røde kors, siden de jobber i Syria i samråd med Assad-regjeringen. Thomassen mener de andre organisasjonene bør gjøre som Røde Kors, og forholde seg til regjeringen og ikke til de hun kaller «terrorister».

Derimot omtales «Leger uten grenser» sammen med organisasjonene som angivelig ikke vil redegjøre for bruken av norske skattepenger. Men Leger uten grenser har ikke mottatt penger fra den norske staten til sitt arbeid i Syria. Kommunikasjonsrådgiver Jonas Hågensen sier det slik.

Vi har ikke tatt imot statlige norske penger til våre programmer i Syria. Vi ønsker å være mest mulig uavhengige fra alle myndigheter. Alt i alt er Leger uten grenser 95 prosent finansiert av private.

For de organisasjonene som mottar norske skattepenger, og som blir anklaget i for ikke å vite, eller ville si, hva pengene går til, blir da spørsmålet: Hva går pengene de får fra det norske utenriksdepartementet faktisk til?

Nedenfor går vi gjennom pengebruken til de bistandsorganisasjonene som det blir stilt spørsmål om i artikkelen. Det er lenket til en rekke rapporter og i mange tilfeller er stedsnavn og navn på personer og organisasjoner sladdet.

I krigens teater hagler det med beskyldinger om hvem som står i ledtog med hvem, og bare det å få rettet slike beskyldninger mot seg kan sette hjelpearbeidere i livsfare. Sladdingen er derfor gjennomført av organisasjonene selv for å beskytte de menneskene som selv risikerer livet ved å bistå med hjelpearbeid.

Utenriksdepartementet forholder seg selvsagt til usladdete versjoner, og Faktisk.no har også usladdete versjoner av de fleste dokumentene.

Flyktningehjelpen

Flyktninghjelpens totale budsjett for 2016 i Syria var på 168 millioner kroner. Av disse kom 115 millioner fra det norske statsbudsjettet. De skriver i årsrapporten (side 65) at de jobber i Damaskus og i Hassakeh.

Og ifølge organisasjonens detaljerte rapportering til UD gikk pengene til:

  • Matsikkerhet
  • Utdanning
  • Akutt nødhjelp, som tepper og telt
  • Vann og sanitær
  • Husly

I sluttrapporten til UD beskriver de i detalj, hva de ønsker å oppnå, hva de har gjort for å oppnå dette og hva som er blitt resultatet. I rapporten vi lenker til her er enkelte stedsnavn sladdet av Flyktningehjelpen for å ivareta sikkerheten til de som jobber i felt. Faktisk.no har sett den usladdede versjonen av rapporten.

For 2017 har Flyktninghjelpen levert et budsjett på 90 millioner kroner, som de har fått innvilget. I tillegg får de åtte millioner kroner som er siste utbetaling på en bevilgning som ble gitt i fjor.

Redd Barna

Redd Barna jobber med å legge til rette for at barn i det krigsherjede landet fortsatt kan gå på skole og ha tilgang til helsehjelp. I tillegg jobber de for mødres helse. Til dette arbeidet fikk de i 2016 64 millioner kroner og for 2017 er de lovet 60 millioner kroner.

I sommer leverte de en sluttrapport til UD der de redegjør for hvordan de har brukt 50 millioner kroner på en rekke forskjellige utdanningstiltak. I den versjonen av rapporten som det er lenket til her, er stedsnavn og navn på samarbeidende organisasjoner slettet. Redd barna rapporterer også detaljert om de enkelte prosjektene. Deres største prosjekt handler om trygg skolegang for barn.

Rapportene er skrevet for internt bruk i bransjen, og inneholder blant annet avsnitt som dette:

Child Safeguarding for CYCC facilitators. Minimum Standards CP orientation for CP Staff. TOT PFA for CP Staff. PFA for CYCC facilitators (and other SC staff).

Kodeliste som forklarer forkortelsene finner du her.

Uansett om rapporten er vanskelig tilgjengelig viser den hvordan Redd Barna rapporterer til UD om bruken av de bevilgede pengene.

Kirkens nødhjelp

Det aller meste av det Kirkens Nødhjelp (KN) gjør i Syria handler om å sikre rent vann og akseptable sanitære forhold. Ifølge KNs egen rapport, har de ved utgangen av juni i år sørget for rent vann til 834 727 personer inne i Syria.

KN har ikke levert sluttrapport på dette prosjektet ennå. Bevilgningen på 38,5 millioner kroner gikk fram til 30. september i år.

Norsk folkehjelp

Norsk Folkehjelp driver et prosjekt fire forskjellige steder i Syria, der formålet er å ivareta og bygge opp nye buskap av husdyr, vaksinasjon av sauer, samt å legge til rette for småskalalandbruk, som kjøkkenhager. Den norske staten bidro i 2016 med 16 millioner kroner til dette, og det er bevilget 15 millioner kroner for 2017. Til sammen fikk Folkehjelpa 27 millioner kroner til arbeid i Syria i 2016.

I en midlertidig rapport fra 2016 beskriver de samarbeidet med fire lokale organisasjoner. 40 prosent av husstandene som mottar støtte er med i et program der de bruker et mobilbasert system for å kartlegge hvordan hjelpen kommer fram. De samarbeider med danske kirkens nødhjelp om revisjon av sine syriske samarbeidspartnere. For Norsk folkehjelps del er det den internasjonale revisjonsgiganten Ernst & Young som står for revisjonen.

De skriver også om hvordan tilbaketrekningene til IS gjør at Folkehjelpen nå kan jobbe i stadig flere områder. Samtidig har de måttet trekke seg unna når al-Qaida-tilknyttede HTS har rykket fram.

Da UD fikk den midlertidige rapporten på bordet stilte de seks oppfølgingsspørsmål både om pengebruken og om hvor Folkehjelpen jobbet. De hadde skrevet at de trakk seg helt ut av områder som HTS kontrollerer og UD ville gjerne ha noen eksempler på hvordan de hadde håndtert dette.

I svaret beskriver de blant annet hvordan de i ett tilfelle endret på et skogplantingsprosjekt for kvinner og i stedet opprettet et sy- og strikke-prosjekt på grunn av en militant gruppes innrykk. I et annet tilfelle flyttet et hvetedyrkingsprosjekt fra et område til et annet, på grunn av blant annet HTS-nærvær i området.

Norwac

Den medisinske hjelpeorganisasjonen Norwac fikk i 2016 rundt 27 millioner kroner til sine prosjekter i Syria. De gir støtte til sykehus og særklinikker i form av tilreisende medisinsk personell, utstyr, materiell og lønn til lokalt helsepersonell. Ifølge sin egen årsrapport for 2016 samarbeider de med fire lokale organisasjoner.

I et brev til UD fra januar i år beskriver de virksomheten og sikkerhetssituasjonen i flere av byene de jobber i. De ber blant annet UD om lov til å flytte penger fra ambulansedrift i Øst-Aleppo til drift av 13 ambulanser i byene Ariha, Sarakep og Maaret Mesreen.

De ønsker også å flytte på penger som er til overs etter etablering av en blodbank, samt å flytte på et initiativ for å lage et produksjonssenter for medisinsk oksygen.

Evaluering

I mai 2016 slapp Norad en evaluering av den norske bistanden til Syria. En konklusjon er at bistanden i stor grad er basert på tillit til organisasjoner som myndighetene har forholdt seg til lenge.

Men der krigen herjer, er kontroll med både penger og prosjektenes effekter vanskelig. I rapporten står det:

Det har vært begrenset oppmerksomhet på risiko-styring og hvordan denne kan minimeres. Men dette er økende i tråd med den økende humanitære innsatsen.

Den overordnede konklusjonen i rapporten er at Norge bidrar med mye god hjelp til Syria, men det påpekes også at norsk tillit og respekt for partnere gjør at vi krever mindre dokumentasjon og rapportering enn vi kunne gjort.

Terrorstøtte

I artikkelen på «The Herland Report» gis det inntrykk av at IS og al-Qaida er de dominerende kreftene i den syriske motstanden. Thomassen skriver:

Leger Uten Grenser opererer kun i opprørskontrollerte områder- det gjør også Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd barna, NORWAC. Opprørskontrollerte områder i Syria er kontrollert av Al-Nusra og IS med en underskog av diverse terrororganisasjoner som er tett knyttet til disse.

Leger uten grenser, som forøvrig ikke mottar statlig støtte, har prøvd å svare på påstandene om samarbeid med IS og al-Qaida. I Klassekampen skriver programsjef Kyrre Lind:

I alle områder vi arbeider, er vi prisgitt aksept fra de gruppene som til enhver tid kontrollerer dem. Dette betyr at vi må forhandle om tilgang med dem som har kontroll i forskjellige områder. Men forhandling betyr ikke det samme som samarbeid – samarbeid impliserer et felles mål.

Organisasjonen trakk seg helt ut av områder IS kontrollerer da fire internasjonale medarbeidere ble bortført.

I tillegg har sentrale myndigheter i Syria i lengre tid nektet Leger Uten Grenser tilgang til områdene de kontrollerer. Dette er sterkt beklagelig, men vi fortsetter å forhandle for å få oss tilgang. Om sentrale myndigheter i Syria virkelig ønsker en uavhengig, nøytral og upartisk nødhjelpsorganisasjon til å yte hjelp til sivilbefolkningen, står Leger Uten Grenser klare.

- Idiotisk

Det etterlatte inntrykket av artikkelen i «The Herland Report» er at terrorgruppene IS og al-Qaida er paraplyorganisasjoner i den syriske motstandskampen, og at de andre motstandsgruppene som kjemper mot Assad står i ledtog med disse. Men den syriske motstanden er langt bredere og mye mer sammensatt.

Dette er åpenbart ikke et sant virkelighetsbilde. Men det er så vanskelig å forenkle dette bildet. Det foregår mange kriger parallellt.

Det sier professor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen. Han viser til at vi noe forenklet kan gruppere den arabiske motstanden slik:

  • IS, Den islamske stat, som ikke er alliert med noen.
  • HTS er en sammenslutning dominert av tidligere Nusra-fronten. Formelt har de nå brutt med al-Qaida, selv om mange tror det fortsatt er forbindelser der.
  • Salafister er en samlebetegnelse på islamistiske opprørere i opposisjon til IS, og der de viktigste også har vært i krig med HTS i den senere tid.
  • Frie syriske hær, er en sammenslutning av sekulære og moderate islamister som har fått støtte fra Vesten.

Videre sier Vikør:

Alle disse militsene er uavhengige av hverandre. Det er nå skarp motsetning mellom salafister og HTS.

I tillegg kjemper kurdiske styrker, med støtte fra vesten. Deres mål er ikke å styrte Assad, men å etablere områder under kurdisk kontroll. Vikør sier:

Det er helt idiotisk å si at kurdere har noe som helst med islamister å gjøre.

Udokumentert

Thomassen påstår i artikkelen sin at det ikke er villighet blant norske hjelpeorganisasjoner til å fortelle hvordan de bruker pengene de får fra den norske staten til å jobbe i Syria.

Men denne gjennomgangen viser at organisasjonene rapporterer detaljert til UD om pengebruken, både når midlene blir tildelt, underveis ved eventuelle endringer og i sluttrapporter etter at prosjektperioden er over.

Det er en viss tilbakeholdenhet med å rapportere offentlig om nøyaktig hvor de jobber og hvem de samarbeider med. Denne tilbakeholdenheten skyldes sikkerhetssituasjonen i Syria. Hjelpeorganisasjonenes medarbeidere balanserer daglig hensynet mellom å få arbeidet utført og det å provosere minst mulig i et voldelig miljø preget av mistenksomhet og konspirasjonsteorier.

Men til UD rapporterer organisasjonene detaljert om hvor og med hvem de jobber. Faktisk.no har sett denne dokumentasjonen usladdet. Det er derfor ikke dekning for å si at hjelpeorganisasjonene ikke vil redegjøre for hvem som mottar støtte. Dokumentasjonen det er lenket til her viser tydelige eksempler på hvordan det rapporteres.

Samtidig er mye uoversiktlig i en krigssituasjon som den i Syria. Hvis man i det hele tatt vil hjelpe et slikt sted, er det ikke mulig å etablere et kontrollregime som garantier at penger ikke brukes til noe annet enn det de er bevilget for. Misbruk av penger kan selvsagt skje.

I artikkelen skapes det et inntrykk av at norske penger, bevisst eller ubevisst, ender opp hos terrorgruppene IS og al-Qaida. UDs detaljerte spørsmål til Norsk folkehjelp, er ett eksempel på at det er bevissthet for å hindre at støtte ender opp i hendene til grupper med tilknytning til al-Qaida.

Eva Thomassen og «The Herland Report» stiller bare en rekke spørsmål. De har på ingen måte dokumentert at norske penger går til al-Qaida eller IS.

Tilsvar

Faktisk.no har kontaktet både «The Herland Report» og Eva Thomassen for et tilsvar, men de har ikke besvarte ikke henvendelsene. I stedet har Hanne Nabintu Herland publisert et innlegg på «The Herland Report» om faktasjekken. Eva Thomassen viser til denne artikkelen.

Endringer
mode_edit
6. november 2017 kl. 16.00

I en tidligere versjon av saken skrev vi at Eva Thomassen omtaler seg som fredsaktivist. Dette var basert på at hun selv skriver at hun reiste til Syria sammen med en gruppe fredsaktivister. Men hun trenger ikke selv være fredsaktivist selv om hun reiste til Syria sammen med fredsaktivister. Thomassen opplyser til Faktisk.no at hun ikke ser på seg selv som en fredsaktivist.

mode_edit
3. november 2017 kl. 09.45

Lagt inn lenke til en artikkel der Eva Thomassen svarer.

mode_edit
30. oktober 2017 kl. 15.45

Lagt inn lenke i tilsvarsfeltet til et svar Herland har skrevet.

mode_edit
27. oktober 2017 kl. 12.50

I en tidlig versjon av artikkelen sto det at «Leger uten grenser» trakk seg ut av IS -kontrollerte områder da fire hjelpearbeidere ble drept. Dette er rettet til at de ble bortført.

Faktasjekket av
Publisert
27. oktober 2017 kl. 08.37
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 13.41
Embed