12. juli 2017
Kontantstøtten holder mødre borte fra jobb og barn borte fra barnehage
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Denne faktasjekken er nesten 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
For det første holder kontantstøtten mange kvinner borte fra arbeidslivet. For det andre bidrar den til at barn som burde vært i barnehagen, ikke er i barnehagen; det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn.
Konklusjon

Melby har solid dokumentasjon for påstandene sine. De siste åtte årene har hele seks offentlige utvalg anbefalt å avvikle kontantstøtten. Utvalgene støtter seg på en rekke forskningsrapporter og bruker de samme argumentene som Melby.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I et intervju med VG sier nestleder i Venstres programkomité, Guri Melby, at komiteen innstiller på at Venstre skal jobbe for å fjerne kontantstøtten.

Melby opplyser til Faktisk.no at hun baserer sine påstander på Barnefamilieutvalgets offentlige utredning Offentlig støtte til barnefamiliene (NOU 2017: 6).

På side 267 i utredningen står det:

Kontantstøtten innebærer at kostnaden ved å trekke seg ut av arbeidslivet blir lavere enn den ville vært uten ordningen, og kostnaden er lavere for arbeidstakere med lav lønn. Det er særlig mødrene som er hjemme med barnet i kontantstøtteperioden og reduserer sin yrkesdeltakelse. Evalueringer av kontantstøtten finner en negativ effekt av kontantstøtten på arbeidsmarkedsdeltakelsen blant mødre som har barn i kontantstøttealder. Effekten er sterkest blant mødre med innvandrerbakgrunn.
Kontantstøtten bidrar videre til at barn ikke kommer i barnehage. Mange barn som ville hatt stort læringsmessig utbytte av å gå i barnehage, gjør det ikke. Familier med innvandrerbakgrunn mottar oftere enn andre kontantstøtte. Barna som ikke kommer i barnehage, går glipp av viktig språkopplæring. Fordelingsutvalget pekte på at når barn fra høyinntektsfamilier går i barnehage, og derigjennom får et bedre læringsmiljø, mens barn fra lavinntektsfamilier ikke gjør det, forsterkes forskjellene. Dette kan bidra til å sementere forskjeller over hele livsløpet.

Anbefaler avvikling

Melby viser også til side 266 i rapporten, hvor man kan finne en oversikt over tidligere offentlige utredninger som har konkludert i samme retning:

  1. NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget foreslo å avvikle kontantstøtten fordi det ville gi økt yrkesdeltagelse blant småbarnsmødre og motvirke at barn av foreldre med lav inntekt og utdanning ble holdt borte fra barnehagen.
  2. NOU 2010: 7 Mangfold og mestring (Østberg-utvalget) anbefalte utfasing av kontantstøtten og innføring av gratis kjernetid i barnehage for å få flere barn med minoritetsbakgrunn dit.
  3. NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon (Brochmann-utvalget) anbefalte avvikling av kontantstøtten, og konkluderte med at det ville bidra til bedre integrering av innvandrerfamilier og høyere yrkesaktivitet blant innvandrerkvinner.
  4. NOU 2011: 14 Bedre integrering (Kaldheim-utvalget) foreslo å avvikle kontantstøtten og bruke pengene på å utvikle gratis tiltak for språkstimulering av barn i førskolealder.
  5. NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit (Brochmann II) viser til Brochmann I og anbefaler at kontantstøtten fases ut.

Utenfor barnehagen

Guri Melby kommer med to påstander i intervjuet med VG:

  1. Kontantstøtten holder mange kvinner borte fra arbeidslivet.
  2. Kontantstøtten bidrar til at barn som burde gå i barnehage, ikke gjør det. Dette gjelder særlig for barn med innvandrerbakgrunn.

Disse tallene fra Statistisk sentralbyrå illustrerer det siste poenget:

Figuren viser at barn med innvandrerbakgrunn i langt større grad enn barn uten innvandrerbakgrunn mottar kontantstøtte. Det innebærer at de ikke går i barnehage.

Når det gjelder påstanden om at kontantstøtten holder mødre borte fra arbeidslivet, og er også den godt dokumentert. I denne artikkelen i Arbeid og velferd 3/2016 omtales en av de nyeste studiene av dette temaet. Forfatter Betzy Hedding har sett på hvordan en økning i kontantstøttesatsen påvirket foreldrenes sysselsetting. Hun konkluderer slik:

Vi finner at økningen i kontantstøttesatsen for ettåringer i 2014 har hatt en negativ effekt på sysselsettingen blant mødre når vi sammenligner med kvinner som ikke hadde barn i kontantstøttealder.
Faktasjekket av
Publisert
12. juli 2017 kl. 14.11
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 13.22
Embed