4. august 2017
Man kan ikke slå fast at veksten i nye jobber har gått ned
Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre holder landsmøtetale
Foto: Arbeiderpartiet
Denne faktasjekken er over 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Veksten i nye jobber har gått ned.
Konklusjon

Jonas Gahr Støre uttaler seg her om en statistisk størrelse vi vet veldig lite om. Veksten i antall jobber har gått ned, men veksten i nye jobber som Støre henviser til, har verken SSB eller departementet gode tall for i Norge. Selv om en undersøkelse viser at veksten i nye jobber så vidt falt også i starten av Solbergs regjeringstid, vet vi for lite om hvordan dette har utviklet seg gjennom perioden til at det er dekning for å slå fast at veksten i nye jobber har gått ned.

Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta. Del faktasjekken.
Gjennomgang

Da partileder Jonas Gahr Støre åpnet Arbeiderpartiets landsmøte, ramset han opp en rekke ting som har gått i gal retning i «disse urolige årene». Han var ikke spesifikk på hvilke år han snakket om, men vi går ut fra at han omtalte årene med Erna Solberg som statsminister.

Fra talerstolen kom han med følgende påstand:

Veksten i nye jobber har gått ned.

Men «vekst i nye jobber» er en statistisk størrelse vi ikke vet så mye om i Norge.

For det første er «vekst i nye jobber» og «antallet nye jobber» to forskjellige ting, som begge diskuteres i forbindelse med sysselsetting. Vi oppfatter Støre som at han snakker om hvor mange nye jobber som skapes, altså hvordan «antallet nye jobber» utvikler seg.

Det kan fremstå som pirkete å ta Støre på ordet. Men forskjellen på de to begrepene er såpass vesentlig at det gir en god anledning til å påpeke hvorfor presisjon er viktig, også i den politiske retorikken.

Landsmøtetalen er kanskje årets viktigste tale for en partileder. Den er nøye forberedt og finslipt av Støre selv og hans nærmeste rådgivere. Formålet er å beskrive hvor vi står i dag, og å meisle ut kursen han vil at partiet skal ta ved inngangen til en avgjørende valgkamp. Uttalelsen Støre her kommer med ble lest ordrett fra manuskriptet.

Vil alltid skapes arbeidsplasser

«Antallet nye jobber» handler om hvor mange nye jobber som skapes, uavhengig av hvor mange som forsvinner. Tallet kalles også for «brutto jobbvekst». Selv om ledigheten øker vil det fortsatt være en «brutto jobbvekst». Det vil alltid skapes noen nye arbeidsplasser. Utviklingen i sysselsettingen, eller «netto jobbvekst», er antall nye jobber minus de arbeidsplassene som legges ned.

I USA og flere andre land er «brutto jobbvekst» en viktig markør for hvordan økonomien utvikler seg. Særlig knyttes tallet til omstillingsevnen i økonomien. SSB har hatt et prosjekt for å se på hvordan de kan måle såkalte jobbstrømmer i Norge.

Helge Nærheim i SSB sier til Faktisk.no at dette er en statistikk SSB ikke har nå, men som de håper å kunne lage i fremtiden.

Til Perspektivmeldingen som kom i 2017 utarbeidet professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole et notat (se figur 6.8) der han som en engangsøvelse beregnet brutto jobbvekst i Norge.

Hans beregning viser at brutto jobbvekst i Norge har sunket siden 2007. Brattest var fallet da Norge var hardest rammet av finanskrisen. Fra 2009 flatet kurven ut og i året fra 2013 til 2014, som er året Erna Solberg kan svare for, er linjen så vidt fallende.

Salvanes sier dette til Faktisk.no:

Dette kan i hvert fall ikke knyttes til siste regjering, det er en trend som startet med finanskrisen.

Hvordan brutto jobbvekst har utviklet seg siden 2014 finnes det ikke tall for. Det er derfor usikkert hvordan veksten i nye jobber har utviklet seg i Norge de siste årene.

Viser til total sysselsetting

På spørsmål fra Faktisk.no om hva som er kildegrunnlaget for uttalelsen i landsmøtetalen henviser Støres rådgiver, Camilla Ryste, til nasjonalregnskapets tall for utviklingen i sysselsettingen:

Under Høyre/Frp-regjeringen har det blitt skapt færre jobber totalt, enn det ble skapt årlig under Stoltenberg II. Sysselsettingen økte med 358 700 fra 2005 til 2013, noe som gir en gjennomsnittlig årlig økning på 44 800. Sysselsettingen økte totalt med 43 100 fra 2013 til 2016.

Dette er et tall for total sysselsetting og ikke et tall for nye jobber. Dersom det for eksempel skapes rekordmange nye jobber samtidig som nesten like mange blir ledige i oljebransjen, vil vi få en svak sysselsettingsvekst.

Tallene Ryste henviser til gir Støre dekning for å si at veksten i antall jobber har gått ned (se grafikk), men antall jobber er altså noe annet enn «antall nye jobber».

Tilsvar

Jonas Gahr Støre sier han kunne formulert seg annerledes, men at han står inne for meningsinnholdet i det han sa. Han skriver følgende til Faktisk.no:

Ja, her sikter jeg til sysselsettingstallene fra SSB. Jeg sa «nye jobber», og kunne gjerne sagt «antall jobber». Tallene viser at det under H/FrP-regjeringen har blitt skapt færre jobber totalt, enn det ble skapt årlig under Stoltenberg II.
Faktasjekket av
Publisert
4. august 2017 kl. 08.23
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 13.11
Embed