17. august 2018
Nei, vi er ikke inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Påstand
Nå er vi inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært.
Konklusjon

Senterpartiet forklarer at påstanden er en situasjonsbeskrivelse fra næringen. Foreløpige tall viser imidlertid ikke det samme: Påvist rovvilttap har gått ned, og med utgangspunkt i denne statistikken er 2018 året med de tredje laveste påviste tapstallene siden 2005.

Påviste tap utgjør bare en liten del av de totale tapstallene. Disse er ikke klare før fylkesmennene har mottatt søknader om erstatning som følge av tap til rovdyr i november, og bestemt hvor mange sau det skal utbetales erstatning for.

Ifølge Statens naturoppsyn gir utviklingen i påviste tapstall en god indikasjon på utviklingen i totaltap, fordi de pleier å følge hverandre. Basert på tallene som finnes er det feil å påstå at vi er inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Da klima og miljøminister Ola Elvestuen (V) giftet seg 4. august var bryllupskaken pyntet med to ulver. Det synes ikke Senterpartiets stortingsrepresentant Heidi Greni noe om. Tre dager etter bryllupet publiserte hun følgende tekst på Facebook:

Foto: Skjermdump / Facebook
Håper inderlig dette bildet er manipulert! Hvis ikke har vi en statsråd som bruker bryllupsdagen sin til å håne Norges viktigste yrkesgruppe, de som produserer maten vår. Ikke rart folk snakker om politikerforakt, en skam for landet!

Torsdag 9. august møtte Greni Venstres Sveinung Rotevatn til debatt i Dagsnytt 18 om kakepynten. Programleder Espen Aas startet med å oppsummerte debatten, og spurte Greni hvorfor hun opplever dette som respektløst.

Greni svarte at man er nødt til å se dette i kontekst:

– Nå er vi inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært. Bøndene går ute nå og leter etter kadaver. De finner halvdøde sauer som de er nødt til å ta livet av. Det er en kjempestor psykisk belastning på bonden, og du har tørkesommeren på toppen. Og nå har statsråden da, som faktisk sitter med ansvaret for å ivareta rovviltforliket og legge til rette for beitenæringene, brukt en sånn anledning til å gjøre narr av dem som produserer maten vår, og det gjør meg veldig lei meg.

Litt senere i debatten sa Greni at dette er en «hån mot dem som faktisk nå lever midt oppi dette blodbadet».

Det er påstanden om at vi er inne i en av de blodigste rovdyrsommerne noensinne vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

– En situasjonsbeskrivelse

Faktisk.no tar kontakt med Karen Følgesvold, politisk rådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe, for å høre hva som ligger til grunn for påstanden. Hun skriver dette i en e-post:

Dette var en påstand ut ifra situasjonsbeskrivelsen fra næringa, og særlig ut fra situasjonen i Heidi sitt nærområde og hjemfylke. Tallene for sesongen 2018 er ikke endelige, da det kommer nye beretninger om tap til stadighet. Sesongen i nærområdene i Nord-Østerdalen, Meråker, Fosen, og hennes hjemkommune Holtålen har opplevd store tap i år.

Siden Greni omtaler sau i påstanden sin, er det sau vi kommer til å ta for oss i faktasjekken. I statistikken under faller både lam og sau innunder begrepet sau.

Erstatningstall frem til 2017

Rovbase.no, som drives av Miljødirektoratet og oppdateres av fylkesmannen, Statens naturoppsyn (SNO) og Norsk institutt for naturforskning, finnes tall over antall sau det er utbetalt rovdyrerstatning for fra 2006 til 2017:

Graf hentet fra Rovbase.no

Tallene er basert på erstatningssøknader som sendes fylkesmennene hvert år. For 2018 vil tallene sannsynligvis være klare i desember eller januar. Miljødirektoratet forklarer det slik:

Hvor mange sau som erstattes, vurderes av fylkesmannen ut fra blant annet dokumenterte tap, kjent kunnskap om rovviltbestand i det aktuelle området og tapshistorikk. Det er generelt vanskelig å finne kadaver i løpet av beitesesongen. Derfor er en stor andel av erstatningene basert på skjønnsmessige vurderinger.

Påviste tap per 1. august

Faktisk.no tar kontakt med Miljødirektoratet for å høre om det finnes tall som kan si noe om tap av sau til rovdyr i 2018. Medierådgiver Dag Stian Husby forteller at Statens naturoppsyn jobber med en foreløpig oversikt over påviste tap per 1. august 2018. I en e-post til Faktisk.no skriver direktoratet:

En foreløpig oversikt over påviste rovviltskader per 1. august viser at det totalt sett for landet er færre sau som er tapt til rovvilt i år enn i 2017. Bjørn er den eneste arten som har en økning i skader fra fjoråret.

Med utgangspunkt i denne statistikken er 2018 året med de tredje laveste påviste tapstallene siden 2005.

Foreløpige tall over påviste tap må ikke forveksles med tall over totaltap, men:

Ved å sammenligne med tilsvarende tall fra tidligere beitesesonger får vi imidlertid en god pekepinn på utviklingen i totale tapstall for hver art. De beste tallene for totaltap til rovvilt får vi når fylkesmennene er ferdige med erstatningsoppgjøret ved årsskiftet.

Går ned

Under er totaltallene over påviste tap av sau til rovdyr per 1. august og tall fra Rovbase.no over rovdyrerstatning. Erstatningstallene gir det beste bildet, men tall for 2018 er ikke klare før senere i år. Tallene over påvist rovvilttap gir imidlertid en god indikasjon for utviklingen:

Slik ser de sammenlignbare tallene over påviste tap av sau til rovdyr per 1. august hvert år ut, fordelt på rovdyr:

Av grafen over ser vi at det er variasjoner i tap av sau til ulike rovdyr. Fra 2017 til 2018 var det en økning i påviste tap til bjørn, og en nedgang i påviste tap til ulv.

Ifølge Miljødirektoratet vil det tradisjonelt være større andel jerveskader sent i sesongen. Skadene fra jerv og gaupe er også vanskeligere å dokumentere enn skader fra bjørn og ulv.

– Under ti prosent blir funnet

Lars Bendik Austmo, seksjonsleder i rovviltseksjonen hos Statens naturoppsyn, forklarer statistikken slik:

– Påvist skade eller tap er de sauene vi i Statens naturoppsyn har undersøkt og påvist eller antatt at er tatt av rovdyr. Antatt innebærer en sannsynlighetsovervekt. De fleste undersøkelsene vi gjør er på døde dyr, men vi undersøker også noen som går med skader. Våre tall kan ikke si noe om utviklingen i andre dødsårsaker. Hvert år forsvinner eller dør 130 000 – 140 000 sau på beite, hvorav omtrent 30 000 er tatt av rovvilt.

Austmo forteller at under ti prosent av sauene som blir erstattet i erstatningsoppgjøret, blir funnet. Dermed utgjør tallene over påviste tap en liten del av tallene over totaltap.

– Det er likevel mulig å bruke tallene til å se på utvikling. Bildet vi har nå stemmer godt overens med totaltapet. Både 2015, 2016, 2017 og 2018 har vært år med historisk lave påviste tap.

Statens naturoppsyn undersøker alt som blir varslet inn. Slik ser utviklingen i antall innmeldte saker ut:

– Legger man sammen alle innmeldte saker, også de som ikke lar seg påvise til rovvilt, viser tallene at SNO aldri har fått så få innmeldte saker per 1. august. Selv om det er lokale variasjoner tyder tallene på at det totalt sett har vært en rolig beitesesong.

Hvor mange går på beite?

Selv om tallene over erstatning og påvist tap kan fortelle mye om hvor mange sauer som er tatt av rovdyr, er det også interessant å se hvor mange sauer som blir sluppet på utmarksbeite.

Tallene under baserer seg på Landbruksdirektoratets oversikt over sau på utmarksbeite, som det utbetales utmarksbeitetilskudd for.

2017-tallene

Fra 2017 har Landbruksdirektoratet begynt å hente inn tall over antall sau som er sluppet på utmarksbeite og antall sau som er sanket fra utmarksbeite samme år:

  • Sluppet på utmarksbeite per 1. oktober 2017: 2 022 290.
  • Sanket fra utmarksbeite per 1. oktober 2017: 1 907 262.
  • Differanse: 115 028. Dette tilsvarer en tapsprosent på 5,69.
  • Sau erstattet på grunn av rovdyr 2017: 18 369.
  • Påvist rovvilttap per 1. august 2017: 869.

Redusert siden 2006

I Stortingsmelding 11 (2016-2017) skriver Landbruks- og matdepartementet om sau på utmarksbeite og rovdyr. Basert på tall fra organisert beitebruk (OBB), som omfatter omtrent 3/4 av sau på utmarksbeite, oppsummerer de tapene slik:

  • Tap av sau ble noe redusert til under 4 prosent fra 1970-tallet og frem til 1990-tallet.
  • Områdevis økte tapene ut over på 1990- og 2000-tallet med økende rovviltbestander.
  • I 2006 var tapene i organisert beitebruk på 6,8 prosent, noe som tilsvarte et beregnet totaltap av sau på utmarksbeite på 138 000 sau/lam, hvorav 39 000 ble erstattet på grunn av rovvilt.
  • De samlede tapene er senere redusert. I 2015 lå de på 5,2 prosent i organisert beitebruk og tilsvarte totaltap på 106 000 sau/lam, hvorav 20 000 ble erstattet på grunn av rovvilt.

Helt feil

Senterpartiets Heidi Greni uttaler seg om nå-situasjonen når hun påstår at vi er inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært.

Per nå er det bare Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn som har foreløpige tall for 2018. Disse tallene baserer seg på innmeldinger av tap/skader som Statens naturoppsyn undersøker. Dersom man finner at det kan påvises eller er sannsynlighetsovervekt for at sauen er tatt av rovdyr, føres det i statistikken.

Fordi de fleste av sauene som blir tatt av rovdyr, ikke blir funnet igjen, er tall over påvist tap mye lavere enn erstatningstallene. Likevel pleier de å gi en god indikasjon på utviklingen i tap til rovdyr.

Med utgangspunkt i denne statistikken er 2018 året med de tredje laveste påviste tapstallene siden 2005. Det stemmer altså ikke at vi er inne i en av de blodigste rovdyrsommerne som har vært.

Tilsvar

Heidi Greni (Sp) kommer med følgende svar til Faktisk.nos konklusjon:

Viser til Nationen 16. august hvor 46 av 47 ordførere i Trøndelag påpeker at årets rovdyrpress har vært spesielle ille sammenlignet med tidligere år.
Jeg representerer Trøndelag fylke og tror det er liten tvil om at jeg har mine ord i behold når det gjelder eget fylke.
Jeg bor dessuten i Rørosregionen og kommunene i Nord-Østerdalen er nabokommuner som også har opplevd et blodbad uten like. Lokalmedia (Arbeidets Rett) har hatt ukentlige rapporter om en usedvanlig krevende sommer.
Når det gjelder min hjemkommune tror jeg det er første gang det har pågått skadefellingsjakt på bjørn og skadefellingsjakt på ulv samtidig!
Les ordføreroppropet fra Trøndelag , det sier det meste om årets situasjon.
Endringer
mode_edit
17. august 2018 kl. 08.13

Retter opp et tall i grafen «Innmeldte saker til Statens naturoppsyn», på grunn av feil i tallmaterialet. Rettet fra 3644 innmeldte saker i 2010 til 2644.

Faktasjekket av
Publisert
17. august 2018 kl. 07.44
Oppdatert
17. august 2018 kl. 13.11
Embed