6. desember 2017
Jo, det har vært mer kriminalitet før
BOMMER: Mazyar Keshvari hevdet kriminaliteten aldri har vært høyere. Det er helt feil.
Vidar Ruud / NTB Scanpix
Påstand
Det har aldri vært mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter.
Konklusjon

Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Oslo politidistrikt og Oslo kommune viser at kriminalitetstallene har vært betydelig høyere før. Nedgangen gjelder også for mange andre land, og har pågått siden årtusenskiftet. Det overordnede bildet bekreftes også av instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Kort fortalt
Gjennomgang

I en video publisert på Resett.no intervjuer nettstedets redaktør Helge Lurås Frps innvandringspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Mazyar Keshvari. Intervjuet og saken har tittelen «Når minoriteter blir majoritet». I intervjuet diskuterer Keshvari det såkalte Tøyenløftet – en områdesatsing for bydelen Tøyen i Oslo.

Han sier følgende om dette:

Det vi ser konkret er at ingen i realiteten vesteuropeiske land, som har hatt massiv innvandring konsentrert på noen få geografiske områder, har klart å løse de utfordringene. Et veldig godt eksempel på det er denne såkalte Tøyensatsingen på 141 millioner kroner. Dette kommer på toppen av det man bruker på skole og helse og alt mulig annet i Tøyen-området. Det har aldri vært mer kriminalitet, barnefattigdom og uroligheter.

I siste setning kommer Keshvari med en påstand om at det aldri har vært mer kriminalitet, og det er denne vi skal se nærmere på i vår faktasjekk.

Viser til sak hos NRK

I en tekstmelding til Faktisk.no viser stortingsrepresentant Keshvari til NRKs sak «Fattigere etter 141 millioners løft». Han skriver videre at har vært mange reportasjer om tematikken og hvordan ungdomskriminaliteten har økt på Tøyen, i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Han trekker også frem en sak i Nettavisen, som tar utgangspunkt i tall fra samme NRK-sak.

Gitt konteksten for Keshvaris påstand, samt måten han dokumenterer den på, er det naturlig å tenke at han sikter til ungdomskriminalitetsutviklingen i Oslo, og spesielt i deler av Oslo øst. Vi skal derfor se nærmere på dette i denne faktasjekken, men vi skal også ta for oss statistikk for Norge og Oslo som helhet.

Keshvari trekker selv frem NRKs nettsak og Brennpunkt-dokumentar om Tøyenløftet, der statistikk om ungdomskriminalitet gjengis. Her viser NRK til statistikk for straffbare forhold med mistenkt/siktet under 18 år, nedbrutt på de gamle politikretsene Grønland, Stovner, Manglerud, Majorstua, Sentrum, Bærum og Asker i perioden 2012 til 2016, samt enkelte tall for første halvår 2017.

I nettsaken gjør NRK et poeng ut av at antallet økte med 36 prosent fra 2015 til 2016 i politikrets Grønland. Det stemmer. Men denne økningen kommer etter en skarp nedgang fra 2013 til 2015, slik at kriminaliteten bare har økt med to registrerte tilfeller fra 2013 til 2016. I denne perioden har det også vært befolkningsvekst i Oslo.

Grønland politikrets omfatter Oslo sentralstasjon, deler av Karl Johan, Grünerløkka, Grønland, Tøyen, Etterstad, Hasle, Hovin, Torshov, Bjølsen og Sagene.

Kraftig nedgang siden 2009

Faktisk.no har fått innsyn i hele tallmaterialet som NRK har fått utlevert fra Oslo politidistrikt. Dette strekker seg tilbake til 2006, og viser at kriminalitetstallene har vært betraktelig høyere i tidligere år. Toppåret for Grønland var 2009 med 1139 forhold med mistenkt/siktet under 18 år, som er høyere enn de 776 registrerte forholdene i 2016.

Oslo politidistrikt utleverte også tilsvarende tall for aldersgruppen 18-22 år til NRK. Her er tendensen den samme. I 2006 var det 2949 registrerte forhold for denne aldersgruppen på Grønland, mens det var 2197 registrerte forhold i 2016. Toppåret var 2010, med 3312 registrerte forhold innen denne aldersgruppen.

Bred nedgang

I resten av de gamle politikretsene viser tallene stort sett lignende utvikling — kriminalitetstallene har vært høyere før.

Den eneste kretsen med flest registrerte forhold i 2016 er Stovner, og da kun for aldersgruppen 10-17 år. Der var det 541 forhold med mistenkt/siktet under 18 år i 2016, mens samme tall var 509 i 2007.

Ved å justere for befolkningsveksten i den gamle politikretsen Stovner, ser man imidlertid at kriminalitetsraten var høyere i 2007. I 2007 bodde det 11 704 barn i alderen 10-17 i politikretsen, som omfattet bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

I 2016 hadde dette tallet steget til 13 390 barn i aldersgruppen. Dermed finner vi at antall straffbare forhold med mistenkt/siktet per 1000 personer innen denne aldersgruppen var 46,9 i 2007 mot 41,3 i 2016.

For aldersgruppen 18 til 22 år viser imidlertid statistikken et betydelig fall også i absolutte tall på Stovner, med 919 forhold i 2006, 1045 i 2009 og 770 i 2016.

Overordnet skriver Oslo politidistrikt følgende i sin beskrivelse av utviklingen:

Generelt har barne- og ungdomskriminaliteten hatt en positiv nedgang over flere år, som nå synes stagnert. På et overordnet nivå er prognosen for kriminaliteten begått av unge i 2017 på et nivå som ligger relativt likt med fjoråret.

Det er verdt å merke seg at det finnes flere potensielle feilkilder i mange former for kriminalstatistikk, også i denne. I dette dokumentet redegjør Oslo Politidistrikt for den aktuelle kriminalitetsstatistikken, og enkelte mulige feilkilder.

Flere folk, mindre kriminalitet

Rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo, utarbeidet av Oslo politidistrikt og Oslo kommune, viser også en kraftig nedgang de siste ti årene:

I perioden 2006-2016 var det en økning på 14,9 % Oslo-innbyggere i aldersgruppen 10-17 år. Samtidig hadde vi i 2016 hele 25,8 % færre straffbare forhold registrert på denne aldersgruppen enn i 2006.
Målt i straffbare forhold pr 1000 innbyggere i aldersgruppen finner vi at dette var 69,7 i 2006 mot 45,2 i 2016.

Rapporten teller antallet straffbare forhold som har skjedd i Oslo. Ikke alle forholdene involverer barn og unge som bor i byen. I 2016 involverte 14,3 prosent av forholdene personer som ikke er registrert bosatt i Oslo, ifølge rapporten.

Gjelder også for eldre kriminelle

Det er ikke bare ungdomskriminaliteten som har vært høyere før. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 91 027 lovbrudd ble anmeldt i Oslo i 2003, mens samme tall for 2016 var på 65 337.

Reduksjonen i antallet registrerte anmeldelser har skjedd parallelt med befolkningsvekst i hovedstaden. Antall lovbrudd anmeldt per 1000 innbyggere var i 2003 på 175,9, mens tilsvarende tall for 2016 var på 99,2.

Tall fra SSB viser også at antall ofre for lovbrudd i Oslo har falt fra 64,2 per 1000 innbyggere i 2004 til 42,3 i 2016.

Det er ikke bare i Oslo at kriminaliteten har vært høyere før. Slik er det også hvis man ser på landet som helhet. I 2003 var det 91 anmeldte lovbrudd per 1000 personer i Norge. I 2016 var det 62,3, viser tall fra SSB.

Globalt fall siden årtusenskiftet

Instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo forteller at kriminalitetsstatistikken overordnet sett har gått ned over en relativt lang periode.

Kriminalstatistikken har vist en nedgang siden rundt årtusenskiftet. Det gjelder ikke bare for Norge, men også i mange andre land.

Hun forteller at det er vanskelig å slå fast hvorfor den registrerte kriminaliteten har gått nedover. Enkelte har pekt på at ungdommen i økende grad bruker tid på innendørsaktiviteter som dataspill, som én av årsakene til at for eksempel ungdomskriminaliteten har falt.

Lomell mener det også kan være interessant å snu spørsmålet på hodet. Kanskje bør man ikke spørre hvorfor den registrerte kriminaliteten har falt siden totusentallet, men hvorfor den økte i etterkrigstiden.

Den registrerte kriminaliteten økte kraftig fra slutten av 60-årene og gjennom 70- og 80-tallet. Kanskje er utviklingen vi har sett siden årtusenskiftet at kriminaliteten er på vei mot et mer normalt nivå.

Gir ikke alltid riktig bilde

På generelt grunnlag forteller hun at endringer i kriminalstatistikken ikke alltid gir et riktig bilde på om kriminaliteten faktisk går ned eller opp. Det er mange faktorer som kan føre til at endringer i statistikken ikke gjenspeiler reelle endringer i kriminaliteten. Mørketallene er store for lovbruddstyper som vold og seksuallovbrudd, og når det gjelder narkotikakriminalitet er statistikken mer et uttrykk for politiets prioriteringer enn reelle endringer i kriminalitetsbildet.

Samtidig er hun relativt sikker på at fallet på kriminalitetsstatistikken siden årtusenskiftet er reelt. Hun viser til at nedgangen har skjedd i mange land, og at det samsvarer med andre typer data som selvrapporteringsstudier, der folk blir spurt om de har utført kriminelle handlinger, og offerundersøkelser, der folk blir spurt om de har vært utsatt for kriminelle handlinger.

Tilsvar

Mazyar Keshvari har sagt at han ikke ønsker å komme med et tilsvar til Faktisk.no.

Faktasjekket av
Tema
Publisert
6. desember 2017 kl. 09:53
Embed