Faktisk.

Misvisende å si at innbyggere og hytteeiere i Høyre-kommuner i snitt betaler 859 kr i eien­doms­skatt i året

Berit Roald / NTB scanpix

Påstand

(...) [I] kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom.

Høyre. Høyre.no, 19.06.2019

Konklusjon

Høyre hevder at innbyggerne og hytteeierne i kommuner med Høyre-ordfører i snitt betaler 859 kr i eiendomsskatt. Tallet er basert på beregninger fra Dagbladet, som har delt hver kommunes inntekter fra eiendomsskatt på antall innbyggere i kommunen. Dagbladets beregninger forutsetter at alle som betaler eiendomsskatt i en kommune, er innbyggere i kommunen. Siden mange hytteeiere ikke bor i kommunen de betaler eiendomsskatt til, sier tallene ingenting om hvor mye hytteeiere betaler. De gir heller ikke et riktig bilde av hvor mye innbyggerne betaler i eiendomsskatt. Andre måter å beregne gjennomsnittlig eiendomsskatt på, gir betydelig høyere anslag enn det Høyre og Dagbladet har lagt til grunn. Totalt sett er Høyre og Dagbladets tall derfor misvisende.

Påstanden er delvis feil.

Eiendomsskatt er en av de store lokalpolitiske sakene.

I 2015 var eiendomsskatten på en sjetteplass over saker velgerne mente var viktigst, ifølge en undersøkelse TNS Gallup gjorde for TV 2. Da mente 6,4 prosent av velgerne at eiendomsskatt var den viktigste saken i lokalvalget.

For mange partier er det viktig å vise at de ikke har for høy eiendomsskatt i sine kommuner.

19. juni publiserte Høyre en liste over «10 grunner til å stemme Høyre» på sine hjemmesider.

Her står det blant annet at innbyggere og hytteeiere i kommuner med Høyre-ordfører betaler minst eiendomsskatt.

Ifølge Høyre betaler innbyggere og hytteeiere i kommuner der partiet har ordføreren minst eiendomsskatt. Skjermdump: Høyre.no

Påstanden blir utdypet i en artikkel på Høyres nettsider. Der står det blant annet:

132 av landets 422 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018. I de 75 kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom.

I denne faktasjekken skal vi se på påstanden om at innbyggerne og hytteeierne i kommunene som er styrt av Høyre i snitt betaler 859 kroner i eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom.

Vi skal også se på om det stemmer at Høyre-kommuner krever inn minst eiendomsskatt.

Viser til Dagbladet-artikler

Faktisk.no har tatt kontakt med Høyre for å be om dokumentasjon for påstanden.

I en e-post viser Daniel Torkildsen, kommunikasjonssjef i Høyre, til en artikkel Dagbladet publiserte på nett 23. juni (19. juni i papirutgaven).

Artikkelen er en av flere saker om eiendomsskatt Dagbladet publiserte i juni. Her kan man blant annet søke opp eiendomsskatten i hver enkelt kommune.

Dagbladets tall er basert på KOSTRA-tall over eiendomsskatt i 2018 fra Statistisk sentralbyrå (SSB), samt beregninger Dagbladet har gjort.

Gjennomsnittstallene har blitt beregnet ved å dele kommunens inntekter fra eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger i 2018 på antall innbyggere kommunen hadde 1. januar dette året.

På denne måten har Dagbladet kommet frem til at en innbygger i en Høyre-kommune i snitt betaler 859 kr i eiendomsskatt. Det er dette tallet Høyre viser til på sin hjemmeside.

For å vurdere Høyres påstand, må vi altså se nærmere på Dagbladets beregninger.

Kan gi skjeve utslag

Faktisk.no har tatt kontakt med seniorrådgiver Else Helena Bredeli i SSB for å spørre om denne måten å regne på gir et representativt bilde av skattetrykket i kommunene. Bredeli er ansvarlig for SSBs statistikk om eiendomsskatt.

Bredeli gjør oppmerksom på noen begrensninger ved metoden Dagbladet har brukt:

– Ikke alle innbyggere i en kommune eier bolig, og det kan bo flere personer i en bolig.

For eksempel inkluderer Dagbladets regnestykke barn, som ikke betaler skatt overhodet.

Bredeli påpeker videre at regnemåten Dagbladet har brukt, kan gi skjeve utslag i kommuner med mange fritidsboliger. I slike kommuner er det mange som betaler eiendomsskatt som ikke er innbyggere i kommunen.

Avviker tydelig

Tallet Høyre og Dagbladet oppgir avviker fra svarene man får med andre regnemetoder.

SSB har tall for eiendomsskatten på en standard 120 kvadratmeter (kvm) enebolig i alle kommuner som har eiendomsskatt på boliger.

Det er noen utfordringer med dette tallet. Det sier for eksempel ikke noe om hvordan eiendomsskatten i kommunen er fordelt. Det kan være mange som betaler mer eller mindre enn 120 kvm-tallet tilsier.

Verdien av boligene kan også være beregnet på forskjellige måter fra kommune til kommune. Ifølge Bredeli fra SSB er det imidlertid dette tallet som er det beste utgangspunktet for å sammenligne eiendomsskatten i forskjellige kommuner.

Den gjennomsnittlige eiendomsskatten på en 120 kvm enebolig i kommuner med Høyre-ordfører var på 2037 kr i 2018.

For å få dette tallet, utelukker vi kommuner der ordføreren er medlem av Høyre, men har stilt til valg på en fellesliste. I tillegg setter vi eiendomsskatten i kommuner som ikke har innført eiendomsskatt til 0.

Tallet er betydelig høyere enn det Høyre og Dagbladet har oppgitt.

Eiendomsskatt per bolig

Vi kan også gjøre et anslag på hvor mye eiendomsskatt Høyre-kommuner tar inn per bolig og fritidsbolig. Hos SSB finner vi statistikk for antall boliger og fritidsboliger i hver kommune.

Hvis vi legger sammen alle typer boliger og fritidsboliger, finner vi at den gjennomsnittlige eiendomsskatten per bolig/fritidsbolig i kommuner med Høyre-ordfører i 2018, var 1585,68 kr.

Merk at dette regnestykket ikke skiller mellom boliger eid av privatpersoner og boliger som ikke er det. Dette gjør at tallet gir et usikkert anslag på hva privatpersoner betaler i eiendomsskatt.

Likevel er det nesten dobbelt så høyt som det tallet Høyre og Dagbladet har oppgitt.

To regnemetoder som tar høyde for at ikke alle innbyggere betaler eiendomsskatt, gir altså tall som er klart høyere enn 859 kr. Dette underbygger at Høyre og Dagbladets regnestykke gir et misvisende inntrykk av skattetrykket i kommunene.

Skjeve resultater

Siden Dagbladets regnestykke er basert på innbyggertall, er ikke hytteeierne med. Dette kan gi store utslag i kommuner med mange hytter.

Dagbladet skriver at den Frp-styrte kommunen Hvaler i Østfold var kommunen med høyest eiendomsskatt i 2018.

Hvaler hentet inn drøye 36 millioner kroner i eiendomsskatt i 2018. Det var 4540 innbyggere i kommunen 1. januar dette året, ifølge SSBs befolkningsstatistikk.

Ifølge Dagbladets regnemetode betalte gjennomsnittsinnbyggeren i Hvaler 8043 kr i eiendomsskatt dette året.

I artikkelen kritiserer ordføreren i kommunen, Eivind Normann Borge (Frp), Dagbladets regnemåte. Han sier:

– Tallene i Dagbladets oversikt lyver. Fordi vi har flere fritidseiendommer enn vi har fastboende, vil et riktigere regnestykke være å regne ut et gjennomsnitt basert på antall skatteobjekter, mener Borge.

Dagbladet skriver at en utregning basert på antall skatteobjekter (hytter og boliger), ville gitt en gjennomsnittlig eiendomsskatt på omkring 5000 kr i Hvaler.

I tilfellet Hvaler forutsetter Dagbladets regnemetode at de 36 millionene Hvaler hentet inn i eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i 2018 ble krevd inn fra de 4540 som var bosatt i kommunen.

Hvaler i Østfold er en populær feriekommune. Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix

Faktisk.no har tatt kontakt med konsulent Elin Karlsen ved eiendomsskattekontoret i Hvaler kommune. Hun opplyser til Faktisk.no at det var 2175 boliger og 4406 fritidsboliger kommunen i 2018.

Ifølge SSB var det 4324 hytter og 2384 boliger i Hvaler kommune. Her baserer vi oss på SSBs tall.

Boligene stod for 11 791 688 kr av kommunens inntekter fra eiendomsskatt, fritidsboligene for 24 629 612 kr. Fritidsboligene står altså for mer enn to tredeler av Hvalers inntekter fra eiendomsskatt.

Stor forskjell

Hvis hvalersokningene i snitt betalte 8043 kr i eiendomsskatt i 2018, må de ha eid over dobbelt så mange hytter (4324) som boliger (2175) i 2018.

Elin Karlsen ved eiendomsskattekontoret anslår overfor Faktisk.no at omkring 90 prosent av fritidsboligene i Hvaler er eid av personer som ikke er fastboende i kommunen. Karlsen understreker at kommunen ikke har undersøkt dette. Tallet må derfor tolkes som en antagelse, ikke en faktaopplysning.

Hvis vi legger Karlsens anslag på 90 prosent til grunn, krever kommunen inn eiendomsskatt fra 3891 fritidsboliger som er eid av personer som ikke bor fast i Hvaler kommune. Siden de ikke er innbyggere i Hvaler, er ikke disse hytteeierne med i Dagbladets regnestykke, selv om de betaler eiendomsskatt.

Hvis vi videre antar at en fritidsbolig er eid av mellom en og to personer, må eiendomsskatten deles på to til tre ganger flere personer enn det Dagbladet har lagt til grunn.

Om hytteeierne blir tatt med i regnestykket, blir den gjennomsnittlige eiendomsskatten i Hvaler dermed betydelig lavere enn det Dagbladets regnestykke tilsier.

Gjelder flere Høyre-kommuner

Hvaler kommune er en «hyttekommune», i den betydningen at det er mange fritidsboliger der sammenlignet med antallet vanlige boliger.

Hvis det finnes nok kommuner med Høyre-ordfører som også er hyttekommuner, er det sannsynlig at det ikke stemmer at innbyggerne og hytteeierne i Høyre-kommuner betaler 859 kr i eiendomsskatt i snitt.

Vi kan for eksempel si at kommuner med mer enn 40 hytter per 100 eneboliger er hyttekommuner. Avhengig av hvordan man definerer en Høyre-styrt kommune, er det mellom 17 og 18 prosent av disse som:

  • Har eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger.
  • Har mer enn 40 hytter per 100 eneboliger.

Vi kan også legge andre definisjoner av hyttekommune til grunn. Da finner vi for eksempel:

  • I 2018 sto kommuner med mer enn 30 hytter per 100 eneboliger for 17,97 prosent av Høyre-kommunenes inntekt fra eiendomsskatt.
  • I 2018 sto kommuner med mer enn 40 hytter per 100 eneboliger for 14,17 prosent av Høyre-kommunenes inntekt fra eiendomsskatt.
  • I 2018 sto kommuner med mer enn 50 hytter per 100 eneboliger for 3,80 prosent av Høyre-kommunenes inntekt fra eiendomsskatt.

I flere Høyre-styrte kommuner med mange fritidsboliger, finnes det altså personer som betaler eiendomsskatt uten at de er innbyggere.

Du kan se en oversikt over boliger og fritidsboliger i Høyre-styrte kommuner her.

Finner ikke riktig tall

Faktisk.no har tatt kontakt med kommuneadministrasjonen i flere av kommunene for å finne ut hvor mange av fritidsboligene som er eid av personer som er bosatt i kommunen.

Kommunene som har svart på vår henvendelse, oppgir ofte at de ikke har tall for dette tilgjengelig. Flere kommer imidlertid med anslag på mellom 70 og 90 prosent. Om anslagene stemmer, er de fleste hyttene eid av personer som ikke er innbyggere i kommunen.

Siden vi ikke vet hvor mange av eiendomsskatteyterne i hver enkelt kommune som er innbyggere der, kan vi ikke regne oss frem til hvor mye eiendomsskatt innbyggerne i kommuner med Høyre-ordfører betaler i snitt.

Som vi så tidligere, tilsier andre regnemåter at skattetrykket er høyere enn det Dagbladet og Høyres beregninger tilsier.

Påstanden om at innbyggerne og hytteeierne i kommuner med Høyre-ordfører i snitt betaler 859 kr i eiendomsskatt, er dermed misvisende.

Hvem betaler minst?

Hvilke partier krever egentlig inn minst eiendomsskatt?

I grafikken under presenterer vi gjennomsnittlig eiendomsskatt på en standard 120 kvm enebolig i kommuner styrt av forskjellige partier. Vi bruker dette tallet fordi det er anbefalt av SSB, men som nevnt over, bør det tolkes med varsomhet.

Her ser vi følgende:

  • Kommuner styrt av Høyre har lavest eiendomsskatt på en standard enebolig på 120 kvm.
  • Kommuner styrt av Venstre har høyest eiendomsskatt. Ap-styrte kommuner har den nest høyeste.
  • Merk at det er få kommuner med ordfører fra Venstre.

Ifølge denne regnemåten er det Høyre som har den laveste eiendomsskatten. Den kan imidlertid ikke brukes til å si hva innbyggere i Høyre-kommuner betaler i eiendomsskatt i snitt.

Vi kan også se på hva de forskjellige partiene tar inn i eiendomsskatt ved å ta et gjennomsnitt for hver bolig:

Også når vi regner på denne måten, har kommuner med ordfører fra Høyre lavest eiendomsskatt.

Det er altså riktig at Høyres lokalpolitikere krever inn minst eiendomsskatt, selv om tallet Høyre og Dagbladet har brukt er misvisende.

Tilsvar

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for både Høyre og Dagbladet.

Høyres kommunikasjonssjef Daniel Torkildsen kommer med følgende kommentar på e-post:

Høyre og Faktisk.no er uenig om hvilken metode man skal benytte for å regne ut dette. Det avgjørende for velgerne er at Faktisk.no dokumenterer at Høyre-kommuner i snitt tar inn minst eiendomsskatt pr. innbygger. Også dersom man ser på hvor mye man betaler i eiendomsskatt for en bolig på 120 kvm, er det fortsatt minst i Høyre-kommuner.

Dersom man gjennomfører et regnestykke hvor hyttekommuner (kommuner med mer enn 30 hytter pr 100 eneboliger) utelates, vil inntrykket forsterke seg. Gjennomsnittlig eiendomsskatt pr. innbygger i Høyre-styrte kommuner synker da til et lavere nivå enn det som er oppgitt i Dagbladet. Høyre mener at Faktisk sin konklusjon om at dette er «faktisk delvis galt» er urimelig, da det er fastslått utover en rimelig tvil at Høyres ordførere tar inn minst i eiendomsskatt pr innbygger, og at dette klart viser at en stemme på Høyre ved årets kommunevalg vil gi lavere eiendomsskatt.

Jon Even Andersen, en av journalistene bak Dagbladets artikler om eiendomsskatt, kommer med følgende tilsvar:

Vi har vært åpne om premissene for vårt regnestykke. Det er flere måter å regne ut hvordan eiendomsskatt slår ulikt ut i kommunene. Vi har valgt å ta kommunenes inntekter fra fritidseiendommer med i regnestykket. Da blir tallene slik vi har presentert dem – «dette betaler innbyggere og hytteeiere» i den og den kommunen.

Vi har også lagt frem konklusjonene våre om Dagbladets beregning av eiendomsskatten i Hvaler. Om dette skriver Andersen:

Vi er, og har hele tida vært, klar over at det er flere mulige måter å sette opp regnestykker som bidrar til å belyse eiendomsskatten. Dette viser vi også fram ved å ta med uttalelsene fra ordføreren og opposisjonens ordførerkandidat.

Vi gjorde et valg av metode som vi mener er egnet til å gi en illustrasjon på forskjellene mellom kommunene kategorisert etter partifarge på ordføreren. At «hyttekommuner» kan komme ut høyere med vårt regnestykke enn med andre måter å regne på, mener jeg vi er tydelige på i den nevnte Hvaler-reportasjen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?