14. august 2018
Det er misvisende å hevde at kriminaliteten i Sverige går ned
Foto: Fredrik Sandberg / TT / NTB scanpix
Påstand
Men alt i alt går kriminaliteten ned [i Sverige].
Konklusjon

Det er misvisende å hevde at kriminaliteten faller i Sverige. Tall fra Brottsförebyggande rådet viser at antall anmeldelser per 100 000 innbyggere har økt fra et snitt på 13 487 på 90-tallet, til 14 931 i perioden 2010-2017.

Anmeldelser av lovbrudd mot liv og helse har økt fra et snitt på 613 per 100 000 innbyggere på 90-tallet, til et snitt på 948 i perioden 2010-2017.

Andelen personer som oppgir å ha blitt utsatt for mishandling, trusler, seksuallovbrudd, personran, bedrageri eller trakassering har vært relativt stabilt i årene 2005-2014. Tallene for de to seneste årene viser derimot en økning.

Ser man på utviklingen etter 2010, er bildet mer sammensatt. Antall anmeldelser av kriminalitet mot liv og helse var for eksempel lavere i 2017 enn for snittet i perioden 2010-2017, og nesten 10 prosent lavere enn for toppåret 2011.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

1. august publiserte Dagsavisen saken «Frykt dominerer svensk valgkamp». Saken er vinklet på et tilsynelatende paradoks: At tre av fire svensker tror kriminaliteten i landet er på vei opp, mens den i realiteten faller.

Etter at sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness tok for seg artikkelen i et innlegg publisert på Medier24, har flere stilt spørsmål ved om fakta er korrekt gjengitt i Dagsavisens artikkel.

I en punktingress i Dagsavisens sak står det «Men kriminaliteten faller». I en bildetekst står det også:

Sverige har hatt en rekke dramatiske voldsepisoder med skytevåpen de siste par årene. Men alt i alt går kriminaliteten ned, i motsetning til hva tre av fire svensker tror.

Det er denne problemstillingen vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. Stemmer det at kriminaliteten går ned i Sverige?

Viser til intervju med doktorgradsstipendiat

Utenriksredaktør Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen forteller at saken dreier seg om langtidsutviklingen i kriminalitet. Hun viser til et intervju med sosiolog og doktorgradsstipendiat Hanna Sahlin-Lilja ved Lunds universitet i som dokumentasjon for påstanden.

Til Sveriges radio sier Sahlin-Lilja at kriminaliteten falt på store deler av 2000-tallet, samtidig som den nasjonale trygghetsundersøkelsen samme periode viser at 80 prosent tror kriminaliteten øker eller kraftig øker.

– Mennesker er generelt ikke så gode på å bedømme statistisk risiko. I dag er det historisk lav risiko for å dø eller bli skadet av vold i Skandinavia, sier hun til Sveriges Radio.

– Dersom det er en økt uttrygghet i samfunnet, så tror jeg man må lete andre steder etter forklaringen på det enn i kriminalitetsutviklingen, sier forskeren.

Nedgang fra starten av 90-tallet til starten av 2010-tallet

Stalheim Møller trekker også frem rapporten «Brott och straff i Sverige». Rapporten tar for seg kriminalitetsutviklingen i Sverige fra 1750 til 2010. Fordi de siste tallene i rapporten er fra 2010, er den imidlertid ikke så egnet til å si noe om den nylige utviklingen i kriminalitet i landet.

Til slutt nevner hun SVTs omtale av en rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå), som ifølge den svenske allmennkringkasteren viser en nedgang i drap i perioden 1990-2014.

I saken vises det til at det i snitt ble drept 107 personer i året mellom 1990 og 1994, mens tilsvarende snitt hadde falt til 80 personer i perioden 2010 til 2014. I samme periode økte også den svenske befolkningen med rundt én million mennesker. Til sammen hadde andelen av befolkningen som ble utsatt for dødelig vold falt med rundt en tredel fra starten av 90-tallet til starten av 2010-tallet.

Stalheim Møller nevner også en kommentar i Skånska Dagbladet, som nyanserer utviklingen i antall drap i Sverige, ved å ta høyde for befolkningsutviklingen.

Flere anmeldelser totalt

Basert på konteksten for saken, og at det i Dagsavisens sak vises til en utvikling siden gjennom 2000-tallet og de siste 30 årene, er det naturlig å tolke påstanden slik at det er snakk om kriminalitetsutviklingen i nyere tid i Sverige.

I starten av saken oppgir forsker Hanna Sahlin-Lilja ved Lund Universitet at kriminaliteten har gått nedover jevnt og trutt siden 2000-tallet.

Tall fra Brå viser imidlertid en noe stigende trend i antall anmeldelser per 100 000 innbyggere både siden tusenårsskiftet og 90-tallet. Toppåret var 2015 (15 342), mens året med lavest antall anmeldelser per 100 000 innbyggere var 1994 (12 760).

Det gjennomsnittlige tallet for perioden 2000 til 2009 var på 14 038, mens det hadde økt til 14 931 i perioden 2010 til 2017. På 90-tallet var snittet på 13 487.

Flere anmeldelser av alvorlig kriminalitet

Trenden er enda tydeligere når vi ser på de mest alvorlige lovbruddene, som i kriminalstatistikken til Brottförebyggande rådet kalles kriminalitet mot liv og helse. I 1991 var det 497 anmeldelser for denne typen lovbrudd per 100 000 innbyggere. Dette tallet er det laveste for perioden vi undersøker. Tilsvarende tall hadde økt til 906 i 2017, mens toppåret var 2011 (1005).

Gjennomsnittet for 90-tallet var på 613, i perioden 2000 til 2009 hadde snittet økt til 831, mens det har steget videre til 948 i perioden 2010 til 2017.

Små endringer i drapsstatistikken

EUs statistikkbyrå Eurostat har oversikt over drapstallene tilbake til 1993 i de europeiske landene. Når vi ser på tallene for Skandinavia, ser vi at antall drap varierer stort fra år til år. For Sverige var det befolkningsjusterte toppåret 2007, med 1,22 drap per 100 000 innbyggere.

Kan være store mørketall

Heidi Mork Lomell er professor i kriminologi ved UiO.
Heidi Mork Lomell er professor i kriminologi ved UiO. Foto: UiO

Hvilke slutninger kan vi egentlig trekke ut fra disse tallene? Heidi Mork Lomell er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener at kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde på om kriminaliteten faktisk går ned eller opp.

– En grunn til å se på drapsstatistikken er at denne gir oversikt over et lovbrudd som nærmest alltid registreres. Samtidig er drapstallene relativt lave i de skandinaviske landene, noe som gjør at enkeltsaker kan gi store utslag på statistikken, sier Lomell.

Et eksempel på dette er terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya i 2011, som gir stort utslag på Norges statistikk, selv om det er en enkelt hendelse.

Ifølge Lomell er det mange faktorer som kan føre til at endringer i statistikken ikke gjenspeiler reelle endringer i kriminaliteten. Mørketallene er store for lovbruddstyper som vold og seksuallovbrudd, og når det gjelder narkotikakriminalitet er statistikken mer et uttrykk for politiets prioriteringer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet.

– Det gjelder å skille mellom registrert og faktisk kriminalitet. Vi kan aldri få vite sikkert om kriminaliteten øker eller minker, men kriminalstatistikken kan gi oss en pekepinn, forklarer Lomell.

Offerundersøkelse nyanserer bildet

For å få vite mer om hva som ligger bak mørketallene gjennomføres det også såkalte offerundersøkelser. Her blir et representativt utvalg av befolkningen spurt om de har blitt utsatt for kriminalitet, uavhengig om kriminaliteten er anmeldt eller ikke.

I Sverige har Brå, på oppdrag fra den svenske regjeringen, gjennomført den Nationella trygghetsundersökningen (NTU) årlig siden 2006. Et utvalg på 20 000 svensker har via telefon svart på spørsmål om hvorvidt de har vært utsatt for kriminalitet.

I en sak på Brås egne nettsider forteller Sanna Wallin ved enheten for statistiske undersøkelser, at den nasjonale trygghetsundersøkelsen viser at det er flere som utsettes for kriminalitet enn det kriminalstatistikken tilsier.

De seneste årene viser en økning

Siste utgave av NTU viser at 15,6 prosent av befolkningen i alderen 16–79 år oppga at de hadde blitt utsatt for lovbrudd definert som «brott mot enskild person» i 2016. Det omfatter mishandling, trusler, seksuallovbrudd, personran, bedrageri eller trakassering. I 2015 var andelen lavere, på 13,3 prosent. Ifølge Brå har det rapporterte nivået av disse lovbruddene vært relativt stabilt i årene 2005-2014. Tallene for de to seneste årene viser derimot en økning.

Oppsummert

Det angis ingen tydelig tidsperiode for påstanden i Dagsavisens sak, noe som gjør det vanskelig å trekke en entydig konklusjon. De brede linjene viser en oppgang både når det gjelder alvorlig kriminalitet og kriminalitet totalt siden 90-tallet og 2000-tallet. Ser man på utviklingen siden rundt 2010, blir bildet mer sammensatt.

  • Antall anmeldelser totalt var høyere i 2017 (15 062 per 100 000 innbyggere) enn snittet både for 90-tallet (13 487), 2000-tallet (14 038) og for perioden 2010-2017 (14 931) . Samtidig har tallet vært noe høyere enn i 2017 både i 2016, 2015 og i 2009.
  • Anmeldt kriminalitet mot liv og helse var høyere i 2017 (906 per 100 000 innbyggere) enn snittet på 90-tallet (613) og snittet på 2000-tallet (831). Men tallet for 2017 er lavere enn snittet for perioden 2010-2017 (948), og det er nesten 10 prosent lavere enn for toppåret 2011 (1005).
  • Antall drap varierer mye fra år til år. Det ser ikke ut til å ha skjedd en nedgang, uavhengig av hvilken tidsperiode man sammenligner med siden 1993. De lange linjene viser en ganske stabil befolkningsjustert drapsrate.
  • Andelen personer som oppgir å ha bli utsatt for lovbrudd var rekordhøy i 2016 (15,6 prosent). 2016 er det siste tilgjengelige året i denne statistikken.

Avhengig av hvilken statistikk og hvilke tidsperioder man legger mest vekt på, er det teknisk sett mulig å argumentere for at kriminaliteten faller i Sverige. Men det krever en svært selektiv plukking av tall. Derfor blir det misvisende å hevde på generelt grunnlag at kriminaliteten faller i Sverige.

Tilsvar

Dagsavisens nyhetsredaktør Lars West Johnsen har gitt et langt tilsvar til Faktisk.no, som kan leses i sin helhet her. Under følger en forkortet versjon:

Vi har kanskje vært litt bombastiske i våre konklusjoner når vi så entydig skriver at kriminaliteten i Sverige går ned. Det er en påstand som krever mer belegg enn det vi gir leserne i vår sak om dette. Det skulle vi gjort.
Offisiell kriminalitetsstatistikk bygger på anmeldelser, hvilket ikke er uproblematisk. Det er viktig å ha med seg at økning i antall anmeldelser ikke nødvendigvis betyr mer faktisk kriminalitet, men kan være uttrykk for at det av mange grunner kan være lavere terskel for å anmelde som følge av lov- eller normendringer. Tillit til politiet kan være en avgjørende faktor. Det er også verdt å merke seg at antall saker som av storsamfunnet anses så alvorlige at de føres for retten og pådømmes er kraftig på vei ned i samfunnet generelt, hvilket er paradoksalt når antallet anmeldelser totalt har økt.
Men bygd på statistikk fra anmeldelser og på andre svenske undersøkelser, mener vi at vi har belegg for vår påstand. Men ståsted, vektlegging og perspektiv er viktig for hvilken analyse man gjør av tallene. Kriminaliteten i Sverige går i hvert fall helt objektivt ikke dramatisk opp, slik det blir hevdet fra mange hold.
Faktasjekket av
Publisert
14. august 2018 kl. 14.55
Embed