22. november 2018
Nei, privatpersoner sendte ikke over 95 millioner kroner til Djibouti i løpet av første halvår 2018
Foto: Michael Kamber / UNICEF/SCANPIX
Påstand
I løpet av januar - juni i år sendte privatpersoner over 95 millioner kroner til Djibouti [utenom bank].
Konklusjon

Det stemmer ikke at privatpersoner sendte over 95 millioner kroner til Djibouti i første halvår 2018. Den korrigerte summen er på 4,2 millioner kroner, ifølge Skatteetaten.

I artikkelserien «Pengeskandalen» har Human Rights Service (HRS) skrevet om penger sendt til andre land via foretak som tilbyr pengeoverføringstjenester. Tallene har de fått av Skatteetaten, som er ansvarlig for Valutaregisteret.

Etter flere runder med spørsmål opplyser Skatteetaten til Faktisk.no at flere av tallene som er brukt, er helt feil. Dette skyldes feilrapportering til Valutaregisteret.

HRS avdekket selv feil i tallmaterialet før de publiserte artiklene, og kaller kontrollsystemet for en «skandale». HRS ble ifølge Skatteetaten bedt om å vente med å publisere tallet for Djibouti, fordi saksbehandleren hadde oppdaget avvik. HRS publiserte likevel artikkelen.

HRS publiserte også andre deler av tallmaterialet, som gir et helt feilaktig inntrykk av pengeoverføringer til Emiratene, Kenya og Etiopia.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Tidligere i november publiserte det innvandringskritiske nettstedet Human Rights Service (HRS) en artikkel med tittelen «Pengeskandalen: 112 personer sendte 95 millioner hjem – på et halvt år». Saken handler om pengeoverføringer fra Norge til det afrikanske landet Djibouti.

Artikkelen er delt mer enn 1500 ganger på Facebook.

Foto: Skjermdump / Facebook

Artikkelen er en del av serien «Pengeskandalen», hvor HRS har sett på pengeoverføringer fra Norge til utlandet. Bakgrunnen for sakene er at HRS har bedt Skatteetaten om innsyn i valutaoverføringer til utlandet, nærmere bestemt overføringene til de ti landene som mottok de største totale beløpene i 2017 og første halvår 2018.

Tallene er hentet fra Valutaregisteret, og gjelder pengeoverføringer gjort via pengeoverføringstjenester. Overføringer gjort via banker er ikke tatt med.

Faktisk.no fikk flere tips fra lesere som har stusset over påstanden, og ba derfor Skatteetaten om innsyn i de samme tallene som HRS hadde fått.

Feil i tallene

I saken om Djibouti tar HRS utgangspunkt i tallet over pengeoverføringer fra Norge til Djibouti i første halvår 2018. I ingressen skriver HRS at «I løpet av januar - juni i år sendte privatpersoner over 95 millioner kroner til Djibouti». Det er denne påstanden vi skal se på i faktasjekken.

Slik ser oversikten som HRS fikk tilsendt av Skatteetaten ut:

Oversikt fra Skatteetaten over de ti landene med de største overføringene fra Norge første halvår 2018, etter totalsum
Oversikt fra Skatteetaten over de ti landene med de største overføringene fra Norge første halvår 2018, etter totalsum Foto: Skjermdump

HRS og Faktisk.no har også fått tilsendt oversikter for transaksjoner gjort i 2017.

Faktisk.no tok for første gang kontakt med Skatteetaten 7. november. Etter flere runder med spørsmål om tallene, får Faktisk.no etter to uker opplyst at det er feil i tallmaterialet HRS har fått tilsendt.

Dette innebærer at flere av summene HRS har oppgitt i artiklene sine, ikke stemmer. Konkret gjelder det beløpene som HRS skriver at er sendt av privatpersoner til Djibouti, De forente arabiske emirater, Kenya og Etiopia i løpet av første halvår 2018.

Korrigert oversikt

Under følger beløpene HRS har brukt i sine artikler, og de korrigerte tallene fra Skatteetaten, som Faktisk.no har fått tilsendt:

  • HRS skriver at overføringer fra privatpersoner til Djibouti første halvår 2018 utgjør 95 millioner kroner. Korrigert beløp er på 4,2 millioner kroner.
  • HRS skriver at overføringer fra privatpersoner til Emiratene første halvår 2018 utgjør 163 millioner kroner. Korrigert beløp er på 41 millioner kroner.
  • HRS skriver at overføringer fra privatpersoner til Kenya første halvår 2018 utgjør 143 millioner kroner. Korrigert beløp er 54 millioner kroner.
  • HRS skriver at overføringer fra privatpersoner til Etiopia første halvår 2018 utgjør 74 millioner kroner. Korrigert beløp er 18 millioner kroner.
  • HRS skriver at overføringer fra privatpersoner til Somalia i 2017 utgjør 503 millioner kroner. Beløpet er riktig, ifølge Skatteetaten.

– Ba HRS vente

Skatteetaten skriver i en e-post til Faktisk.no at HRS stilte spørsmål rundt Djibouti-summen, da Djibouti ikke hadde stått på topp 5-listen over land i tidligere år. Saksbehandleren i Skatteetaten trakk ut alle transaksjonene og så at beløpet var for høyt. Djibouti falt dermed ut av topp 10-listen, og HRS ble ifølge Skatteetaten gjort oppmerksom på dette og bedt om å vente med å bruke tallene.

Skatteetaten skriver videre at HRS ikke ventet, men publiserte før saksbehandler var ferdig med korrigering og bearbeidelse av tallene.

Skatteetaten har nå bearbeidet alle Djibouti-transaksjonene manuelt:

Det er registrert 4 199 425 kroner, fordelt på 1198 transaksjoner, overført av privatpersoner til Djibouti i første halvår 2018.

Skatteetaten beklager

Faktisk.no har stilt HRS spørsmål om hvorfor de har trukket bastante konklusjoner på et tallmateriale de selv oppdaget flere feil ved før publisering (noe vi kommer tilbake til i neste avsnitt). Verken informasjonsansvarlig Hege Storhaug eller daglig leder Rita Karlsen har foreløpig besvart Faktisk.nos henvendelse.

Hanne Kjørholt, seksjonssjef i Skattedirektoratet, skriver følgende i en e-post til Faktisk.no:

– Valutaregisteret er ikke ment som et frittstående statistisk verktøy, men vi har prøvd å være behjelpelig med uttrekk av tall på forespørsel, for eksempel når pressen ber om oversikt over landene som det overføres mest penger til gjennom betalingsformidlingstjenester.

– Det er beklagelig at det er utlevert tall som inneholdt feil. Dette skyldes feil i innrapporteringen til Valutaregisteret. Avvik i rapportering blir fulgt opp. Oppdages feil, blir rapporteringspliktige bedt om å sende inn korrigerte opplysninger. Vi vil se nærmere på rammer og rutiner for utlevering av informasjon fra Valutaregisteret.

Oppdaget selv feil

En av de andre sakene under vignetten Pengeskandalen har tittelen «Den virkelige skandalen?». Her skriver HRS at for dem «synes det åpenbart at norske myndigheter ikke har god nok kontroll på dette feltet».

Dette forklares med at HRS reagerte sterkt på noen av tallene de fikk tilsendt fra Skatteetaten, blant annet fordi summene for Somalia og Iran var svært høye:

Vi gjorde store øyne da vi så at det for andre halvår 2017 var overført over 1 milliard kroner (!) til Somalia, og enda mer (!) bare i første halvår 2018. Vi stusset også over at overføringer til Iran var kommet opp i svimlende 1,335 milliarder i 2017, mens de var «borte» fra ti-på-topp-listen for første halvår 2018. Som om ikke det var nok, var det også overført milliardbeløp til flere europeiske land.

HRS skriver at de tok kontakt med Valutaregisteret, altså Skatteetaten, for å finne en forklaring. Forklaringen viste seg ifølge artikkelen å være «enkel, men i seg selv skremmende». Beløpene hadde nemlig blitt for høye fordi noen av summene var rapportert i ører, men blitt registrert som kroner.

«Skandale»

I tillegg hadde det ifølge HRS blitt rapportert inn en feilaktig transaksjon på 1,4 milliarder kroner for Iran, samtidig som det ved en feil hadde blitt ført opp overføringer fra betalingsforetak som ikke driver med overføring fra privatpersoner.

HRS skriver videre:

Dette fant Valutaregisteret relativt raskt ut av etter at vi tok kontakt, men skandalen er: Ingen hadde oppdaget disse «uregelmessighetene», verken Valutaregisteret, Økokrim, Finanstilsynet eller Finansdepartementet. Det var altså HRS som reagerte.
Det forteller oss én ting: Valutaregisteret trenger et nytt elektronisk kontrollsystem.

HRS har altså selv oppdaget feil i tallmaterialet de har fått tilsendt av Skatteetaten, og går langt i å kritisere offentlige myndigheter for dårlig kontroll når de kaller dette en «skandale».

Likevel har HRS valgt å basere flere artikler med oppsiktsvekkende summer på nettopp tall fra Valutaregisteret.

Deler på personer

I sin artikkel om pengeoverføringene til Djibouti skriver HRS at den høye summen fikk dem til å sjekke hvor mange innvandrere fra Djibouti og deres norskfødte barn som bor i Norge.

I saken sin har HRS brukt statistikk for 2017, som viser 112 personer. 62 av disse har innvandret fra Djibouti. De øvrige er norskfødte med innvandrerforeldre.

Ifølge 2018-tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB) har 123 personer bakgrunn fra Djibouti. 61 av disse er innvandrere, de øvrige er etterkommere.

Basert på tallene kommer HRS med følgende utregning:

Altså kan hver enkelt fra Djibouti i Norge – barn inkludert – ha sendt 851.789 kroner i perioden januar til og med juni 2018, på et halvt år. Per måned blir dette 142.000 kroner.
Tar vi for oss de 62 som er innvandret, får vi 1,5 millioner kroner (1 538 716) på et halvt år. Dette betyr transaksjoner på 256 453 kroner per måned per person.

Skatteetaten skriver i en e-post til Faktisk.no at de ikke vil ikke opplyse om hvem som sender penger ut av landet i hvert tilfelle, men kommer med følgende kommentar på generelt grunnlag:

– Turister på besøk i Norge eller en nordmann som sender penger til barnet sitt på studie- eller reiseopphold i utlandet kan være like aktuell som personer som bor i Norge og sender penger til slektninger/bekjente i hjemlandet. Vi kan ikke si noe om andelen og hvordan disse fordeler seg.

Basert på tallene er det altså ikke mulig å si noe om hvilken bakgrunn eller statsborgerskap de som sender penger har.

Spekulerer i asyljuks

Summene HRS kommer frem til er svært store, noe de også selv reagerer på i artikkelen sin:

Dette skal ikke være mulig. Enten er beløpet i Valutaregisteret feil, eller så må det være storstilt juks – men hvem kan stå bak?

HRS besvarer sitt eget spørsmål ved å mistenkeliggjøre somaliere i Norge for å ha jukset seg til opphold ved å lyve om at de egentlig er fra Djibouti:

Alle forstår at disse astronomiske beløpene ikke kan tilskrives noen titalls djiboutere i Norge. Vi antar at det handler hovedsakelig om «somaliere» som har løyet seg til opphold i Norge. (...)

Uklar bestilling

Faktisk.no har fått innsyn i kommunikasjonen mellom HRS og Skattetaten. Her fremgår det at informasjonsansvarlig Hege Storhaug først ba Skatteetaten om innsyn i valutaoverføringer til utlandet i 2017 tidlig i oktober.

Hun avgrenser bestillingen til å gjelde «de 10 landene som mottok de største totale beløpene». Hun presiserer at hun også ønsker tallene for første halvår 2018.

Henvendelsen ble sendt via Skatteetatens kontaktskjema på internett. Den 16. oktober var henvendelsen ennå ikke blitt besvart, og Hege Storhaug sender en purring på e-post. I e-posten skriver Storhaug:

1. oktober sendte jeg henvendelser om innsyn i de ti landene som mottok størst beløp i pengeoverføringer fra personer i Norge. Innsynet gjaldt for året 2017 og første halvår 2018.

Her skriver altså Storhaug at hun ønsker tall for overføringer gjort av personer, mens hun i den opprinnelige innsynsbegjæringen ikke gjør denne avgrensningen.

Uklar merking

Når Skatteetaten svarer Storhaug 31. oktober sender de «en oversikt over overføringer til utlandet i 2017 som er utført av foretak som tilbyr pengeoverføringstjeneste. Eks. på dette er Western Union, Moneygram etc.»

De sender også en tilsvarende oversikt for første halvår 2018. Av merkingen av tabellene er det uklart om hvorvidt tallene viser totale overføringer eller kun overføringer gjort av privatpersoner.

Når Faktisk.no spør Skatteetaten om dette, får vi til svar at tabellene inneholder transaksjoner gjort av både personer og virksomheter. Overføringer fra virksomheter registreres på et organisasjonsnummer, mens overføringer fra privatpersoner registreres på personen.

HRS stiller spørsmål ved tallene

Av e-postutvekslingen fremgår det at HRS, nå ved daglig leder Rita Karlsen, stiller spørsmål ved de høye summene som skal ha blitt overført til Somalia og Iran. I tillegg reagerer Karlsen på størrelsen på overføringene til Nederland, Belgia og Luxembourg.

Dette fører til at Skatteetaten oppdager feil i tallene, og sender HRS en oppdatert oversikt.

Karlsen ber også om å få tilsendt transaksjonene i 2017 for Kenya, Djibouti og Etiopia på ettermiddagen 6. november, etter å ha fått tilsendt korrigert oversikt for Somalia og Kenya første halvår 2018:

I tillegg lurer vi på (beklager, blir kanskje mye arbeid?) om det er mulig å få transaksjonene i 2017 for Kenya, Djibouti og Etiopia?

Dette rekker ikke Skatteetaten å svare på før HRS publiserer artikkelen påfølgende morgen.

Somalia

I samme artikkelserie har HRS skrevet om pengeoverføringer til flere andre land. Om overføringene til Somalia står det:

Foto: Skjermdump / Facebook
I 2017 har privatpersoner overført over 500 millioner kroner til Somalia. Dette er over 140 millioner mer enn i 2016, kan HRS avsløre.

Somalia er det eneste landet der 2017-tall er brukt. Ifølge Skatteetaten er tallet på 503 millioner riktig.

Somalia ligger øverst på topp 20-listen for overføringer gjort av privatpersoner i løpet av første halvår 2018, med et beløp på 185 millioner kroner.

De forente arabiske emirater

HRS har også omtalt tall over pengeoverføringer til De forente arabiske emirater i første halvår i 2018:

Foto: Skjermdump / Facebook
Ny avsløring: I løpet av første halvvår i år sendte privatpersoner over 163 millioner til De forente arabiske emirater. I Norge er det kun registerert rundt 600 personer fra Emiratene. Hvem er det som sender disse enorme summene til den arabiske halvøya?

Tallet på 163 millioner har HRS fått tilsendt av Skatteetaten. Det skal vise transaksjoner fra privatpersoner i første halvår 2018. Tallene viser derimot i tillegg overføringer gjort av virksomheter.

Det korrigerte tallet for overføringer fra privatpersoner, som Faktisk.no har i ettertid har fått tilsendt av Skatteetaten, er på i underkant av 41 millioner kroner i første halvår 2018, og ikke på over 163 millioner kroner, som HRS skriver.

Kenya og Etiopia

Om pengeoverføringer til Kenya skriver HRS:

Første halvår 2018 sendte privatpersoner over 142,5 millioner kroner fra Norge til Kenya.

Også dette tallet fikk HRS oppgitt av Skatteetaten. Det korrigerte tallet, som Faktisk.no har fått tilsendt av Skatteetaten, er på i underkant av 54 millioner kroner for første halvår i 2018.

HRS oppgir at overføringene fra privatpersoner til Etiopia var på 74,4 millioner kroner i første halvår i 2018, som også er tallet de har fått fra Skatteetaten.

Skatteetaten har manuelt bearbeidet tallene, og kommet frem til en korrigert sum på 18 millioner kroner.

Varslet politikere

HRS skriver at de har henvendt seg til Rigmor Aasrud (Ap), Abid Raja (V), Henrik Åsheim (H), Helge-André Njåstad (Frp), Kjell Ropstad (KrF), Kari-Elisabeth Kaski (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt), som alle sitter i Stortingets finanskomité, med de feilaktige tallene.

HRS oppgir å ha stilt følgende spørsmål:

  1. Hvordan reagerer du på disse tallene, ikke minst da flere av de ovennevnte gruppene tilhører såkalte vedvarende lavinntektshusholdninger i Norge?
  2. Mener du det er noen grunn til å bekymre seg for at pengeoverføringene kan reflektere innvandringsfusk og kriminalitet? (Eksempelvis mistanke om at en god del med opphold som somalisk flyktning faktisk er fra Djibouti eller annet land, trygdejuks, hvitvasking etc.)
  3. Mener du, eventuelt ditt parti, at det bør iverksettes en granskning av disse forholdene?

HRS fikk bare svar av Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, som hadde fått videresendt e-posten av Njåstad. Han svarer blant annet at ingen av de andre partiene bryr seg nevneverdig om slike saker og at det er veldig bra at HRS belyser problemstillingen, da det er et alvorlig problem.

– Det er god grunn til bekymring for at det foregår flere forskjellige typer juks, som igjen muliggjør de omfattende overføringene HRS har dokumentert. Det er naivt å tro noe annet, sier Helgheim til HRS.

Har spurt om granskning

HRS har også henvendt seg til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) med de feilaktige tallene. HRS spør om Wara vil granske om Djibouti-beløpet «kan skyldes at personer med status som somaliere står bak en betydelig andel av disse transaksjonene».

Foto: Skjermdump / Facebook

Wara svarer at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer om oppholdstillatelse eller statsborgerskap er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger, og om tilbakekall kan skje.

Artikkelen avsluttes slik:

Skal dette tolkes til at vi ikke får noen granskning av hvem som har sendt disse beløpene til Djibouti, eller at granskningen allerede pågår for fullt? Vi kan jo håpe på sistnevnte.

Oppsummering

HRS har bedt om innsyn i tall fra Valutaregistret, underlagt Skatteetaten, for pengeoverføringer til andre land via betalingsforetak.

Tallmaterialet HRS først fikk tilsendt, inneholdt flere feil, noe HRS rapporterte tilbake til Skatteetaten. HRS fikk så tilsendt en korrigert oversikt, som de baserte totalt åtte artikler på.

Over to uker har Faktisk.no stilt spørsmål til Skatteetaten om tallene. Etter flere runder med dialog har vi fått opplyst at også den korrigerte oversikten inneholdt feil. Dette medfører at tallene HRS har presentert for Djibouti, Emiratene, Kenya og Etiopia ikke stemmer.

De siste korrigerte summene fra Skatteetaten ligger langt under summene HRS har basert sine saker på, med unntak av summen for Somalia i 2017.

Selv om HRS fant feil i deler av tallmaterialet da de først fikk innsyn, valgte de å basere flere artikler med oppsiktsvekkende summer på nettopp tall fra Valutaregisteret. HRS ble ifølge Skatteetaten bedt om å vente med å publisere summen for Djibouti, fordi saksbehandleren hadde oppdaget avvik. HRS publiserte likevel artikkelen.

Tilsvar

Daglig leder Rita Karlsen og informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS har blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon og kritikken fra Skatteetaten. De har foreløpig ikke svart.

Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
22. november 2018 kl. 10.12
Oppdatert
22. november 2018 kl. 10.24
Embed