11. september 2020
Nei, pensjonistene får ikke mindre å rutte med for femte gang på seks år
Skjermdump: NRK
Påstand
Det er femte gang på seks år det skjer at pensjonistene får mindre å rutte med
Konklusjon

Det stemmer ikke at pensjonistene ligger an til å få mindre å rutte med for femte gang på seks år. Beregninger fra Teknisk beregningsutvalg viser følgende utvikling for seks ulike grupper pensjonister de fem siste årene:

  • I 2019 fikk alle gruppene økt kjøpekraft.
  • I 2018 fikk fem av seks grupper svekket kjøpekraft.
  • I 2017 fikk fem av seks grupper økt kjøpekraft.
  • I 2016 fikk alle gruppene svekket kjøpekraft.
  • I 2015 var utviklingen blandet.

Tilsvarende tall finnes ikke for 2020, men beregninger fra Finansdepartementet tilsier at samtlige grupper med pensjonister ligger an til å få økt kjøpekraft i år.

NRK viser til at pensjonistene har fått mindre penger før skatt disse årene, unntatt 2019. Det er riktig. Men når man snakker om begreper som kjøpekraft, eller «å rutte med», er det endringer etter skatt som er relevante. Du kan ikke «rutte med» pengene du allerede har betalt i skatt.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Et sentralt poeng i flere av artiklene som handler om årets trygdeoppgjør er at pensjonistene skal ha fått svekket sin kjøpekraft. NTB skriver blant annet at pensjonistene ligger an til å få svekket kjøpekraft for femte gang de siste seks årene. Denne påstanden fra NTB er gjengitt av en rekke aviser, blant annet VG, E24, BT og Nationen.

Poenget ble også trukket frem i NRK-programmet Debatten. Der sa programleder Fredrik Solvang innledningsvis:

Det er femte gangen på seks år at det skjer at pensjonistene får mindre å rutte med.

Denne påstanden skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Mener pensjonistene har fått mer å rutte med

KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ser ikke ut til å være enig i premisset om at pensjonistene taper kjøpekraft i år. Han sier at pensjonistene får mer å rutte med i år, dersom man tar høyde for endringer i skattene.

– Det skapes et bilde av negativ kjøpekraft i 2020, men det er ikke riktig, sa Ropstad til NTB.

– Pensjon og beregninger av kjøpekraft er komplisert. Men reelt sett er det du sitter igjen med etter skatt, det du har å bruke, sa han videre.

Viser til tall før skatt

NRK ved redaktør Knut Magnus Berge opplyser til Faktisk.no at de har basert seg på tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). NRK kommer frem til sine tall ved å trekke inflasjon fra regulering av alderspensjoner.

Baserer man seg på disse tallene er Solvangs påstand riktig. Slik har utviklingen vært de fem siste årene før skatt:

  • 2015: nedgang på 0,4 prosent
  • 2016: nedgang på 1,9 prosent
  • 2017: nedgang på 0,9 prosent
  • 2018: nedgang på 0,8 prosent
  • 2019: oppgang på 0,2 prosent

Berge påpeker at disse tallene ikke omfatter minstepensjonister. Disse utgjør 15 prosent av norske alderspensjonister, ifølge tall fra NAV. Denne gruppen har også hatt en sterkere utvikling i kjøpekraft enn andre pensjonister, viser tall fra TBU, som vi skal komme tilbake til.

Skatt påvirker hva du har å rutte med

Professor emeritus (og pensjonist) Alf Erling Risa ved Universitetet i Bergen har blant annet forsket på effekter av den norske pensjonsreformen. Han bekrefter overfor Faktisk.no at når man snakker om pensjonisters kjøpekraft, eller bruker begrepet «å rutte med», er det Teknisk beregningsutvalgs beregninger for realvekst etter skatt som gir det beste bildet av situasjonen.

Dette stemmer også med hvordan begrepet kjøpekraft defineres av Teknisk beregningsutvalg og Statististisk sentralbyrå. De skiller mellom realvekst og kjøpekraft som defineres på følgende måter:

  • «Realvekst lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra».
  • «Kjøpekraft er nettolønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen.»

Det er også endringen i kjøpekraft som i praksis betyr noe for den enkelte. Dersom du sitter igjen med mer penger, som du kan bruke slik du ønsker, er det ikke relevant om dette skyldes endringer i skattesystemet eller andre endringer.

Øker trolig kjøpekraften andre året på rad

Faktisk.no har også vært i kontakt med Barne- og familiedepartementet for å sjekke hva slags dokumentasjon Ropstad har for at pensjonistene ligger an til å få styrket kjøpekraft i år.

De viser til tall fra Finansdepartementet, som har beregnet effekten av årets skatteendringer, resultatet av årets trygdeoppgjør og Teknisk beregningsutvalgs anslag fra august for prisveksten i 2020. Basert på dette har de estimert endringer i kjøpekraft for seks ulike grupper pensjonister. Ifølge disse beregningene ligger samtlige av disse gruppene an til å få styrket kjøpekraft i år.

Teknisk beregningsutvalg beregner hvert år kjøpekraftsutviklingen for de samme seks undergruppene med norske pensjonister.

Grafikken under sammenstiller tallene fra Teknisk beregningsutvalg og Finansdepartementets anslag for kjøpekraftutviklingen i år. Du kan trykke på pilene for å se tallene for ulike år:

Ut fra grafikken ser vi følgende:

  • I 2015 fikk like mange grupper styrket som svekket kjøpekraft
  • I 2016 fikk alle gruppene svekket kjøpekraft
  • I 2017 fikk fem av seks grupper styrket kjøpekraft
  • I 2018 fikk fem av seks grupper svekket kjøpekraft
  • I 2019 fikk samtlige grupper styrket kjøpekraft
  • I 2020 ligger samtlige grupper an til å få styrket kjøpekraft

Det er med andre ord helt feil at pensjonistene ligger an til å få svekket sin kjøpekraft for femte gang på seks år. Basert på disse tallene ligger pensjonistene nå an til å få styrket sin kjøpekraft for tredje gang på fire år.

Tilsvar

Redaktør Knut Magnus Berge svarer på vegne av NRK at de har basert seg på tall fra Teknisk beregningsutvalg. De har benyttet tallene før skatt, som de har kommet frem til ved å ta «regulering av løpende alderspensjoner» og deretter trekke fra prisstigningen («MEMO: KPI») i tabell 7.5. Da får man negativ vekst i samtlige av de fem siste årene unntatt 2019. I tillegg ligger vi an til å få negativ vekst for 2020:

  • 2015: 1,7 – 2,1 = - 0,4 prosent
  • 2016: 1,7 – 3,6 = - 1,9 prosent
  • 2017: 0,9 – 1,8 = - 0,9 prosent
  • 2018: 1,9 – 2,7 = - 0,8 prosent
  • 2019: 2,4 – 2,2 = 0,2 prosent
Når programleiar Fredrik Solvang seier «Det er femte gangen på seks år at det skjer at pensjonistene får mindre å rutte med», er grunnlaget altså dei offentleg tilgjengelege tala frå Teknisk beregningsutvalg (TBU) før skatt, slik vist ovanfor.
Desse tala viser at pensjonistane fekk mindre pengar (pensjonsutbetaling minus prisstigning) i alle år frå 2015, med unntak for eitt år (2019) då pensjonistane fekk meir pengar. No har faktisk.no gjort ein faktasjekk og avdekka at pensjonistane fekk meir pengar i to av desse åra, ikkje eitt, som vi hevda. Ikkje fordi NRK har rekna feil, men fordi faktisk.no har brukt andre tal, nemleg ei beregning av realinntektsutviklinga etter skatt.
Til det har vi følgande kommentar: Når NRK valde å ta utgangspunkt i TBU-tala før skatt var det fordi vi meinte dei tala var tryggast. Skatt er individuelt og det er ikkje råd å fastslå reallønsutviklinga etter skatt for alle pensjonistar - for tida fins kun beregningar på effekten for utvalde grupper. 
Faktasjekken kokar dermed - slik vi forstår det - ned til om det var grunnlag for å bruke omgrepet «rutte med». Vi noterer oss at faktisk.no etter ein omfattande faktasjekk meiner vi burde presisert at grunnlaget var TBU-tala før skatt.
Faktasjekket av
Publisert
11. september 2020 kl. 10.22
Oppdatert
11. september 2020 kl. 12.29
Embed