13. september 2017
Nei, ny rapport viser ikke at unge ikke vil ha hijab og nikab i gatene
Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Denne faktasjekken er rundt ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Unge vil ikke ha hijab og nikab i gatene [viser ny rapport]
Konklusjon

Basert på en ny rapport fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) slår Hege Storhaug fast at unge «ikke vil ha hijab og nikab i gatene». Rapporten tar for seg unges syn på ulike rettigheter, deriblant religionsfrihet. Den tar ikke for seg unges syn på hijab og nikab på gata. Påstanden til Storhaug og Rights.no er derfor helt feil.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Kort fortalt
Gjennomgang

I går kveld meldte nettstedet Rights.no at den nye rapporten «Tro, tillit og toleranse» fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), viser at unge ikke vil ha «hijab og nikab i gatene».

Saken er foreløpig dagens mest delte i sosiale medier, ifølge analysenettstedet Storyboard.

Foto: Skjermdump/Rights.no

Det er Hege Storhaug som omtaler rapporten, under tittelen «Unge vil ikke ha hijab og nikab i gatene». I ingressen kan man lese følgende:

En oppsiktsvekkende ny studie viser at Oslos unge er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rommet. Majoriteten unge vil at staten skal regulere synlige former for religion. Hva sier politisk ledelse til dette? Er Erna og co i takt med folket?

Storhaug har også delt saken på Facebook. Der skriver hun følgende:

Veldig positiv overraskelse: Unge i Oslo vil ha religion bort fra gatene våre! Farvel hijab og nikab, eller hva sier du, statsminister Erna?

Men hva forteller egentlig rapporten? Stemmer det Storhaug skriver?

Ser på ulike rettigheter

Den aktuelle rapporten, som først ble omtalt av Vårt Land, omhandler unges holdninger til menneskerettigheter i en flerkulturell kontekst. Ca. 1000 elever ved 20 videregående skoler i Oslo-området fylte ut spørreskjemaer i klasserommet. Det er disse skjemaene som er utgangspunktet for rapporten.

I sammendraget skriver de to forskerne at ungdommene er inndelt etter religiøs tilhørighet:

  • Rundt halvparten av elvene opplever ikke tilhørighet til en bestemt gruppe eller retning. Disse regnes som «irreligiøse» eller «nyateister», avhengig av hvilken holdning de har til religion.
  • Resten blir delt inn i én gruppe kalt «folkekirkelige» (de har tilhørighet til Den norske kirke), og i én gruppe som tilhører en religiøs minoritet - «minoritetsreligiøse». Dette kan være katolikker, muslimer, hinduer eller andre.

I undersøkelsen ble elevene bedt om å uttrykke sitt syn på ulike utsagn fordelt på kategorier. For religionsfrihet er det snakk om to påstander:

  • Staten bør ikke blande seg inn når religion på en eller annen måte kommer til uttrykk i det offentlige rom.
  • Staten skal ikke blande seg inn når en religiøs gruppe driver misjonering for sin tro.

Andre kategorier, som sammen med religionsfrihet faller under «frihetsrettigheter», er retten til privatlivets fred, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, minoriteters rett til beskyttelse og frihet fra umenneskelig behandling. I tillegg kommer juridiske rettigheter, politiske rettigheter og sosioøkonomiske rettigheter.

Det er resultatene for disse kategoriene som sammenliknes når man vurderer hvilke rettigheter de unge er mest og minst skeptiske til. For de to påstandene om religionsfrihet, ser resultatene slik ut:

Kifo har selv oppsummert noen av funnene i rapporten:

  • 23 prosent av de unge mener at staten ikke bør blande seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom.
  • 43 prosent av de unge mener det er greit at staten blander seg inn når religion kommer til uttrykk i det offentlige rom.
  • 42 prosent synes ikke at staten skal hindre lærere fra å bruke hijab. 31 prosent er uenige i påstanden.
  • De som selv er religiøse er mer positive til religionsfrihet enn dem som ikke selv er religiøse.
  • En positiv holdning til det flerkulturelle samfunnet er den enkeltfaktoren som best forklarer støtte til menneskerettighetene.
  • Ateister på den politiske høyresiden er mindre tilbøyelige til å støtte de sosioøkonomiske rettighetene enn høyreorienterte i de andre gruppene.

Ikke dekning for påstanden

Hege Storhaug har ikke dekning for å påstå at unge ikke vil ha «hijab og nikab i gatene», basert på den aktuelle rapporten. I undersøkelsen skilles det ikke mellom ulike former for synlig religion. Forsker Pål Ketil Botvar forklarer det slik:

Man har ikke stilt spørsmål om hijab etc. i gatene, kun om bruk av hijab blant lærere. Dessuten er det flere som er positive enn negative til hijab blant lærere. De øvrige spørsmålene fanger også inn kristen religion, som mange sekulære Oslo-ungdommer er skeptiske til når det blir synlig i det offentlige rom.

Rapporten forteller altså at 43 prosent mener det er greit at staten bestemmer over synlige former for religion og at 23 prosent mener at staten ikke skal blande seg inn. Dette er ikke nødvendigvis det samme som å være imot hijab og nikab. Noen av dem som er skeptiske til synlig religion kan for eksempel være imot kors. Andre kan være imot nikab, men ikke hijab.

I tillegg svarer 42 prosent av de unge at de ikke synes at staten skal hindre lærere fra å bruke hijab. 31 prosent er uenige i påstanden.

Det er heller ikke riktig som Storhaug påstår, at «majoriteten unge vil at staten skal regulere synlige former for religion». Ifølge rapporten mener 43 prosent at det er greit at staten blander seg inn.

Også Forskning.no

Også Forskning.no har omtalt den nye rapporten. I går meldte forskningsnettstedet at den samme Kifo-rapporten viser at «unge i Oslo er blitt mer skeptiske til synlig religion».

Foto: Skjermdump / Forskning.no

Forskning.no videreformidlet en artikkel fra Norsk Telegrambyrå (NTB), men endret tittelen. Den opprinnelige saken fra NTB har tittelen «Rapport: Unge mer skeptiske til synlig religion». I ingressen, som er lik hos NTB og hos Forskning.no, påpekes det hva de unge er mindre skeptiske til:

Ungdom i Oslo støtter sterkere opp om politiske og sosiale rettigheter enn religionsfrihet, viser en ny rapport. 

Ved å legge til ordene «er blitt» i tittel, formidler Forskning.no et helt annet budskap: At unge i Oslo er mer skeptiske til synlig religion nå enn de har vært tidligere. Dette finnes det imidlertid ikke dekning for å påstå, basert på den nye Kifo-rapporten. Det bekrefter også en av forskerne bak rapporten, Pål Ketil Botvar, overfor Faktisk.no.

Ansvarlig redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, medgir selv at tittelen til nettstedet ikke stemmer og retter opp etter at Faktisk.no tar kontakt:

Kjære Faktisk.no! Vi tok bort ordet «rapport» fra tittelen på NTB-notisen, for på Forskning.no handler alle saker om rapporter og studier. Da vi gjorde det, satte vi ved en glipp inn «blitt». Etter en liten time, før vi rakk å se feilen selv, fikk vi epost fra dere. Så raske dere er og så bra at dere rydder opp i glipper og ikke bare reelle faktafeil. Takk for det.

Ved å legge til to ord har Forskning.no altså skapt en feilaktig tittel. Feil som dette kan være vanskelig for leseren å fange opp. Dersom saken blir referert til av andre, resulterer det også i at feilen sprer seg. I verste fall kan det medføre at feilen blir til en etablert sannhet, som ikke medfører riktighet.

Kan man si noe om utvikling?

Faktisk.no spør likevel Kifo-forsker Pål Ketil Botvar om det finnes sammenliknbare undersøkelser, som kan si noe om utviklingen i unges syn på religion i det offentlige rom.

Botvar svarer følgende:

Det ble gjennomført en liknende studie i 2007, med noen spørsmål som er så og si identiske. Disse tyder på at indikatorer på støtte til religionsfrihet har fått lavere oppslutning blant unge i videregående skole i Oslo over tid.

Den første undersøkelsen Botvar viser til ble også gjennomført av Kifo:

Det er også andre nasjonale studier som tyder på det samme. Men antall spørsmål som går igjen over tid er begrensede. I religionsundersøkelsen 2008 var det for eksempel 33 prosent som mente det var ok at lærere brukte religiøse symboler/plagg. I 2012/2013 var tallet nede i 19 prosent, ifølge Kifo-studien.
Tilsvar

Det har ikke lyktes Faktisk.no å få tak i Hege Storhaug. Torsdag 14. september publiserte Storhaug en kommentar om faktasjekken på Rights.no - den kan leses her.

Endringer
mode_edit
14. september 2017 kl. 10.12

Lagt inn lenke til Hege Storhaugs kommentar til faktasjekken.

mode_edit
13. september 2017 kl. 15.33

Sletter nåværende kommentar fra Nina Kristiansen, redaktør i Forskning.no: «Vi har sett på spørsmålet ditt, og det er helt riktig: «blitt» er feil og skyldes en glipp hos oss. Vi har rettet opp.». Legger inn en annen kommentar fra Kristiansen.

Faktasjekket av
Publisert
13. september 2017 kl. 12.36
Oppdatert
20. oktober 2017 kl. 08.10
Embed