12. oktober 2018
Nei, en somalisk familie kjøpte ikke mobiler for 59 000 kroner med Nav-rekvisisjon hos Power
Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB scanpix.
Påstand
I dag var eg på Power og skulle ha meg en mobiltelefon. (...) Fremfor meg var det en familie fra Somalia på 5 og alle skulle ha seg IPhone, fem flunkende nye iphoner av nyeste versjon med deksel og hele pakka. Regninga kom på 59 000. (...) Faren dro opp en rekvisisjon fra det som så ut som å være fra NAV. Og det virka.
Konklusjon

Det er ingenting som tyder på at denne historien er sann. Power Norge AS finner ikke noe bilag på det påståtte kjøpet hos sine 63 kjedebutikker. Alle de 57 franchisebutikkene avkrefter at dette har skjedd hos dem.

Facebook-profilen historien først ble delt fra, virker å være falsk. Personen bak har ikke svart på henvendelser fra Faktisk.no. Etter at en annen person la ut historien, ble den delt over 1100 ganger. Heller ikke han svarer på spørsmål om historien. Sistnevnte har nå slettet sitt Facebook-innlegg.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

En historie om elektrobutikken Power har blitt mye delt på Facebook de siste dagene. Ifølge historien skal en somalisk familie på fem ha kjøpt seg mobiltelefoner for 59 000 kroner med rekvisisjon fra Nav. Det står ingenting om hvor dette skal ha skjedd.

Faktisk.no har fått spørsmål fra flere som lurer på om historien er sann. Den hadde blitt delt over 1100 ganger, før en av dem med flest delinger slettet Facebook-innlegget sitt.

Etter det Faktisk.no har klart å finne ut, ble historien først delt av profilen Robert Robertson i gruppen «Fedrelandet viktigst» fredag 5. oktober:

Foto: Skjermdump/Facebook.

«Fedrelandet viktigst» har i overkant av 16 000 medlemmer, og i gruppen deles og diskuteres i hovedsak muslim- og innvandringsfiendtlige saker. Historien fra Power ble ikke så mye delt fra denne gruppen, men den utløste en rekke nedsettende kommentarer om innvandrere.

Faktisk.no har forsøkt å komme i kontakt med Robert Robertson på Facebook, uten resultat. Vi har også ringt Lyconet, som Robertson oppgir som arbeidsgiver. Lyconet avviser at de har en ansatt med dette navnet.

Undersøkelser Faktisk.no har gjennomført, gjør at vi med stor sannsynlighet kan fastslå at Robert Robertson er en falsk profil. For eksempel finner vi ingen i Folkeregisteret som passer med opplysningene han har gitt om seg selv på Facebook.

Delt av stortingskandidat

Skikkelig fart på historien fra Power ble det først da Ståle Eriksen delte den på Facebook mandag 8. oktober. Eriksen sto på listen til det sterkt innvandringskritiske partiet Alliansen ved stortingsvalget i 2017.

Dagen før denne faktasjekken ble publisert, hadde historien blitt delt rundt 1100 ganger fra Eriksens side. Han har nå slettet Facebook-innlegget.

Mens Robert Robertson skrev som om historien var selvopplevd, skrev Eriksen at det var en Facebook-venn som sto bak den somaliske familien i køen på Power:

Foto: Skjermdump/Facebook

Bortsett fra noen språklige endringer, er historien identisk med den Robertson la ut tre dager tidligere. Faktisk.no har ringt og sendt meldinger til Ståle Eriksen uten å få svar. I kommentarfeltet på det nå slettede innlegget, ble han spurt av andre om hvilken Power-butikk dette skal ha skjedd på. Det svarte ikke Eriksen på.

Vil ikke kommentere

Etter at Faktisk.no tok kontakt, oppdaterte Eriksen det opprinnelige Facebook-innlegget sitt:

Foto: Skjermdump/Facebook.

Her skrev han at han har lagt ut historien for en Facebook-venn, som ikke ønsket navnet sitt kjent. Eriksen skrev også at han hadde blitt kontaktet av flere aviser, men at han ikke ønsket å kommentere utover det som sto i Facebook-innlegget.

Power finner ikke kjøpet

Siden ingen av Facebook-innleggene sier noe om hvilken Power-butikk hendelsen angivelig fant sted hos, har Faktisk.no kontaktet Power Norge AS sentralt. Markedssjef Elizabeth Gill skriver i en e-post at de ikke kjenner til denne saken utover Facebook-innlegget:

Elizabeth Gill, markedssjef i Power Norge AS.
Elizabeth Gill, markedssjef i Power Norge AS. Foto: Power Norge AS.

– Vi har søkt i alle våre systemer og finner ingen bilag på dette kjøpet. Kjøpet er trolig gjort et annet sted.

Power Norge AS eier imidlertid bare 63 av de 120 Power-butikkene i Norge. De resterende 57 er franchisebutikker, som ikke ligger inne i systemet til Power Norge AS. Faktisk.no har derfor kontaktet alle disse butikkene og spurt om de har solgt mobiltelefoner for 59 000 kroner mot en Nav-rekvisisjon i oktober.

Alle de 57 franchisebutikkene avkrefter at en slik handel har skjedd hos dem. Dermed kan vi fastslå at historien, slik den er fortalt, ikke stemmer.

Flere av de ansatte Faktisk.no snakket med fortalte uoppfordret at Nav aldri ville gitt rekvisisjon på et så stort beløp. Deres erfaring var at i de tilfellene Nav dekker mobiltelefon på denne måten, var det snakk om langt billigere telefoner enn nyere modeller av Iphone.

Nav kan dekke mobiltelefon

Det er de lokale Nav-kontorene som utbetaler stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 18. Stønaden skal sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold, og Nav gjør en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre dette.

Siden vi ikke vet hvilket Nav-kontor som skal ha gitt rekvisisjon til å kjøpe mobiltelefoner for 59 000 kroner, har vi kontaktet Nav sentralt. I en e-post bekrefter fagavdelingen på generelt grunnlag at Nav kan dekke utgifter til kjøp av mobiltelefon.

– De som mottar økonomisk stønad skal kunne kommunisere med andre og holde seg oppdatert på det som skjer i samfunnet via vanlige medier- og kommunikasjonskanaler. Utgiftene kan for eksempel dekke mobiltelefon og en nøktern telefonbruk, skriver Nav.

Gir rekvisisjon i noen tilfeller

Fagavdelingen bekrefter også at Nav i noen tilfeller gir stønad i form av rekvisisjon:

– Ja, i noen tilfeller kan Nav gjøre det. Vi vil presisere at økonomisk stønad som hovedregel skal gis i form av bidrag, det vil si penger som personen selv kan styre og disponere.

Å gi økonomisk stønad i form av rekvisisjon, kan ifølge fagavdelingen bare gjøres der Nav-kontoret etter en konkret vurdering kommer til at personen ikke vil bruke stønaden til det den er ment å brukes til.

– Nav-kontoret må være bevisst på at det å gi stønad i form av rekvisisjon, røper et klientforhold. Det bør utformes ordninger som gjør det minst mulig byrdefullt og stigmatiserende for brukeren, skriver fagavdelingen i Nav.

Oppsummering

  • Det er ingenting som tyder på at denne historien er sann.
  • Facebook-innlegget som er mest delt, er nå slettet.
  • Power Norge AS finner ikke et slikt kjøp i noen av sine 63 kjedebutikker.
  • Også de 57 franchisebutikkene til Power avviser at et slikt kjøp har skjedd hos dem.
  • Historien ble først delt fra det som høyst sannsynlig er en falsk profil i den muslim- og innvandringsfiendtlige Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst».
  • Mannen som videreformidlet historien slik at den ble delt over 1100 ganger, var stortingskandidat fra det islamkritiske partiet Alliansen ved forrige valg.
  • Verken han eller personen som delte historien først, har svart på Faktisk.no sine spørsmål om hvor dette skal ha skjedd.
  • Ansatte på Power sier at Nav-rekvisisjoner typisk dekker billige mobiltelefoner og ikke nyere modeller av Iphone.
Publisert
12. oktober 2018 kl. 12.48
Oppdatert
12. oktober 2018 kl. 13.02
Embed