8. august 2019
Siden 2013 har hundre nye tog passert Oslo S daglig, men veksten skyldes også tidligere regjeringer
Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Påstand
Jeg bygger jo ut kollektivtilbudet, jeg. Hundre nye togavganger inn og ut av Oslo hver dag, mer nå enn i 2013.
Konklusjon

Det riktig at dagens regjering bygger ut kollektivtilbudet. Investeringer i jernbane ligger på et betydelig høyere nivå enn under den rødgrønne regjeringen. Det er også riktig at det nå hver dag går rundt hundre flere tog inn og ut av Oslo, enn det gjorde i 2013.

Påstanden gir inntrykk av at det er en sammenheng mellom denne regjeringens økte investeringer og trafikkøkningen ved Oslo S.

Trafikkøkningen kom hovedsakelig i 2014 og var et resultat av prosjekter som ble vedtatt og igangsatt av tidligere regjeringer.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Under en debatt om bompenger i Politisk kvarter 23. mai argumenterte Arild Hermstad (MDG) for at bompenger i større grad bør brukes til å bygge ut kollektivtilbudet. Det fikk samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til å be Hermstad om å «dra hodet opp av sanden».

Dale uttalte:

Jeg bygger jo ut kollektivtilbudet, jeg. Hundre nye togavganger inn og ut av Oslo hver dag, mer nå enn i 2013.

I Dagbladet 1. juli 2019 koblet Dale på nytt regjeringens satsing på tog med den økte togtrafikken i Oslo. Da sa han:

– Jeg mener at den satsingen vi har gjort på kollektivtransport er ekstremt viktig. Det går hundre flere tog inn og ut av Oslo hver dag allerede.

Når Dale sier «jeg», er det naturlig å forstå det som regjeringen. Dale er ansvarlig statsråd for togtrafikk. Han fremmer egentlig to påstander, slik at vi her vil se på:

  1. Bygger regjeringen ut kollektivtilbudet?
  2. Er det riktig at togtrafikken inn og ut av Oslo S siden 2013 har vokst med hundre tog?
  3. Er det en sammenheng mellom denne regjeringens satsing og de hundre nye togavgangene?

Viser til bevilgninger

Faktisk.no har spurt Dale og Samferdselsdepartementet om hva som er grunnlaget for påstanden. Vi har også spurt om de har dokumentasjon på sammenhengen mellom veksten i antall tog, og Dales utbygging av kollektivtilbudet.

Kommunikasjonssjef Susanne Stephansen viser til økte bevilgninger, nye tog og flere passasjerer. Hun skriver:

– Tiltakene vi har gjennomført har vist seg å ha en svært god effekt på togtilbudet. Ifølge tall fra SSB har antall reiser med jernbane økt med 15,6 pst. (økning på om lag 10,5 millioner reiser) siden 2013.

Dale selv forklarer at regjeringen har stilt statlig garanti for kjøp av togsett.

– Uten det ville ingen kjøpt tog. I tillegg har vi subsidiert togavgangane, for at de skal være lønnsomme å drifte for togselskapene, skriver han til Faktisk.no.

Tidligere sjekk

Vi har tidligere faktasjekket en lignende påstand. I mars 2017 sa Venstre-leder Trine Skei Grande:

– Allerede nå går hundre flere tog gjennom Oslo sentrum hver eneste dag etter at vi begynte å samarbeide om budsjettene.

Konkusjonen var at dette var «delvis feil», siden det ikke er noen sammenheng mellom trafikkveksten og budsjettene Venstre hadde vært med på å få vedtatt.

Skei Grande viser til de hundre flere togene i samme setning som hun omtaler Venstres støtte til budsjettene. Ved å si «etter at vi begynte å samarbeide», kobler Grande de to forholdene noe tettere enn det Dale gjør. Samferdselsministeren viser til bevilgningene og den økte trafikken i to setninger etter hverandre.

Stor trafikkvekst i 2014

Bane Nor og Jernbanedirektoratet offentliggjør hvert år trafikktall i rapporten «Jernbanestatistikk». Tallene viser antall tog som passerer, ankommer eller kjører fra Oslo S.

Tallene viser vekst i trafikken fram til 2016, med en betydelig økning i 2014.

Dale uttaler seg om veksten fra 2013 til i dag. Fra Bane Nor får vi tall for 2018, samt tall over hvordan trafikken har vært så langt i 2019. Sistnevnte viser en vekst fra på seks tog i døgnet fra 2018.

Flaskehalser

Faktisk.no tar kontakt med direktør Per-Arne Fredriksen i Jernbanedirektoratet. Som ansvarlig for Jernbaneverkets (nå Bane Nor) prosjekt for økt trafikk gjennom Oslo-tunellen, fikk han tilnavnet «Oslo-generalen».

Han forklarer at en viktig forutsetning for trafikkveksten var dobbeltsporet vestover fra Oslo, mellom Lysaker og Asker. Dette var et utbyggingsprosjekt som ble startet opp i 2001 og bevilget løpende fram til det sto ferdig i 2011. Dobbeltsporet fjernet en flaskehals.

– Et jernbanenett er ikke mer effektivt enn den trangeste flaskehalsen. Det er lang ledetid fra bevilgning til full effekt, har assisterende direktør ved Transportøkonomisk institutt, Kjell Werner Johansen, tidligere uttalt til Faktisk.no.

I en rapport fra 2016 konkluderer Riksrevisjonen med at store investeringer i jernbanen ikke har gitt tilsvarende endringer i trafikken:

Effekten av investeringene har blitt forsinket ved at arbeidet med signalanlegg ikke har vært en integrert del av prosjektene. I tillegg har tiltak som å lage nye kryssingsspor og bygge nye anlegg for å snu og parkere tog ikke vært en del av planleggingen. Dette gjør at togtilbudet har blitt forbedret senere enn det kunne ha blitt, fordi mindre tiltak ikke har vært ferdig når jernbanestrekningene har blitt tatt i bruk.

Nytt signalsystem

I 2010 startet Jernbaneverket arbeidet med å flytte signalmaster og sette opp flere nye. Slik fikk de flere såkalte «blokker» i Oslo-tunellen. En blokk er en jernbanestrekning. Flere blokker betyr at togene kan kjøre tettere, fordi det alltid bare kan være ett tog i hver blokk, og at det alltid må være én ledig blokk mellom to tog.

Dette tiltaket kom inn i statsbudsjettet for 2011 mens Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) var statsråd. Fra desember 2014 fikk Jernbaneverket full effekt av det nye systemet.

Det var nytt signalsystem, og enkelte andre tiltak, som gjorde at den såkalte grunnruten kunne legges om, forklarer Fredriksen i Jernbanedirektoratet. Togene fra Lillehammer kan fortsette til Drammen, mens togene fra Skien kan fortsette til Eidsvoll. Det har ført til betydelig økt trafikk mellom Drammen og Eidsvoll.

Nye tog

Når det ble lagt til rette for tettere trafikk, ble det også mulig å sette inn flere togsett. En annen grunn til trafikkøkningen er at NSB kjøpte nye tog, «type 74» for regional trafikk og «type 75» for lokal trafikk.

Dermed kunne de øke frekvensen på flere av rutene.

– De første togene i disse to seriene ble levert i 2013 og de leveres fortsatt, sier Fredriksen.

Beslutningen om å bestille 50 nye togsett lå inne i Nasjonal transportplan for 2010-2019. Den ble fremmet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) i 2008, og endelig vedtatt av Stortinget i juni 2009.

Investeringsvekst

Både henvisningen til regjeringsskiftet i 2013 og uttalelsen om at «jeg bygger jo ut kollektivtilbudet, jeg», gir inntrykk av at trafikkveksten skyldes denne regjeringens arbeid.

Kollektivtilbudet er et videre begrep enn jernbane. Det inneholder også busstilbud og bane/trikk i de store byene. Dette blir imidlertid ikke finansiert direkte over statsbudsjettet, men hovedsakelig via overføringer til kommuner og fylkeskommuner.

Jernbane er det nest største kapittelet i Samferdselsdepartementets budsjetter, etter veiformål. Hvis vi bare ser på jernbanesektoren, har investeringene vært slik:

Som vi ser har investeringene gjennom Erna Solbergs (H) regjeringsperioder vært betydelig høyere enn før 2014.

Subsidier

I tillegg til å bygge ut og vedlikeholde toglinjene, subsidierer staten persontrafikken. Det gjør at det kan gå flere tog enn det ellers ville gjort, og det kan gå tog på ruter som ellers ikke er lønnsomme. Statens kjøp av persontransport har utviklet seg slik:

Etter flere år med justeringer som fulgte prisveksten, ser vi at det var en betydelig økning i statens kjøp av persontransport fra 2017 til 2018. Også i 2019 er det økning. I løpet av årets fem første måneder har staten kjøpt persontransport med tog for 1,59 milliarder kroner. I samme periode i fjor var tallet 1,45 milliarder kroner.

Oppsummering

Jon Georg Dales påstand kan deles i to:

  1. «Jeg bygger jo ut kollektivtilbudet, jeg».
  2. «Hundre nye togavganger inn og ut av Oslo hver dag, mer nå enn i 2013».

Det er riktig at Dale, eller regjeringen, bygger ut kollektivtilbudet. Jernbaneformål er den soleklart største posten som dekkes av begrepet «kollektivtilbudet». Bevilgningene til investeringer har vokst betydelig siden 2013.

Det er også riktig at det nå går hundre flere tog inn og ut av Oslo enn det det gjorde i 2013.

Isolert sett er dermed begge Dales setninger riktige.

Når man ser de to setningene under ett, kan man få et inntrykk av at de hundre nye avgangene har sammenheng med regjeringens satsing på jernbane.

Til en viss grad har de det, for staten subsidierer togtrafikken. Men kjøp av persontansport har ikke økt vesentlig før i 2018, og den økningen har ikke slått ut i særlig grad på antallet tog inn og ut av Oslo S, som er det Dale henviser til.

I all hovedsak skyldes trafikkøkningen, som for det meste kom i 2014, tunge investeringer i linjenett og nye tog. Dette ble vedtatt, bevilget og påbegynt av tidligere regjeringer. Det er lang ledetid fra beslutninger om økte investeringer i jernbane, og fram til flere togavganger. Derfor er påstanden delvis sann.

Tilsvar

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) har kommet med følgende tilsvar til Faktisk.nos konklusjon:

Det er bra at faktasjekken viser at mine 2 påstandar begge er rett. Regjeringa styrker kollektivtilbudet, bygger jernbane og finansierer togsett. Vi er inne i ei formidabel satsing på norsk samferdsel. Den satsinga skal vi fortsette i åra som kjem.
Faktasjekket av
Publisert
8. august 2019 kl. 09.04
Oppdatert
8. august 2019 kl. 09.10
Embed